Liste over østromerske keisere

Liste over østromerske keisere gir oversikt over romerske keisere i tiden etter at keiser Konstantin den store ga byen Konstantinopel status som romerrikets hovedstad i 330. Keiserne fra 330 til 395 styrte hele Romerriket derfra. I 395 døde keiser Theodosius den store og imperiet ble permanent delt i to med Theodosius' to sønner som keiser i hvert sitt rike, Vestromerriket og Østromerriket. Vestromerriket gikk til grunne under de store folkevandringene på 400-tallet og regnes som endelig knust ved den germanske Odovakars maktovertakelse i 476.

Interiør fra Hagia Sofia-katedralen i Konstantinopel
Foto: Andreas Wahra

Selv om det katolske Vest-Europa anerkjente Østromerriket som Romerrikets arvtaker i flere århundrer, kronet pave Leo III likevel frankernes konge, Karl den store, til romersk keiser den 25. desember 800. Dette markerte dannelsen av Det hellige tysk-romerske rike, og det skjedde etter kroningen av keiserinne Irene i Østromerriket. Etter pavekirkens mening kunne ikke en kvinne være verdig eller berettiget til keisertronen. Det endelige bruddet mellom den katolske pavekirken og den ortodokse kirken kom med det store skisma i 1054.

I perioden 1204 til 1261 var Konstantinopel okkupert av styrker fra Det fjerde korstog og riket ble betegnet som Det latinske riket. Det oppsto da tre statsdannelser, Keiserriket Nikea, Despotatet Epirus og Trapezunt-riket, som alle hevdet å være Østromerrikets arvtaker. Listen omfatter keisere i alle nevnte riker. I 1261 inntok Nikeas keiser Mikael VIII Palaiologos Konstantinopel og imperiet var gjenopprettet. I 1453 ble Konstantinopel erobret av Det osmanske rike, og Østromerriket ble aldri gjenopprettet.

Listen omfatter ikke tallrike medkeisere i Østromerriket (Det bysantinske riket) som aldri oppnådde status som seniorkeiser eller ble eneherskere. Før Herakleios bar keiserne de latinske titlene som hadde blitt inkorporert i keiserverdigheten i løpet av årene; Imperator Cæsar ... Augustus. Herakleios brøt med den gamle tradisjon og innførte gresk språk som keiserrikets offisielle språk i 620, og med dette tok han den greske tittelen basileus (Βασιλεύς), som betydde enehersker med arverett. Alle bysantinske keisere så på seg selv som romerske keisere. «Bysants» var det gamle navnet på byen (grunnlagt 657 f.Kr.) som Konstantin bygde om og døpte om til Konstantinopel, og som han gjorde til imperiets hovedstad i 330. Begrepet «bysantinsk» ble først benyttet av vestlig historiografi langt senere, på 1500-tallet.

Lista er i hovedsak basert på lister i Norwich, Bysants' historie (1997) (s. 394-397) og Encyclopædia Britannica Online. Navneformer kan avvike noe, og de forskjellige kildene kan ha benyttet forskjellige tilnavn og slektsnavn.

Tidslinje

Oversikten viser de østromerske keisere fra Konstantin den store flyttet Romerrikets hovedstad fra Roma til Konstantinopel i 330 til Konstantin XI Palaiologos falt i kamp mot osmanene i 1453.

Tidsperiode	Rikets navn	Kommentar
330–395	Romerriket	Romerrikets keiser styrte periodevis hele Romerriket med Konstantinopel som hovedstad.
395–1204	Østromerriket	Romerriket var delt i et vestrike og et østrike. Vestromerriket gikk til grunne i 476, men gjenoppsto som Det tysk-romerske rike i 800.
1204–1261	Det latinske riket	Dannet etter at Det fjerde korstog inntok Konstantinopel.
1204–1261	Keiserriket Nikea	Eksilriket til keiseren som ble fordrevet fra Konstantinopel.
1205–1479	Despotatet Epirus	Konkurrerende eksilrike mens korsfarerne okkuperte Konstantinopel.
1204–1461	Trapezunt-riket	Opprettet i kjølvannet av korsfarererobringen.
1261–1453	Østromerriket	Gjenopprettet da styrker fra Nikea gjenerobret Konstantinopel.

Det konstantinske dynasti (324–363)

Se hovedartikkel: Konstantinske dynasti

Navn	Regjeringstid	Kommentar
Konstantin den store Gresk: Κωνσταντῖνος Αʹ ὁ Μέγας Latin: Gaius Flavius Valerius Aurelius Constantinus	324–337	Han innførte kristendommen som religiøs tro i imperiet og flyttet romerrikets hovedstad fra Roma til den byen som fikk hans navn – Konstantinopel – i 330.
Konstantius II Gresk: Κωνστάντιος [Βʹ] Latin: Flavius Iulius Constantius	337–361	Sønn av Konstantin den store. Da Konstantin døde ble riket delt mellom hans tre sønner, og Konstantius II overtok Østromerriket. Konstantin II fikk kontrollen i Gallia, mens Konstans fikk Italia med omland.
Julian den frafalne Gresk: Ἰουλιανὸς ὁ Παραβάτης Latin: Flavius Claudius Iulianus	361–363	Han ble født i mai 332, barnebarn av Konstantius I Klorus og fetter av Konstantius II. Han ble utropt til keiser av sin armè i Gallia og ble legitimt keiser da Konstantius II døde. Julian ble drept i krig mot Sasanideriket (perserne) i 363. Tilnavnet «den frafalne» henspiller på at han fornektet den kristne tro (som den siste av de romerske keisere) og bekjente seg til tradisjonell romersk religion.

Intet dynasti

	Navn	Regjeringstid	Kommentar
	Jovianus Gresk: Ἰοβιανός Latin: Flavius Iovianus Augustus	363–364	Født i 331. Militær bakgrunn og kommandant for elitestyrkene i øst. Ble noe overraskende utnevnt til keiser da Julian døde plutselig og det var behov for raskt å kunne møte den militære trussel fra perserne.

Det valentinske dynasti (364–392)

Se hovedartikkel: Valentinske dynasti

Navn	Regjeringstid	Kommentar
Valentinian I Latin: Flavius Valentinianus Augustus	364–375	Født i 321 i Kroatia. Sønn av general Gratianus Major og bror til keiser Valens. Den siste av de romerske keisere som hadde de facto kontroll over hele Romerriket. Styrte selv vesentlig de vestlige provinser, mens hans medkeisere (Valens, Gratian) etterhvert styrte andre provinser og deler av riket.
Valens Latin: Flavius Iulius Valens Augustus	364–378	Født i 328 og var soldat i den romerske hær. Han ble utpekt til keiser i Østromerriket av sin eldre bror Valentinian I. Han ble drept under goternes beleiring av Konstantinopel i 378.
Gratian Latin: Flavius Gratianus Augustus	378–379	Født i 359 som eldste sønn av Valentinian I. Han var den første keiser om bekjente seg til kristendommen slik den var formulert på Konsilet i Nikea i 325 og senere på Konsilet i Konstantinopel i 381.
Valentinian II Latin: Flavius Valentinianus Augustus	375–392	Født i 371 og utropt til keiser bare fire år gammel. Han utøvde i liten grad makten selv, mens den reelle makten lå hos medregenter og hos generalene. Han ble drept eller begikk selvmord 19 år gammel.

Det theodosiske dynasti (395–457)

Se hovedartikkel: Theodosiske dynasti

Fra 395 ble Romerriket permanent delt i et selvstendig vestrike og et selvstendig østrike med hovedsete i Konstantinopel fram til 1204.

