Greenpeace

Greenpeace
Org.form	Stiftelse
Stiftet	1971 (Vancouver)
Hovedkontor	Amsterdam
Virkeområde	Globalt
Formål	Global oppvarming, avskoging, Overfiske, forurensning, genetisk modifisert organisme, atomindustri
Utmerkelser	Free Your Mind (1994); Ozone Award (1991)
Grunnlegger(e)	Irving Stowe, Dorothy Stowe, Jim Bohlen, Paul Côté, Robert Hunter, Ben Metcalfe
Daglig leder	Ayesha Imam; Norma Torres
Antall ansatte	5 898 (2021)
Antall medlemmer	3 200 000 (2017)
Antall frivillige	47 000 (2017)
Donasjoner	Mottar kun fra private personer
Omsetning	410 000 000 euro (2020)
Nettsted	www.greenpeace.org
Erstatter	Don't Make a Wave Committee
	; Greenpeace; 52°21′01″N 4°49′57″Ø

Greenpeace er en økonomisk og politisk uavhengig internasjonal miljøorganisasjon. Greenpeace Norge ble stiftet 22. august 1988.^[4]

Greenpeace finansieres bare av sine støttemedlemmer og gaver, og tar aldri imot bidrag fra stat eller næringsliv. Gjennom ikke-voldelige aksjoner, informasjonsarbeid og lobbyvirksomhet settes søkelyset på miljøproblemer. Organisasjonen har kontorer i over 40 land, tre millioner støttemedlemmer og pr. 2014 inntekter på rundt 270 millioner euro (ca. 2,2 milliarder kroner).^[5]

Greenpeace Norden

Greenpeace ble etablert i Danmark i 1982, i Sverige i 1983, i Norge i 1988 og i Finland i 1989. I mai 1998 ble organisasjonene i Norge, Sverige og Finland slått sammen til én, med hovedkontor i Stockholm. I mars 1999 ble også Danmark en del av Greenpeace Norden.

Historie

Opprinnelig var forløperen for Greenpeace-komiteen «Don't Make A Wave Committee», som i 1971 forsøkte å stoppe amerikanske kjernevåpenforsøk i Alaska. Protestene stoppet ikke USA fra å detonere bomben. Selv om testen ikke utløste hverken jordskjelv eller tsunami, vokste opposisjonen da USA annonserte at de ville detonere en bombe fem ganger kraftigere enn den første. Don’t Make a Wave-komitéen tok senere navnet Greenpeace. På noen år spredte Greenpeace seg til flere land og begynte å protestere mot andre miljøspørsmål, som kommersiell hvalfangst, ulovlig fiske og giftig avfall.

Greenpeace Norden ble opprettet i 1999 gjennom en sammenslutning av de nasjonale Greenpeace-kontorene i Danmark, Sverige, Finland og Norge med ca. 90 000 medlemmer og hovedkontor i Stockholm og avdelingskontorer i København, Oslo og Helsingfors. Greenpeace har hatt flere skip med navnet Rainbow Warrior. Deriblant et som ble senket av fransk etterretning i Auckland havn 10. juli 1985.

Oppbygning og struktur

Greenpeace er en internasjonal organisasjon hvor det internasjonale hovedkontor er i Amsterdam, Nederland. Videre har organisasjonen 28 nasjonale eller regionale kontorer rundt om i verden, og er representert i over 42 land. De nasjonale og regionale kontorene støtter mindre grupper med lokal forankring.

