Høykommissær (Samveldet)
Høykommissær (engelsk: High Commissioner) er innen Samveldet av nasjoner en betegnelse på et diplomatisk embete som ivaretar et medlemslands representasjon i et annet medlemsland. Historisk sett har høykommissærens rolle utviklet seg fra å utføre en type paradiplomati innen det britiske imperium til å bli en fullverdig diplomatisk post mellom selvstendige stater. Posten som høykommissær har i dag rang tilsvarende ambassadør. Høykommissærer står i spissen for en diplomatisk representasjon som bærer betegnelsen høykommisjon, tilsvarende ambassade. Tidligere ble betegnelsen også benyttet innen britisk koloniadministrasjon for den ledende stilling i et britisk protektorat og visse andre områder.
Bakgrunn
redigerEt samveldeland sender en høykommissær for å ivareta sin representasjon i et annet samveldeland, aldri en ambassadør.[1] Tittelen høykommissær har imidlertid utviklet seg fra å være underordnet ambassadører og andre diplomater, til å bli sidestilt ambassadører i diplomatiet. Prosessen løp parallelt med utviklingen av britiske kolonier til fullverdige selvstendige stater, der koloniforbindelsen ble erstattet med diplomatiske forbindelser.
Historisk sett ble britiske protektorater eller grupper av territorier, som ikke lå helt under britisk overhøyhet, styrt av en høykommissær utsendt fra London.[1][2] Posten som høykommissær utførte i slike tilfeller funksjoner tilsvarende guvernører i kronkolonier og generalguvernører i større og viktigere kolonier samt i land med dominionstatus. I noen tilfeller ble posten som guvernør omgjort til høykommissær ved overgangen til indre selvstyre før full selvstendighet.
Høykommissærer i London
rediger
Tittelen høykommissær for en kolonis representant i imperiets hovedstad ble til i 1880, da Canada sendte en høykommissær til London.[3] Utnevnelsen var et ledd i Canadas forsøk på å hevde sine interesser som et selvstyrt land. Siden Canada på det tidspunkt var underlagt Storbritannia som kolonimakt, kunne en ikke velge ordinære titler fra diplomatiet og tittelen høykommissær ble valgt i stedet. Canadas utsendelse av høykommissær fikk følge av New Zealand i 1905, Australia i 1910 og Sør-Afrika i 1911.[4]
Det utviklet seg deretter en praksis der tittelen høykommissær ble benyttet av Storbritannia og dominionlandene.[1] Dette hadde også sammenheng med at generalguvernørene gikk over til å representere kronen og ikke lenger også regjeringen i London. I 1928 utnevnte Storbritannia den første høykommissær for å ivareta sine interesser i Canada.[5] En høykommissær til Sør-Afrika fulgte i 1930. Denne overtok samtidig generalguvernørens rolle som høykommissær i Basutoland, protektoratet Bechuanaland og Swaziland.[6] Dominionlandene sendte i første omgang imidlertid ikke høykommissær seg i mellom. Etter hvert utviklet landenes handelsrepresentasjon seg til å få status av høykommissær.
Selv om høykommissærenes status var offisielt anerkjent, ble de på dette tidspunkt ikke ansett som fullverdige diplomater og hadde heller ikke diplomatisk status.[7] Mens ordinære diplomater forholdt seg til det britiske utenriksdepartementet (Foreign Office), måtte høykommissærene forholde seg til kolonidepartementet (Colonial Office) og fra 1925 til dominiondepartementet (Dominion Office).[7] Høykommissærene hadde ikke fullmakt til å forholde seg til fremmede makter.
Likeverdig status
redigerEtter andre verdenskrig, da flere tidligere kolonier fikk selvstendighet, endret høykommissærenes status seg. I 1948 ble landene i Samveldet enige om å gi diplomatisk status til posten som høykommissær.[8] Posten har deretter innen Samveldet vært likeverdig i status med ambassadørposten. På bakgrunn av forholdet mellom medlemsland i Samveldet kan høykommissærene i noen sammenhenger nå også gis forrang i forhold til ambassadører.[9] Dette gjelder særlig i seremoniell sammenheng i London.
Akkrediteringsprosedyrene mellom høykommissærer for samvelderiker, det vil si land som deler statsoverhode med Storbritannia, er enklere og mindre formelle enn ordinær akkreditering av ambassadører.[1]
Referanser
redigerKilder
rediger- Berridge, G.R., Alan James og Lorna Lloyd: The Palgrave Macmillan Dictionary of Diplomacy, 3. utgave, Basingstoke: Palgrave Macmillan, 2012
- Lloyd, Lorna: «'What's in a name?' The curious tale of the office of high commissioner», Diplomacy & Statecraft, årg. 11, nr. 1, 2000, s. 47–78
- Lloyd, Lorna: «Family Diplomacy: Canada and the Commonwealth Office of High Commissioner», International Journal, årg. 60, nr. 1, 2004/2005, s. 111–128