Wikipedia

Klaksvík

by på Færøyene

Klaksvík er Færøyenes nest største by. Klaksvík ligger på Borðoy og regnes som sentrum for landsdelen Norðoyar. Byen vokste frem på 1900-tallet rundt J.F. Kjølbros rederi-, handels- og industrivirksomhet. Klaksvík er fortsatt en av Færøyenes største fiskerihavner.

Klaksvík
LandDanmarks flagg Danmark
Autonomt områdeFærøyenes flagg Færøyene
LandsdelNorðoyar
KommuneKlaksvík
TidssoneWET (UTC+0)
PostnummerFO-700 · FO-710
Befolkning4 997[1] (2021)
Kart
Klaksvík
62°13′26″N 6°34′43″V
Klaksvík på Commons

Det er fergefri forbindelse mellom Klaksvík og en stor del av øyriket. Fra Klaksvík er det omtrent 40 minutters kjøretid til Tórshavn og drøyt 1 time til Vágar lufthavn.

Klaksvíkar kommuna omfatter også flere små bygder på øyene utenfor. Den 1. juli 2022 hadde kommunen 5 399 innbyggere, hvorav 5 005 bodde i Klaksvík by.

Geografi

rediger

Byen ligger på et eid mellom to fjorder, Vágur i nord og den større Borðoyarvík (6,5 km) i sør.[2] Det meste av bebyggelsen ligger ved øst- og vestbredden av Vágur. Byen omgis av fjellene Myrkjanoyrarfjall (689 moh.), Háfjall (648 moh.), Hálgafelli (502 moh.) og Klakkur (413 moh.).[3] Klaksvík har fått sitt navn etter fjellet Klakkur, som på færøysk betyr «bergnabb».

Den naturlige havnen i Klaksvík er ytterligere beskyttet av Kunoys mektige forberg. Nord for byen ligger den tidligere bygden Strond, som har fast veiforbindelse til Haraldssund på Kunoy via en demning. Mellom Klaksvík og Strond ligger Ánir, hvorfra det er veitunnel til Árnafjørður og videre til bygdene i nabokommunene Hvannasund og Viðareiði. Siden 2006 har Klaksvík vært forbundet med det færøyske meginlandið, «hovedlandet», gjennom den undersjøiske tunnelen Norðoyatunnilin (6,3 km) til Leirvík på Eysturoy.

Fra havnen i Klaksvík er det fergeforbindelse til Syðradalur på Kalsoy, en overfart som tar ca. 20 minutter.[4] Lengre nord på Kalsoy ligger bygdene Trøllanes og Mikladalur, som har blitt innlemmet i kommunen Klaksvík. Fra Hvannasund er det fergeforbindelse til Fugloy og Svínoy. Overfarten fra Hvannasund til Svínoy, som er en del av kommunen Klaksvík, tar ca. 30 minutter.[5] Undersjøiske tunneler mellom Viðoy, Svínoy og Fugloy er fortsatt på utredningsstadiet.[6]

Klaksvík har et relativt temperert og stabilt atlanterhavsklima, med milde vintre og kjølige somre. I perioden 1961–1990 ble gjennomsnittlig årlig nedbør målt til 2 710 mm ved Strond kraftverk, hvilket er i det øvre sjiktet på Færøyene.[7]

Historie

rediger
 
Industrigründer og lokalpolitiker J.F. Kjølbro, ca. 1947.
Befolkningsutvikling
År Bef. ±%
1801 88 —
1901 443 +403,4%
1921 915 +106,5%
1935 1 709 +86,8%
1950 2 731 +59,8%
1960 3 735 +36,8%
1985 4 726 +26,5%
1990 4 846 +2,5%
2000 4 533 −6,5%
2010 4 561 +0,6%
2020 4 895 +7,3%
Kilde: Offentlig statistikk.[8]

Klaksvík har historie tilbake til vikingtiden. Færøyene ble bosatt av nordmenn fra og med 800-tallet. Den tidligst kjente bebyggelsen i Klaksvíks nærområde er Íslendingatoftir, noen utgravde tomter fra 1100-tallet i Borðoyarvík. De lokale tingene, som foruten det felles Lagtinget ble holdt i de ulike regionene, samlet seg på varierende steder. Fra 1600-tallet ble tinget på Norðoyar holdt fast i Klaksvík.

