Paraguays historie
Spansk koloni
De første europeerne kom til området tidlig på 1500-tallet, kolonien Asunción ble grunnlagt i 1537. Området var geografisk dårlig avgrenset, men betydelig større enn dagens Paraguay og omfattet tilgrensende deler av Bolivia, Brasil, Uruguay og Argentina. Siden den ikke var særlig interessant på grunn av sin avsides beliggenhet og lite naturressurser hadde den lengre perioder med forholdsvis fredelig utvikling. Asuncíon ble senteret for den spanske koloniadministrasjonen i området under visekongedømmet av Peru.
Jesuittiske reduksjoner
Fra 1588 startet jesuittordenen sin misjonsarbeid ovenfor guaraníindianerne i de sørlige områdene som i dag ligger i Paraguay, Brasil og Argentina. I begynnelsen var området truet av slavehandlere, men etterhvert fikk de jesutittstyrte indianerne lov å bærer våpen og militser ble dannet. Misjonssentrene ble over de neste 150 år forholdsvis velstående med for eksempel skoler og musikkundervisning. Den berget sannsynligvis den etniske integriteten av Guaraníene og skapte misunnelse i de omkringliggende områdene. Jesuitten ble utvist fra Sør-Amerika i 1767 og den indiansk-jesuittiske kulturen som hadde fremvokst forfalt.
Uavhengighet
Paraguay erklærte seg uavhengig ifra Spania 15. mai 1811 etter press fra Argentina. Etter en noen år med usikkerhet ble landet fra 1814 regjert av ulike diktatorer. Den utviklet seg forholdsvis bra og var rundt 1860 et av de rikeste og bestfungerende i Sør-Amerika.
Trippelalliansekrigens katastrofe
Utdypende artikkel: Trippelalliansekrigen
Landets militarisme førte til at landet erklærte krig mot Argentina og Brasil i 1864. Disse allierte seg med Uruguay til trippelalliansen. Den såkalte trippelalliansekrigen varte til 1870 og ble altødeleggende for Paraguay. Soldaten døde på begge sider i svært store tall, mest på grunn av sykdom. Hele enheter døde av kolera på vei til krigssonen. For Paraguay er det sannsynlig at minst to tredjedeler av den voksne mannlige befolkningen døde, enkelte mener opp til 90%. Fra en befolkning på i underkant av en halv million endte landet med ca. 150-180.000 innbygger, derav ca. 28.000 menn.[1] Som tapende part måtte Paraguay avstå omtrent 140 000 km² til Brasil og Argentina. Som resultat stoppet utviklingen i landet etter at Paraguay hadde tidligere hatt en av Sør-Amerikas mest lovende økonomiske utviklinger.
1870-1954
Ettervirkningene gjorde at landet ikke roet seg før århundreskiftet. I første verdenskrig forble det nøytral og klarte å få frem en avtale med Bolivia om Gran Chaco området. Oljefunn i det området rundt 1928 destabiliserte den situasjonen og førte til Chacokrigen (1932–1935) der Paraguay erobret viktige økonomiske områder ifra Bolivia. I perioden 1904-1954 hadde landet 31 presidenter, de fleste ble avsatt med makt.
Stroessner-diktaturt
I 1954 ble det gjort militærkupp og Alfredo Stroessner etablerte en diktatur som skulle vare i 35 år. Under Stroessner var landet politisk undertrykt, internasjonalt isolert og uten særlig økonomisk utvikling.
Demokrati
Først et nytt militærkupp i 1989 ledet av general Andrés Rodríguez endte Stroessners diktatur. Rodríguez lot flere ledende regjeringsmedlemmer og militære arrestere, innførte pressefrihet og satt i gang en prosess som førte til Paraguays første frie og demokratiske valg i 1993.
Juan Carlos Wasmosy ble tatt i ed som den første sivile presidenten i over 40 år. Paraguays demokrati var truet utover 1990-tallet, særlig etter et kuppforsøk i 1996. De siste valgene har likevel vært ansett som frie og rettferdige. I 2008 ble venstrekandidaten Fernando Lugo valgt til president. Han ble i 2012 avsatt ved riksrett i Kongressen og visepresident Federico Franco overtok presidentembetet.[2]
Referanser
- ^ «Holocausto paraguayo en Guerra del ’70». Besøkt 2. juli 2010.
- ^ «Paraguay President Fernando Lugo impeached by congress», BBC News, 23. juni 2012.