Wikipedia

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

universitet i Trondheim
Sideversjon per 15. okt. 2014 kl. 21:08 av JackieBot (diskusjon | bidrag) (Fix URL prefix)

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ligger i Trondheim. Det ble opprettet i 1996, gjennom en sammenslåing av institusjoner for forskning og høyere utdanning i Trondheim, og er det nest største av de åtte universitetene i Norge. NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge, og har et bredt fagtilbud innen naturvitenskap, humaniora og estetiske fag, samfunnsvitenskap og økonomisk-administrative fag. NTNU har profesjonsutdanning innen ingeniørfag, medisin, psykologi, arkitektur, billedkunst, musikk og lærerutdanning.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
MottoDet skapende universitet, Knowledge for a better world
VisjonKunnskap for en bedre verden
Grunnlagt1996 (1910, 1760)
TypeOffentlig universitet
BeliggenhetTrondheim
Studenter22935 [1] (2013)
Ansatte5029 [2] (2013)
Medlemskap
11 oppføringer
Top Industrial Managers for Europe (TIME)
European University Association[3]
International Association for Sports and Leisure Facilities[4]
GBIF Norge
Norske institusjoner som publiserer artsdata i GBIF
European Alliance for Social Sciences and Humanities[5]
ORCID (2023)[6]
Coalition for Advancing Research Assessment[7]
International Council for Open and Distance Education[8]
European Open Science Cloud Association[9]
Universitets- og høgskolerådet[10]
Org.nummer974767880
Nettstedhttps://ntnu.no (bokmål, engelsk)
ErstatterHøgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund, Høgskolen i Gjøvik, Vitenskapsmuseet, Norges tekniske høgskole, Den allmennvitenskapelige høgskole, Musikkonservatoriet i Trondheim, Kunstakademiet i Trondheim
Kart
1 = Vitenskapsmuseet
NTNU
63°25′10″N 10°24′09″Ø
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet på Commons

Universitetet består av syv fakulteter med til sammen 48 institutter.[11] NTNU har 23 000 studenter, og uteksaminerer årlig cirka 3 500 bachelor- og mastergradskandidater. Årlig avlegges cirka 370 doktorgrader (38 prosent kvinner). NTNU har rundt 5 000 årsverk, herav 3 000 i undervisning og forskning (36 prosent kvinner). NTNU har over 100 laboratorier og driver cirka 2 000 forskningsprosjekter. NTNUs to største læresteder (campuser) i Trondheim er på Gløshaugen (med det tidligere NTH) og på Dragvoll. Gunnar Bovim ble ansatt som rektor i 2012, og overtok stillingen formelt i august 2013. Han etterfulgte Torbjørn Digernes.[12]

Historie

 
NTNUs administrasjon holder til i Hovedbygningen på Gløshaugen, som ble åpnet i 1910.
 
Fra «gata» på NTNU på Dragvoll.

NTNUs historie[13] kan spores tilbake til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, som ble opprettet under navnet Det Trondhiemske Selskab i 1760. Både Vitenskapsmuseet og NTNU Universitetsbiblioteket, som begge inngår i dagens NTNU, har sin opprinnelse i 1700-tallets vitenskapsselskap.

Ingeniørutdanningen i Trondheim begynte med Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1870. Dette fagmiljøet var medvirkende årsak til at stortinget i 1900 vedtok å legge en teknisk høgskole til Trondheim.[14] Norges tekniske høgskole (NTH) åpnet i 1910. Med NTH begynte NTNUs historie som utdanningsinstitusjon.