Navn	Regjeringstid	Kommentar
Theodosius I den store Gresk: Θεοδόσιος Αʹ ὁ Μέγας, Latin:Flavius Theodosius Augustus	379–395	Født 11. januar 347, aristokrat og militær leder, svoger til Gratian, som utnevnte ham som keiser i Østromerriket. Fra 392 til sin død var han romersk enekeiser, og den siste som regjerte hele Romerriket før det ble delt mellom hans to sønner.
Arcadius Gresk: Ἀρκάδιος Latin: Flavius Arcadius	395–408	Født i 377 eller 378 som eldste sønn av Theodosius I. Da Theodosius I døde i 395, ble det romerske imperiet permanent delt mellom Østromerriket, også kjent som Det bysantinske rike, og Vestromerriket. Theodosius' eldste sønn Arcadius ble keiser i øst, mens hans yngste sønn Honorius ble keiser i vest.
Theodosius II Gresk: Θεοδόσιος Βʹ Latin: Flavius Theodosius	408–450	Født 401 som eneste sønn av Arcadius og ble keiser etter farens død. Flavius Anthemus var regent for den mindreårige keiseren fra 408 til 414. Theodosius døde etter en rideulykke i 450.
Aelia Pulcheria Gresk: Αἰλία Πουλχερία Latin: Aelia Pulcheria	450–453	Født 398 eller 399, datter av Arcadius, regjerte sammen med sin ektemann Markian som keiserinne fram til sin død i 453.
Markian Gresk: Μαρκιανός Latin: Flavius Marcianus Augustus	450–457	Født i 396. Soldat og politiker som giftet seg med Aelia Pulcheria, søster til Theodosius II. Regjerte sammen sin kone fra 450 og som enekeiser etter Pulcherias død i 453.

Det leoninske dynasti (457–518)

Se hovedartikkel: Det leoninske dynasti

Navn	Regjeringstid	Kommentar
Leo I den store Gresk: Λέων Αʹ ὁ Θρᾷξ, ὁ Μακέλλης, ὁ Μέγας Latin: Flavius Valerius Leo	457–474	Født i Dacia i Trakia ca. 400, og av bessiansk herkomst. Han gjorde militær karriere og ble utnevnt til keiser av den gotiske militærkommandøren Aspar da Markian døde. Han var den første keiseren som ble kronet av patriarken av Konstantinopel.
Leo II Gresk: Λέων Βʹ ὁ Μικρός Latin: Flavius Leo	474	Født ca. 467, han var barnebarn av Leo I og sønn av Leos datter Ariadne og hennes mann Zenon. Utropt til cæsar og deretter medkeiser høsten 473, like etter hans kroning som Leo II ble hans far Zenon utnevnt til regent og kronet til medkeiser. Leo II døde kort tid etter, muligens forgiftet.
Zenon Gresk: Ζήνων Latin: Flavius Zeno	474–491	Født ca. 425 i Isauria, hans navn fra fødselen var Tarasicodissa. Han gjorde militær karriere under Leo I og giftet seg med hans datter Ariadne. Han ble medkeiser sammen Leo II i 474 og enekeiser etter hans død samme år. Han ledet sitt rike gjennom folkevandringstidens store utfordringer, og under hans regjeringstid i Konstantinopel falt Vestromerriket.
Basiliskos Gresk: Βασιλίσκος Latin: Flavius Basiliscus	475–476	General og svoger til Leo I, prøvde å styrte Zenon, men Zenon kom tilbake året etter og avsatte Basiliskos, fengslet ham og fikk ham tatt av dage.
Anastasios I Gresk: Ἀναστάσιος Αʹ ὁ Δίκορος Latin: Flavius Anastasius	491–518	Født ca. 430. Han var embetsmann og ble utvalgt til å gifte seg med Zenons enke Ariadne, og ble deretter keiser. Han reformerte skattesystemet og myntenheten, og klarte gjennom nøysomhet i forvaltningen å forbedre rikets økonomi. Under hans styre gjorde bulgarerne sine første fremstøt mot imperiet. Anastasios døde barnløs, og det leoninske dynasti mistet makten.

Det justinske dynasti (518–602)

Se hovedartikkel: Justinske dynasti

Navn	Regjeringstid	Kommentar
Justinus I Gresk: Ἰουστῖνος Αʹ Latin: Flavius Iustinus	518–527	Født ca. 450 i Bederiana. Han var offiser i militæret og kommanderte livvakten til Anastasius I. Da Anastasius døde ble han utpekt av hæren og folket til å overta som keiser.
Justinian I den store Gresk: Ἰουστινιανὸς Αʹ ὁ Μέγας Latin: Flavius Petrus Sabbatius Iustinianus	527–565	Født i 482 eller 483 og var nevø av Justinus I. Han ble sannsynligvis medkeiser 1. april 527 og enekeiser da Justinus døde. Han gjenerobret store deler av imperiets vestlig områder i Italia, Spania og Nord-Afrika. Han var også mannen bak Corpus juris civilis, de sivilrettslige lover som har påvirket senere lover i mange europeiske land.
Justinus II Gresk: Ἰουστῖνος Βʹ Latin: Flavius Iustinus Iunior	565–578	Født ca. 520, nevø av Justinian I og overtok etter ham med støtte fra hæren og senatet. Han ble sinnssyk og imperiet ble styrt av regenter, først hans kone Sophia, deretter den senere keiser Tiberius II Konstantin.
Tiberius II Konstantin Gresk: Τιβέριος Βʹ Latin: Flavius Tiberius Constantinus	578–582	Født ca. 535. Han hadde militær bakgrunn og var adoptivsønn til Justinus II. Han ble regent i 574 da Justinus ble syk, og overtok som keiser etter ham.
Maurikios Gresk: Μαυρίκιος Latin: Flavius Mauricius Tiberius	582–602	Født i 539 i Kappadokia. Han var general i hæren, ble gift med datter til Tiberius II Konstantin og overtok som keiser etter ham. Han ble avsatt etter et kupp av Fokas tyrannen og henrettet 27. november 602.

Intet dynasti (602–610)

	Navn	Regjeringstid	Kommentar
	Fokas tyrannen Gresk: Φωκᾶς Latin: Flavius Phocas	602–610	Han var offiser i Balkan-hæren og ledet et opprør i 602 hvor keiser Maurikios ble avsatt og henrettet. Han førte et diktatorisk styre og ble mer og mer upopulær til han ble avsatt og henrettet av Herakleios i 610.

Det herakliske dynasti (610–695)

Se hovedartikkel: Herakliske dynasti

Navn	Regjeringstid	Kommentar
Herakleios Gresk: Ἡράκλειος Latin: Flavius Heraclius	610–641	Født ca. 575 som eldste sønn av Eksarken av Afrika, Herakleios den eldre. Begynte et opprør mot Fokas i 609 og avsatte ham i oktober 610. Avsluttet krigen mot sasanidene (602–628), men var ikke i stand til å stoppe den muslimske erobringen av Syria. Erstattet offisielt latin med gresk som språk for administrasjonen.
Konstantin III Gresk: Ἡράκλειος νέος Κωνσταντῖνος Latin: Heraclius Novus Constantinus	641	Født 3. mai 612 som eldste sønn av Herakleios og hans første kone Fabia Eudokia. Utnevnt til medkeiser i 613 og kom på tronen sammen med sin yngre bror Heraklonas etter at Herakleios var død. Døde av tuberkulose, påstått forgiftet av keiserens enke Martina.
Heraklonas Konstantin Gresk: Ἡρακλωνᾶς Latin: Heraclianus	641	Født i 626 i Georgia, sønn av Herakleios og halvbror til Konstantin III. Medkeiser i 641 og enekeiser samme år da halvbroren døde. Mistenkt for medvirkning til brorens død og deretter landsforvist.
Konstans II Gresk: Κώνστας Βʹ Latin: Constantus II	641–668	Født i 630. Sønn av Konstantin III og utropt til keiser 11 år gammel. Hans regjeringstid ble preget av kamp mot den fremvoksende muslimske bevegelse.
Konstantin IV Gresk: Κωνσταντῖνος Δʹ ὁ Πωγωνᾶτος Latin: Flavius Constantinus Augustus	668–685	Født i 652 og overtok makten da hans far Konstans II ble drept. Han var den som innkalte til Det tredje konsil i Konstantinopel i 680/681 som fordømte monoteletismen som kjettersk. Han døde av dysenteri i 685.
Justinian II Gresk: Ἰουστινιανὸς Βʹ ὁ Ῥινότμητος Latin: Iustinianus Augustus	685–695	Født i 669, sønn av Konstantin IV. Han ble medkeiser i 681 og keiser da hans far døde. Han ble avsatt i et militærkupp i 695 og sendt i eksil, men ble gjeninnsatt i 705.

