Gammelprøyssisk

Gammelprøyssisk
Prūsiskan
Brukt i	Polen, Russland, Litauen
Antall brukere	50 (ukjent)
Utdødd	Utdødd tidlig på 1700-tallet
Lingvistisk; klassifikasjon	Indoeuropeisk; Baltoslaviske språk; Baltiske språk; Vestbaltiske språk; Gammelprøyssisk
Skriftsystem	det latinske alfabetet
	Språkkoder
ISO 639-3	prg
Glottolog	prus1238
	Wikipedia på gammelprøyssisk; Gammelprøyssisk på Wiktionary;

«Gammelprøyssisk» kan også referere til Tyskland og etniske tyskere.

Gammelprøyssisk, også kalt prøyssisk, er et utdødt vestbaltisk språk innenfor den baltiske språkgruppe. Det ble talt av gammelprøysserne, et baltisk folk som ble assimilert av omliggende folkeslag, særlig litauerne og tyskerne.

Gammelprøyssisk er nært beslektet med de andre utdødde vestbaltiske språkene galindisk (tidligere talt sørfor gammelprøysserne) og sudovisk eller jotvingisk (tidligere talt østfor gammelprøysserne). Det er mer fjernt beslektet med de overlevende østbaltiske språkene, litauisk og enda større grad med latvisk

Gammelprøysserne bodde i samme område som tidligere Øst-Preussen, omkring dagens Kaliningrad og nordøstre del av Polen. Språket tok til å bli nedskrevet på 1300-tallet. Man antar at språket opphørte å bli talt på slutten av 1600-tallet, og den siste bruker av gammelprøyssisk døde på 1700-tallet.

Det kalles gammelprøyssisk for å skille det fra adjektivet «prøyssisk», som relaterer seg til den senere tyske staten Preussen.

Eksempler på gammelprøyssisk

Eksemplene under er av ord som alle begynner med k-lyd.

camstian (litauisk: avis; norsk: sau)
kanxtisku (litauisk: padorumas; norsk: anstendighet)
ketwirtire (litauisk: ketvirtadienis; norsk: torsdag)
kirko (litauisk: bažnyčia; norsk: kirke)
crauyo (litauisk: kraujas; norsk: blod)
crixtianiskun (litauisk: krikščionybė; norsk: kristenhet)
krut (litauisk: kristi; norsk: å falle)
cugis (litauisk: kujis; norsk: hammer)
curwis (litauisk: jautis; norsk: okse)
cussis (litauisk: uodas; norsk: mygg)
quaits (litauisk: noras; norsk: vilje)
quoi (litauisk: noriu; norsk: jeg vil)
quoitê (litauisk: (jis) nori; norsk: (han) vil)

Litteratur

G. H. F. Nesselmann, Thesaurus linguae Prussicae, Berlin, 1873.
E. Berneker, Die preussische Sprache, Strassburg, 1896.
R. Trautmann, Die altpreussischen Sprachdenkmäler, Göttingen, 1910.
G. Gerullis, Die altpreussischen Ortsnamen, Berlin-Leipzig, 1922.
R. Trautmann, Die altpreussischen Personnennamen, Göttingen, 1925.
J. Endzelīns, Senprūšu valoda. – Gr. Darbu izlase, IV sēj., 2. daļa, Rīga, 1982. 9.-351. lpp.
V. Mažiulis, Prūsų kalbos paminklai, Vilnius, t. I 1966, t. II 1981.
W. R. Schmalstieg, An Old Prussian Grammar, University Park and London, 1974.
W. R. Schmalstieg, Studies in Old Prussian, University Park and London, 1976.
V. Toporov, Prusskij jazyk: Slovar', A – L, Moskva, 1975-1990 (nebaigtas, not finished).
V. Mažiulis, Prūsų kalbos etimologijos žodynas, Vilnius, t. I-IV, 1988-1997.
M. Biolik, Zuflüsse zur Ostsee zwischen unterer Weichsel und Pregel, Stuttgart, 1989.
R. Przybytek, Ortsnamen baltischer Herkunft im südlichen Teil Ostpreussens, Stuttgart, 1993.
M. Biolik, Die Namen der stehenden Gewässer im Zuflussgebiet des Pregel, Stuttgart, 1993.
M. Biolik, Die Namen der fließenden Gewässer im Flussgebiet des Pregel, Stuttgart, 1996.
G. Blažienė, Die baltischen Ortsnamen in Samland, Stuttgart, 2000.
A. Kaukienė, Prūsų kalba, Klaipėda, 2002.
V. Mažiulis, Prūsų kalbos istorinė gramatika, Vilnius, 2004.
LEXICON BORVSSICVM VETVS. Concordantia et lexicon inversum. / Bibliotheca Klossiana I, Universitas Vytauti Magni, Kaunas, 2007.
OLD PRUSSIAN WRITTEN MONUMENTS. Facsimile, Transliteration, Reconstruction, Comments. / Bibliotheca Klossiana II, Universitas Vytauti Magni / Lithuanians' World Center, Kaunas, 2007.

Referanser

Eksterne lenker

(en) Prussian language – kategori av bilder, video eller lyd på Commons