Skjegg
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Skjegg er hårvekst hovedsakelig hos menn (sjeldnere kvinner) som er vanlig å ha rundt munnen, haka og kinna oppover til ørene og nedover halsen. Skjeggvekst begynner vanligvis etter puberteten. Gutter i 14–15-årsalderen begynner å få dunbart og kinnskjegg. Antydninger til slik hårvekst i ansiktet kan forekomme hos kvinner, særlig etter menopausen, men utvikler seg svært sjelden til skjegg. Kvinner med hirsutisme eller svært mye testosteron kan også få litt skjegg. På sirkus har det blitt vist frem såkalte «skjeggdamer». All hårvekst, også skjeggvekst, varierer fra person til person og mellom folkegrupper.
Det lengste skjegget som er kjent hadde norskamerikaneren Hans N. Langseth som døde i USA i 1927, skjegget hans var 5,33 m langt. Den lengste barten er 339 centimeter lang og tilhører Kalyan Ramji Sainv fra India.
Skjeggmotene har som hårmotene ellers, variert stort gjennom tidene. Det er forskjellige måter å ha skjegget på. Skjegg har ulik betydninger og statuser i kulturer og samfunn. Mer om moter også videre drøftes nærmere i artikkelen frisyrer.
Ordet skjegg kommer fra norrønt og betegner noe som stikker fram. Barba er latinsk og betyr også skjegg. Derfor heter skjeggsalonger «Barbershop».
Se også
redigerEksterne lenker
rediger- (en) Beards – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Beard – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Dagbladet 2006: Klær skaper folk. Skjegg skaper menn.
