Wikipedia

Armensk

indoeuropeisk språk som brukes av armenerne
«Armensk» kan også referere til Armenia og armenere.

Armensk (klassisk skrivemåte: հայերէն; reformert skrivemåte: հայերէն, hajeren; IPA: hɑjɛˈɾɛn) er et indoeuropeisk språk som brukes av armenerne. Det er et offisielt språk i Armenia og i Artsakh. Språket brukes også i stor utstrekning blant den armenske diasporaen. Det har historisk blitt brukt i det armenske høylandet og i Kilikia. Det skrives med et eget alfabet, det armenske alfabetet, som ble introdusert i 405 av Mesrop Masjtots.

Armensk
Հայերեն
Hajeren
[hɑjɛˈɾɛn]
Brukt iArmenia,[1] USA,[2] Georgia,[3] Russland,[4] Frankrike,[5] Iran,[6] Kypros,[7] Argentina, Libanon,[8] Syria,[9] Hellas,[10] Uruguay, Australia, Tyskland,[11] Malta, Aserbajdsjan,[12] Tyrkia,[13] Republikken Artsakh
Antall brukere2 960 000 i Armenia, 5 327 000 til sammen alle land[14]
Lingvistisk
klassifikasjon		Indoeuropeisk
Armensk
SkriftsystemDet armenske alfabetet
Offisiell status
Offisielt iArmenias flagg Armenia
Republikken Artsakhs flagg Republikken Artsakh
Anerkjent minoritetsspråk i
Normert avSpråkinstituttet hos Armenias nasjonalakademi for vitenskap[15]
Språkkoder
ISO 639-1hy
ISO 639-2hye
ISO 639-3hye
Glottologarme1241[35]
Wikipedia på armensk
Armensk på Wiktionary

Armensk er en uavhengig gren av den indoeuropeiske språkfamilien.[36] Språket har flere distinktive fonologiske utviklinger sammenlignet med andre indoeuropeiske språk. Armensk regnes som et satemspråk,[37] til tross for at det er nært beslektet med gresk,[38] som er et kentumspråk. Noen lingvister konkluderer at armensk, gresk, albansk og indoiransk er nærmest relatert med hverandre sammenlignet med andre indoeuropeiske språk, og danner en egen hypotetisk språkgruppe.[39][40][41][42] Urarmensk lå mellom urgresk (som er et kentumspråk) og urindoiransk (som er et satemspråk).[37]

Språket har en lang litteraturhistorie. Den eldste kjente teksten skrevet på armensk er en bibeloversettelse fra det femte århundret. Ordforrådet har blitt påvirket av vestiranske språk, spesielt partisk, og til en mindre grad gresk, persisk og arabisk. Det finnes to skrivestandarder for språket, en for vestarmensk og en for østarmensk, men de aller fleste moderne dialektene er gjensidig forståelige mellom vest- og østarmensk.

Klassifisering og opphav

rediger

Utdypende artikkel: Urarmensk

Selv om armenernes eksisens var kjent ganske tidlig (for eksempel var de nevnt i det sjette århundret f.Kr. i Behistuninnskriftene og det fjerde århundret f.Kr. i Anabasis),[43] så er den eldste overlevende teksten skrevet på armensk en bibeloversettelse fra det femte århundret skrevet av Mesrop Masjtots, som også skapte det armenske alfabetet i 405, og hadde da 36 bokstaver. I Anabasis beskriver Xenofon mange sider ved armenernes liv i landsbyene side, i tillegg til deres gjestfrihet. Han sa at armenerne brukte et språk som for hans øre hørtes persisk ut.[44]

Tidlig kontakt med andre språk

rediger

William M. Austin har konkludert at det var tidlig kontakt mellom armensk og anatolisk, basert på det de arkaismene språkene har til felles, blant annet mangelen på et hunnkjønn og lange vokaler fra urindoeuropeisk.[45] I motsetning til innovasjoner felles mellom språk, så kan ikke arkaismer som er felles mellom språk regnes som avgjørende bevis på at språkene hadde en periode med felles utvikling.

Igor Djakonov bemerket at det var spor av innflytelse fra andre språk i Kaukasus i gammelarmensk, som også hadde blitt lagt merke til av tidligere lingvister. Disse sporene består av lånord fra kartvelske språk og språk i nordøst-Kaukasus. Han bemerket at hurro-urartiske språk ble hyppig brukt av folk som levde i det armenske hjemlandet i det andre årtusen f.Kr., før armenerne ankom Kaukasus. Djakonov identifiserte flere typer lånord; sosialord, kulturelle ord, ord om dyr og planter. Blant annet fant han ałaxin (աղախին), som betyr «slavejente»; cov, som betyr «hav»; ułt, som betyr «kamel»; og xnjor (խնձոր), som betyr «tre» eller «epletre». Noen av ordene han bemerker har et akkadisk eller sumerisk opphav, så han foreslår at disse ble lånt av hurrittisk eller urartisk, for så å bli lånt av armensk igjen. Siden disse lånordene ikke undergikk de fonetiske endringene armensk undergikk da det skilte seg fra urindoeuropeisk, daterer han at disse ordene gikk inn i språket før armensk begynte å bli skrevet ned, men etter at urarmensk hadde blitt distinktivt fra urindoeuropeisk.[46]

