Hoggormfamilien
| Hoggormfamilien | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Viperidae Oppel, 1811 | |||
| Synonymi | |||
| Viperoidea | |||
| Populærnavn | |||
| hoggormfamilien, hoggormer, gruveslanger, vipere | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Krypdyr | ||
| Orden | Skjellkrypdyr | ||
| Underorden | Slanger | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | +220 | ||
| Habitat: | mange forskjellige | ||
| Utbredelse: | hele verden unntatt Australia og Madagaskar | ||
| Inndelt i | |||
Hoggormfamilien (Viperidae) er en av tre familier med giftslanger. De to andre er jordvipere og giftsnoker. Familien deles ofte videre inn i ekte hoggormer (Viperinae), gruveslanger (Crotalinae), nattvipere (Causinae) og Azemiops feae (Azemiopinae). En art eksisterer i Norge - hoggorm (Vipera berus).
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Hoggormer særpreges av bevegelige hoggtenner i fremre del av overkjeven, som er hengslet i bakkant. Når slangen ligger i ro, vil tennene ligge bakover parallelt med kjevebeinet. I det slangen åpner munnen for å hugge, strammes muskler på forsiden av tanna og vipper den ned og fram i munnen. Dette trekket har gitt dem betegnelsen front fanged snake («fram-hoggtannede slanger») på engelsk. Alle hoggormer har hule gifttenner, som fungere som en kanyle og sprøyter gift inn i byttet når de hugger.
Hoggormene har vertikalstilte pupiller, og flere av dem er nattaktive. Gruveslanger (Crotalinae) har et sekundert sett med sanseorgan som sitter mellom neseborene og øynene, kalt en sansegruve. Organet registrerer varmestråling, slik at artene kan «se» varmblodige byttedyr i mørket.
Atferd
[rediger | rediger kilde]Medlemmer av hoggormfamilien jakter primært på varmblodige byttedyr. De fleste er spesialister på mus og rotter, men noen lever også av andre smågnagere, og en del arter har spesialisert seg på å ta fugler.
Noen hoggormer legger egg, men hos de fleste hoggormene er ovovivipare, og ruger ut eggene i kroppen.[1] Eggene klekker i mors liv rett før eller under selve fødselen, slik at de føder levende unger. Drektighetsperioden er en så stor påkjenning for hunnene at de trenger lang tid på å ete seg opp igjen etter en fødsel. Derfor yngler flere av artene bare hvert annet år, og noen yngler hvert tredje år.
Habitat
[rediger | rediger kilde]Hoggormene finnes i mange forskjellige klima, og de tåler kulde bedre enn de fleste andre slanger. Enkelte av artene finnes i ørkenområder med kalde vintre, eller til og med nord for polarsirkelen. Andre lever høyt til fjells. De fleste hoggormene lever i trær eller på bakken, noen går under jorden og finner tilhold i gnagerganger.
Gift
[rediger | rediger kilde]Alle hoggormer er giftige, men hvor potent giften er varierer mellom artene. Vanligvis inneholder den proteiner som bryter ned blodcellene og forårsaker indre blødninger hos offeret. Giften virker ofte relativt sakte sammenliknet med giften til andre giftslanger, og noen ganger kan det ta tid før offeret dør.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Verdens dyreliv, N.W.Damm & søn AS 2002, ISBN 82-496-0037-1
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) hoggormer – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) hoggormer i Encyclopedia of Life
- (en) hoggormer i Global Biodiversity Information Facility
- (no) hoggormer hos Artsdatabanken
- (sv) hoggormer hos Dyntaxa
- (en) hoggormer hos Fauna Europaea
- (en) hoggormer hos Fossilworks
- (en) hoggormer hos ITIS
- (en) hoggormer hos NCBI
- (en) Kategori:Viperidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Viperidae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
