Wikipedia

Hank Marvin

britisk gitarist
(Omdirigert fra «Hank B. Marvin»)

Hank B. Marvin (født Brian Robson Rankin 28. oktober 1941, Newcastle upon Tyne i England) er ledende gitarist i instrumentalgruppen The Shadows, som opprinnelig var en backinggruppe for Cliff Richard. Marvin ble tidlig på 1960-tallet den første store gitarhelten i europeisk popmusikk.[2]

Hank Marvin
FødtBrian Robson Rankin
28. okt. 1941[1]Rediger på Wikidata (83 år)
Newcastle upon Tyne
BeskjeftigelseGitarist, banjospiller, låtskriver, sanger og låtskriver, jazzmusiker, komponist, jazzgitarist, pianist, plateartist Rediger på Wikidata
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avThe Shadows
Marvin, Welch & Farrar
Rockestra
Hank Marvin på Commons

Marvin var den første stjernegitaristen i Storbritannia. Jimi Hendrix besøkte Marvin som Hendrix viste stor respekt.[3] The Shadows inspirerte gitarister som Eric Clapton, David Gilmour, Brian May, Jean-Pierre Danel, George Harrison, Mark Knopfler, Neil Young og Pete Townshend. The Shadows regnes som Englands mest innfytelsesrike band før The Beatles.[trenger referanse] Marvin var 18 år gammel da instrumentalen «Apache» (skrevet av Jerry Lordan) gikk til topps på hitlistene.[3]

Mickie Most dannet i 1957 The Most Brothers som ble akkompagnert av Marvin, Bruch Welch, Pete Chester og Jet Harris (senere The Shadows) på klubber i London og mindre steder utenfor.[4] Marvin og Bruce Welch var kjernen i Shadows. Welch og Marvin ble kjent da de gikk i samme klasse på Rutherford College. Marvin spilte opprinnelig i et band med tradisjonell jazz med banjo. Faren kjøpte en Hofner Congress-gitar til ham da gutten var 16 år. Marvin og Welch spilte i skifflegruppa Railroaders og opptrådte blant annet på lokale dansearrangement. De flyttet til London i 1958 og ble der påvirket av rythm & blues. Marvin og Welch spilte sin første plate i 1958 som medlemmer av bandet The Five Chestnuts. Marvin begynte å kopiere låter han hørte på jukebox i en kaffebar. Sommeren 1958 skulle den relativt ukjente Cliff Richard på turne og Welch/Marvin ble hyret til Richards backingband, The Drifters. Turneen og Richards single "Move It" (EMI) ble en stor suksess. I januar 1959 ble The Drifters tilbudt egen platekontrakt. Gruppa skiftet navn til The Shadows blant annet fordi en kjent amerikansk vokalgruppe het The Drifters.[3][5]

I juni 1960 ga de ut sin første singel med «Apache» (skrevet av Jerry Lordan) som gjorde The Shadows til stjerner. Singelen lå på Top Fifty 20 uker i strekk og nådde førsteplassen i august 1960. Singelen solgte over 1 million eksemplarer og gruppa fikk gullplate. De neste to årene dominerte Cliff Richard og The Shadows popmusikken i Storbritannia. Senere kom hitene «Kon-Tiki» (1961; navn etter Thor Heyerdahls ekspedisjon) og «Wonderful Land» (1962; senere innspilt av Mike Oldfield på QE2).[6][7] «Shadowband» (sologitar, rytmegitar og bassgitar samt trommer) ble et eget begrep på bakgrunn av The Shadows suksess. Bandet ble oppløst i 1968.[8] Et stort antall band i mange land kopierte The Shadows, til dels ned til minst detalj. Hank Marvin regnes som den første gitarhelten i Europa.[2]

The Shadows utmerket seg med instrumentalmusikk mens rocken ellers var dominert av vokal som det sentrale. Marvin skarp og rene sologitar hadde stort gjennomslag i ungdomskulturen: Fender Stratocaster og hornbriller ble mote.[6]

Som gutt spilte han banjo og piano. Av og til spilte han begge instrumentene i opptak. 16 år gammel reiste han sammen med sin venn Bruce Welch til London, hvor han møtte Johnny Foster (Cliff Richards manager) på Two Is Coffee Bar (uttalt: «two eyes») i Soho. Foster var på jakt etter en gitarist for Richards turne i UK, og Hank gikk med på å bli med, så lenge det også var plass til hans Newcastle band-kamerat, Bruce. Hank og Bruce var begge med i The Drifters (som Cliffs gruppe da het). Dette startet deres karriere som profesjonelle gitarspillere. De møtte faktisk Cliff første gang i en Soho skredderbutikk (Cliff prøvde en lyserød jakke til å ha på scenen) og de hadde sin første øvelse med ham etter å ha blitt med ham hjem til hans foreldre i Cheshunt, Herts.