Lånord fra iranske språk, sammen med eldre tekster som sammenlignet armensk med iransk, blant annet av Xenofon, førte i starten til at lingvister feilaktig antok at armensk var et iransk språk. Blant annet Paul de Lagarde antok at likhetene mellom språkene skyldtes at språkene egentlig var det samme.[47] Særegenheten til armensk ble anerkjent når filologen Heinrich Hübschmann brukte den komparative metoden for å skille de to lagene med iranske lånord i armensk, fra det mye eldre armenske ordforrådet. Han fant ut at armensk ofte hadde to morfemer for hvert enkelt konsept, og at de ikke-iranske morfemene ofte hadde et mønster som var veldig distinkt fra iransk, og lignet mer på urindoeuropeisk. Han demonstrerte at måten armensk bøyer ord på, også var distinkt fra måten det gjøres på i iranske språk.[47][48]

Den gresk-armenske hypotesen

rediger

Utdypende artikkel: Gresk-armensk

Hypotesen om at gresk er det språket som er nærmest beslektet med armensk, stammer fra Holger Pedersen, som bemerket at antallet kognater mellom gresk og armensk er større enn antallet mellom armensk og alle andre indoeuropeiske språk.[38] Antoine Meillet undersøkte dette nærmere ved å sammenligne armensk og gresk fonologi og morfologi, og konkluderte at stamspråket til gresk og armensk var dialekter som var i umiddelbar geografisk nærhet av hverandre i perioden urindoeuropeisk ble brukt.[49] Georg Renatus Solta foreslo ikke en mellomutvikling av et gresk-armensk språk etter språkene utviklet seg fra urindoeuropeisk, forså at språkene gikk fra hverandre, med sier likevel at gresk er språket som er nærmest beslektet med armensk.[50] Eric Hamp støtter den gresk-armenske hypotesen.[51][52] Likevel, så snart som de første armenske tekstene dukker opp, så har alle de klare sporene av det tette slektskapet mellom gresk og armensk forsvunnet.[53]

Den gresk-armensk-ariske hypotesen

rediger

Utdypende artikkel: Gresk-arisk

Gresk-(armensk)-arisk er en hypotetisk utvikling fra urindoeuropeisk, som er opphavet til de greske, armenske og indoiranske språkene. Gresk-arisk var altså ett språk, som deretter delte seg til urgresk og uriransk rundt midten av det tredje årtusen f.Kr. Teoretisk sett vil da urarmensk ligge mellom urgresk og uriransk, som samstemmer med at armensk deler visse trekk bare med indoiransk, men andre bare med gresk.[39]

Teorien rundt gresk-arisk har stor støtte de som mener det indoeuropeiske urheimatet ligger i det armenske høylandet, altså de som støtter den armenske hypotesen.[54][55][56][57] Noen tidlige og sterke bevis ble presentert av Wolfram Euler i 1979 som sammenlignet like trekk i gresk og sanskrit.[58]

I denne gresk-armensk-hypotesen, så ville armensk bli inkludert i det språket som delte seg fra urindoeuropeisk, altså gresk-armensk-arisk, som så delte seg og ble til urgresk og armensk-iransk.[39][40]

Utvikling

rediger
 
Et armensk manuskript fra rundt det femte eller sjette århundret.
 
Den første trykte bibelen på armensk, fra mellom 1666 og 1668.

Gammelarmensk (armensk: grabar) er kjent fra tekster skrevet mellom det femte og det 12. århundret. Dette utviklet seg siden til mellomarmensk, som er kjent fra tekster fra det 12. til det 18. århundret. Gammelarmensk fikk flere lånord fra mellomiransk, hovedsakelig partisk,[59] men har også lånord fra gresk,[59] gammelsyrisk,[59] arabisk,[60] mongolsk,[61] persisk,[62] i tillegg til urartisk. Et forsøk på å modernisere språket fra det ellevte til det 14. århundret resulterte i at to nye bokstaver ble lagt til i alfabetet («օ» og «ֆ»), som førte til at det armenske alfabetet dermed hadde 38 bokstaver.[63]

En av Georg av Nareks tekster, kalt Klagesangene (må ikke forveksles med bibelteksten med samme navn), er et eksempler på litteratur skrevet på mellomarmensk. Georg av Narek innførte en ny litterær stil innen armensk, og som førte til at senere armenske tekster hadde høyere kvalitet og tok gjerne for seg sekulære tema. Denne tematiske endringen i hva som ble tatt for seg førte til at at ordforrådet ble utvidet med nye ord. Et dikt av Hovhannes Sargavak kalt «Et visdomsord», skrevet rundt det 11. århundret, var dedikert til en stær, og legitimerte bruk av armensk til poesi om naturen, kjærlighet og skjønnhet, istedenfor bare religiøse tema, som dominerte tidligere bruk av armensk.[64] Gradvis reflekteres også befolkningens interesser i andre litterære verk skrevet på armensk. Blant annet tok Konsdantin Jerzinkatsi og flere andre for seg å kritisere kirken og andre sosiale problemer i det armenske hjemlandet.[64] Selv om disse forandringene reflekterte måten litteraturen ble skrevet, både i stil og syntaks, så undergikk ikke språket større endringer i den grunnleggende grammatikken eller morfologien. I denne perioden var også parallellisme et vanlig litterært virkemiddel når en forfatter skrev med dialekt.[65]

