Hjelp:Organismer
|
Denne siden er en anbefaling på Wikipedia. Den er ikke vedtatt, men er regnet som en god praksis som alle brukere bør følge. Det er fritt frem for redigering av siden, men om anbefalingene endres, så bør det diskuteres og oppnås enighet om at den nye teksten også er god praksis. |
Dette er en stilmanual for organismer som utfyller den mer generelle stilmanualen. Den gjelder alle artikler om levende organismer enten artikkelen behandler én enkelt art eller en gruppe av arter. Anbefalingene i denne stilmanualen er utarbeidet på bakgrunn av samarbeidet mellom dem som kommer med bidrag til artiklene og har til hensikt å sammenfatte konklusjonene som er trukket. Hvis du mener noe bør endres er du velkommen til å foreslå justerte formuleringer på diskusjonssiden.
Opprette artikler om grupper av arter
redigerSelv om det kan skrives artikler om alle grupper av arter, bør det tas hensyn til én viktig begrensning. Hvis en overordnet gruppe bare inneholder én underordnet gruppe er det tilstrekkelig å behandle den underste gruppen som har mer enn én art eller gruppe av arter.
Eksempel. Klassen snelleplanter (Equisetopsida) inneholder ikke flere nålevende arter enn den underordnede gruppen Snellefamilien (Equisetaceae). Det gjør det tilstrekkelig å behandle familien og slekten i egne artikler, og unødvendig å opprette en artikkel om den biologiske klassen. Oppslagsord som brukes om den utelatte gruppen kan i slike tilfeller omdirigeres til den nærmeste underordnede gruppen som omfatter mer enn én nålevende gruppe eller art.
Hvis det finnes utdødde grupper av arter som utgjør den eneste forskjellen mellom gruppene er det likevel mulig å gjøre unntak fra denne anbefalingen. Et eksempel på det er elefanter (Elephantidae), de eneste nålevende snabeldyrene (Proboscidea). Unntaket gjøres siden det finnes utdødde grupper av snabeldyr som ikke er elefanter, slik som mastodonter.
Når det opprettes artikler om utdødde organismer er det best å ikke opprette en artikkel for hver art, men heller behandle grupper av arter, for eksempel slekten, som i artiklene Triceratops, Allosaurus og Smilodon. En kan også velge å sammenfatte flere underordnede grupper slik som i frøbregner og panserpadder.
Navn på arter og grupper
rediger- Se også: Guidene Navnekonvensjoner og Flertydige titler
Artikkeltittel
redigerDet er foretrukket å bruke norske navn på arter og grupper av arter. Siden wikipedia ikke er et sted for original forskning lages det ikke nye norske navn i wikipedia. Artsnavnebasen er en statlig database som inneholder offisielle navn på arter og grupper av arter. Den inneholder hovedsakelig navn på organismer som finnes i Norge, men også noen andre. Norsk Ornitologisk Forening publiserer lister med offisielle navn på alle verdens fuglearter. Det offisielle navnet på gruppen eller arten bør brukes,[1] inkludert endelsene «-slekta» og «-familien».
Vitenskapelige navn brukes bare i artikkelens tittel når det ikke finnes et norsk navn. I så fall bør malen {{kursiv tittel}} føyes til nederst i artikkelen når artikkelnavnet skal kursiveres.
Tittelen på artikler om arter skrives i éntall og tittelen på artikler om grupper skrives i flertall.[2] Det bør unngås taksonomiske grupper som «-slekta» og «-familien» i tittelen hvis det ikke er det offisielle navnet. Uansett er det viktig at ikke valgt tittel gir rom for flertydighet. For eksempel ville «furuer» kunne sikte til furufamilien og furuslekten. Et annet eksempel er hvis en art og en gruppe arter til forveksling er like i éntall og flertall, slik som i tilfellet med «ekorn».
Omdirigeringer
redigerDet bør lages en omdirigeringsside fra andre norske navn som er brukt i litteraturen, og fra dialektnavn som er utbredt i større områder og som er attestert i pålitelige kilder. Det er ikke ønskelig med omdirigering fra sjeldne dialektnavn. Det vanlige dialektnavnet myhank omdirigeres for eksempel til stankelbein.
Hvis artikkelen har et norsk navn, bør det lages en omdirigering fra det vitenskapelige navnet. Det gjør det lettere å finne artikkelen hvis en er ukjent med norske artsnavn. Det bør også lages omdirigeringer fra synonyme vitenskapelige navn som er vanlig brukt i litteraturen.