Opprinnelig var det fire gårder eller grender i området: I Gerðar, på Myrkjanoyri, i Vágur og i Uppsølar. På Borðoyarvíks østlige bredde finnes det ruiner av en gård som ble begravet av snøskred den 12. mars 1745 og på samme dato i 1765. I 1801 hadde grendene i alt 88 innbyggere, men i 1838 ble grunnlaget for byen skapt gjennom etableringen av den kongelige monopolhandels filial på stedet.

Folketallet steg til 443 i 1901 og 915 i 1921. Klaksvík fikk kommunalt selvstyre ved delingen av Norðoya prestagjalds kommuna i 1908. Kommunen beholdt sine grenser frem til 1. januar 2009, da kommunene Mikladalur og Svínoy ble innlemmet.

Byens gode naturhavn gjorde at den tidlig ble godkjent som vinterhavn for havgående skip. Det førte til at mange sjøfolk flyttet til stedet. Dette ble starten på den utviklingen som har gjort Klaksvík til Færøyenes viktigste fiskerihavn. I 1915 opprettet Jógvan Frederik Kjølbro sin virksomhet med import av blant annet skipsproviant, eksport av klippfisk, saltfisk, tran og ull samt skipsrederi med trålere og små linjefartøy. Virksomheten i Klaksvík ble senere utvidet med oppgradert skipsflåte, hermetikkfabrikk, guanofabrikk og trelasthandel. På det meste var 950 personer tilknyttet hjørnesteinsbedriften, som fremdeles er blant Færøyenes største selskaper.

I 1935 hadde folketallet vokst til 1 709. Omkring 1940 ble Klaksvík større enn Tvøroyri på Suðuroy, og kunne betegne seg selv som Færøyenes nest største by. I etterkrigstiden steg folketallet til 2 731 i 1950 og 3 735 i 1960.

I 1955 besluttet danske og færøyske myndigheter å avskjedige den danske legen Olaf Halvorsen fra byens sykehus. Halvorsen var svartelistet for sin tidligere forbindelse til DNSAP. For å dempe uroen ble et militærfartøy med 100–200 politifolk sendt til Klaksvík. Før det inntraff noen større konfrontasjon, ble det inngått et politisk forlik. Den underliggende årsaken til konflikten var spørsmålet om dansk innblanding i Færøyenes indre anliggender, se Klaksvíkstriden.

Politikk og administrasjon

rediger
Se også: Liste over borgermestre i Klaksvík

Klaksvík er administrasjonssentrum i kommunen med samme navn. Rådhuset ligger i sentrum av byen. Foruten å huse kommuneadministrasjonen, fungerer bygningen også som møtelokaler og kontorer for kommunestyret. Kommunestyret velges av kommunens innbyggere for fire år av gangen, og omtales gjerne som býráðið, «byrådet». Kommunestyret tiltrer ved neste årsskifte etter et valg.

Klaksvík regnes som Fólkaflokkurins høyborg, og selvstyrepolitikken står i det hele tatt sterkt.[9]

Seneste kommunestyrevalg ble avviklet den 10. november 2020, og valgte kommunestyre med virkning fra 1. januar 2021. Folkaflokkurin, Tjóðveldi og Sambandsflokkurin hadde et valgteknisk samarbeid ved konstitueringen. Valgresultat for kommunen i sin helhet:[10]

Liste/parti Stemmer Mandater
# % # ±
A – Fólkaflokkurin 1 279 36,8 5 +1
B – Sambandsflokkurin 320 9,2 1 +1
C – Javnaðarflokkurin 653 18,8 2 -
D – Sjálvstýrisflokkurin 723 20,8 2 −2
E – Tjóðveldi 477 13,7 1 +1
Totalt 3 452 11
Borgermester: Karl H. Johansen (B)
Viseborgermester: Atli S. Justinussen (A)

Skoler

rediger

Grunnskolen på Skúlatrøð hadde ca. 750 elever fra 1. til 10. klasse i skoleåret 2022/2023. Kommunen driver også sin egen musikkskole som et fritidstilbud for barn og unge.