Hank Marvin brukte den første Fender Stratocaster-gitaren i UK, og denne med dens tremoloarm bidro til den distinktive lyden i The Shadows. Gitaren var importert fra America av Cliff Richard, spesielt for Hank. De prøvde å finne gitaren som James Burton spilte (Ricky Nelsons sologitarist) og så gjennom en Fender-katalog, og antok at Stratokasteren var den beste og dyreste. Burton brukte en Telecaster da Stratokasteren var relativt et nytt produkt. Hank brukte gitaren fra 1959 til 1961, og den ble gitt tilbake til Cliff, da Fender utstyrte hele gruppen med nye røde gitarer. Dette instrumentet eies i dag av Bruce Welch – en gave fra Cliff til Bruce på 1970-tallet som en takk for hjelp for meddelelse på Cliffs album.

Selv om hverken Hank Marvin eller The Shadows var særlig kjent i Statene, til tross for flere deltakelser i Ed Sullivan's Show, så er Marvin oppført av Frank Zappa, som en som tidlig influerte på «the first Mothers of Invention album», og Afrikaa Bambaataa så på gruppens første UK-nummer en single «Apache» som en stor påvirkning.

Hank Marvin har foruten å spille i The Shadows også oppnådd suksess som soloartists, som utøver og plateartist. Han har eksperimentert med stil og materiell og laget rene instrumentale album, og noen kun med sang. F.eks. «All Alone With Friends», ett med kun akustisk gitar, og ett med gitarorkester (The Hank Marvin Guitar Syndicate).

Han var ansvarlig for «Geronimo» for The Shadows og «The Day I Met Marie», og som samarbeider med Bruce Welch, Brian Bennett and John Rostill skrev han andre hits hovedsakelig for Cliff Richard, «I Could Easily Fall in Love with You» and «In the Country».

Marvin hadde i 1988 en gjesterolle ved en konsert av Jean-Michel Jarre. Han hadde også en gjesteopptreden med Dire Straits på Wembley Arena i 1985.

Bakgrunn og familie

rediger

Marvin har bodd i Perth, Western Australia siden 1986.[3]

Marvin er svært nærsynt og har vært avhengig av briller siden han var 9 år gammel. De store brillene har vært hans kjennetegn på samme måte som for Buddy Holly.[9] Han har vært Jehovas vitne siden han var 32 år gammel.[10] Han sluttet å delta i dør-til-dør misjonsarbeid på grunn av sin kjendisstatus.[11]

Sønnen Dean døde 34 år gammel i 1997 på et herberge for husløse.[12][13]

Referanser

rediger
  1. ^ Discogs, Discogs artist-ID 82605, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Fra rockens historie. Oslo: Norsk rikskringkasting. Skoleradioen. 1980. 
  3. ^ a b c d McCormick, Neil (1. mai 2020). «The Shadows interview: ‘Cliff Richard was always one of us’». The Telegraph (på engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 9. juni 2020. «Hank Marvin was Britain’s first guitar hero. A smiling, bespectacled beanpole, Marvin was just 18 when his tremulous electric lead solo took the Shadows’ instrumental Apache to number one for five weeks in 1960.» 
  4. ^ Historien om rock. xx: Den norske bokklubben. 1989. ISBN 8252518176. 
  5. ^ Ose, Bård (1995). Rockens giganter. xx#: Telemarksavisa. ISBN 8299372402. 
  6. ^ a b Historien om rock, Bind 4. Pop og dans. xx: Den norske bokklubben. 1987. ISBN 8252518044. 
  7. ^ Historien om rock. xx: Den norske bokklubben. 1987. ISBN 8252518036. 
  8. ^ Damms store leksikon. Bind 25. Oslo: Damm. 1989. ISBN 8251772958. 
  9. ^ Midgley, Dominic (31. mai 2014). «Hank Marvin: Cliff and I are just old teenagers really». Express.co.uk (på engelsk). Besøkt 9. juni 2020. «One great thing for all of us who wore specs was Buddy Holly, who had big hits with the Crickets and as himself. He wore glasses and no one seemed to mind so that was really encouraging. Anyway I didn't listen to Denny. I thought, 'If Buddy Holly can get away with it so can I.' And of course I'm glad I did. They have become a kind of trademark.» 
  10. ^ «How Hank keeps his specs appeal». The Sydney Morning Herald (på engelsk). 9. august 2007. Besøkt 9. oktober 2022. «Today the man born 65 years ago as Brian Robson Rankin in Newcastle upon Tyne lives quietly in Western Australia, his home since 1986. He's a Jehovah's Witness, and has been since he was 32 - reputedly a factor in the estrangement between him and his eldest son, Dean, an alcoholic who was found dead in conditions of appalling poverty 10 years ago» 
  11. ^ «The Jehovah's Witnesses' new tactic». BBC News (på engelsk). 8. juli 2014. Besøkt 14. august 2023. 
  12. ^ McGrath, Nick (13. juni 2014). «Hank Marvin: My family values». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 14. august 2023. 
  13. ^ «The tragic family rift that proves blood is not always thicker than». The Independent (på engelsk). 8. januar 1997. Besøkt 14. august 2023. 

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hank_Marvin&oldid=23773844»