Intet dynasti (695–717)

Navn	Regjeringstid	Kommentar
Leontios Gresk: Λεόντιος	695–698	General fra Isauria som avsatte Justinian II ved et kupp, men ble selv avsatt i 698. Han ble henrettet i 706.
Tiberius III Apsimar Gresk: Τιβέριος Γʹ Ἀψίμαρος	698–705	Admiral av germansk herkomst, han het opprinnelig Apsimar. Han gjorde opprør mot Leontius etter et mislykket felttog. Styrte under navnet Tiberius til han ble avsatt av Justinian II i 705. Han ble henrettet i februar 706.
Justinian II Gresk: Ἰουστινιανὸς Βʹ ὁ Ῥινότμητος	705–711 (gjeninnsatt)	Den tidligere keiser Justinian (685–695) gjenerobret makten i 705 med støtte fra bulgarerne. Hans sønn Tiberius ble kronet til medkeiser i 706, men de ble avsatt og henrettet i et nytt opprør i 711.
Filippikos Bardanes Gresk: Φιλιππικὸς Βαρδάνης	711–713	General av armensk opprinnelse. Han avsatte Justinian i et opprør i 711, men ble selv avsatt og blindet i et opprør i 713. Han døde i januar 714.
Anastasios II Gresk: Ἀναστάσιος Βʹ	713–715	Het opprinnelig Artemios og var sekretær i statsadministrasjonen under Filippikos. Da Filippikos ble styrtet, valgte soldatene Anastasios til ny keiser. Han ble styrtet i et nytt kupp i 715, og ble drept i 718 under forsøk på å gjenerobre tronen.
Theodosius III Gresk: Θεοδόσιος Γʹ	715–717	Tidligere finansminister som ble utropt til keiser av de opprørske troppene i Trakia. Kom til Konstantinopel i 715, men ble avsatt under Leo III's opprør i 717. Etter abdikasjonen gikk han i kloster.

Det isauriske dynasti (717–802)

Se hovedartikkel: Isauriske dynasti

Navn	Regjeringstid	Kommentar
Leo III Gresk: Λέων Γʹ ὁ Ἴσαυρος	717–741	Født ca. 685 i Kahramanmaraş. Han steg i gradene til han ble general og ledet et opprør i 717 hvor han ble utropt til keiser. Han slo tilbake den arabiske beleiringen av Konstantinopel i 717/718 og innførte ikonoklasmen i keiserriket.
Konstantin V Gresk: Κωνσταντῖνος Εʹ ὁ Κοπρώνυμος	741	Han ble født i juli 718 som eneste sønn av Leo III. Medkeiser fra 720. Han ble styrtet sammen sin far av tronraneren Artabasdos i 741, men gjenerobret tronen.
Artabasdos Gresk: Ἀρτάβασδος	741–743	General og Leo III's svigersønn. Han ledet et opprør mot Leo III i 741, men ble styrtet av Konstantin V to år senere. Han ble blindet og sendt i kloster.
Konstantin V Gresk: Κωνσταντῖνος Εʹ ὁ Κοπρώνυμος	743–775 (gjeninnsatt)	Gjenerobret tronen fra Artabasdos, og fortsatte sin fars ikonoklastiske religionspolitikk.
Leo IV Gresk: Λέων Δʹ ὁ Χάζαρος	775–780	Født 25. januar 750 som eldste sønn av Konstantin V. Han var medkeiser fra 751 og etterfulgte sin far som keiser.
Konstantin VI den blinde Gresk: Κωνσταντῖνος Ϛʹ	780–797	Født i 771 som eneste barn av keiser Leo IV. Han ble medkeiser fra 776 og enekeiser med sin mor Irene som regent da hans far døde i 780. Ble avsatt av sin mor i 797, fengslet og blindet, og døde sannsynligvis av mishandlingen kort tid senere.
Irene av Athen Gresk: Εἰρήνη ἡ Ἀθηναία	797–802	Født ca. 752 i Athen og gift med Leo IV. Hun var regent for sin sønn Konstantin IV fra 780 til 790. Hun innkalte til det andre konsil i Nikea i 787 der ikonoklasmen ble fordømt. I 797 avsatte hun sin sønn og overtok som keiserinne. Hun ble avsatt ved et kupp i 802 og døde i eksil året etter.

Det nikeforiske dynasti (802–813)

Se hovedartikkel: Nikeforiske dynasti

Navn	Regjeringstid	Kommentar
Nikeforos I Gresk: Νικηφόρος Αʹ ὁ Λογοθέτης	802–811	Finansminister under keiserinne Irene som fikk avsatt keiserinnen i 802 og ble selv keiser. Han ble drept i kamp mot khan Krum av Bulgaria i 811.
Staurakios Gresk: Σταυράκιος	811	Sønn av Nikeforos I og medkeiser fra 803. Han ble keiser etter sin far i juli 811, men abdiserte allerede 2. oktober samme år og ble munk. Han døde i 812.
Mikael I Rangabe Gresk: Μιχαὴλ Αʹ Ραγγαβέ	811–813	Svigersønn til Nikeforos I og etterfulgte Staurakios da han abdiserte. Han abdiserte selv etter opprøret fra Leo V den armenske og trakk seg tilbake til et kloster, hvor han døde 11. januar 844. Han regjerte sammen med sin eldste sønn Theophylakt som medkeiser.

Intet dynasti (813–820)

	Navn	Regjeringstid	Kommentar
	Leo V Gresk: Λέων Εʹ ὁ Ἀρμένιος	813–820	General av armensk opprinnelse, født ca. 775. Han gjorde opprør mot Mikael I og ble keiser. Utnevnte sin sønn Symbatios til medkeiser under navnet Konstantin i desember 813. Han gjeninnførte ikonoklasmen i den religiøse billedstriden. Drept under en konspirasjon som ble ledet av Mikael Amorian som etterpå ble keiser Mikael II.

Det amoriske dynasti (820–867)

Se hovedartikkel: Amoriske dynasti

Navn	Regjeringstid	Kommentar
Mikael II Gresk: Μιχαὴλ Βʹ ὁ ἐξ Ἀμορίου	820–829	Født i 770 i Amorium. Han var offiser og venn av Leo V, og støttet ham under kuppet mot Mikael I Rangabe i 813. I 820 ledet han en konspirasjon som drepte Leo V.
Teofilos Gresk: Θεόφιλος	829–842	Født i 813 som eneste sønn av Mikael II. Han ble medkeiser i 821 og etterfulgte sin far som keiser. Han ledet lange kriger mot araberne.
Mikael III Gresk: Μιχαὴλ Γʹ ὁ Μέθυσος	842–867	Født i 840 og overtok som keiser to år gammel da faren Teofilos døde. Hans mor Theodora fungerte som regent, og hun avskaffet ikonoklasmen i 843. I en fredsavtale i 864 fikk han innført den ortodokse kristendommen i det bulgarske riket. Drept under et statskupp i 867. Mikael ble i enkelte av samtidens skrifter betegnet som «Mikael drukkenbolten».