Det ligger også to yrkesskoler i Klaksvík: Tekniski Skúlin í Klaksvík, som utdanner elektrikere, mekanikere, snekkere og tømrere, og Klaksvíkar Sjómansskúli, som utdanner skippere, sjømannskap og skipskokker.

Klaksvíkar Húsmøðrafelag har drevet en husmorskole i Klaksvík siden 1952. Den har status som en folkehøyskole.

Føroya Fólkaháskúli var den første skolen på Færøyene som underviste på færøysk. Skolen ble grunnlagt i Klaksvík i 1899 og flyttet til Tórshavn i 1909.

Næringsliv

rediger
 
Deler av havneområdet.
Foto: Arne List

Næringslivet i byen er først og fremst knyttet til fiskeindustrien, med rederi- og handelsviksomheten J.F. Kjølbro som største aktør. Utskilt fra selskapet finnes også handelsbedriften J.F. Kjølbro Heilsøla. Av andre fiskerivirksomheter kan nevnes foredlingsbedrifter, et røykeri, saltfisklager, fryselager, galvanisering, garn- og snørefremstilling, to slipper og et reparasjonsverft. Et IT-selskap i Klaksvík har spesialisert seg innen styring av industriell fiskeforedling. Byen huser også Færøyenes eneste fabrikant av øl og brus, Föroya Bjór.

Kultur

rediger
 
Christianskirkjan.
Foto: Erik Christensen

Christianskirkjan ble innviet i 1963. Kirkens døpefont av granitt ble donert av Nationalmuseet i København. Døpefonten ble funnet i en kirkeruin nord på Sjælland, og skal opprinnelig være en 4000 år gammel hedensk offerskål. Klaksvík betraktes som kjerneområdet til den lavkirkelige vekkelsesbevegelsen Brøðrasamkoman. Anslagsvis 1 200–1 400 av byens innbyggere er døpt og tilknyttet den lokale menigheten Betesda.[11]

Klaksvík har en årlig byfest begynnelsen av juni, Norðoyastevna. Her kan man for eksempel se færøysk kapproing. Den første eller andre helgen i august avvikles friluftsfestivalen Summarfestivalurin, som er en av Færøyenes største musikkfestivaler. I september avvikles Sjómannadagur i Klaksvík, hvor det holdes forskjellige konkurranser for sjømenn og mange aktiviteter for barn.[12]

Klaksvík har aktivt idrettsliv. KÍ Klaksvík har fotballag for menn og kvinner. Kvinnene har færøysk og europeisk rekord sammen med Skonto Riga for å ha vunnet flest nasjonale mesterskap på rad: KÍ har vunnet 14 år på rad fra 2000 til 2013.[13] Det er det eneste færøyske kvinnefotballaget som har deltatt i Mesterligaen i fotball for kvinner. Kvinnene i Klaksvík har håndballklubben Stjørnan, mens mennene har klubben Team Klaksvík. Klaksvík har en 25 meter lang svømmehall, som også er et badeland med rutsjebane. Klubben Ægir er byens og Norðoyars svømmeklubb, og trener i Klaksvíkar Svimjihøll.