I 1922 ble byens utdanningsmiljø ytterligere utvidet gjennom opprettelsen av Norges lærerhøgskole i Trondheim (NLHT), senere Den allmennvitenskapelige høgskole (AVH). Overgangen fra høgskoleby til universitetsby fulgte da NTH, AVH og Vitenskapsmuseet ble ført sammen til Universitetet i Trondheim (UNIT) i 1968. NTH og AVH kom til å beholde en stor grad av selvstyre gjennom hele UNIT-perioden. Stortingsvedtaket fra 1968 om å integrere de to høgskolene ble aldri fullt ut innfridd. Medisinsk undervisning startet i 1975 ved Avdeling for Medisin (senere Det medisinske fakultet).

NTNU ble dannet 1. januar 1996 da Norges tekniske høgskole (NTH), Den allmennvitenskapelige høgskole (AVH), Vitenskapsmuseet (VM), Det medisinske fakultet (DMF), Kunstakademiet i Trondheim og Musikkonservatoriet i Trondheim ble slått sammen til ett universitet.

Organisasjon

NTNUs nåværende organisering[15] ble etablert i 1998, men har gjennomgått flere endringer i struktur for fakulteter og institutter frem til i dag. NTNUs faglige og organisatoriske grunnlag ble i 1995 utredet av det offentlig oppnevnte Underdal-utvalget. Stortinget behandlet organiseringen i 1996.[16] Underdal-utvalgets innstilling, Stortingets vedtak og NTNUs kollegievedtak av 1998 utgjør fundamentet for NTNUs organisering.

Ledelse

Styret består av 11 medlemmer[17] To av medlemmene er studentrepresentanter. Rektor rapporterer til styret og er styrets sekretær. Svein Richard Brandtzæg er styreleder siden 1. januar 2014[18].

Rektor er daglig leder for NTNUs faglige og administrative virksomhet. NTNUs rektor er ansatt av styret, ikke valgt. Dette er et resultat av styrets vedtak fra 2003 om å innføre «enhetlig ledelse» ved universitetet.[19]

Rektoratet har tre prorektorer: Prorektor for forskning, prorektor for utdanning og prorektor for nyskaping. Prorektor for forskning er rektors stedfortreder. I rektoratet inngår også økonomi- og eiendomsdirektør og organisasjonsdirektør. Prorektorer og direktører er ansatt, ikke valgt.

Fakulteter

NTNU består av syv fakulteter og 48 institutter.[20] Ansatte dekaner leder virksomheten ved fakultetene. Instituttene ledes av instituttstyre, ledergruppe eller instituttråd. Hvert institutt har valgt sitt styringsorgan. Nåværende organisering av fakulteter er resultat av styrevedtak i 2001. Nåværende organisering av institutter er resultat av styrevedtak i 2013.

Da NTNU ble etablert i 1996, hadde universitetet 11 fakulteter. Dette var langt flere fakulteter enn ved øvrige norske universiteter. Grunnen var at NTHs mange undervisningsenheter ble innlemmet i det nye universitetet.[21][22]

Andre enheter

Studier

Utdanningsområder

NTNUs utdanningsområder omfatter sivilingeniør- og arkitektutdanning, informasjonsteknologi og informatikk, matematikk og naturfag, medisin, helse- og sosialfag, idrettsdag, samfunnsfag og psykologi, økonomi og administrasjon, språk og litteratur, mediefag og kommunikasjon, estetiske fag, kunst- og musikkfag, historie, religion, kultur- og idefag, lærerutdanning, pedagogiske fag.[23]

Entreprenørskolen

Entreprenørskolen er et toårig masterstudium der studenter med bakgrunn fra ingeniørfag, realfag og samfunnsvitenskapelige fag kan kommersialisere egne forretningsideer. En gruppe studenter med forskjellig bakgrunn jobber sammen for å utvikle ideen.