I det 19. århundret ble det armenske hjemlandet delt nok en gang. Denne gangen ble Øst-Armenia tatt over av det russiske imperiet, mens Vest-Armenia, som var to tredjedeler av det armenske hjemlandet, forble under osmansk kontroll. Det uvennlige forholdet mellom det russiske og osmanske riket førte til at armensk utviklet seg i to forskjellige retninger. Gjennom det 19. århundret utviklet det seg to konsenttrasjoner av armenere innenfor disse rikene.[66] På grunn av forfølgelser flyttet mange armenere i Det osmanske riket til Konstantinopel, mens den samme situasjonen utviklet seg i det russiske imperiet, bare i Tbilisi. Disse to byene ble hver sin pol for armensk kultur, og utviklet språket i hver sin retning.[67]

Introduksjonen av nye litterærformer og litterærstiler, i tillegg til nye ideer som spredte seg over Europa, påvirket språket i begge regionene. Dette førte til at moderne armensk, asjkharhabar, trengte å bli hevet opp som et moderne og fullverdig skriftspråk, til sammenligning med gammelarmensk som hadde blitt arkaisk. Flere dialekter utviklet seg i de armenske regionene, som hadde mange forskjeller, men hadde også mange morfologiske og fonetiske likheter. Basert på dette skilles armensk stort sett i to større dialekter. Forskjellene mellom dialektene i muntlig form er ikke store.[68][69]

  • Vestarmensk, som kom fra armenere som hadde flyttet til Konstantinopel.[69] Disse snakket stort sett forskjellige dialekter før de flyttet dit, men en standard utviklet seg etter hvert i byen ut ifra de forskjellige likhetene i dialektene. Dette skapte et skriftspråk som generelt var lettere å lære enn gammelarmensk, som var tidligere brukt.
  • Østarmensk, som ble basert på Jerevan-dialekten,[69] siden mange armenere konsentrert i Tbilisi flyttet fra Jerevan. På samme måte som med vestarmensk, var denne språkformen lettere å skrive og bruke enn det gammelarmensk var.

Bruk av dette nye skriftspråket ble fremmet av brukere av begge dialektene. Det ble vanligere med aviser skrevet på armensk, en utvikling av opplæring i armensk på skoler begynte også. Dette første til høyere lese- og skrivekyndighet i armensk, selv i tynt befolkede områder. Denne fremtreden av litterære verk skrevet på armensk legitimerte bruk av og eksistensen av armensk. Innen starten av det 20. århundret var bruk av moderne armensk som skriftspråk dominerende over gammelarmensk, som åpnet for muligheter til forenkling av grammatikken i språket, både i vest- og østarmensk. Med unntak av noen mindre morfologiske, fonetiske og grammatikkforskjeller, så er vest- og østarmensk ganske likt, som gjør det ganske lett for en som kan den ene dialekten å forstå den andre.[70]

Etter første verdenskrig ble eksistensen av disse to dialektene gjort klarere. Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk endte opp med å bruke østarmensk som sitt offisielle tale- og skriftspråk, mens diasporaen stort sett beholdt vestarmensk som sitt tale- og skriftspråk.

Moderne forandringer

rediger
 
Veiskilt skrevet på armensk.

De to moderne dialektene, vestarmensk (som gjerne ble skrevet av forfattere i Det osmanske riket) og østarmensk (som gjerne ble skrevet av forfattere i det russiske imperiet), mistet nesten alle sine lånord fra tyrkisk i løpet av det 20. århundret,[71] hovedsakelig etter folkemordet på armenerne.

Fonologi

rediger

De ustemte stoppkonsonantene fra urindoeuropeisk ble aspirerte i urarmensk, som ofte vises til som et bevis for glottalteorien, som sier at de ustemte stoppkonsonantene i urindoeuropeisk var aspirerte.[72][73][74]

Trykk

rediger

I armenske ord havner trykket på den siste stavelsen med mindre den siste stavelsen har [ə] som coda; i disse tilfellene havner trykket på den nest siste stavelsen. For eksempel [ɑχoɾˈʒɑk], [mɑʁɑdɑˈnos] og [giˈni], men [vɑˈhɑgən] og [ˈdɑʃtə]. Unntakene til denne regelen er noen få ord som slutter på bokstaven է (ե i den reformerte rettskrivningen), for eksempel մի՛թէ, մի՛գուցե og ո՛րեւէ, i tillegg til noen ordenstall som վե՛ցերորդ og տա՛սներորդ.[75]

Vokaler

rediger

Moderne armensk har seks monoftonger. Språket har også syv diftonger: /ɑj/, /uj/, /ɛj/, /ɔj/, /ji/, /jɑ/, /jɔ/ og /ju/.[76]

Armenske monoftonger[77]
Fremre Midtre Bakre
Trang i
ի 		u
ու
Sentral ɛ
ե 		ə
ը 		ɔ
ո, օ
Åpen     ɑ
ա

