Ryggstrengdyr
Ryggstrengdyr er en rekke som omfatter virveldyrene samt våre nærmeste virvelløse slektninger: kappedyr og lansettfisker. Av utdødde representanter kan conodontene nevnes. Ryggstrengdyrene kjennetegnes av at de alle har en ryggstreng, i alle fall i visse stadier i livet, et trekk som gir gruppen dets navn.[1]
| Ryggstrengdyr | |||
|---|---|---|---|
 Elveniøye (virveldyr)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Chordata Bateson, 1885 | |||
| Populærnavn | |||
| ryggstrengdyr, kordadyr, kordater, chordadyr, nchordater | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Gruppe | Deuterostomier | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 66 000 | ||
| Habitat: | marint, limnisk og terrestrisk | ||
| Utbredelse: | hele jorden | ||
| Inndelt i | |||
Bygningstrekk
redigerRyggstreng
redigerRyggstrengdyrene har navnet sitt etter en (chorda dorsalis eller notokord). Dette er en elastisk støttestav som ligger over tarmkanalen. Funksjonen er sannsynligvis å holde dyrets lengde konstant ved bevegelse, noe som kan forklare hvorfor ringmuskellaget (som oppstod i bilaterienes stamart) gikk tapt, i og med at det hadde samme funksjon. Ryggstrengen er hos pattedyr kun bevart som små væskefylte «puter» i mellomvirvelskivenes brusk.[2] Over ryggstrengen ligger ryggmargen, som på dette stadiet kalles nevralrøret, fordi det dannes som et enkelt væskefylt rør. Opprinnelsen til dette røret er usikker, men en teori går ut på at det har sin opprinnelse i en fjern larveform kledd med ciliehår.
Gjelletarm
redigerEnda en egenskap de ryggstrengdyrene deler med de fleste hemichordater, men ingen andre nålevende dyr, er tilstedeværelsen av en gjelletarm med gjellespalter. Hvordan gjelletarmen oppstod, er ikke kjent, men før den begynte å ta seg av gassutvekslingen mellom dyret og omgivelsene som en tilleggsfunksjon, var dens rolle å filtrere vannet for næringspartikler, et levesett som viser at ryggstrengdyrenes forfedre stort sett levde som passive filtrerere. Dette gjelder trolig for hele deuterostomienes stamform.
Endostyl
redigerHos enkelte ryggstrengdyr finner vi en innvendig bukfure ventralt i gjelletarmen, kalt endostyl. Det er en ciliekledd og slimproduserende renne som spiller en viktig rolle ved filtreringen av partikler fra vannet. Hos hemichordatene kan vi hos noen arter se begynnelsen på denne strukturen, som er fullt til stede hos kappedyrene og lansettfiskene. Også hos niøyelarver finnes vi en tilsvarende struktur, skjønt det ikke er helt sikkert hvorvidt dette er et opprinnelig trekk eller om den er oppstått sekundært. I alle fall viser forekomsten og den felles funksjonen av denne bukfuren hos såpass forskjellige grupper at den er et opprinnelig trekk ved ryggstrengdyrenes bygning. Hos de resterende medlemmene av Chordata er denne anatomiske detaljen blitt videreutviklet til skjoldbruskkjertelen.
Opp-ned anatomi
redigerEn annen bemerkelsesverdig egenskap ved ryggstrengdyrene er at anatomien deres er snudd opp–ned i forhold til andre bilaterale dyr. Dette fører til at nervesystemet deres ligger på ryggsiden og blodkarsystemet på buksiden, stikk motsatt av hva som er tilfellet hos andre dyr. En mulig forklaring er at en stamart en gang i fjern fortid begynte å leve «med buken i været», uvisst av hvilken grunn. Det finnes også i dag dyr slom lever slik, for eksempel ryggsvømmere (en type insekter). Hemichordatene er ansett for å ha en slags mellomform, der de har et øvre nerverør i krageregionen, men også bukganglier slik man finner hos protostomier.[3]
Inndeling
rediger
Ryggstrengdyrene er tradisjonelt delt inn i tre underrekker med litt usikkert slekstkapsforhold: Virveldyr, kappedyr og lansettfisker. Det har vært antatt at kappedyrene utgjør den mest primitive gruppen, men dette er i dag utfordret av synet på kappedyrene som en høyt spesialisert gruppe. I så faller lansettfiskene de mest primitive formen. Lansettfiskene lever stort sett som filterspisere som voksne, og det er mulig virveldyrene og kappedyrene representerer hver sin spesialisering: Virveldyrene for mobilitet og kappedyrene som filterspisere.[4]
To utdødde grupper, vetulicoliaene og conodontene har litt usikker tilhørighet og kan være primitive medlemmer av alle tre underrekkene, eller utgjøre egne sidegreiner. Et annet problem som gjør tolkningen av ryggstrendyrenes tidlige evolusjonære slektskap vanskelig er pigghudene. Selv om pigghuder på mange måter er så forskjellige fra ryggstrengdyr som dyr kan bli, viser både bygningen av larvene, fosterutviklingen og genetikk at de to gruppene er beslektet. Særlig en fossil gruppe, de underlige asymmetriske calcichordata har vekselvis vært plassert som ryggstrengdyr og som pigghuder.[5]
Referanser
rediger- ^ Nielsen, C. (juli 2012). «The authorship of higher chordate taxa». Zoologica Scripta. 41 (4): 435–436. doi:10.1111/j.1463-6409.2012.00536.x.
- ^ Stemple, D.L. (2004). «The notochord» (PDF). Current Biology. 14: R873–R874. Besøkt 29. november 2015.
- ^ Nubler-Jung, K.; Arendt, D. (juni 1999). «Dorsoventral axis inversion: Enteropneust anatomy links invertebrates to chordates turned upside down». Journal of Zoological Systematics and Evolutionary Research. 37 (2): 93–100. doi:10.1046/j.1439-0469.1999.372106.x. Besøkt 29. november 2015.
- ^ Delsuc, Frédéric; Brinkmann, Henner; Chourrout, Daniel; Philippe, Hervé (23. februar 2006). «Tunicates and not cephalochordates are the closest living relatives of vertebrates». Nature. 7079. 439: 965–968. ISSN 1476-4687. PMID 16495997. doi:10.1038/nature04336. Besøkt 24. januar 2018.
- ^ Jefferies, R. P. S. (1999). «The Calcichordate Theory». Science. 236 (4807): 1476. PMID 17793239. doi:10.1126/science.236.4807.1476.
Eksterne lenker
rediger- (en) ryggstrengdyr – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) ryggstrengdyr i Encyclopedia of Life
- (en) ryggstrengdyr i Global Biodiversity Information Facility
- (no) ryggstrengdyr hos Artsdatabanken
- (sv) ryggstrengdyr hos Dyntaxa
- (en) ryggstrengdyr hos Fauna Europaea
- (en) ryggstrengdyr hos Fossilworks
- (en) ryggstrengdyr hos ITIS
- (en) ryggstrengdyr hos NCBI
- (en) Kategori:Chordata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Chordata – detaljert informasjon på Wikispecies
