Wikipedia

Dietrich Buxtehude

dansk-tysk organist og komponist

Dietrich Buxtehude (dansk også Diderik, tysk: Dieterich; født før 1641[10] sannsynligvis i Helsingborg, død 9. mai 1707 i Lübeck) var en dansk-tysk organist og barokk-komponist.

Dietrich Buxtehude
Fødtca. 1637[1][2]Rediger på Wikidata
Helsingborg[3]
Død9. mai 1707[4][5][6][7]Rediger på Wikidata
Lübeck[8][3]
BeskjeftigelseKomponist, organist (1668–1707), kirkemusiker Rediger på Wikidata
EktefelleAnna Margaretha Tunder (1668–)[9]
FarHans Jensen Buxtehude
NasjonalitetTyskland[3]
Kongeriket Danmark
GravlagtLübeck
PeriodeBarokkmusikk
Musikalsk karriere
InstrumentOrgel
Aktive år1680–
Nettstedhttp://www.dietrich-buxtehude.org/
IMDbIMDb
Signatur
Dietrich Buxtehudes signatur
Dietrich Buxtehude på Commons

Som organist og komponist i Mariakirka i Lübeck fra 1668 til sin død i 1707 fikk Buxtehude ry som Nord-Tysklands største musiker, og folk kom fra fjern og nær for å høre ham spille orgel og overvære konserter i den berømte serien Abendmusiken. Han skrev store orgelverk og kantater som var viktig inspirasjon for Johann Sebastian Bach.[11]

Liv

rediger

Barndom og ungdom

rediger
 
Buxtehudes barndomshjem, Sct. Anna gade 6 i Helsingør. Sct Olai kirkes spir i bakgrunnen.

Dietrich Buxtehude var sønn av organisten Hans Jenssen Buxtehude (også kalt Johannes, 1602–1674) og Helle Jespersdatter.[12][13] Noen kilder oppgir fødselsåret til 1637.[14] Forfedrene, som opprinnelig må ha kommet fra byen Buxtehude sørvest for Hamburg, slo seg ned i Bad Oldesloe i Holstein tidlig på 1500-tallet. Dietrichs far kom fra Oldesloe, og det ble lenge antatt at også Dietrich selv ble født her, men det regnes nå som overveiende sannsynlig at han ble født i Helsingborg, der faren i 1637 ble ansatt som organist i Sankta Maria kirke.[13]

Fra 1641 finnes det dokumentarisk belegg for at faren var organist ved Sankt Olai-kirken i Helsingør, og det er formodentlig denne byen sønnen vokste opp i; her fikk han musikkundervisning av faren og fullførte latinskolen. Tyske og danske musikkhistorikere har diskutert Dietrichs nasjonalitet, og en kort nekrolog på latin i Nova literaria Maris Balthichi 1707 tyder på at Buxtehude betraktet Danmark som sitt hjemland,[15] og funn av brevfragmenter røper at dansk var familiens språk til daglig. I 2000-01 foretok Helsingør bymuseum en restaurering av Sankt Olai-kirken, og over lydhimmelen på prekestolen ble det oppdaget et hulrom der en svartrotte hadde rigget til et lite reir, fôret med papirstumper. To av disse var fra noteark som kunne dateres til rundt 1630, mens et brev som rotten hadde tygget i filler, var skrevet med svart blekk av en ukjent til sin «Kierre Sønn Diderich». Det var neppe flere enn Hans i 1600-tallets Helsingør som skrev brev til en sønn som het Diderich, og la det fra seg i Sankt Olai-kirken der en rotte kunne rappe det. Håndskriften samstemmer også med skriften i andre papirer etter Hans. Dietrich hadde sitt første organistembete i farens tidligere kirke, Mariakirken i Helsingborg, i tre år fra 1. mai 1657 til 1. april 1660, så det gir mening at hans far skrev til ham.[16] Dietrich Buxtehude flyttet tilbake over Øresund i 1660, nå for å fungere som organist ved den tysktalende menigheten i Helsingørs Mariakirke.[13]

Lübeck

rediger
 
Mariakirken i Lübeck.

