Wikipedia

Giacomo Puccini

italiensk komponist

Giacomo Antonio Domenico Michele Secondo Maria Puccini (født 22. desember 1858 i Lucca, Storhertugdømmet Toscana, død 29. november 1924 i Brussel, Belgia) var en italiensk komponist hvis La bohème, Tosca og Madama Butterfly er blant verdens mest oppførte operaer.[10] Operaariene «O mio babbino caro» fra Gianni Schicchi og «Nessun dorma» fra Turandot har blitt en del av moderne kultur. Puccini var en av de få operakomponistene som med hell brukte både tyske og italienske operateknikker. Han anses som en etterfølger av Giuseppe Verdi.

Giacomo Puccini
Giacomo Antonio Domenico Michele Secondo Maria Puccini
FødtGiacomo Antonio Domenico Michele Secondo Maria Puccini
22. des. 1858[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Lucca (Storhertugdømmet Toscana)[5][2][6]
Død29. nov. 1924[1][2][4][7]Rediger på Wikidata (65 år)
Brussel (Brabant)[2][6]
Brussel[8]
BeskjeftigelseOperakomponist, komponist, politiker, dirigent, organist Rediger på Wikidata
Embete
  • Senator of the Kingdom of Italy (1924–1924) Rediger på Wikidata
Utdannet vedConservatorio Giuseppe Verdi
EktefelleElvira Puccini (1904–1924) (avslutningsårsak: personens død)
FarMichele Puccini[9]
NasjonalitetKongedømmet Italia (1861–1924)
Storhertugdømmet Toscana (–1859)
Medlem avKungliga Musikaliska Akademien
Sjangre/
former		Klassisk musikk, opera
InstrumentOrgel
IMDBIMDb
Signatur
Giacomo Puccinis signatur
Giacomo Puccini på Commons

Tidlig liv

rediger

Puccini ble født i Lucca i Toscana i Italia inn i en familie med fem generasjoner av musikkhistorie bak seg. Hans far døde da han var fem år gammel, og han ble sendt hjemmefra for å studere med sin onkel Fortunato Magi, som betraktet ham for å være en svak og udisiplinert student. Senere tok han posisjonen som kirkeorganist og kormester i Lucca, men det var ikke før han så en fremføring av Verdis Aïda at han ble inspirert til å ville bli en operakomponist. Sammen med sin venn, gikk han tre mil for å se fremføringen i Pisa.

I 1880, med hjelp av en slektning og en bevilgning, ble Puccini innskrevet i konservatoriet i Milano for å studere komposisjon med Amilcare Ponchielli og Antonio Bazzini. I det samme året, da han var 21, komponerte han Messa, som markerer kulminasjonen av hans families lange forbindelse med kirkemusikk i hans innfødte Lucca. Skjønt Puccini selv riktignok titulerte arbeidet Messa, som henviser til den katolske messe, er verket i dag populært kjent som Messa di Gloria, et navn som teknisk sett henviser til bare de første to bønnene av messen, Kyrie og Gloria, mens Credo, Sanctus og Agnus Dei er unnlatt. Puccinis verk er en messe som henviser til den katolske messe.

Verket foregriper Puccinis karriere som operakomponist ved å gi glimt av den dramatiske kraften som han snart skulle slippe løs på scenen; de mektige ariene for tenor og bass-solister er utvilsomt mer operapregede enn hans vanlige kirkemusikk, og Messas instrumentering og dramatiske kraft, sammenlignes interessant nok med Verdis Requiem.

Mens Puccini studerte ved konservatoriet, ervervet han en libretto fra Ferdinando Fontana og deltok i en konkurranse for en enakters opera i 1882. Selv om han ikke vant, ble Le Villi senere arrangert i 1884 i Teatro dal Verme, noe som førte til at Giulio Ricordi fikk øynene opp for den, sjefen for G. Ricordi & Co. musikkforleggere, som bestilte en annen opera, Edgar i 1889. Puccini og Fontano skulle bli venner gjennom et helt liv.