Konsonanter

rediger

Østarmensk

rediger
Konsonanter i østarmensk[78]
Labialer Dentaler/Alveolarer Postalveolare konsonanter Palataler Velarer Uvularer Glottaler
Nasaler /m/ մ /n/ ն [ŋ]
Plosiver Ustemt /p/ պ /t/ տ /k/ կ
Stemt /b/ բ /d/ դ /ɡ/ գ
Aspirert /pʰ/ փ /tʰ/ թ /kʰ/ ք
Affrikater Ustemt /t͡s/ ծ /t͡ʃ/ ճ
Stemt /d͡z/ ձ /d͡ʒ/ ջ
Aspirert /t͡sʰ/ ց /t͡ʃʰ/ չ
Frikativer Ustemt /f/ ֆ /s/ ս /ʃ/ շ /x ~ χ/[d] խ /h/ հ
Stemt /v/ վ /z/ զ /ʒ/ ժ /ɣ ~ ʁ/[d] ղ
Approksimanter [ʋ] /l/ լ /j/ յ
Vibranter /r/ ռ
Flapp /ɾ/ ր

Vestarmensk

rediger
Konsonanter i vestarmensk[80][81][82][83]
  Bilabialer Labiodentaler Alveolarer Palatal-alveolarer Palataler Velarer Uvularer Glottaler
Nasaler /m/
մ 		  /n/
ն 		         
Plosiver Ustemt /pʰ/
բ, փ[e] 		  /tʰ/
դ, թ[e] 		    /kʰ/
գ, ք[e] 		   
Stemt /b/
պ 		  /d/
տ 		    /ɡ/
կ 		   
Affrikater Ustemt     /tsʰ/
ձ, ց[e] 		/tʃʰ/
չ, ջ[e] 		       
Stemt     /dz/
ծ 		/dʒ/
ճ 		       
Frikativer Ustemt   /f/
ֆ 		/s/
ս 		/ʃ/
շ 		    /χ/
խ 		/h/
հ, յ
Stemt   v
վ, ւ, ու, ո 		z
զ 		ʒ
ժ 		    ʁ
ղ 		 
Approksimanter     /l/
լ 		  /j/
յ, ե, ի, է 		     
Flapper     /ɾ/
ռ, ր 		         

Morfologi

rediger

Armensk ligner andre europeiske språk i strukturen sin, men deler flere distinktive lyder og grammatikktrekk med nærliggende språk i Kaukasus. Armensk har flere konsonantkombinasjoner.[84][85] Både gammelarmensk og moderne armensk har et komplisert system for bøyning av substantiv, med syv kasus, men ikke grammatisk kjønn. I moderne armensk brukes hjelpeverb for å få frem hvilken tid setningen er i, istedenfor verbendelsene som gammelarmensk brukte. Negative verb bøyes på andre måter enn det positive verb gjør. Tidlige former for armensk hadde mye felles grammatikk med gammelgresk og latin, men det moderne språket har endret seg mye siden den gang. Over tid endret armensk seg fra et syntetisk språk, som gammelarmensk var, til et analytisk språk, som moderne armensk er. Mellomarmensk lå mellom disse to.[86][87][88][89][90]

Substantiv

rediger

Armensk har ikke grammatisk kjønn, ikke en gang i pronomen, men det finnes en suffiks som viser at ordet viser til en kvinne. Suffiksen er (-ուհի «-uhi»), og gjør for eksempel ուսուցիչ (usutsitsj, lærer) til ուսուցչուհի (usutstsjuhi, lærerinne). Suffiksen har allikevel ingen grammatisk påvirkning på setningen.[91] Substantiv bøyes i et av syv kasus i østarmensk: nominativ, akkusativ, genitiv, dativ, ablativ, instrumentalis eller lokativ.[92] Vestarmensk bøyer ikke substantiv i lokativ, så det har bare seks kasus.[93] For det meste er bøyningsformene i nominativ og akkustativ like; det samme gjelder genitiv og dativ.[92] Armensk skiller også mellom animate og inanimate substantiv.[94]

Eksempler på substantivbøyninger
Հեռախոս Heghaksos (telefon)
Kasus Entall Flertall
Nominativ (ukssakan) հեռախոս(ը-ն)* heghaksos(ə-n)* հեռախոսներ(ը-ն)* heghaksos-ner(ə-n)*
Akkustativ (hajtsakan) հեռախոսը(-ն)* heghaksosə(-n)* հեռախոսները(-ն)* heghaksos-nerə(-n)*
Genitiv (serakan) հեռախոսի heghaksosi հեռախոսների heghaksos-neri
Dativ (trakan) հեռախոսին heghaksosin հեռախոսներին heghaksos-nerin
Instrumentalis (gortsiakan) հեռախոսով heghaksosov հեռախոսներով heghaksos-nerov
Ablativ (batsarakan) հեռախոսից heghaksosits հեռախոսներից heghaksos-nerits
Lokativ (nergojakan) հեռախոսում heghaksosum հեռախոսներում heghaksos-nerum
Մայր Majr (mor)
Kasus Entall Flertall
Nominativ (ukssakan) մայր(ը-ն)* majr(ə-n)* մայրեր(ը-ն)* majr-er(ə-n)*
Akkustativ(hajtsakan) մայրը(-ն)* majrə(-n)* մայրերը(-ն)* majr-erə(-n)*
Genitiv(serakan) մոր mor մայրերի majr-eri
Dativ (trakan) մորը(-ն)* morə(-n)* մայրերին majr-erin
Ablativ (batsarakan) մորից morits մայրերից majr-erits
Instrumentalis (gortsiakan) մորով morov մայրերով majr-erov
Lokativ (nergojakan) [f] [f]
Հանրապետություն Hanrapetoutjun (republikk)
Kasus Entall Flertall
Nominativ (ukssakan) հանրապետություն(ը-ն)* հանրապետություններ(ը-ն)*
Akkustativ (hajtsakan) հանրապետությունը(-ն)* հանրապետությունները(-ն)*
Genitiv(serakan) հանրապետության հանրապետությունների
Dativ (trakan) հանրապետությանը(-ն)* հանրապետություններին
Ablativ (batsarakan) հանրապետությունից հանրապետություններից
Instrumentalis (gortsiakan) հանրապետությամբ հանրապետություններով
Lokativ (nergojakan) հանրապետությունում հանրապետություններում