Det makedonske dynasti (867–1056)

Se hovedartikkel: Makedonske dynasti

Navn	Regjeringstid	Kommentar
Basileios I Gresk: Βασίλειος Αʹ ὁ Μακεδών	867–886	Han ble født i Theme Makedonia ca. 811, steg i gradene ved hoffet og ble favorisert av Michael III. Han gjennomførte drap på Mikael III og etablerte den makedonske dynastiet. Han ledet vellykkede kriger i øst mot araberne, og gjenvant Sør-Italia for imperiet.
Leo VI den vise Gresk: Λέων Ϛʹ ὁ Σοφός	886–912	Født 19. september 866, offisielt som sønn av Basileios I, men det var en kjent sak at Basileios' kone var elskerinnen til keiser Mikael III. Under hans styre ble imperiet angrepet av de muslimske sarasenerne, og Leo mislyktes også i sin krig mot bulgarerne under Simeon I av Bulgaria.
Aleksander Gresk: Ἀλέξανδρος	912–913	Født i 870 som sønn av Basileios I. Han ble medkeiser i 879. Han overtok som keiser da broren (eller halvbroren) Leo VI døde i 912. Han ble betraktet som lat, fordrukken og ond. Han døde av utmattelse etter en polokamp.
Konstantin VII Porfyrogennetos Gresk: Κωνσταντῖνος Ζʹ ὁ Πορφυρογέννητος	913–959	Sønn av Leo VI, født i mai 907. Han ble medkeiser ett år gammel, og overtok som (mindreårig) keiser i 913 under regentskap. Han etterlot seg en rekke bøker om vitenskapelige og statsforvaltningsmessige emner, blant annet «De administrando imperio» og «De ceremoniis».
Romanos I Gresk: Ρωμανὸς Αʹ Λεκαπηνός	919–944	Ikke-aristokratisk bakgrunn, men gjorde militær karriere og ble admiral, medkeiser og beskytter for den mindreårige Konstantin VII som også giftet seg med Romanos' datter. Han fikk avsluttet krigen mot Bulgaria. Han sørget også for at hans sønner ble medkeisere, men to av dem fikk avsatt faren og utviste ham til et kloster hvor han døde i 948.
Romanos II Porfyrogennetos Gresk: Ῥωμανὸς Βʹ ὁ Πορφυρογέννητος	959–963	Han var Romanos I's eneste sønn etter at hans to eldre brødre ble drept. Han var født i 938 og regjerte fra farens død, men det var først og fremst evnukken Joseph Bringas som sto for styringen.
Nikeforos II Fokas Gresk: Νικηφόρος Βʹ Φωκᾶς	963–969	Født ca. 912 ogtilhørte den meget innflytelsesrike Fokas-familien. Han var en meget dyktig general og ble utnevnt til regent for de mindreårige keiserne Basileios II og Konstantin VIII etter at Romanos II var død. Han giftet seg også med Romanos' enke, Theophano.
Johannes I Tzimiskes Gresk: Ἰωάννης Αʹ Κουρκούας ὁ Τζιμισκῆς	969–976	Født ca. 925 og var nevø av Nikeforos II Fokas. Han kom på kant med sin onkel og ledet et opprør hvor Nikeforos ble drept. Som sin onkel var han en dyktig general.
Basileios II Gresk: Βασίλειος Βʹ ὁ Βουλγαροκτόνος	976–1025	Født i 958 som eldste sønn til den tidligere keiser Romanos II. Han fikk i stand en allianse med Kievrikets mektige tsar Vladimir I den store ved å la ham gifte seg med sin søster Anna av Bysants. Han erobret store områder i Bulgaria og Syria, og hans regjeringstid markerte et høydepunkt i imperiets historie.
Konstantin VIII Porfyrogennetos Gresk: Κωνσταντῖνος Ηʹ ὁ Πορφυρογέννητος	1025–1028	Han ble født i 960 og var en yngre bror av Basileios II. Han var en svakere leder enn sin bror og levde i skyggen av ham. Da han overtok som keiser ble han en kasteball for det innflytelsesrike aristokratiet. På sitt dødsleie ga han ordre om at hans datter Zoë skulle gifte seg med Romanos Argyros som dermed ble ny keiser sammen Zoë.
Zoë Porfyrogenita Gresk: Ζωὴ Πορφυρογέννητη	1028–1050	Som eldste barn av Konstantin VIII var hun eneste ætling i det makedonske dynastiet, og hun overtok makten som keiserinne etter farens død. Hun var først utsett til å gifte seg med den tysk-romerske keiser Otto III, men han døde rett før bryllupet. Senere styrte hun Østromerriket sammen med sine i alt tre ektemenn, Romanos III, Mikael IV og Konstantin IX. På slutten måtte hun dele makten med sin yngre søster Theodora.
Romanos III Argyros Gresk: Ῥωμανὸς Γʹ Ἀργυρός	1028–1034	Han var en eldre aristokrat (født i 968) som av Konstantin VIII ble utpekt til å gifte seg med Zoë Porfyrogenita som var arving til tronen. Han overtok som keiser da Konstantin døde noen dager senere.
Mikael IV Paflagonieren Gresk: Μιχαὴλ Δʹ ὁ Παφλαγών	1034–1041	Mikael Paflagonieren var født i 1010 og ble keiserinne Zoës elsker ennå mens ektemannen Romanos III levde. Etter Romanos' død giftet han seg med Zoë og ble keiser. Han døde etter lang tids sykdom.
Mikael V Kalafates Gresk: Μιχαὴλ Εʹ ὁ Καλαφάτης	1041–1042	Født i 1015 og var Mikael IV's nevø og adoptivsønn. Han forsøkte å frata Zoë makten, men måtte trekke seg etter kort tid på grunn av Zoës og søsteren Theodoras popularitet. Han ble kastrert og sendt i kloster hvor han døde i 1042.
Konstantin IX Monomakos Gresk: Κωνσταντῖνος Θʹ Μονομάχος	1042–1055	Født ca. 1000 av aristokratiske foreldre. Han ble sendt i eksil til Lesbos av Mikael IV, men returnerte da han døde og ble utpekt til å gifte seg med keiserinne Zoë. Han levde et noe utsvevende liv. Under hans regjeringstid opplevde imperiet invasjoner fra petsjenegerne på Balkan og seldsjukkene fra øst, og dessuten striden som førte til det store skisma, det vil si splittelsen mellom den katolske og den ortodokse kirken i 1054.
Theodora Porfyrogenita Gresk: Θεοδώρα	1055–1056	Født i 984 som en yngre søster av Zoë Porfyrogenita (datter av Konstantin VIII). Hun ble medkeiserinne i 1042 da Zoë giftet seg for tredje gang. Etter at Zoë døde i 1050 og hennes mann Konstantin IX i 1055 ble hun enehersker. Hun utropte Mikael VI Stratiotikos til sin etterfølger på keisertronen.

Intet dynasti (1056–1057)

	Navn	Regjeringstid	Kommentar
	Mikael VI Stratiotikos Gresk: Μιχαὴλ Ϛʹ Βρίγγας, ὁ Στρατιωτικός, ὁ Γέρων	1056–1057	Byråkrat og militær leder ved hoffet til Theodora som ble avsatt av Isak I Komnenos og sendt i kloster hvor han døde i 1059.

Det komnenske dynasti (1057–1059)

Se hovedartikkel: Huset Komnenos

	Navn	Regjeringstid	Kommentar
	Isak I Komnenos Gresk: Ἰσαάκιος Αʹ Κομνηνός	1057–1059	Født ca. 1005. Han hadde stor suksess som general i hæren og hadde støtte i militærvesenet. Han ble utropt til keiser etter at Mikael VI trakk seg 31. august 1057. Han gikk av i 1059 og døde to år senere.