5. november 1667 døde Franz Tunder, og den prestisjefylte posten som organist i Lübecks Mariakirke ble med det ledig. Etter at en rekke håpefulle søkere hadde vært til prøvespill og blitt forkastet, falt valget på Buxtehude. Han ble utnevnt 11. april 1668 og fikk samtidig den uavhengig avlønnede stillingen som kirkas Werckmeister (= verksmester, dvs. sekretær, regnskapsfører og lignende). 23. juli ble han borger av byen, og knapt to uker senere giftet han seg med Anna Margrethe Tunder, forgjengerens yngste datter. De fikk sju døtre, hvorav fire vokste opp.[13]

Buxtehude sto i sine stillinger i Lübeck livet ut. De offisielle pliktene besto av å spille orgel under morgen- og kveldsgudstjenestene på søn- og helligdager, og under vesperne. Buxtehudes ry som organist trakk folk til byen, det samme gjorde konsertserien Abendmusik (= aftenmusikk) som svigerfaren Franz Tunder startet opp, og som Buxtehude videreførte og utvidet.[13] Konsertene ble sponset av byens næringsdrivende og adgangen var gratis. Buxtehudes etterfølgere ved Mariakirken videreførte serien fram til 1810.

17. august 1703 kom Georg Friedrich Händel og Johann Mattheson til byen, sannsynligvis fordi Mattheson hadde til hensikt å søke på organiststillingen som den da 66 år gamle Buxtehude vurderte å si fra seg, men Mattheson rygget tilbake for den tradisjonelle betingelsen om å gifte seg med en av forgjengernes døtre. Sent i 1705 kom Johann Sebastian Bach for å høre den gamle mester. Han ble værende i Lübeck i tre måneder, mye lengre enn avtalt med arbeidsgiverne i Arnstadt, og kan ha deltatt på de «ekstraordinære» Abendmusik-konsertene som ble avholdt 2. og 3. desember 1705 til ære for avdøde keiser Leopold I og for å hedre etterfølgeren Josef I.[13][17]:33 Den da 20 år gamle Bach gikk 350 km til fots til Lübeck for å oppleve Buxtehude. Trolig ble den unge Bach også undervist av Buxtehude. Bach måtte forklare kirkerådet i Arnstadt hvorfor han var borte mye lenger enn avtalt. Møteprotokollen er bevart.[14][17]

Vi kan takke Bach for at Buxtehudes musikk er så godt kjent i dag, for det er gjennom Bachs avskrifter den er bevart.[18]

Buxtehude døde 9. mai 1707, og 16. mai ble han gravlagt ved siden av faren og fire døtre på Mariakirkens gravplass. Assistenten Johann Christian Schieferdecker tiltrådte organistposten 23. juni og ektet Anna Margreta Buxtehude 5. september 1707.[13]

Formidling, vurdering og ettermæle

rediger
 
Johannes Voorhouts Huslig musikkscene (1674): gambisten rett til venstre for cembalisten (Johann Adam Reincken) «griper» Buxtehudes initialer, dvs tonene D og B, og skal høyst sannsynlig framstille Buxtehude.[19]

Det ser ut ikke ut til at Buxtehude reiste stort, men Johannes Voorhouts maleri Huslig musikkscene, en allegori over vennskap fra 1674 viser at han var en nær venn av Johann Adam Reincken og Johann Theile i Hamburg. Buxtehude bidro med et dikt til Theiles Matteuspasjon (Lübeck, 1673) og bisto til å finansiere publikasjonen av Theiles messer. Andreas Werckmeister tok med noen av Buxtehudes dikt i Harmonologia Musica (1702) og formidlet mange av orgelkomposisjonene hans til Johann Gottfried Walther; disse kopiene er bevart for ettertiden. Buxtehude sto også på god fot med Dübenfamilien i Stockholm, og det er takket være Gustaf Düben den eldres iherdige innsamlingsarbeid til det som nå kalles Dübensamlingen at mange av Buxtehudes vokalverk er bevart.[13]

Den meste kjente av Buxtehudes elever er Nicolaus Bruhns som studerte komposisjon og orgelspill med ham. Bruhns skal ha vært Buxtehudes yndlingselev og i henhold til Matthesons musikkleksikon var Buxtehude det store forbildet til Bruhns. Den sørtyske komponisten Johann Pachelbel dediserte Hexachordum Apollinis (1699) til Buxtehude.[13]