Dialekter

rediger
 
Kart over de armenske dialektene tidlig i det 20. århundret:
  -um-dialekter, som tilsvarer dagens østarmensk
  -el-dialekter (mellomdialekter)
  -ge-dialekter, som tilsvarer dagens vestarmensk

Armensk er et plurisentrisk språk, siden det har to skrivestandarder: østarmensk og vestarmensk. Det som skiller vestarmensk klarest fra østarmensk er at vestarmensk har mistet flere fonemer, som har fusjonert med andre fonemer i språket. Dette kan være på grunn av innflytelse fra arabisk eller tyrkisk.[96]

For eksempel uttales թ som en aspirert t, դ som en aspirert d, og տ som en tenuis konsonant. Vestarmensk har forenklet dette systemet til et enkelt skille mellom stemte stopp-konsonanter og aspirerte stopp-konsonanter. Derfor uttales både թ og դ som en aspirert t i vestarmensk, mens տ uttales som en tenuis d.[96]

Det finnes ingen klar grense hvor den ene dialekten begynner og den andre starter; armenske dialekter er istedenfor et dialektkontinuum. Det finnes som oftest mellomdialekter mellom de geografisk identifiserte dialektene.[96]

Armensk deles opp i to større dialekter, østarmensk og vestarmensk, som så deles opp igjen i mindre lokale dialekter, selv om mange av de tidligere vestaremenske dialektene har dødd ut på grunn av folkemordet på armenerne. Disse mindre dialektene kan igjen deles opp i underdialekter, siden hver dialekt har gjerne noe variasjon innenfor seg. Selv om vestarmensk og østarmensk beskrives som to dialekter av et enkelt språk, så er noen underdialekter ikke enkelt gjensidig forståelige med andre. De aller fleste er likevel relativt enkle forstå for folk flest som kan armensk, både vestarmensk og østarmensk.[96]

Ortografi

rediger
 
Armensk tastatur.

Utdypende artikkel: Det armenske alfabetet

Det armenske alfabetet (armensk: Հայոց գրեր Hajots grer eller Հայոց այբուբեն Hajots ajbuben) er et unikt skrivesystem som brukes for å skrive armensk. Det ble introdusert av Mesrop Masjtots i 405.[97] Alfabetet hadde opprinnelig 36 bokstaver. To bokstaver ble lagt til i middelalderen: օ (o) og ֆ (f).[63] I 1920-årene, på grunn av rettskrivningsreformen, ble en ny bokstav introdusert: և (majuskel: ԵՎ). Denne erstattet ligaturen եւ. Bokstaven ւ (majuskel: Ւ) ble ikke lenger tatt i bruk, men ble senere tatt opp i bruk igjen som en del av diagrafen ու (majuskel: ՈՒ).[98]

Noter

rediger
Type nummerering
  1. ^ Den libanesiske regjeringen anerkjenner armensk som et minoritetsspråk,[19] særdeles for bruk i utdanning.[20][21]
  2. ^ Selv om armensk ikke har offisiell status i verken Georgia eller Samtske-Javakheti, så brukes språket av den armenske befolkningen der, som er konsentrert i Ninotsminda- og Akhalkalaki-distriktene. Over 90 % av befolkningen i disse to distriktene bruker armensk.[25] I tillegg finansierer den georgiske regjeringen rundt 144 armenske skoler i regionen (per 2010).[26][27]
  3. ^ Diverse statsorganer i California tilbyr armenske oversettelser av dokumentene sine.[28][29][30] I Glendale finnes det også veiskilt skrevet på armensk.[31][32]
  4. ^ a b Kildene oppgir forskjellig artikulasjon for disse fonemene. Armenian: Modern Eastern Armenian oppgir χ og ʁ,[78] mens Compendium of the World's Languages oppgir x og ɣ.[79]
  5. ^ a b c d e Disse to bokstavene representerer samme lyd.
  6. ^ a b Animate substantiv bøyes ikke i lokativ.[95]