Eksperter i team

Eksperter i team (EiT) er et emne der studenter fra ulike fagprogrammer samarbeider i et prosjektarbeid. Bakgrunnen for EiT var at Virksomhetskomiteen ved NTH hadde foretatt en undersøkelse blant tidligere studenter (uteksaminert de siste tjue årene); næringslivsledere; fagmiljøene og studentutvalget ved NTH, for å kartlegge hva som burde inngå i en ny, femårig sivilingeniørutdanning. Fra flere hold kom ønsket om tverrfaglig prosjektarbeid. NTNUs tverrfaglige profil gjorde at forholdene lå godt til rette for dette, og i 2001 ble emnet Eksperter i Team opprettet.[24]

Profesjonsutdanning

NTNU har profesjonsutdanning i medisin, psykologi, arkitektur, billedkunst, musikk, lærerutdanning.

Forskerutdanning (ph.d.)

Forskerutdanningen (ph.d.) er normert til tre år. Det er også vanlig med et fjerde år der kandidaten underviser. For å bli tatt opp til ph.d.-utdanning kreves masterprogram eller tilsvarende. Ph.d-utdanningen består av to deler, en opplæringsdel og en avhandling eller et selvstendig forskningsarbeid. Kandidatene bidrar i stor grad til forskningen ved NTNU. Utdanningen er internasjonalt rettet og det er mulig å gjennomføre deler av studiet i utlandet.

Forskning

Forskning foregår som del av den løpende virksomheten ved fakultetene; gjennom forskningsprogram og ved egne forskningssentre.[25]

Alle fakulteter har flere laboratorier.[26] De fleste laboratoriene brukes både til forskning og undervisning. FF «Gunnerus» er NTNUs forskningsfartøy.

Satsingsområder

NTNU har fire særlige satsingsområder for tverrfaglig forskning i 2014–2023.[27] Satsingsområdene har egne ledere og drives ved vertsfakulteter.

  • Energi
  • Havromsvitenskap og -teknologi
  • Helse, velferd og teknologi
  • Bærekraftig samfunnsutvikling

Stjerneprogrammet

NTNU har plukket ut 17 unge forskere til Stjerneprogrammet.[28] Forskerne jobber innen flere fagfelt, og gis særlig gode økonomiske og andre vilkår i NTNUs satsing på eliteforskning i internasjonal toppklasse.[29]

Internasjonalt forskningssamarbeid

NTNU er vertskap for ECCSEL,[30] et europeisk forskningssamarbeid og en europeisk laboratorieinfrastruktur innen fangst, transport og lagring av karbondioksid (CO2). Regjeringen bevilget 100 millioner kroner til NTNU og ECCSEL i tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2014.[31]

NTNU deltar i 126 prosjekter i EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling og har sendt over 100 søknader til de første utlysningene i EUs rammeprogram Horizon 2020[32]. EUs rammeprogram satser på forskning, fremragende vitenskap og industrielt lederskap.

Seks forskere ved NTNU[33] har mottatt grunnforskningsbevilgning fra det europeiske forskningsrådet (ERC)[34].

NTNU samarbeider med rundt 200 universiteter i verden om forskning og utdanning. Prioriterte områder er EU, USA, Kina og Japan. NTNUs forskningssamarbeid og nettverk internasjonalt er innen energi og petroleum, ressurser og miljø, globalisering, informasjon og kommunikasjonsteknologi, marin og maritim forskning, materialer, medisinsk teknologi og nord-sør.

Forskningssentre

Forskningssentrene ved NTNU omfatter enten Norges forskningsråds senterordninger, eller er etablert av NTNU i samarbeid med partnere der NTNU er vertskap for flere av sentrene. Forskningssentrene er tidsbegrenset og med konsentrert forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå.

Sentre for fremragende forskning

Norges forskningsråd peker ut forskningsmiljøer som får status som Senter for fremragende forskning (SFF)[35] og gode økonomiske betingelser for å forske i verdensklasse i ti år. NTNU er vertskap for fire SFF:

NTNU er i tillegg forskningspartner i Birkeland Centre for Space Science.