Skipsflåten

Organisasjonen er kjent for sine båter (Greenpeace-skip) som brukes ved aksjoner og informasjonsarbeid. I dag har organisasjonene en luftballong, flere gummibåter og motorskipene Arctic Sunrise, Esperanza, Argus og Rainbow Warrior III.^[6]

Rainbow Warrior III

Til organisasjonens 40-årsjubileum i 2011 har Greenpeace bestilt en 57 meters båt som skal erstatte dagens Rainbow Warrior. Seilskipet til 32 millioner euro ble designet av skipsarkitektene ved Gerard Dijkstra & Partners, Nederland og blir bygget ved Fassmer Shipyard, Tyskland. Skipet vil ha halv-automatisk mast, blir drevet hovedsakelig ved vind og seil, men vil ha mulighet til å bruke en diesel-elektrisk Volvo Penta-motor. Båten har mulighet til å operere i alle klimatisk områder i verden, utføre forskningsaktiviteter, sjøsette gummibåter i røff sjø og vil ha helikopterdekk.

Bortsett fra å bruke vindkraft ved bruk av seil og gjenbruk av varmen fra motoren, vil båten også ha et miljøvennlig, biologisk renseanlegg for kloakken og gråvann fra besetningen.^[7]^[8]^[9]

Kjente kampanjer

På 1970-tallet kjørte blant andre Greenpeace en voldsom kampanje mot selfangst, støttet av blant andre skuespillerinnen Brigitte Bardot. Resultatet var at EF stanset all import av selskinn, og USA nedla forbud mot kjøp av produkter fra sjøpattedyr. På 1970 kunne et fint preparert selskinn innbringe kr 400; våren 1985 var prisen nede i kr 25, og dette slo vekk beina under inuitt-kulturen i Nord-Canada, der seljegerne ikke så annen utvei enn å forlate kysten og leve av sosialhjelpen de hadde klart seg uten.^[10] Også mange hjørnestensvirksomheter med lange tradisjoner, som GC Rieber i Bergen, fikk merke følgene av kampanjen. At norsk, kanadisk og russisk selfangst ble vitenskapelig overvåket, ble bare ignorert.^[11] Inuittene var bitre over at de som aldri hadde truet hvalbestanden eller andre bestander, fikk unngjelde. Greenpeace har senere beklaget hvordan de gikk i rette med en eldgammel kultur og tok vekk livsgrunnlaget deres.^[12]^[13]^[14]^[15]
I tre uker i august 2008 kjørte Greenpeace en kampanje mot nedhogging av Indonesias skoger. Palmene ble kuttet ned for å fremstille palmeolje. Greenpeace la særlig vekt på at Dove bruker denne planteoljen i sine produkter.
I mai 2007 annonserte Apple at de skulle kutte ut de farligste kjemikaliene i produktene sine. Uttalelsen kom etter sterkt press fra Greenpeace og Apple fans som hadde alliert seg. Kampanjen de lagde, ble tildelt en Webby-award.
I 2007 allierte Greenpeace seg med andre store miljøorganisasjoner. Sammen samlet de inn over 1,5 millioner underskrifter mot nedhogging av regnskogene. Kort tid etter kunngjorde Argentina sin første lov mot nedhogging av regnskog.
I 2016 saksøkte Greenpeace og Natur og Ungdom staten for brudd på grunnlovens §112, som sier at staten skal verne om natur og miljø for fremtidige generasjoner. Rettssaken gikk i Oslo tingrett i 2017, og i 2018 falt dommen. Greenpeace tapte saken, men anket dommen.^[16]

Bruk av medlemsbidrag

I juni 2006 ble det kjent gjennom det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel at organisasjonen bedrev valutaspekulasjoner med medlemmenes kontingenter og støttebidrag, og som hadde ført til tap på 3,8 millioner euro, drøyt 31 millioner norske kroner etter da gjeldende kurser.^[5] Det viste seg også at Greenpeace kjente til og godkjente at i hvert fall én av organisasjonens toppledere regelmessig pendlet mellom Luxembourg og Amsterdam (en avstand på ca 400 kilometer) med passasjerfly. Avsløringene har ført til et betydelig frafall av støttemedlemmer.^[17]