Dukas-dynastiet (1059–1081)

Se hovedartikkel: Dukas-dynastiet

Navn	Regjeringstid	Kommentar
Konstantin X Dukas Gresk: Κωνσταντῖνος Ιʹ Δούκας	1059–1067	Født i 1006. Han var general og nær alliert med Isak I. Han etterfulgte Isak som keiser i 1059. Han utnevnte sine sønner Mikael, Andronikos og Konstantios som medkeisere, og Mikael ble innsatt som keiser da Konstantin døde i 1067.
Romanos IV Diogenes Gresk: Ρωμανὸς Δʹ Διογένης	1067–1071	Født i 1032. Han var general og ble utpekt til å gifte seg med keiserinne Eudokia som var blitt enke i 1067. Styrte som regent for Eudokias sønn Mikael fram til 1071 da han ble avsatt etter slaget ved Manzikert. Han ble blindet og sendt i eksil hvor han døde kort tid etter.
Mikael VII Dukas Gresk: Μιχαὴλ Ζʹ Δούκας	1067–1078	Født 1050 som Konstantin X's eldste sønn. Medkeiser fra 1059 og keiser da faren døde i 1067, men som mindreårig var han det første året under sin mors (Eudokia Makrembolitissa) regentskap. I perioden 1068-1071 var morens nye ektemann Romanos IV «senior»-keiser, mens Mikael overtok denne tittelen i 1071. Han trakk seg under et opprør ledet av Nikeforos Botaniates i 1078 og døde som munk i 1090.
Nikeforos III Botaniates Gresk: Νικηφόρος Γʹ Βοτανειάτης	1078–1081	Født i 1001 og var «strategos» i theme Anatolic. Han gjorde opprør mot Mikael VII og ble hilst velkommen i Konstatinopel, men ble senere styrtet av Komnenos-familien. Han trakk seg tilbake til et kloster i 1081 hvor han døde senere samme år.

Det komnenske dynasti (1081–1185)

Se hovedartikkel: Huset Komnenos

Navn	Regjeringstid	Kommentar
Alexios I Komnenos Gresk: Ἀλέξιος Αʹ Κομνηνός	1081–1118	Nevø av Isak I Komnenos som ble født i 1056. Han var general som sto i spissen for et kupp mot Nikeforos III. Han gjeninnsatte Konstatin Dukas som medkeiser og utnevnte sin eldste sønn Johannes II til medkeiser i 1092.
Johannes II Komnenos Gresk: Ἰωάννης Βʹ Κομνηνός	1118–1143	Født i 1087 som eldste sønn til Alexios I. Han var medkeiser fra 1092 og etterfulgte sin far som keiser. Han var en populær og nøysom keiser og ble omtalt som «Johannes den gode». Han utnevnte sin sønn Alexios Komnenos til medkeiser i 1122, men han døde før sin far.
Manuel I Komnenos Gresk: Μανουὴλ Αʹ Κομνηνός	1143–1180	Født i 1118 som fjerde og yngste sønn til Johannes II. Faren utnevnte ham til keiser på sitt dødsleie framfor sin eldre gjenlevende bror Isak Komnenos. Han var en energisk keiser som førte flere kriger med stor suksess, men hans forbruk utarmet imperiets ressurser.
Alexios II Komnenos Gresk: Ἀλέξιος Bʹ Κομνηνός	1180–1183	Født i 1169 som Manuel I's eneste sønn. Han styrte under sin mors, Maria av Antiochs, regentskap fram til 1182. I 1183 ble han styrtet og drept av Andronikos I.
Andronikos I Komnenos Gresk: Ἀνδρόνικος Αʹ Κομνηνός	1183–1185	Født ca. 1118 og var sønn av Manuels I's bror Isak Komnenos. Han var general og ble fengslet og senere sendt i eksil etter et kuppforsøk. I 1183 lyktes han i å ta makten fra Alexios II og hans mor som var regent. En svært upopulær keiser som ble styrtet i 1185 og lynsjet etter et folkeopprør.

Det angelanske dynasti (1185–1204)

Se hovedartikkel: Angelanske dynasti

Navn	Regjeringstid	Kommentar
Isak II Angelos Gresk: Ἰσαάκιος Βʹ Ἄγγελος	1185–1195	Født i september 1156 og tilranet seg tronen i spissen for et opprør mot Andronikos I. Hans regjeringstid var preget av opprør og kriger på Balkan, spesielt mot Bulgaria. Han ble avsatt, blindet og fengslet av sin eldre bror, Alexios III.
Alexios III Angelos Gresk: Ἀλέξιος Γʹ Ἄγγελος	1195–1203	Født i 1153, Alexios var en eldre bror av Isak II. Hans regjeringstid var preget av vanstyre og økt makt til landadelen. Han ble avsatt av Det fjerde korstog og flyktet fra Konstantinopel. Han døde i fangenskap i Keiserriket Nikea i 1211.
Alexios IV Angelos Gresk: Ἀλέξιος Δʹ Ἄγγελος	1203–1204	Sønn av Isak II, født i 1182. Ble innsatt sammen sin far av korsfarerne, men begge ble avsatt i januar 1204. Han døde av kvelning 8. februar 1204.
Isak II Angelos (gjeninnsatt) Gresk: Ἰσαάκιος Βʹ Ἄγγελος	1203–1204	Gjeninnsatt sammen med sin sønn Alexios IV. Han ble igjen avsatt (av Alexios V) og døde i januar 1204, muligens forgiftet.
Alexios V Dukas Gresk: Ἀλέξιος Εʹ Δούκας ὁ Μούρτζουφλος	1204	Født i 1140, svigersønn av Alexios III og en høytstående aristokrat Han avsatte Isak II og Alexios IV i et palasskupp. Han forsøkte å slå tilbake korsfarerne, men de erobret Konstantinopel og tvang ham på flukt. Han oppholdt seg i eksil hos Alexios III, men ble senere blindet av sistnevnte. Han ble fanget av korsfarerne og henrettet i desember 1205.

Det laskariske dynasti (1204)

Se hovedartikkel: Laskariske dynasti

	Navn	Regjeringstid	Kommentar
	Konstantin Laskaris Gresk: Κωνσταντῖνος Λάσκαρης	1204	Var (sannsynligvis) keiser en svært kort periode under Det fjerde korstogs invasjon i Konstantinopel i 1204. Konstantin flyktet ut av byen umiddelbart etter utnevnelsen.

Rikene under og etter det fjerde korstog

Det latinske rike (1204–1261)

Se hovedartikkel: Det latinske riket, se også Det fjerde korstog

Navn	Regjeringstid	Kommentar
Balduin I	1204–1205	Født i 1172 som Balduin IX, greve av Flandern. Han var en av lederne for Det fjerde korstog som invaderte Konstantinopel i 1204. Keisertittelen ble tilbudt Enrico Dandolo, doge av Venezia som ledet Det fjerde korstog, men da han avslo ble Balduin valgt. Ble arrestert og drept i kamp i 1205.
Henrik av Flandern	1205–1216	Født i 1174, bror til Balduin I og den senere regent Yolanda. Ble ansett for å være en dyktig og pragmatisk leder som stabiliserte det latinske styret i Konstantinopel.
Peter II av Courtenay	1216–1217	Født ca. 1155, sønn av Peter I av Courtenay og Elizabeth de Courtenay. Peter I var sønn av kong Ludvig VI av Frankrike. Han ble utnevnt til keiser mens han var i Frankrike, og på reisen til Konstantinopel ble han arrestert og døde senere i fangenskap, slik at han aldri rakk å fungere som keiser.
Yolanda av Flandern	1217–1219	Enke etter Peter, regent for sin ektemann mens han satt i fangenskap. Hadde to barn Robert I og Balduin II, med keiser Peter II som senere ble keisere.
Conon de Béthune	1219	Fransk adelsmann og dikter. Regent for den nyutnevnte keiser Robert I mens han var i Frankrike, men døde i desember samme år
Giovanni Colonna den yngre	1220–1221	Kardinal og pavelig legat til Konstantinopel som ble utnevnt til regent i 1220. Fungerte som dette fram til mars 1221 da den utnevnte keiser Robert I ankom Konstantinopel og ble kronet.
Robert I av Courtenay	1221–1228	Sønn av tidl. keiser Peter II av Courtenay og Yolanda av Flandern. Ble utnevnt til keiser etter at hans eldre bror Filip avslo tilbudet.
Johannes av Brienne	1229–1237	Regent for den mindreårige Balduin II. Han hadde tidligere vært konge og regent i Kongeriket Jerusalem. Han satte som betingelse at Balduin II skulle gifte seg med hans datter, og at han selv skulle være medkeiser til sin død.
Balduin II av Courtenay	1228–1261	Yngre bror til Robert I. Han ble enekeiser da Johannes av Brienne døde i 1237. Under hans styre ble Konstantinopel gjenerobret av bysantinerne under keiser Mikael VIII Palaiologos i Keiserriket Nikea, og det latinske riket opphørte i 1261. Balduin II flyktet til Italia hvor han døde i 1273.