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Norges forskningsråds ordning med Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)[39] skal styrke innovasjon gjennom langsiktig forskning der bedrifter og fremstående forskningsmiljøer samarbeider om forskning og utvikling (FoU). NTNU er vertskap for fire SFI:

  • Senter for medisinsk avbildning (MI Lab)[40] forsker på innovasjoner innen medisinsk bildebehandling.
  • Senter for innovativ modellering og laboratorietesting av materialer og konstruksjoner/Structural Impact Laboratory (SIMLab)[41] forsker på sikre og kostnadseffektive konstruksjoner, blant annet for bilindustri, beskyttelsessystemer for internasjonale fredsbevarende operasjoner, offshore og landbaserte prosessanlegg og infrastruktur.
  • Senter for integrerte operasjoner i petroleumsindustrien (IO Center)[42] forsker med sikte på neste generasjon integrerte operasjoner for oppstrøms petroleumsaktiviteter.
  • Sustainable Arctic Marine and Costal Technology (SAMCoT)[43] utvikler robust teknologi for arktiske områder.

NTNU er i tillegg forskningspartner i Sea Lice Research Centre, DrillWell – Drilling and Well Centre for Improved Recovery, COIN – Forskningssenter for innovativ betong, CREATE – Senter for havbruksteknologi, iAD – Information Access Disruptions, InGAP – Innovative naturgassprosesser og -produkter, FACE – Multiphase Flow Assurance Innovation Centre, NORMAN – Norsk vareproduksjon, sf2 – Statistikk for innovasjon.

Forskningssentre for miljøvennlig energi

Norges forskningsråds ordning med Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)[44] skal yte forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå for å løse utfordringer innen energi og miljø. Sentrene har samfunnsvitenskapelig tilnærming til energipolitiske utfordringer. NTNU er vertskap for to FME:

  • The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB)[45] forsker på energieffektive nullutslippsbygg.
  • Centre for Sustainable Energy Studies (CenSES)[46] arbeider for å styrke kunnskap om økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle sider ved utvikling og innføring av fornybar energi og miljøteknologi.

NTNU er i tillegg forskningspartner i BIGCCS Centre – International CCS Research Centre, CenBIO – Bioenergy Innovation Centre, Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN), NOWITECH – Research Centre for Offshore Wind Technology, The Norwegian Research Cenre for Solar Cell Technology.

KG Jebsen-sentre

NTNU har to KG Jebsen-sentre, begge innen medisinsk forskning:

  • Cardiac Exercise Research Group (CERG), KG Jebsen Senter for hjertetrening[47] forsker på effekter fysisk trening har på hjertet, blodårer og skjelettmusklatur for å forebygge og behandle hjerte- og karsykdommer. CERG har utviklet kondiskalkulator (VO2 max kalkulator)[48] og makspulskalkulator (HF max kalkulator)[49].
  • KG Jebsen senter for myelomforskning[50] arbeider for å identifisere undergrupper av myelompasienter (pasienter med «beinmargskreft» for å tilby bedre behandling, og studerer kreftceller i mikromiljøet i kroppen.

Geminisentre

Geminisentre er et samarbeid mellom NTNU, SINTEF og Universitetet i Oslo om å bygge større fagmiljøer på tvers av organisatoriske grenser innen ulike fagområder[51]

Frittstående sentre

NTNU deltar i tre frittstående sentre:

  • Gassteknisk senter[52] er et senter for gassteknisk undervisning, forskning, utvikling og innovasjon som NTNU og SINTEF samarbeider om.
  • Prosjekt Norge – Norsk senter for prosjektrettet virksomhet[53] er et samlingssted for kompetanseutvikling innen prosjektarbeid som samler næringsliv, forvaltning, forskning, utdanning og organisasjoner. NTNU er førende akademisk partner[54] i Prosjekt Norge.
  • Senter for fornybar energi er et senter for undervisning, forskning, utvikling og innovasjon innen fornybar energi som NTNU, SINTEF, Institutt for energiteknikk (IFE) og Universitetet i Oslo samarbeider om.

