Vestmanna
- Må ikke forveksles med Vestmannaeyjar på Island.
Vestmanna (foreldet dansk skrivemåte: Vestmanhavn) er en bygd og et sogn på Færøyenes største øy, Streymoy. Vestmanna ligger i en bukt ved Vestmannasund, som skiller Streymoy fra Vágar. Den 1. januar 2020 hadde Vestmanna 1 245 innbyggere, noe som gjør den til den mest folkerike bygda på Norðurstreymoy.[1]
| Vestmanna | |||
|---|---|---|---|
.JPG) | |||
| Land |  Danmark | ||
| Autonomt område |  Færøyene | ||
| Landsdel | Streymoy | ||
| Kommune | Vestmanna | ||
| Tidssone | WET (UTC+0) | ||
| Areal | 52 kvadratkilometer | ||
| Befolkning | 1 245 (2020[1]) | ||
| Bef.tetthet | 23,94 innb./kvadratkilometer | ||
 Vestmanna 62°09′23″N 7°09′59″V | |||
Vestmanna er en av Færøyenes beste, naturlige havner. Fiskeri, havbruk og maritim industri har avløst landbruket som bygdas viktigste næringsveier. Halvparten av Færøyenes vannkraft produseres i Vestmanna, hvor kraftselskapet SEV også har hovedkontor. Vestmanna var et viktig fergested frem til åpningen av Vágatunnilin i 2002. Mange turister kommer til bygda for å beskue fuglefjellene på nordvestkysten, Vestmannabjørgini.
Vestmanna kirkja er sognekirke. Administrativt var sognet Vestmanna en del av Norðstreymoyar prestagjalds kommuna fra innføringen av det lokale selvstyret i 1872. I 1892 ble sognet utskilt som en egen kommune.[2]
Geografi
redigerVestmanna ligger på vestkysten av Streymoy og har en havn som betraktes som en av Færøyenes beste naturlige havner. Stedet er omringet av Hægstafjall (296 moh.), Økslin (317 moh.), Loysingafjall (639 moh.) og Moskurfjall (624 moh.). Den lille elven Gjógvará, som i dag er delvis lagt i rør, har sitt utløp ved Vestmanna. Siden 1950-tallet har det vært produksjon av vannkraft fra Gjógvará i de fire demningene ovenfor byen. Dette utgjør til sammen Færøyenes største vannkraftverk.
Mange turister kommer til Vestmanna for å betrakte de gigantiske fuglefjellene i nord, Vestmannabjørgini. Den beste tiden er juni og juli, da millioner av sjøfugler befolker Færøyene. I tillegg til klippene er det flere naturlige grotter langs kysten. Disse kan man besøke når bølgeforholdene tillater det. Det er også mulig å dra med båt til Slættanes.
Fra Vestmanna går det en historisk vandrerute over fjellet til Saksun. Denne ruten er på ca. 18 km, regnes som krevende, og bør forberedes grundig.
Historie
rediger| År | Bef. | ±% |
|---|---|---|
| 1801 | 126 | — |
| 1840 | 190 | +50,8% |
| 1860 | 239 | +25,8% |
| 1890 | 346 | +44,8% |
| 1901 | 489 | +41,3% |
| 1935 | 921 | +88,3% |
| 1960 | 1 174 | +27,5% |
| 1966 | 1 186 | +1,0% |
| 1970 | 1 223 | +3,1% |
| 1977 | 1 249 | +2,1% |
| 1983 | 1 297 | +3,8% |
| 1990 | 1 284 | −1,0% |
| 1995 | 1 152 | −10,3% |
| 2000 | 1 210 | +5,0% |
| 2005 | 1 241 | +2,6% |
| 2010 | 1 191 | −4,0% |
| 2015 | 1 214 | +1,9% |
| 2020 | 1 245 | +2,6% |
| Kilde: Offentlig statistikk.[1][2][3][4] | ||
Bygdenavnet kommer fra norrønt Vestmannahǫfn, hvor det siste leddet henspiller på den naturlige havnen.[5] Folkenavnet vestmenn viser trolig til norrøn-gælere som bosatte øyene. Bygda deler slik navneopphav med Vestmannaeyjar på Island.