Buxtehude regnes som den viktigste representanten for den nordtyske orgelskolen, og som komponist av orgelmusikk en av de mest betydelige før Johann Sebastian Bach.[13] Albert Schweitzer mente at Buxtehude var den egentlige skaperen av tysk orgel toccata.[17]

Musikk

rediger

Vokalverk

rediger

128 av Buxtehudes vokalverk er bevart i sin helhet. Alle med kirkelige tekster, bortsett fra åtte som er skrevet til brylluper. Verkene ble til i en periode da den protestantiske kirkekantaten var i rivende utvikling.[13] Selv om de ofte blir omtalt som kantater, er de det strengt tatt ikke, for på 1600-tallet var betegnelsen stort sett reservert verdslige vokalverk. Først senere kom også kirkelige vokalverk bestående av uavhengige satser inn under kantatebegrepet, og selv denne betydningen er det bare et fåtall av Buxtehudes vokalverk som tilfredsstiller.[20]

Instrumentalmusikk

rediger

Inntil ca. 1940 kjente man stort sett bare til Buxtehudes kirkelige verk: vokalverkene Missa brevis, kantatene, orgelkomposisjonene Cansonetta i G-dur, Chaconne i e-moll, koralfantasiene og toccataene, og endelig kammermusikken, 6 sonater for 2 fioliner, viola da gamba med continuo. Man visste riktignok at Buxtehude også hadde skrevet cembalo-komposisjoner, men man mente at disse, bortsett fra en suite i Uppsala, var tapt. Imidlertid viste det seg at man i den danske slekt Ryges familiebok hadde liggende 19 suiter og 6 variasjonsverk skrevet i tabulatorskrift. De ble offentliggjort i 1942 og gir et levende, rikt og nyansert nærbilde av komponisten Buxtehude.

Referanser

rediger
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118665685, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Boydell & Brewer, Google Bøker, «Dieterich Buxtehude: Organist in Lübeck», side(r) 3, Google-bokidentifikator qSXGOoambNcC[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118665685, besøkt 4. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 79233[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0012996[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id buxtehude-dietrich, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ FamilySearch Family Tree, FamilySearch person ID LWMC-RMY, besøkt 25. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Sammendrag av Ibo Ortgies «Gedanken zu einem Problem der Buxtehude-Forschung» artikkel i Het Orgel årgang 104, nr 1 2008]
  11. ^ Benestad, Finn (1965). Musikkhistorisk oversikt: for bruk i lærerskolen. Oslo: Aschehoug. 
  12. ^ Den antatte moren, basert på at «Helle Jespers Daater» er oppført som Hans Buxtehudes hustru og mor til deres sønn «Peiter», født i 1645.
  13. ^ a b c d e f g h i j k Snyder, kapittelet «Life»
  14. ^ a b Kindem, Ingeborg (1985). Barokken. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205144028. 
  15. ^ «Patriam agnoscit Daniam». Oversatt og sitert i Snyder s. 173: «he recognized Denmark as his native country, whence he came to our region; he lived about 70 years»
  16. ^ Ole Kongsted: «Kirkerotte», Skalk, februar 2002
  17. ^ a b c Fischer, Hans Conrad (2000). Johann Sebastian Bach: hans liv i tekst og bilder. [Oslo]: Hermon. ISBN 8273417662. 
  18. ^ Ole Kongsted: «Kirkerotte», Skalk, februar 2002
  19. ^ Tidligere trodde man Buxtehude var personen med noteark til høyre for cembaloet, men etter at dåpsattestesten til Johann Adam Reincken ble funnet, er fødselsdatoen flyttet 20 år fram i tid. Han var dermed 6 år yngre enn Buxtehude, og ikke 14 år eldre som tidligere trodd. Et portrett av Johann Theile er funnet som viser likhet med personen med noteark og hånden til øret, se Musikgeschichte. Porträt von Johann Theile in Lübeck entdeckt , Flensburg online
  20. ^ Snyder, kapittelet «Vocal works»

Se også

rediger

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Forgjenger  Organister i Marienkirche i Lübeck
1668–1707 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dietrich_Buxtehude&oldid=22367717»