Referanser

^ https://www.greenpeace.org/international/tag/climate/.
^ https://www.greenpeace.org/static/planet4-international-stateless/2022/06/9888a8ad-greenpeace-international-annual-report-2021.pdf.
^ https://www.greenpeace.org/international/explore/about/annual-report/.
^ «Nøkkelopplysninger fra enhetsregisteret».
^ ^a ^b mik (14. juni 2014). «Umweltschützer als Spekulant: Greenpeace-Mitarbeiter verzockt Spender-Millionen» (på tysk). Der Spiegel. Besøkt 13. september 2013.
^ «Ships - Greenpeace International».
^ «Rainbow Warrior III - Ship Technology».
^ «Bygger nytt miljøkrigerskip - Teknisk Ukeblad».
^ «We're gonna need a bigger boat! - Greenpeace International».
^ Bryan Alexander: «De tar Arktis tilbake», Fakta 10/1992
^ Per Martens: Mitt Russlands-eventyr 1961-75, G.C.Rieber & Co (s. 14)
^ Jake Flanagin: Greenpeace crashed the seal product market and inuit livelihood long with it, 3. juni 2015
^ Joanna Kerr: Greenpeace apology to Inuit for impacts of seal campaign, 24. juni 2014
^ Danita C. Burke: The Case for a Greenpeace Apology to Newfoundland and Labrador
^ Danita Burke: Rethinking the process of the anti-sealing movement forty years on
^ Hirsti, Kristine. «Miljøorganisasjoner tapte mot staten etter klimasøksmål». NRK. Besøkt 21. juli 2018.
^ yes/dpa (13. september 2013). «Finanzskandal: Greenpeace verliert Tausende Förderer» (på tysk). Der Spiegel. Besøkt 13. september 2013.

Eksterne lenker

Offisielt nettsted
(en) Greenpeace – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Greenpeace – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Greenpeace Norge
«BBB Wise Giving Report for Greenpeace Fund» – rapport om Greenpeaces økonomi Arkivert 5. november 2010 hos Wayback Machine.

[wikidata-3b8d09d366385a89ff2d46d99a3e36cca6d791bd-v2-1] ttps://www.greenpeace.org/international/tag/climate/.

[wikidata-264ba76409a91e7a69b6712162000db3b3ee6e64-v2-2] ttps://www.greenpeace.org/static/planet4-international-stateless/2022/06/9888a8ad-greenpeace-international-annual-report-2021.pdf.

[wikidata-7ba9a84283716196d7de4438cd646d649333d803-v2-3] ttps://www.greenpeace.org/international/explore/about/annual-report/.

[4] «Nøkkelopplysninger fra enhetsregisteret».

[Spiegel14062014-5] (14. juni 2014). «Umweltschützer als Spekulant: Greenpeace-Mitarbeiter verzockt Spender-Millionen» (på tysk). Der Spiegel. Besøkt 13. september 2013.

[6] «Ships - Greenpeace International».

[7] «Rainbow Warrior III - Ship Technology».

[8] «Bygger nytt miljøkrigerskip - Teknisk Ukeblad».

[9] «We're gonna need a bigger boat! - Greenpeace International».

[10] Bryan Alexander: «De tar Arktis tilbake», Fakta 10/1992

[11] Per Martens: Mitt Russlands-eventyr 1961-75, G.C.Rieber & Co (s. 14)

[12] Jake Flanagin: Greenpeace crashed the seal product market and inuit livelihood long with it, 3. juni 2015

[13] Joanna Kerr: Greenpeace apology to Inuit for impacts of seal campaign, 24. juni 2014

[14] Danita C. Burke: The Case for a Greenpeace Apology to Newfoundland and Labrador

[15] Danita Burke: Rethinking the process of the anti-sealing movement forty years on

[16] Hirsti, Kristine. «Miljøorganisasjoner tapte mot staten etter klimasøksmål». NRK. Besøkt 21. juli 2018.

[Spiegel13092014-17] yes/dpa (13. september 2013). «Finanzskandal: Greenpeace verliert Tausende Förderer» (på tysk). Der Spiegel. Besøkt 13. september 2013.

[4]

[1]

[2]

[3]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]