Keiserriket Nikea (1204–1261)

Se hovedartikkel: Keiserriket Nikea

Det laskariske dynasti

Navn	Regjeringstid	Kommentar
Teodoros I Laskaris Gresk: Θεόδωρος Αʹ Λάσκαρις	1204–1222	Født ca. 1174, svigersønn av Alexios III Angelos og bror til Konstantin Laskaris. Han måtte rømme Konstantinopel da korsfarerne inntok byen. Han dro til Nikea og organiserte motstanden mot latinerne derfra. Etter brorens død i 1205 utropte han seg til keiser i Keiserriket Nikea. Han maktet å stanse latinernes videre fremmarsj og Nikea ble den ledende greske staten som sto imot Det latinske riket.
Johannes III Dukas Vatatzes Gresk: Ιωάννης Γʹ Δούκας Βατάτζης	1222–1254	Født 1192 eller 1193, sønn av general Basileios Vatatzes. Han ble i 1216 utpekt av keiser Teodoros I Laskaris til å gifte seg med keiserens datter Irene Laskaria og ble dermed tronarving. I 1230-årene allierte Johannes seg med tsar Ivan Asen II av Bulgaria og forsøkte å beleire Konstantinopel i 1236, men Ivan Asen trakk seg ut av beleiringen.
Teodoros II Dukas Laskaris Gresk: Θεόδωρος Βʹ Δούκας Λάσκαρις	1254–1258	Født i 1221 eller 1222, sønn av Johannes III Dukas Vatatzes og Irene Laskaria. Gift med Elena Asenina, datter av den bulgarske tsar Ivan Asen II. Han hadde epilepsi og døde i 1258.
Johannes IV Dukas Laskaris Gresk: Ἰωάννης Δʹ Δούκας Λάσκαρις	1258–1261	Født 1250, sønn av Teodoros II Dukas Laskaris og Elena Asenina. Han ble keiser i en aldre av syv år med George Mouzalon som regent, men regenten ble drept og Mikael VIII Palaiologos overtok den reelle makten som medkeiser. Da Mikael gjenerobret Konstantinopel fra latinerne i 1261, ble Johannes etterlatt i Nikea og blindet.

I 1261 ble det latinske styret i Østromerriket styrtet og keiseren i Nikea flyttet sitt hovedsete til Konstantinopel. Listen over keisere i Østromerriket fra 1261 fortsetter under oversikten over de mindre depotatene som oppsto i kjølvannet av Det fjerde korstog.

Despotatet Epirus (1205–1479)

Se hovedartikkel: Despotatet Epirus

Komnenos Dukas-dynastiet (1205–1318)

Navn	Regjeringstid	Kommentar
Mikael I Komnenos Dukas Gresk: Μιχαὴλ Κομνηνὸς Δούκας	1205–1214	Født ca. 1170, og ble utnevnt til guvernør i Epirus i 1204. Han hadde kjempet mot de latinske korsfarerne som okkuperte Konstantinopel i 1204, og han etablerte Epirus som selvstendig bysantinsk rike i 1205.
Teodoros Komnenos Dukas Gresk: Θεόδωρος Κομνηνὸς Δούκας	1214–1230	Han etterfulgte sin halvbror Mikael I som hersker i Epirus. Han utvidet sitt rike og var også keiser i Tessaloniki 1225–1227. Han utfordret den nikeanske keiser Johannes III Dukas Vatatzes som den egentlige bysantinske keiser, men ble slått av latinerne under angrep på Konstantinopel i 1230. Han døde ca. 1253.
Mikael II Komnenos Dukas Gresk: Μιχαὴλ Βʹ Κομνηνὸς Δούκας	1230–1268	Han var en uekte sønn av Mikael I og etterfulgte sin onkel Teodoros som hersker i Epirus i 1230. Han var den første som benyttet tittelen despot. Han døde i (eller like før) 1268.
Nikeforos I Komnenos Dukas Gresk: Νικηφόρος Αʹ Κομνηνὸς Δούκας	1268–1297	Født ca. 1240, sønn av Mikael II og etterfulgte sin far som despot. Han døde i 1297.
Thomas I Komnenos Dukas Gresk: Θωμὰς Αʹ Κομνηνὸς Δούκας	1297–1318	Sønn av Nikeforos I. Han var født i 1285 og ble despot da faren døde i 1297 med sin mor Anna Palaiologina Kantakouzene som regent. Han ble drept av sin nevø Nikolas Orsini som overtok makten i 1318.

Orsinidynastiet (1318–1359)

Navn	Regjeringstid	Kommentar
Nikolas Orsini Gresk: Νικόλαος Ορσίνι	1318–1323	Sønn av Johannes I Orsini av Kefallinia, en høytstående embedsmann som var gift med datter til Nikeforos I Komnenos Dukas. Han overtok sin fars posisjon da han døde i 1317, men gikk til angrep på, og drepte sin onkel Thomas I i Epiros i 1318. Han giftet seg med onkelens enke Anna Palaiologina, datter av keiser Mikael IX Palaiologos. I 1323 ble han selv drept av sin bror Johannes II Orsini.
Johannes II Orsini Gresk: Ἰωάννης Κομνηνὸς Δούκας	1323–1335	Kom til makten da han drepte sin bror Nikolas. I beste tradisjon giftet han seg med enken Anna Palaiologina. Han døde brått i 1335, sannsynligvis forgiftet av sin kone.
Nikeforos II Orsini Gresk: Νικηφόρος Βʹ Δούκας	1335–1338 1356–1359	Sønn av Johannes II og fikk makten som syvåring med sin mor Anna som regent. Han ble avsatt under et opprør i 1338. I tiden etter dette var Epirus preget av borgerkriger før Nikeforos ble gjeninnsatt i 1356. Han ble drept i 1359 og Epirus ble deretter styrt av medlemmer av den serbiske kongefamilien.

Nemanjić-dynastiet (1359–1385)

Navn	Regjeringstid	Kommentar
Simeon Uroš Palaiologos Serbisk: Симеон Урош Gresk: Συμεών Ούρεσης	1359–1366	Født ca. 1326 som sønn av den serbiske kong Stefan Dečanski og hans andre kone Maria Palaiologina som var datter av den bysantinske caesar Johannes Palaiologos (sønnesønn av tidl. keiser Mikael VIII Palaiologos). Han var også halvbror til Stefan Dušan som fra 1346 også kalte seg konge over Serbia og Hellas.
Thomas II Preljubović Serbisk: Тома Прељубовић Gresk: Θωμὰς Κομνηνὸς Παλαιολόγος	1367–1384	Sønn av caesar Gregorius Preljub, den serbiske guvernøren i Thessaloniki. Gift med Maria Palaiologina, datter til Simeon Uroš. Han var omtalt som en tyrannisk hersker som ble drept av sin egen livvakt i 1384.
Maria Angelina Dukaina Palaiologina Serbisk: Марија Ангелина Немањић Gresk: Μαρία Αγγελίνα Δούκαινα Παλαιολογίνα	1384–1385	Enke etter Thomas II Preljubović og datter av Simeon Uroš. Etter mannens død giftet hun seg med en av hans fanger, Esau de' Buondelmonti.