Puccini i Torre del Lago

rediger

Fra 1891 av, tilbrakte Puccini mye av sin tid i Torre del Lago, et lite landsbysamfunn omkring 25 km fra Lucca beliggende mellom det tyrrhenske hav og Massaciuccoli-sjøen, rett syd for Viareggio. Mens han leide et hus her, tilbrakte han tiden ved å jakte, og besøkte Lucca jevnlig. Innen 1900 hadde han ervervet land og bygde en villa ved sjøen, nå kjent som Villa Museo Puccini. Han bodde her helt til 1921, da forurensningen fra torv i sjøen tvang ham til å flytte til Viareggio, noen få kilometer nordover. Etter hans død ble et mausoleum bygget i Villa Puccini, der komponisten er begravet i et kapell, sammen med hans kone og sønn som døde senere.

Villa Museo Puccini er eid av hans barnebarn, Simonetta Puccini, og åpen for offentligheten.

 
Original plakat for Puccinis Tosca.

Operaer skrevet i Torre del Lago

rediger

Manon Lescaut (1893), hans tredje opera, var i begynnelsen en stor suksess. Den innledet det bemerkelsesverdige forholdet til librettistene Luigi Illica og Giuseppe Giacosa, som samarbeidet med ham på hans neste tre operaer, som kom til å bli hans tre mest berømte og mest fremførte operaer. Disse var:

  • La bohème (1896) er ansett som en av hans beste verker så vel som en av de mest romantiske operaene som noensinne er komponert. Sannsynligvis er det dagens mest populære opera.
  • Tosca (1900) var sannsynligvis Puccinis første verisme, den realistiske fremstillingen av mange aspekter av det virkelige liv, inkludert vold. Operaen er i alminnelighet vurdert som svært viktig i operahistorien på grunn av dens betydningsfulle særpreg.
  • Madama Butterfly (1904) var i begynnelsen mottatt med stor fiendtlighet (og var stort sett orkestrert av hans rivaler), men, etter litt omarbeiding, ble den enda en av hans mest suksessfulle operaer.

Etter 1904 komponerte han sjeldnere. Puccini hadde en lidenskap for å kjøre raske biler, og ble nesten drept i en stor ulykke i 1903. I 1906 døde Giacosa.

I 1909 ble det skandale etter at Puccinis kone, Elvira, urettmessig anklaget hushjelpen Doria Manfredi for å ha et forhold til Puccini, og kastet henne ut av huset med trusler om å drepe henne. Piken skammet seg slik over anklagene at hun begikk et pinefullt selvmord ved å drikke gift. Familien sørget for en obduksjon, og denne viste at Doria døde som jomfru.[11] Etter dette stevnet Manfrediene Elvira for retten for ærekrenkelse. Hun ble idømt fem måneder og fem dagers fengselsstraff, og Puccini måtte kjøpe henne fri ved å betale Manfrediene 12.000 lire. Senere fremkom det at det var Dorias kusine Giulia som hadde en affære med Puccini, og Doria tjente som budbringer dem imellom. Affæren fortsatte i lang tid, og i juni 1923 fikk paret en sønn, Alfredo Manfredi. Hver helg avla Puccini dem et hemmelig besøk, og sørget for et generøst månedlig underhold; men etter hans død opphørte dette. Alfredo visste godt at Puccini var faren hans, selv om komponisten ble omtalt som «en nær venn av familien». Selv døde Alfredo i fattigdom i 1998.[12]

I 1912 døde Puccinis forlegger Giulio Ricordi, og det avsluttet en produktiv periode i Puccinis karriere. Likevel fullførte han La fanciulla del West i 1910 og ferdiggjorde manuskriptet til La rondine i 1917, et stykke han omarbeidet fra en operette han forsøkte å komponere, for senere å finne ut at hans stil og talent var uforenlig med genren.

I 1918 hadde Il Trittico premiere i New York. Dette verket består av tre enakters operaer: en skrekkinngytende episode (Il Tabarro), i stilen til den parisiske Grand Guignol, en sentimental tragedie (Suor Angelica), og komedien (Gianni Schicchi). En av de tre, Gianni Schicchi, har forblitt den mest populære, og inneholder den populære arien O mio babbino caro.