Vestmanna er første gang nevnt skriftlig omkring år 1400.[6] Tidlig på 1600-tallet var Vestmanna plaget av barbareskpirater. I 1615 ble tre irske sjørøverskip overrasket av to danske orlogsskip i Vestmanna. 27 irer falt i kampen, 55 ble druknet like etter, og 8 sjørøveroffiserer ble hengt.
I desember 1759, under syvårskrigen, måtte François Thurots skvadron søke ly i Vestmanna grunnet harde værforhold. Mangelen på tilgjengelige forsyninger fra lokalbefolkningen var den utløsende årsaken til skvandronens raid langs kysten av Nord-Irland.
På midten av 1800-tallet begyndte man å strekke et nett tvers over fjorden i Vestmanna ved hvalfangst (grindadráp) for å forhindre hvalene i å unnslippe etter at de var jaget inn i fjorden. Vestmanna fikk økt økonomisk betydning i 1839, da den kongelige danske monopolhandelen åpnet en filial på stedet. Denne skulle betjene Streymoy og Vágar. Varene ble den gang videretransportert med robåt eller til fots over sundene og fjellene.
I 1897 bygde man her et skipsverft som først og fremst skulle utføre reparasjoner på fiskefartøyer, som den gang ble kjøpt i Storbritannia. I dag hører dette verftet til verftet i Tórshavn. I 1950 bygde man Færøyenes største vannkraftverk i Vestmanna. I 1986 kom 80 prosent av Færøyenes vannkraft herfra.
I flere årtier var det fergeforbindelse mellom Vestmanna og Vágar. Med Vágatunnilin, som ble ferdigstilt i desember 2002, ble denne forbindselsen overflødig.
Referanser
rediger- ^ a b c «IB01030 Fólkið skift á kyn, aldur og bygd 1. januar (1985–2020)» (på færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 10. juni 2020.[død lenke]
- ^ a b Frágreiðing um kommunur. Nýggj kommunal skipan í Føroyum (PDF) (på færøysk). Tórshavn: Føroya landsstýri. 1998. s. 254–262. ISBN 978-99918-3-044-5. Arkivert fra originalen (PDF) 6. oktober 2014. Besøkt 8. juli 2017.
- ^ Weitemeyer, Harald (red.) (1904). «Vestmanhavn Sogn». Kongeriget Danmark (på dansk). 5 (3 utg.). København: G.E.C. Gads Boghandel. s. 863.
- ^ Stove, Sverre og Jacobsen, Jacob (1944). Færøyane. En skildring av landet og folket, dets historie, kultur og næringsliv (på norsk). Oslo: Tanum. s. 17.
- ^ Matrias, Christian (1939). «Færöerne». Nordisk Kultur, bd. V. Stedsnavn. Oslo: Aschehoug. s. 58.
- ^ Joensen, Robert (1968). «Hvussu gomul er bygdin». Varðin (på færøysk). Heimabeiti. Arkivert fra originalen 15. juli 2015.
Litteratur
rediger- Jacobsen, Helgi (2011). Vestmanna søga (på færøysk). 1. Vestmanna: Sprotin. ISBN 978-99918-71-65-3.
- Jacobsen, Helgi (2011). Vestmanna søga (på færøysk). 2. Vestmanna: Sprotin. ISBN 978-99918-71-66-0.
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) Vestmanna – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Vestmanna – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- «Vestmanna kommunas nettsted» (på færøysk). Arkivert fra originalen 1. juni 2007. Besøkt 3. mars 2016.
- «Vestmanna» (på dansk og engelsk og italiensk). faroeislands.dk.