Samarbeidspartnere

NTNU har flere samarbeidspartnere innen forskning, utdanning og innovasjon: SINTEF, St. Olavs Hospital, NTNU Samfunnsforskning AS, Norsk senter for bygdeforskning, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 1 2 3), Innovasjonssenteret Gløshaugen, Matematikksenteret, Nasjonalt senter for realfagrekruttering, NTNU Technology Transfer AS (TTO), NTNU Discovery, Verdi NTNU, Trådløse Trondheim og Toppidrettssenteret i Granåsen.

Forskerskoler

Norges forskningsråd har pekt ut nasjonale forskerskoler.[55] NTNU er ansvarlig for eller partner i flere av forskerskolene: Nasjonal forskerskole i medisinsk avbilding, The Norwegian Research School in General Practice, Norwegian PhD Network on Nanotechnology for Micro-systems - Phase 2, The Norwegian PhD School of Heart Research, Research School in Peace and Conflict, Norwegian Graduate Researcher School in Linguistics and Philology, Research School of Computer and Information Security, National research school in population based epidemiology, Norwegian Research School of Neuroscience.

Nyskaping

Rangeringer

NTNU er rangert slik på internasjonale rangeringslister:

Rangeringens navn 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003
Academic Ranking of World Universities[56] 201-300 201-300 201-200 201-300 201-300 201-302 201-302 203-304 201-300 203-300 302-403 301-400
CWTS Leiden Ranking[57] 331 287 240 (2011/2012) • • • • • • • • •
THE World University Rankings[58] 251-275 251-275 251-275 – • • • • • • • •
THE-QS World University Rankings /

QS World University Rankings[59]

246 251 289 266 237 270 328 301 • • • •
Webometrics[60] 133 110 72 116 49/61 54 • • • • • •

– = Ikke rangert blant verdens 200 beste universiteter.
• = Undersøkelsen ikke utført dette året.

Publisering

I tillegg til at det ved universitetene publiseres artikler og andre publikasjoner om forskning, beregnet på fagmiljøer ved og utenfor institusjonen, inngår det i samfunnsoppdraget å formidle nyheter til allmennheten om institusjonen og om forskningsprosjekter og -resultater.

NTNU formidler nyheter og forskningsresultater gjennom nettavisen Universitetsavisa og det populærvitenskapelig forskningsmagasinet GEMINI, som utgis i samarbeid med SINTEF.

Universitetsavisa ble opprettet i 1991. I perioden 1996–vår 2002 ble den utgitt både i trykt og digital utgave. Fra høsten 2002 publiseres den bare digitalt. Tore Oksholen ble ansvarlig redaktør i Universitetsavisa november 2009.

I 2008 bestemte rektor at NTNU skulle ha et institusjonelt arkiv, der dokumentasjon av den vitenskapelige produksjonen ved institusjonen skulle lagres i et fulltekstarkiv. Hensikten er at mest mulig av materialet skal være tilgjengelig både nasjonalt og internasjonalt.[61] NTNU Universitetsbiblioteket har systemansvar for det elektroniske arkivet, DiVA.[62]

Rektorer

 
Rektor Gunnar Bovim (2013– )
Foto: Thor Nielsen/NTNU Comm

Siden NTNU ble opprettet har følgende vært rektor:

Nobelprisvinnere

I 2014 gikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin til to NTNU-forskere. Dette er første gang denne prisen er gått til nordmenn. I alt fire nobelprisvinnere har, eller har hatt, tilknytning til NTNU og den tidligere enheten NTH:

Æresdoktorer

Se også: Liste over æresdoktorer ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Siden opprettelsen i 1996 er det årlig, bortsett fra i 1999, utnevnt æresdoktorer ved NTNU. Før den tid kunne det, ved UNiT og de tidligere enhetene, gå flere år mellom hver utnevnelse. Den første tildelingen av æresdoktorater skjedde i 1935, etter at det ved kgl.res. 31. mai 1935 ble gitt anledning til å utnevne æresdoktorer ved NTH.[63]