Buondelmonti-dynastiet (1385–1411)

	Navn	Regjeringstid	Kommentar
	Esau de' Buondelmonti Gresk: Ησαύ Μπουοντελμόντι	1385–1411	Sønn av en aristokrat fra Firenze som ble tatt til fange i Epirus. Han satt flere år i fengsel, men da keiser Thomas II døde giftet han seg med Thomas' enke og ble «despot».
	Giorgio de’ Buondelmonti Gresk: Γεώργιος Μπουοντελμόντι	1411	Sønn av Esau de' Buondelmonti og hans tredje kone Jevdokija (Eudokia) Balšić. Han ble despot da hans far døde i 1411 med sin mor som regent. Hun var imidlertid svært upopulær, og da det ble kjent at hun planla å gifte seg med en serbisk aristokrat ble hun og sønnen Giorgio avsatt etter bare 20 dager. Giorgio døde i 1453.

Tocco-dynastiet (1411–1479)

Navn	Regjeringstid	Kommentar
Carlo I Tocco	1411–1429	Sønn av hertug Leonardo I Tocco og den tidligere despot Esau de' Buondelmontis søster Lefkada (eller Leukas). Han ble tilbudt despottittelen av aristokratiet i Epirus som hadde avsatt den upopulære Giorgio de' Buondelmonti og hans mor. Hans bestefar Guglielmo II Tocco hadde også vært gift med Margherita Orsini, søster til de tidligere despoter Nicholas Orsini og Johannes II Orsini.
Carlo II Tocco	1429–1448	Nevø av Carlo I, sønn av hans bror Leonardo II Tocco. Hans makt ble bestridt av Carlo Is sønner som allierte seg med den osmanske sultan Murad II som okkuperte hovedstaden Ioannina, men Carlo II lyktes i å beholde makten i resten av riket fra sitt hovedsete i Àrta.
Leonardo III Tocco	1448–1479	Sønn av Carlo II. Han overtok som despot da hans far døde i 1448. I 1449 okkuperte osmanene også Leonardos hovedstad Àrta og Despotatet Epirus besto nå bare av tre befestninger. I 1479 overtok osmanene de siste rester av riket og Leonardo flyktet til Napoli hvor han døde i 1499.

Trapezunt-riket (1204–1461)

Se hovedartikkel: Trapezunt-riket

Megas Komnenos-dynastiet

Navn	Regjeringstid	Kommentar
Alexios I Megas Komnenos Gresk: Ἀλέξιος Αʹ Μέγας Κομνηνός	1204–1222	Født i 1182, sønn av Manuel Komnenos som var i slekt med keiser Andronikos I. På morssiden stammet han fra den georgiske kongefamilien, og han ble med deres støtte keiser i Trapezunt-riket som ble opprettet i kjølvannet av den latinske okkupasjonen av Konstantinopel.
Andronikos I Gidos Gresk: Ἀνδρόνικος Αʹ Γίδος	1222–1235	Sannsynligvis general under keiser Teodoros I Laskaris. Han ble gift med en datter av keiser Alexios I Megas Komnenos og overtok keiserdømmet da svigerfaren døde.
Johannes I Axouchos Gresk: Ἰωάννης Αʹ Ἀξοῦχος	1235–1238	Han var eldste sønn av Alexios I Megas Komnenos (født før 1214), men sannsynligvis var han mindreårig da faren døde i 1222 ettersom Alexios' svigersønn Andronikos I overtok makten da.
Manuel I Megas Komnenos Gresk: Μανουὴλ Αʹ Μέγας Κομνηνός	1238–1263	Født sannsynligvis før 1214 som andre sønn av Alexios I. Han styrket rikets økonomi og gjorde det til en stormakt ved Svartehavet.
Andronikos II Komnenos Gresk: Ἀνδρόνικος Βʹ Μέγας Κομνηνός	1263–1266	Født ca. 1240 som eldste sønn av Manuel I.
Georgios Komnenos Gresk: Γεώργιος Κομνηνός	1266–1280	Født ca. 1255, sønn av Manuel I og hans tredje kone, Irene Syrikaina. Han ble tatt til fange eller fengslet av egne militære i 1280, men prøvde å ta tilbake makten i 1284 uten å lykkes.
Johannes II Megas Komnenos Gresk: Ἰωάννης Βʹ Μέγας Κομνηνός	1280–1284	Født 1262 eller 1263 som yngste sønn av Manuel I og Irene Syrikaina. Han var gift med den bysantinske keiser Mikael VIII Palaiologos.
Theodora Megala Komnena	1284–1285	Datter av Manuel I og halvsøster til Johannes II. Hun klarte i 1284 med hjelp fra kong David VI av Georgia å avsette sin halvbror, men Johannes II erobret tronen tilbake året etter.
Johannes II Megas Komnenos Gresk: Ἰωάννης Βʹ Μέγας Κομνηνός	1285–1297	Både Georgios og Theodora, Johannes II's halvsøsken, prøvde å avsette ham i 1284. Theodora lyktes, men måtte flykte året etter og Johannes II ble gjeninnsatt som keiser.
Alexios II Megas Komnenos Gresk: Ἀλέξιος Βʹ Μέγας Κομνηνός	1297–1330	Født 1282 som eldste sønn av Johannes II og Eudokia Palaiologina, datter til den bysantinske keiser Mikael VIII Palaiologos.
Andronikos III Megas Komnenos Gresk: Ἀνδρόνικος Γʹ Μέγας Κομνηνός	1330–1332	Sønn av Alexios II. Han regjerte bare 15 måneder og gjorde seg bemerket ved å drepe to av sine yngre brødre.
Manuel II Megas Komnenos Gresk: Μανουὴλ Βʹ Μέγας Κομνηνός	1332	Født ca. 1324 som sønn av Andronikos III. Var keiser i 8 måneder, muligens med sin mor som regent, men ble avsatt og henrettet året etter (som niåring) som resultat av et kuppforsøk som hadde til hensikt å gjeninnsette ham.
Basileios Megas Komnenos Gresk: Βασίλειος Μέγας Κομνηνός	1332–1340	Yngre bror av Andronikos III og sønn av Alexios II. Han flyktet til Konstantinopel da Andronikos drepte deres to andre brødre Mikael og Georgios. Etter Andronikos' død ble han bedt om å komme tilbake som keiser. Gift med Irene Palaiologina, datter til den bysantinske keiser Andronikos III Palaiologos. Han døde i 1340, sannsynligvis forgiftet av sin kone, som overtok makten etter ham.
Irene Palaiologina Gresk: Εἰρήνη Παλαιολογίνα	1340–1341	Født ca. 1315 som (uekte) datter av den bysantinske keiser Andronikos III Palaiologos. Hun ble gift med Basileios Megas Komnenos og overtok makten etter at hun sannsynligvis forgiftet sin mann i 1340. Avsatt året etter og sendt i eksil til Konstantinopel.
Anna Anachoutlou Gresk: Ἄννα Ἀναχουτλοῦ	1341–1342	Eldste datter av Alexios II. Hun var først nonne i et kloster i Jerusalem, men ble hentet av aristokratiet i Trapezunt og innsatt på tronen da Irene Palaiologina ble forvist. Året etter ble hun avsatt i et kupp og henrettet.
Johannes III Megas Komnenos Gresk: Ἰωάννης Γʹ Μέγας Κομνηνός	1342–1344	Født ca. 1321 som sønn av den etterfølgende keiser Mikael Megas Komnenos. Han ble hentet fra Konstantinopel av en opposisjonsgruppe som med en mindre flåtestyrke gjennomførte statskupp og innsatte Johannes III i 1342. Han holdt sin far i fengsel, men faren ble befridd i 1344 og han avsatte sin sønn og sendte ham i kloster. Han døde i 1362.
Mikael Megas Komnenos Gresk: Μιχαὴλ Μέγας Κομνηνός	1344–1349	Født ca. 1288 som en yngre sønn av den tidligere keiser Johannes II. Han var også far til sin forgjenger Johannes III. Han var keiser en dag i juli 1341, men straks avsatt igjen. Han satt fengslet, men ble løslatt i 1344 og overtok makten etter å ha avsatt sin sønn. Han døde en gang etter 1355.
Alexios III Megas Komnenos Gresk: Ἀλέξιος Γʹ Μέγας Κομνηνός	1349–1390	Født i 1338, sønn av Basileios Megas Komnenos og Irene Palaiologina. Overtok makten etter Mikael Megas Komnenos med støtte fra den bysantinske keiser Johannes VI Kantakouzenos.
Manuel III Megas Komnenos Gresk: Μανουὴλ Γʹ Μέγας Κομνηνός	1390–1417	Født 1364, sønn av Alexios III. Han ble arving til tronen da hans eldre bror Basileios døde i 1377. Han ble gift med Gulkhan-Eudokia, datter til den georgiske kong David IX av Georgia.
Alexios IV Megas Komnenos Gresk: Ἀλέξιος Δʹ Μέγας Κομνηνός	1417–1429	Født 1382, sønn av Manuel III. Da faren døde i 1417 ble Alexios av enkelte beskyldt for å stå bak dødsfallet. I 1429 kom hans sønn Johannes, som hadde flyktet til Georgia, tilbake og krevde tronen, og Alexios ble drept av noen av hans støttespillere.
Johannes IV Megas Komnenos Gresk: Ἰωάννης Δʹ Μέγας Κομνηνός	1429–1460	Født ca. 1403 som eldste sønn av Alexios III. Han kom i konflikt med sine foreldre og måtte flykte til Georgia. Hans bror Alexander var utpekt til ny keiser, men da Johannes kom tilbake til Trapezunt i 1429 og krevde tronen, ble Alexios drept av noen av Johannes' støttespillere.
David Megas Komnenos Gresk: Δαβὶδ Μέγας Κομνηνός	1460–1461	Han ble født ca. 1408 og var en yngre bror av Johannes IV. Johannes hadde selv utpekt sin fire år gamle nevø Alexios til arving, men David fikk satt ham til side og overtok makten. Han ble den siste keiser i Trapezunt da de osmanske troppene inntok riket i 1463. David og hans barn ble henrettet av osmanene samme år.