Puccinis operaer

rediger
  • Le Villi, 1884.
  • Edgar, 1889.
  • Manon Lescaut, 1893.
  • La bohème, 1896.
  • Tosca, 1900.
  • Madama Butterfly, 1904.
  • La fanciulla del West, 1910.
  • La rondine, 1917.
  • Il Trittico: Il Tabarro, Suor Angelica, Gianni Schicchi, 1918.
  • Turandot, uferdig i 1924 da komponisten døde, men hadde en premiere i 1926 i en versjon som ble fullført av Franco Alfano.

Puccinis verker og revisjoner

rediger

(med datoer av premierer og fremførelsessted)

  • Messa (feilaktig kjent som Messa di Gloria, messe, Lucca, 1880)
  • Preludio Sinfonico in A-dur (Milano, 1882)
  • Capriccio Sinfonico (Milano, 1883)
  • Le Villi (31. mai 1884, Teatro dal Verme, Milano)
  • Le Villi [revisjon] (26. desember 1884, Teatro Regio di Torino)
  • Edgar (21. april 1889, Teatro alla Scala, Milano – 4 akter)
  • Crisantemi (Strykekvartett, 1890, "Alla memoria di Amadeo di Savoia Duca d'Aosta")
  • Edgar [revisjon] (5. september 1891, Teatro del Giglio, Lucca – 4 akter)
  • Minuetto n.1 (Strykekvartett, utgitt omkring 1892, "A.S.A.R. Vittoria Augusta di Borbone, Principessa di Capua")
  • Minuetto n.2 (Strykekvartett, utgitt omkring 1892, "All'esimio violinista prof. Augusto Michelangeli")
  • Minuetto n.3 (Strykekvartett, utgitt omkring 1892, "All'amico maestro Carlo Carignani")
  • Edgar [2. revisjon] (28. februar 1892, Teatro Comunale, Ferrara – 3 akter)
  • Manon Lescaut (1. februar 1893, Teatro Regio di Torino)
  • La bohème (1. februar 1896, Teatro Regio, Torino)
  • Tosca (14. januar 1900, Teatro Costanzi, Roma)
  • Madama Butterfly (17. februar 1904, Teatro alla Scala, Milano)
  • Madama Butterfly [revisjon] (28. mai 1904, Teatro Grande, Brescia)
  • Edgar [3. revisjon] (8. juni 1905, Teatro Colón, Buenos Aires – 3 akter)
  • Madama Butterfly [2. revisjon] (10. juli 1905, Royal Opera House, Covent Garden, London)
  • Madama Butterfly [3. revisjon] (28. desember 1905, Opéra comique, Paris)
  • La fanciulla del West (10. desember 1910, Metropolitan Opera, New York)
  • La rondine (27. mars 1917, Opéra de Monte-Carlo, Monte Carlo)
  • Il trittico (14. desember 1918, Metropolitan Opera, New York):
    • Il tabarro
    • Suor Angelica
    • Gianni Schicchi
  • Turandot (25. april 1926, Teatro alla Scala, Milano)

Media

rediger

Se også

rediger

Festival Puccini; den årlige festivalen for Puccinis operaer i Torre del Lago.

Bøker

rediger

Puccini: en biografi (William Weaver, Mary Jane Phillips-Matz), Northeastern University Press [2002]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 51003[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 81109[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Пуччини Джакомо, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Akademie der Künste Berlin, ADK member ID 52962[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000604528, besøkt 13. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani puccini, besøkt 27. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Ifølge OPERA America er de «hyppigst oppførte operaene» i 2005/2006-sesongen «Madama Butterfly», «Tosca» og «La Bohème» sammen med «Tryllefløyten», «Figaros bryllup», «Carmen», «Barbereren i Sevilla», «La traviata», «Rigoletto», og «Don Giovanni» – «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. oktober 2006. Besøkt 23. april 2007.  En annen undersøkelse i 1995 viser «Tosca» som nummer 1 og «La bohème» som nr. 2 – (http://opera.stanford.edu/misc/Dornic_survey.html)
  11. ^ «Doria Manfredi», Britannica
  12. ^ Javier Espinoza: «Revealed: the identity of Puccini's secret lover», the Guardian 30. september 2007

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Giacomo_Puccini&oldid=23962521»