Campuser

NTNUs virksomhet foregår på tolv ulike steder i og utenfor Trondheim.[64]

  • Dragvoll, humaniora, språkfag, samfunnsvitenskap, psykologi.
  • Gløshaugen, primært teknologi, naturvitenskap og arkitektfag.
  • Heggdalen, Trondheim biologiske stasjon
  • Kalvskinnet, NTNU Vitenskapsmuseet
  • Kunstakademiet, Institutt for billedkunst – Kunstakademiet
  • Lerkendal og Valgrinda, også kalt søndre Gløshaugen, petroleumsfag, vann- og miljøteknikk.
  • Moholt, Program for lærerutdanning.
  • Olavskvartalet, Institutt for musikk (har også lokaler på Dragvoll)
  • Ringve botaniske hage. Den botaniske hagen hører inn under Vitenskapsmuseet
  • Tyholt, Marinteknisk senter, Havlaboratoriet, Kavitasjonslaboratoriet, Skipsmodelltanken
  • Østmarka, psykiatri
  • Øya, Det medisinske fakultet

Bygninger

Bygningsmassen ved NTNU omfatter bygninger fra midten av 1800-tallet til bygninger som er ferdigstilt etter 2000.

Noen av NTNUs bygninger
  •  
    Lerchendal gård
  •  
    Gløshaugen østre...
  •  
    Dragvoll
  •  
    Realfagbygget
  •  
    Høgskoleringen 3

Studentliv

Det organiserte studentlivet omfatter både sosiale og kulturelle organisasjoner og studentenes deltagelse i utvikling av NTNU.

Studentdemokratiet ved NTNU er organisert med tillitsvalgte i ulike råd og organer. De viktigste er studentrådene, Studenttinget og Velferdstinget.[65]

Studentene har to representanter i NTNUs styre.

Studentersamfundet i Trondhjem, eller Samfundet, ble etablert allerede i 1910. Her organiseres debatt- og festmøter, konserter, teaterforestillinger. Det største kulturarrangementet er UKA, som arrangeres annethvert år. Studentersamfundet har også egen radio- og TV-kanal og er deleier i studentavisen Under Dusken, som ble utgitt første gang i 1914. Avisa utgis annenhver uke gjennom studieåret.

NTNUI er Norges største idrettsforening, med mer enn 12 000 medlemmer.[66] Forgjengeren, Norges Tekniske Høgskoles Idrettsforening (NTHI), ble stiftet allerede i NTHs første år, 1910.

NTNU har en rekke linjeforeninger knyttet til de ulike studieretningene. Formålet med foreningene er å tilby et sosialt fellesskap, og i varierende grad også å ha et faglig program, som gjesteforelesninger, kurs og kontakt med bedrifter.

