Tsjeburasjka og Krokodillen Gena

Frimerke fra Sovjetunionen 1988 med motiv fra Sojusmultfilms populære animasjonsfimer om «Tsjeburasjka» og «Krokodillen Gena».

Tsjeburasjka og Krokodillen Gena (russisk Tsjeburasjka i Krokodil Gena, Чиборашка и Крокодила Гена) er to barnebok- og dokkefilmfigurer som opprinnelig stammer fra Sovjetunionen der de ble skapt av den russiske forfatteren Eduard Uspenskij (Эдуард Успенский, født 1937) i boka «Krokodillen Gena og vennene hans» (Крокодил Гена и его друзья) fra 1966. Fra 1969 har de også vært hovedpersoner i flere animasjonsfilmer produsert av Sojusmultfilm. Begge skikkelsene har blitt svært folkekjære i russisk, og østeuropeisk, barne- og populærkultur.

Figurer

Fil:Памятник чебурашки в г.Раменское.JPG

En parkskupltur i den russiske byen Ramenskoje som framstiller de populære figurene «Krokodillen Gena» (med trekkspill) og «Tsjeburasjka» (med store ører). De to andre skikkelsene er den slu kona «Tsjapoklak» (старуха Шапокляк) og kjæledyret hennes, rotta «Larisa».

Tsjeburasjka

Ifølge barneboka ble «Tsjeburasjka» funnet i en appelsinkasse der dyret kom snublende ut, derav navnet som på russisk nærmest betyr »den som snubler». Figuren er formet som et lite, «hittil ukjent», tropisk dyr med brun pels, vennlig ansikt og store ører.

Krokodillen Gena

«Krokodillen Gena» arbeider som krokodille i zoologisk hage der han opprinnelig ville lage et bur for alle ensomme dyr. På fritida liker han å synge og spille garmon, et russisk knappetrekkspill. Han er framstilt med liten hatt, sløyfe og lang frakk. Hans sorgmuntre vise «Krokodillen Genas sang» (Песенка крокодила Гены), som han spilte en regntung dag som også var hans egen fødelsesdag, er blitt svært populær og synges av mange russere som bursdagssang. Melodien ble skrevet til animasjonsfilmen av den prisbelønte, russiske komponisten Vladimir Shainskij (Владимир Шаинский, født 1925). Også sangen «Den blå togvogna» (Goluboj vagon, Голубой Вагон) har nærmest blitt en kultklassiker innen sjangeren.

Andre

Andre viktige karakterer i historiene om «Tsjeburasjka» og «Krokodillen Gena» er den slu kona «Tsjapoklak» (старуха Шапокляк), oppkalt etter den gammeldagse flosshatten, som på fransk kalles chapeau claque, og kjæledyret hennes, rotta «Larisa»

Bøker og filmer

Bøker og skuespill

• 1966: E. Uspenskij: «Krokodillen Gena og vennene hans» (Крокодил Гена и его друзья)
• 1970: E. Uspenskij og R. Katsjanov: «Tsjeburasjka og vennene hans» (Чебурашка и его друзья) - skuespill
• 1974: E. Uspenskij og R. Katsjanov: «Krokodillen Gena på ferie» (Отпуск крокодила Гены) - skuespill
• 1992: E.Uspenskij: «Krokodillen Genas business» (Бизнес крокодила Гены) (1992)

Dokkefilmer

Animasjonsfilmene om «Tsjeburasjka» og «Krokodillen Gena» ble regissert av den russiske animatøren Roman Katsjanov ( Роман Качанов, 1921-1993) og er lagd i stop-motion-teknikk.

• 1969: «Krokodillen Gena» (Крокодил Гена)
• 1971: «Tsjeburasjka“ (Чебурашка)
• 1974: «Tsjapoklak» (Шапокляк)
• 1983: «Tsjeburaska på skolen» (Чебурашка идёт в школу)

Annet

«Tsjeburasjka» er vanlig som kosebamse i de tidligere sovjetrepublikkene. Etter 2001 har figuren også blitt populær i Japan. «Tsjeburasjka» har dessuten blitt kjent som maskot for russiske OL-tropper.

Svensk versjon

I Sverige ble figurene kjent som Drutten och Krokodilen (eller Drutten och Gena) gjennom hundrevis av korte TV-innslag i det populære Sveriges magasin produsert av Sveriges Television fra 1973 til 1978. På svensk ble imidlertid figurene presentert i form av to hånddokker som «bodde» i en bokhylle, og de svenske tekstene hadde lite med de russiske originalmanusene å gjøre. Innslagene bestod isteden av mildt satiriske samtaler mellom den voksne og mannlige, selvgode og bedrevitende Krokodilen og den barnslige og kvinnelige, uvitende, men til sist likevel klokeste og modigste Drutten. Tekster og musikk ble skrevet av TV-produsenten Sten Carlberg som også ga stemme til krokodillefiguren.