Vitenskapelige navn
redigerDet foretrekkes å bruke offisielle norske navn, men når det ikke finnes norske navn brukes det vitenskapelige navnet i artikkelen. Det gjeldende vitenskapelige navnet på arter eller grupper kan uansett skrives i første setning i ingressen like etter populærnavnet, omsluttet av en parantes. Aktuelle synonymer kan føres i taksoboksen hvis det anses nødvendig å nevne dem. Hvis det er flere synonymer kan det være ryddigere å lage et eget avsnitt med utdypende forklaringer om taksonomien. Det bør unngås å gjenta vitenskapelige navn i hovedteksten, men hvis det er nødvendig for å skille arter fra hverandre, eller for å introdusere en ny art eller gruppe, kan de føyes til på samme måte der også. I eventuelle hierarkiske lister med grupper og arter bør det norske navnet stå først der det er normert, med det vitenskapelige navnet deretter uten parantes helst etterfulgt av autor og årstall. De vitenskapelige art- og slektsnavnene skal kursiveres, men ikke navnene på de overordnede gruppene.[3] I vitenskapelige navn på familier skal ikke ligaturen æ erstatte ae.[4]
Annet om skrivemåte i navn
redigerAlternative navn kan utheves med fet skrift i artikkelens ingress for å angi at flere forskjellige navn brukes. Det er valgfritt om man bruker «-a» eller «-en» endinger når man omtaler en biologisk slekt i bestemt form, men det bør gjøres konsekvent i én og samme artikkel.
I hierarkiske lister over navn kan det med fordel benyttes store forbokstaver for å få et enhetlig inntrykk. Det samme kan anvendes på oversikten over systematisk plassering i {{taksoboks}}.
Maler og infobokser
rediger- Se også: Hjelpeartikkelen om utfylling av taksoboksen.
Taksoboks
redigerMalen {{taksoboks}} settes inn øverst i alle artikler om arter og naturlige grupper av arter. Når den er ferdig utfylt, vil det vises en tabell som gir kortfattet informasjon om arten eller gruppen og muligheten til å navigere til over- og underordnede grupper. Bruken av malen forklares nærmere i artikkelen om taksoboksen. I de fleste tilfeller vil den også kunne brukes i artikler om kunstige grupper eller om taksoner under artsnivå.
Mal for eksterne lenker
redigerI seksjonen Eksterne lenker bør malen {{artslenker}} settes inn. Malen henter lenker til mange ulike databaser fra wikidata. Hvis arten eller gruppen finnes i Artsdatabanken, kan en gjerne sjekke om dette er lagt inn i wikidata, og eventuelt tilføye Artsdatabanken takson-ID (P8707) om den mangler.[5]
Mal for sopper, mat- og medisinplanter
redigerI artikler om sopparter som regnes som matsopp bør malen {{sopphensyn}} plasseres mot slutten av artikkelen, over kategoriene. Normlisten utarbeidet av Fagmykologisk råd på vegne av Norges sopp- og nyttevekstforbund[6] inneholder oppdatert informasjon om hvilke sopper som regnes som spiselige. Sopparter som er kjent for å kunne gi forgiftninger bør få malen {{helsenotis}}. I artikler der begge brukes bør den sistnevnte plasseres nederst.[7] Planter omtales som mat- og medisinplanter. Hvis det oppstår usikkerhet om kilden er god må det brukes helsenotis i artikkelen.
Bilder
rediger- Se også: Hjelpeartikkelen om bruk av bilder
De fleste bilder kan bare publiseres i samsvar med en bestemt lisens. Egne bilder og bilder med en lisens som tillater det kan lastes opp til wikipedias søsterprosjekt Wikimedia commons og deretter brukes her på wikipedia. Bilder i korte artikler vil vanligvis skape et uryddig utseende hvis de plasseres i løpende tekst. I slike tilfeller er det best å plassere dem i en egen seksjon kalt Bilder eller Galleri. For å plassere bilder i en slik seksjon kan en bruke teksten <gallery>Fil:filnavnet</gallery> og erstatte filnavnet med navnet på en fil som allerede ligger på wikimedia commons.
Kategorier
rediger- Se også: Hjelpeartikkelen om kategorier
En artikkel om en organisme, eller en gruppe organismer kategoriseres alltid i en av underkategoriene til Kategori:Taksoner. Andre tematiske kategorier kan påføres etter ønske. Det finnes for eksempel kategorier for utbredelse, nytte (medisinplanter, fiberplanter) og truethetskategori (IUCNs rødliste, Norsk rødliste).
Hvis navnet på et takson og en ikke-systematisk gruppe kan forveksles bør den systematiske kategorien gis et navn som skiller den fra den tematiske kategorien. For eksempel finnes det en kategori for temaet «planter», og en annen kategori for taksonene i planteriket.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Enighet om å bruke de offisielle norske navnene på organismer
- ^ Forklaring på tidligere oppnådd enighet, forfattet av brukeren Hanno
- ^ Innarbeidet enighet om formatering av art- og slektsnavn
- ^ Oppnådd enighet om å følge internasjonal nomenklatur
- ^ Hvordan legge til et utsagn på wikidata (engelsk)
- ^ Normlisten utarbeidet av Fagmykologisk råd på vegne av Norges sopp- og nyttevekstforbund
- ^ Diskusjon om bruk av malen helsenotis, og sopphensyn