Referanser

rediger
  1. ^ «ScriptSource - Armenia». Besøkt 21. august 2023. 
  2. ^ «ScriptSource - United States». Besøkt 21. august 2023. 
  3. ^ «ScriptSource - Georgia». Besøkt 21. august 2023. 
  4. ^ «ScriptSource - Russian Federation». Besøkt 21. august 2023. 
  5. ^ «ScriptSource - France». Besøkt 21. august 2023. 
  6. ^ «ScriptSource - Iran». Besøkt 21. august 2023. 
  7. ^ «ScriptSource - Cyprus». Besøkt 21. august 2023. 
  8. ^ «ScriptSource - Lebanon». Besøkt 21. august 2023. 
  9. ^ «ScriptSource - Syria». Besøkt 21. august 2023. 
  10. ^ «ScriptSource - Greece». Besøkt 21. august 2023. 
  11. ^ «ScriptSource - Germany». Besøkt 21. august 2023. 
  12. ^ «ScriptSource - Azerbaijan». Besøkt 21. august 2023. 
  13. ^ https://www.routledge.com/Minorities-and-Nationalism-in-Turkish-Law/Bayir/p/book/9781138278844.
  14. ^ «Armenian». Ethnologue. Besøkt 15. november 2016. 
  15. ^ Armenia, National Academy of Sciences of. «National Academy of Sciences of Armenia». www.sci.am. Besøkt 15. november 2016. 
  16. ^ «Implementation of the Charter in Cyprus». Database for the European Charter for Regional or Minority Languages. Arkivert fra originalen 7. februar 2014. Besøkt 15. november 2016. 
  17. ^ «Implementation of the Charter in Hungary». Database for the European Charter for Regional or Minority Languages. Arkivert fra originalen 27. februar 2014. Besøkt 15. november 2016. 
  18. ^ «Iraqi Constitution: Article 4» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 28. november 2016. Besøkt 15. november 2016. 
  19. ^ «About Lebanon». Central Administration of Statistics of the Republic of Lebanon. Arkivert fra originalen 26. mai 2014. 
  20. ^ «Consideration of Reports Submitted by States Parties Under Article 44 of the Convention. Third periodic reports of states parties due in 2003: Lebanon» (PDF). Committee on the Rights of the Child. 25. oktober 2005. s. 108. Besøkt 16. november 2016. 
  21. ^ Sanjian, Ara. «Armenians and the 2000 Parliamentary Elections in Lebanon». University of Southern California. Arkivert fra originalen 24. mai 2014. 
  22. ^ «Territorial languages in the Republic of Poland» (PDF). Strasbourg. 30. september 2010. s. 9. Besøkt 15. november 2016. 
  23. ^ «Implementation of the Charter in Romania». Database for the European Charter for Regional or Minority Languages. Arkivert fra originalen 22. februar 2012. Besøkt 15. november 2016. 
  24. ^ «Про засади державної мовної політики | від 03.07.2012 № 5029-VI (Сторінка 1 з 2)». rada.gov.ua. 1. februar 2014. Besøkt 15. november 2016. 
  25. ^ Hille, Charlotte (2010). State Building and Conflict Resolution in the Caucasus. Leiden: Brill Publishers. s. 241. ISBN 9789004179011. 
  26. ^ «Javakhk Armenians Looks Ahead to Local Elections». Asbarez. 31. mars 2010. Besøkt 15. november 2016. 
  27. ^ Mezhdoyan, Slava (28. november 2012). «Challenges and problems of the Armenian community of Georgia» (PDF). European Armenian Federation for Justice and Democracy. Tbilisi. Besøkt 15. november 2016. 
  28. ^ «Armenian Translations». California Department of Social Services. Arkivert fra originalen 26. mai 2014. Besøkt 15. november 2016. 
  29. ^ «Վարորդների ձեռնարկ» (PDF). California Department of Motor Vehicles. 2016. Arkivert fra originalen (PDF) 12. januar 2018. Besøkt 15. november 2016. 
  30. ^ «English/Armenian Legal Glossary». Superior Court of California, County of Sacramento. 22. juni 2005. Besøkt 15. november 2016. [død lenke]
  31. ^ Rocha, Veronica (11. januar 2011). «New Glendale traffic safety warnings in English, Armenian, Spanish». Los Angeles Times. Besøkt 15. november 2016. 
  32. ^ Aghajanian, Liana (4. september 2012). «Intersections: Bad driving signals a need for reflection». Glendale News-Press. Arkivert fra originalen 25. mai 2017. Besøkt 15. november 2016. 
  33. ^ Extra, Guus; Gorter, Durk (15. november 2016). The Other Languages of Europe: Demographic, Sociolinguistic, and Educational Perspectives (på engelsk). Multilingual Matters. ISBN 9781853595097. 
  34. ^ Nohl, Arnd-Michael; Akkoyunlu-Wigley, Arzu; Wigley, Simon (1. januar 2008). Education in Turkey (på engelsk). Waxmann Verlag. ISBN 9783830970699. 
  35. ^ «Glottolog 2.7 - Armenian». glottolog.org. Besøkt 16. november 2016. 
  36. ^ «Armenian language». Encyclopedia Britannica. Besøkt 15. november 2016. 
  37. ^ a b Hrach Martirosyan (2013). «The place of Armenian in the Indo-European language family: the relationship with Greek and Indo-Iranian» (PDF). Journal of Language Relationship. 
  38. ^ a b Ebert, Max (1. januar 1924). Reallexikon der Vorgeschichte: unter Mitwirkung zahlreicher Fachgelehrter (på tysk). W. de Gruyter. 