Vennskapsbyer

rediger

Klaksvík har, eller har hatt, vennskapssamarbeid med følgende byer og kommuner:[14]

 

Referanser

rediger
  1. ^ http://statbank.hagstova.fo/pxweb/en/H2/H2__IB/.
  2. ^ Guttesen, Rolf (1996). «Klaksvík – Main Town of the Northern Isles». I Guttensen, Rolf. The Faeroe Islands Topographic Atlas (på engelsk). Utgitt av Det Kongelige Danske Geografiske Selskab og Kort- & Matrikelstyrelsen. København: I kommisjon hos C.A. Reitzels Forlag. s. 52–55. ISBN 87-7421-951-0. 
  3. ^ Fjøll í Føroyum flokkað eftir hædd/Fjøll í Føroyum flokkað eftir oyggj Arkivert 23. desember 2018 hos Wayback Machine. – Umhvørvisstovan (færøysk)
  4. ^ «Oyggjaleiðir (Ferry). Klaksvík - Syðradalur». Strandfaraskip Landsins. Arkivert fra originalen 25. desember 2013. Besøkt 16. januar 2014. 
  5. ^ «Oyggjaleiðir (Ferry). Hvannasund - Hattarvík». Strandfaraskip Landsins. Arkivert fra originalen 24. desember 2013. Besøkt 16. januar 2014. 
  6. ^ «Samferðsluætlan 2012–2024» (på færøysk). Landsverk. 2012. Arkivert fra originalen 13. mars 2013. Besøkt 17. januar 2014. 
  7. ^ Cappelen, John; Laursen, Ellen Vaarby (1998). «The Climate of The Faroe Islands – with Climatological Standard Normals, 1961-1990» (PDF) (på dansk). Danmarks Meteorologiske Institut. Besøkt 16. januar 2014. 
  8. ^ «IB01030 Fólkið skift á kyn, aldur, bygd og mánaðir». Hagstova Føroya. Besøkt 18. januar 2023. 
  9. ^ Wylie, Jonathan (2011). «Eg oyggjar veit? Views, Overviews and Oversights». I Gaïni, Firouz. Among the Islanders of the North. An Anthropology of the Faroe Islands (på engelsk). Faroe University Press. s. 11–56. ISBN 99-9186-534-9. 
  10. ^ «Býráðsvalúrslit» (på færøysk). Klaksvíkar kommuna. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 15. januar 2014. 
  11. ^ Jóansson, Tórður (2012). Brethren in the Faeroes. An Evangelical movement, its remarkable growth and lasting impact in a remote island community (Doktorgradsavhandling). University of Glasgow. 
  12. ^ «Sjomannadagur.fo». Arkivert fra originalen 3. februar 2014. Besøkt 20. januar 2014. 
  13. ^ [1]
  14. ^ «Vinarbýir» (på færøysk). Klaksvíkar kommuna. Besøkt 10. desember 2019. 
  15. ^ a b c d e f Hansen, Svein Olav (1999). Nordiske samband for folk flest! Foreningene Nordens vennskapskommunearbeid 1939–1999. Oslo: Foreningen Norden. s. 42. 
  16. ^ «Norrköpings vänorter och samarbetspartners» (på svensk). Norrköpings kommun. Arkivert fra originalen 24. mars 2019. Besøkt 10. desember 2019. 
  17. ^ Bertholdsen, Áki (14. august 2019). «Klaksvík og stórbýur í Russlandi verða nú vinabýir» (på færøysk). in.fo. Arkivert fra originalen 10. desember 2019. Besøkt 10. desember 2019. 
  18. ^ «Japanese, Faroese whaling towns to forge ties» (på engelsk). Kydoo News. 9. august 2017. Besøkt 10. desember 2019. 
  19. ^ «Internasjonalt arbeid». Trondheim kommune. Besøkt 10. desember 2019. 
  20. ^ Vidal, John (21. august 2015). «Scottish town cuts twinned link to Faroe Islands over whale killings». The Guardian (på engelsk). Besøkt 10. desember 2019. 

Litteratur

rediger
  • Sølvará, Hans Andrias (2008). Klaksvíkar søga. Frá búseting til fríhandil 1000-1856 (på færøysk). Klaksvík: Sprotin. 
  • Sølvará, Hans Andrias (2009). Klaksvíkar søga. Frá fríhandli til seinna heimskríggj 1856-1939 (på færøysk). Klaksvík: Sprotin. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Klaksvík&oldid=24676365»