Det palaiologiske dynasti (1259–1453)

Se hovedartikkel: Palaiologiske dynasti

Her fortsetter listen over de østromerske keiserne med hovedsete i Konstantinopel etter at det latinske styret ble styrtet.

Navn	Regjeringstid	Kommentar
Mikael VIII Palaiologos Gresk: Μιχαὴλ Ηʹ Παλαιολόγος	1259–1282	Han ble født i 1223 og var oldebarn til Alexios III. Han var keiser i Nikea fra 1259 og ledet gjenerobringen av Konstantinopel i 1261.
Andronikos II Palaiologos Gresk: Ἀνδρόνικος Βʹ Παλαιολόγος	1282–1328	Sønn av Mikael VIII og født 25. mars 1259. Medkeiser fra 1261, kronet i 1272 og enekeiser etter Mikaels død i 1282. Han utnevnte sin sønn Mikael IX Palaiologos til medkeiser. Under borgerkrigen 1321–1328 måtte han først anerkjenne sitt barnebarn Andronikos III Palaiologos som medkeiser, og ble deretter direkte avsatt. Han døde 13. februar 1332.
Andronikos III Palaiologos Gresk: Ἀνδρόνικος Γʹ Παλαιολόγος	1328–1341	Sønn av Mikael IX og født 25. mars 1297. Han ble medkeiser i 1316. Han avsatte sin bestefar Andronikos II i 1328 og hersket som enekeiser til sin død. Med støtte fra Johannes VI Kantakouzenos gjenvant han Epirus og Thessaloniki for imperiet, men måtte tåle nederlag mot osmanene.
Johannes V Palaiologos Gresk: Ἰωάννης Εʹ Παλαιολόγος	1341–1376	Født 1332 og overtok som keiser åtte år gammel da faren døde. Forsøkte i noen grad å alliere seg med vestlige makter for å demme opp for Det osmanske rikets ekspansjon, men mislyktes. Ble avsatt av sin sønn Andronikos IV i 1376, men kom tilbake som regjerende keiser i 1379.
Johannes VI Kantakouzenos Gresk: Ἰωάννης Ϛʹ Καντακουζηνός	1347–1354	Regent for Johannes V fra 1341, keiser fra 1347, men trakk seg tilbake da Johannes V overtok makten. Levde som munk og forfatter til 1383.
Andronikos IV Palaiologos Gresk: Ἀνδρόνικος Δʹ Παλαιολόγος	1376–1379	Sønn av Johannes V som han lå i strid med i mange år. Han styrtet sin far ved et kupp i 1376, men i en fredsavtale ble faren gjeninnsatt og Andronikos ble tronarving. Han var far til den etterfølgende keiser Johannes VII. Andronikos døde i 1385.
Johannes V Palaiologos Gresk: Ἰωάννης Εʹ Παλαιολόγος	1379–1391 (gjeninnsatt)	Etter fredsavtale mellom Johannes V og Andronikos IV ble Johannes gjeninnsatt som keiser med Andronikos IV som tronarving. Johannes døde i 1391 etter å ha vært keiser i nesten 50 år. Han etterlot et fragmentert imperium som levde på nåde hos et ekspanderende osmansk imperium.
Johannes VII Palaiologos Gresk: Ἰωάννης Ζʹ Παλαιολόγος	1390	Født 1370, sønn av Andronikos IV. Medkeiser fra 1377. Han avsatte sin bestefar Johannes V i 1390 og satt som keiser i fem måneder før Johannes V ble gjeninnsatt med hjelp av sin sønn Manuel II og Johannes VII søkte tilflukt hos osmanene.
Manuel II Palaiologos Gresk: Μανουὴλ Βʹ Παλαιολόγος	1391–1425	Født 1350, sønn av Johannes V Palaiologos. Han bekjempet og avsatte sin nevø Johannes VII i 1390/1391 og kom selv på keisertronen da hans far Johannes V døde i februar 1391.
Johannes VII Palaiologos Gresk: Ἰωάννης Ζʹ Παλαιολόγος	1399–1402 (gjeninnsatt)	I 1399 måtte Manuel II dra til Europa for å søke støtte mot den osmanske ekspansjonen. Johannes VII ble midlertidig gjeninnsatt under Manuel II's fravær og beholdt formelt tittelen basileus til sin død i 1408.
Johannes VIII Palaiologos Gresk: Ἰωάννης Ηʹ Παλαιολόγος	1425–1448	Født 1392 som eldste sønn av Manuel II. Han døde barnløs i 1448.
Konstantin XI Palaiologos Gresk: Κωνσταντῖνος ΙΑʹ Παλαιολόγος	1448–1453	Født 1405 og var en yngre bror av Johannes VIII. Han ble Østromerrikets siste keiser og døde samme dag som Det osmanske riket under sultan Mehmet II erobret Konstantinopel 29. mai 1453.

Se også

Litteratur

«Encyclopædia Britannica Online». Encyclopædia Britannica, Inc. Arkivert fra originalen 9. juni 2014. Besøkt 15. januar 2018.
Kazhdan, Alexander (1991). The Oxford Dictionary of Byzantium. New York/Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-504652-6.
Norwich, John Julius (1997). Bysants’ historie. Oslo: Pax forlag. ISBN 82-530-1912-2.
Ostrogorsky, George (1956). History of the Byzantine State. Oxford: Basil Blackwell.

Autoritetsdata