  39. ^ a b c Rozenberg, Grzegorz (1. januar 1997). Handbook of Formal Languages: Volume 1. Word, Language, Grammar (på engelsk). Springer Science & Business Media. ISBN 9783540604204. 
  40. ^ a b «Illustrasjon som viser den indoeuropeiske språkfamilien, med armensk og indoiransk gruppert sammen.». Arkivert fra originalen 14. mai 2018. 
  41. ^ Fortson, Benjamin W. (2009). Indo-European Language and Culture: An Introduction (PDF). John Wiley and Sons. s. 383. 
  42. ^ Hans J. Holm (2011). «“Swadesh lists” of Albanian Revisited and Consequences for its position in the Indo-European Languages». The Journal of Indo-European Studies. 39 (1 og 2). 
  43. ^ Kurkjian, Vahan (2008). «Armenia as Xenophon Saw It». A History of Armenia. s. 47. 
  44. ^ Xenofon. Anabasis. 4. s. 2–9. 
  45. ^ Austin, William M. (1. januar 1942). «Is Armenian an Anatolian Language?». Language. s. 22–25. doi:10.2307/409074. Besøkt 16. november 2016. 
  46. ^ Igor Djakonov (1985). «Hurro-Urartian Borrowings in Old Armenian» (PDF). Journal of the American Oriental Society. Besøkt 16. november 2016. 
  47. ^ a b electricpulp.com. «ARMENIA AND IRAN iv. Iranian influences – Encyclopaedia Iranica». www.iranicaonline.org. Besøkt 16. november 2016. 
  48. ^ «A Reader in Nineteenth Century Historical Indo-European Linguistics: On the Position of Armenian in the Sphere of the Indo-European Languages». Arkivert fra originalen 30. april 2012. Besøkt 16. november 2016. 
  49. ^ Meillet, Antoine (1. januar 1903). Esquisse d'une grammaire comparée de l'arménien classique (på fransk). Impr. des PP. mékhitharistes. 
  50. ^ Solta, Georg Renatus (1. januar 1960). Die Stellung des Armenischen im Kreise der indogermanischen Sprachen: eine Untersuchung der indogermanischen Bestandteile des armenischen Wortschatzes (på tysk). Mechitharisten-Buchdruck. 
  51. ^ Davies, Anna Morpurgo; Meid, Wolfgang (1. januar 1976). Studies in Greek, Italic and Indo-european Linguistics: Offered to Leonard R. Palmer (på engelsk). Institut fur Sprachwissenschaft der Universität Innsbruck. s. 87–91. 
  52. ^ Schmidt, K.H. (1988). «On Armenian phonology and Indo-European reconstruction». I M.A. Jazayery og W. Winter. Languages and Cultures: Studies in Honor of Edgar C. Polomé. W. de Gruyter. s. 601–610. ISBN 0-89925-442-X. 
  53. ^ Fortson, Indo-European Language and Culture (2004). Benjamin W. Oxford: Blackwell Publishing. 
  54. ^ Bammesberger, Alfred; Vennemann, Theo (1. januar 2003). Languages in prehistoric Europe (på tysk). Isd. ISBN 9783825314491. 
  55. ^ Renfrew, Colin (26. januar 1990). Archaeology and Language: The Puzzle of Indo-European Origins (på engelsk). CUP Archive. ISBN 9780521386753. 
  56. ^ Adams, Douglas Q. (1. januar 1997). Encyclopedia of Indo-European Culture (på engelsk). Taylor & Francis. ISBN 9781884964985. 
  57. ^ Hogg, Richard M.; Blake, Norman Francis; Lass, Roger (31. juli 1992). The Cambridge History of the English Language (på engelsk). Cambridge University Press. ISBN 9780521264747. 
  58. ^ Euler, Wolfram (1979). Indoiranisch-griechische Gemeinsamkeiten der Nominalbildung und deren indogermanische Grundlagen. Institut fur Sprachwissenschaft der Universitat Innsbruck. ISBN 978-3851245509. 
  59. ^ a b c Diakonoff, I. M. (1. januar 1985). «Hurro-Urartian Borrowings in Old Armenian». Journal of the American Oriental Society. s. 597–603. doi:10.2307/602722. Besøkt 17. november 2016. 
  60. ^ Weitenberg, Joseph Johannes Sicco (1. januar 1995). New Approaches to Medieval Armenian Language and Literature (på engelsk). Rodopi. ISBN 9051838034. 
  61. ^ SCHÜTZ, E. (1. januar 1964). «TANGSUX IN ARMENIA». Acta Orientalia Academiae Scientiarum Hungaricae. s. 105–112. Besøkt 17. november 2016. 
  62. ^ Panossian, Razmik (1. januar 2006). The Armenians: from kings and priests to merchants and commissars (på engelsk). Hurst & Co. ISBN 9781850657880. 
  63. ^ a b Ouzounian, Nourhan (1. april 2000). The Heritage of Armenian Literature: From the Oral Tradition to the Golden Age (på engelsk). Wayne State University Press. ISBN 0814328156. 
  64. ^ a b «ARMENIAN LANGUAGE RESOURCES - Evolution of Armenian Language». armenianlanguage.org. Besøkt 17. november 2016. 
  65. ^ Waters, Bella (1. september 2008). Armenia in Pictures (på engelsk). Twenty-First Century Books. ISBN 9780822585763. 
  66. ^ Khachaturian, Lisa (31. desember 2011). Cultivating Nationhood in Imperial Russia: The Periodical Press and the Formation of a Modern Armenian Identity (på engelsk). Transaction Publishers. ISBN 9781412813723. 