Se også

Referanser og fotnoter

  1. ^ Totalt antall registrerte studenter ifølge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  2. ^ Antall ansatte i forskjellige kategorier ifølge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  3. ^ eua.eu, besøkt 16. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ iaks.sport, besøkt 13. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «EASSH Members», arkiveringsdato 30. mai 2023, arkiv-URL web.archive.org, verkets språk engelsk[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ arkiv-URL web.archive.org, besøkt 20. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ arkiv-URL web.archive.org, besøkt 9. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ arkiv-URL web.archive.org, besøkt 7. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ eosc.eu, besøkt 16. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ arkiv-URL web.archive.org, besøkt 29. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Fakta om NTNU
  12. ^ NTNUs informasjon om ansettelsen. Lest 20. november 2013
  13. ^ Tidslinje som viser NTNUs historie
  14. ^ Devik (1960) s. 33–40
  15. ^ NTNUs organisasjonskart
  16. ^ Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens innstilling 1996 om NTNUs organisering
  17. ^ Universitets- og høyskolelovens §9-3 om styrets sammensetning: «Styret har elleve medlemmer og består av styreleder, tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Hvis rektor er valgt etter § 10-1, er rektor styrets leder. Hvis rektor er ansatt etter § 10-4, erstattes rektor av ett medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, og departementet utpeker ett av de eksterne medlemmene til å være styrets leder.»]
  18. ^ KDs informasjon om utnevnelsen
  19. ^ Notat om arbeidet med enhetlig ledelse
  20. ^ pr 2011; jfr ntnu.no/fakulteter
  21. ^ Fra Universitetsavisa
  22. ^ Om faktultetene fra 1996: Fakultet for marin teknikk; Fakultet for bygg- og miljøteknikk; Fakultet for maskinteknikk og Fakultet for geofag og petroleumsteknologi inngår siden 2013 i Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk og Fakultet for kjemi og biologi inngår siden 2013 i Fakultet for naturvitenskap og teknologi.
  23. ^ NTNUs utdanningsområder
  24. ^ Brandt og Nordal, s. 442
  25. ^ NTNUs forskning
  26. ^ NTNUs oversikt over laboratorier
  27. ^ NTNU tematiske satsingsområder
  28. ^ Stjerneprogrammet NTNU
  29. ^ NTNU bygger stjernelag, Universitetsavisa 26. mars 2014
  30. ^ ECCSEL – European Carbon dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure
  31. ^ ECCSEL får 100 mill, Universitetsavisa november 2013
  32. ^ NTNUs EU-prosjekter
  33. ^ NTNU-forskere som har fått stipend fra ERC
  34. ^ Det europeiske forskningsrådet (ERC)
  35. ^ Sentre for fremragende forskning (SFF), Norges forskningsråd
  36. ^ Senter for autonome marine operasjoner og systemer (AMOS)
  37. ^ Senter for molekylær inflammasjonsforskning (CEMIR)
  38. ^ Senter for nevrale nettverk (CNC)
  39. ^ Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Norges forskningsråd
  40. ^ Senter for medisinsk avbildning (MI Lab)
  41. ^ Structural Impact Laboratory
  42. ^ Senter for integrerte operasjoner i petroleumsindustrien (IO Center)
  43. ^ [http://www.ntnu.edu/samcot Sustainable Arctic Marine and Costal Technology (SAMCoT)
  44. ^ Forskningssentre for miljøvennlig energi, Norges forskningsråd
  45. ^ The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB)
  46. ^ Centre for Sustainable Energy Studies (CenSES)
  47. ^ KG Jebsen senter for hjertetrening, NTNU
  48. ^ Kondiskalkulator, CERG
  49. ^ [1]
  50. ^ KG Jebsen senter for myelomforskning, NTNU
  51. ^ NTNUs informasjon om Geminisentrene, med liste over alle
  52. ^ Gassteknisk senter
  53. ^ Prosjekt Norge
  54. ^ Prosjekt Norge – nytt senter for prosjektrettet virksomhet på NTNU
  55. ^ Forskningsrådet, nasjonale forskerskoler
  56. ^ Academic Ranking of World Universities
  57. ^ CWTS Leiden Ranking
  58. ^ THE World University Rankings
  59. ^ QS World University Rankings, viderefører THE-QS World University Rankings fra før 2010.
  60. ^ Webometrics Ranking of World Universities
  61. ^ Rektors notat til fakultetene om arkivet
  62. ^ Om DiVA
  63. ^ Devik (1960), s. 151
  64. ^ Interaktivt kart over NTNUs campuser i Trondheim Besøkt 27. november 2013
  65. ^ Informasjon om studentråd, Studenttinget og Velferdstinget
  66. ^ Fra NTNUIs nettsted Lest 8. oktober 2014

Litteratur

Eksterne lenker

(en) NTNU Trondheim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Norges_teknisk-naturvitenskapelige_universitet&oldid=13460622»