  67. ^ Berghaus, Günter (21. mai 2014). 2014 (på engelsk). Walter de Gruyter GmbH & Co KG. ISBN 9783110334104. 
  68. ^ Project, UCLA Language Materials (31. desember 1600). «Profile of» (på engelsk). Arkivert fra originalen 18. november 2016. Besøkt 18. november 2016. 
  69. ^ a b c «Armenian». www.languagesgulper.com. Besøkt 18. november 2016. 
  70. ^ Waters, Bella (1. september 2008). Armenia in Pictures (på engelsk). Twenty-First Century Books. ISBN 9780822585763. 
  71. ^ Акуленко, В. В. (1980). Интернациональные элементы в лексике и терминологии. Высшая школа. s. 163. 
  72. ^ Clackson, James (2007). Indo-European Linguistics, An Introduction (PDF). Cambridge. 
  73. ^ Beekes, Robert S. P. (18. oktober 2011). Comparative Indo-European Linguistics: An introduction. Second edition (på engelsk). John Benjamins Publishing. ISBN 9027285004. 
  74. ^ Szemerényi, Oswald John Louis (1. januar 1996). Introduction to Indo-European Linguistics (på engelsk). Clarendon Press. ISBN 9780198240150. 
  75. ^ Comrie, Bernard (4. juni 1981). The Languages of the Soviet Union (på engelsk). CUP Archive. 
  76. ^ Dum-Tragut, Jasmine (1. januar 2009). Armenian: Modern Eastern Armenian (på engelsk). John Benjamins Publishing. ISBN 9027238146. 
  77. ^ Dum-Tragut, Jasmine (1. januar 2009). Armenian: Modern Eastern Armenian (på engelsk). John Benjamins Publishing. s. 13. ISBN 9027238146. 
  78. ^ a b Dum-Tragut, Jasmine (1. januar 2009). Armenian: Modern Eastern Armenian (på engelsk). John Benjamins Publishing. s. 17–20. ISBN 9027238146. 
  79. ^ Campbell, George L.; King, Gareth (24. juli 2013). Compendium of the World's Languages (på engelsk). Routledge. ISBN 9781136258466. 
  80. ^ Fairbanks, Gordon H. (1. januar 1948). Phonology and morphology of modern spoken West Armenian (på engelsk). University of Wisconsin--Madison. 
  81. ^ «Western Armenian - Phonology - Consonants - Differences in Phonology From Eastern Armenian | Differences Phonology Eastern Armenian». www.liquisearch.com. Besøkt 23. november 2016. 
  82. ^ Samuelian, Thomas J. (1. januar 1989). A Course in Modern Western Armenian: Dictionary and Linguistic Notes (på armensk). Armenian National Education Committee. ISBN 9780961793326. 
  83. ^ Sakayan, Dora (2000). Modern Western Armenian For The English-speaking World. ISBN 978-0969987925. 
  84. ^ Kortmann, Bernd; Auwera, Johan van der (27. juli 2011). The Languages and Linguistics of Europe: A Comprehensive Guide (på engelsk). Walter de Gruyter. ISBN 9783110220261. 
  85. ^ The New Armenia (på engelsk). New Armenia Publishing Company. 1. januar 1919. 
  86. ^ Weitenberg, Joseph Johannes Sicco (1. januar 1995). New Approaches to Medieval Armenian Language and Literature (på engelsk). Rodopi. ISBN 9051838034. 
  87. ^ Karst, Josef (1. januar 1901). Historische Grammatik des Kilikisch-Armenischen (på tysk). E.J. Trübner. 
  88. ^ Musheghian, Armen (1. januar 2000). Essays on History of the Armenian Language: Historical-etymological studies (på engelsk). National Academy of Sciences. ISBN 9785808004597. 
  89. ^ Llc, Books (24. november 2010). Armenian Languages: Armenian Language, Armenian Verbs, Western Armenian Language, Eastern Armenian Language, Western Armenian Verb Table (på engelsk). General Books LLC. ISBN 9781156038093. 
  90. ^ Concise Encyclopedia of Languages of the World (på engelsk). Elsevier. 6. april 2010. ISBN 9780080877754. 
  91. ^ Furiassi, Cristiano; Pulcini, Virginia; González, Félix Rodríguez (1. januar 2012). The Anglicization of European Lexis (på engelsk). John Benjamins Publishing. ISBN 9027211957. 
  92. ^ a b «Eastern Armenian - Morphology - Nouns». www.liquisearch.com. Besøkt 24. november 2016. 
  93. ^ «ARMENIAN LANGUAGE RESOURCES - Fundamentals of Grammar». armenianlanguage.org. Besøkt 24. november 2016. 
  94. ^ Kittilä, Seppo; Västi, Katja; Ylikoski, Jussi (28. september 2011). Case, Animacy and Semantic Roles (på engelsk). John Benjamins Publishing. ISBN 9789027284815. 
  95. ^ Kittilä, Seppo; Västi, Katja; Ylikoski, Jussi (1. januar 2011). Case, Animacy and Semantic Roles (på engelsk). John Benjamins Publishing. ISBN 9027206805. 
  96. ^ a b c d Berns, Johannes Bernardus; Marle, Jaap van (1. januar 2002). Present-day Dialectology: Problems and Findings (på engelsk). Walter de Gruyter. ISBN 9783110167818. 
  97. ^ «Armenian alphabet, language and pronunciation». www.omniglot.com. Besøkt 28. november 2016. 
  98. ^ X. С. САРКИСЯН. «О НЕКОТОРЫХ ВОПРОСАХ АРМЯНСКОЙ ОРФОГРАФИИ» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. februar 2021. Besøkt 19. november 2016. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Armensk&oldid=24325324»