Rojava (syrisk Kurdistan)

Syrisk Kurdistan
Rojavayê Kurdistanê
Flagg Riksvåpen
Innbyggernavn		kurdere, arabere, assyrere
Grunnlagt		19. juli 2013
Hovedstad		Qamishli
Tidssone		UTC+3
Befolkning		2 000 000 (2018)
Offisielle språk		Kurdisk, Arabisk,
Toppnivådomene		.sy
Landskode for telefon		+963
Rojava på Commons

Områder under kurdisk kontroll er markert med gult.

Partiet PYDs avgrensning av Syrisk Kurdistan som langt ut på nettet i oktober 2013

Rojava, 2014

Rojava, 2015

Rojava, 2016

Rojava (oversatt til norsk: «Vestlandet») er betegnelsen på kurdisk-dominerte områder i Syria, som i september 2013 erklærte seg som autonome regioner i landet. Regionen hadde i 2014 omkring 4,6 millioner innbyggere. Litt over 8 % av befolkningen i Syria er kurdere , men deres identitet har ikke vært offisielt anerkjent. Kurdisk språk har ikke vært tillatt brukt offentlig. Hundretusener av kurdere ble fratatt sitt statsborgerskap i 1962. De og deres etterkommere har ikke hatt rett til å eie jord, få reisedokumenter osv. I grenseområdene mot Tyrkia og Irak har den kurdiske befolkningen mange steder vært fordrevet og erstattet med arabere.

Historie

I 1990-årene støttet Syria den kurdiske organisasjonen PKK åpenlyst, som del av sin rivalisering med Tyrkia. Etter en konfrontasjon mellom de to landene ble denne støtten trukket tilbake. Abdullah Öcalan ble utvist fra Syria og seinere arrestert av Tyrkia i samarbeid med Israel og USA.

I den største kurdiske byen i Syria, Qamishli, brøt det i 2004 store opptøyer etter en fotballkamp, mellom et arabisk og et kurdisk lag. Politiet skjøt på supportere som bar kurdiske flagg og minst 30 personer ble drept. Opptøyene spredte seg til andre byer, og bidro sterkt til å styrke kurdisk nasjonalisme i Syria.

Under de store demonstrasjonene mot Baath-partiet våren 2011 deltok folk i Qamishli og andre kurdiske byer aktivt. Assadregimet vedtok i april 2011 ensidig å innvilge syrisk statsborgerskap for statsløse kurdere, og å revidere en lov som forhindret kurdere fra å eie jord i grenseområdene. Våren 2012 trakk Assad-regimet sine styrker ut av flere kurdiske byer og overlot makta til det PKK-allierte partiet PYD, som anklages for å slå ned på antiregime-demonstrasjoner samt å stå bak drapene på flere opposisjonelle og Assad-fiendtlige kurdere ifølge BBC og Reuters .

De fleste kurdisk-dominerte områdene i Syria er i dag utenfor regimets kontroll, og har holdt avstand til den arabiske opposisjonen, som nekter å garantere kurdiske rettigheter. 11 kurdiske partier er organisert i koalisjonen KNC, som støttes av den kurdiske regjering i Nordirak. Ifølge en samarbeidsavtale mellom PYD og KNC skal de kurdiske områdene styres av partene i samarbeide, men i praksis er PYD den overlegent sterkeste parten.

Høsten 2013 ble det erklært selvstyre i tre kurdiske regioner i Syria under navnet Rojava, og en egen konstitusjon ble offentliggjort i januar 2014 Langs Syrias grenser mot Tyrkia og Irak, og i de store byene, bor det anslagsvis 1-2 millioner kurdere i). Kurderne har, sammen med turkmenere, kristne assyrere og arabiske sunni-muslimer, vært undertrykt av Baath-regimet som er basert på arabisk nasjonalisme. Etter utbruddet av borgerkrigen innvilget Bashar al-Assad syrisk statsborgerskap til ca 300 000 statsløse kurdere. Sommeren 2012 ble syriske styrker trukket ut av kurdiske områder i nordøst, og kontrollen overlatt til det kurdiske partiet PYD, som er alliert med PKK i Tyrkia.

Inter-kurdisk politikk

PYD og tilknyttede organisasjoner har effektivt hindret andre kurdiske partier i å delta i den politiske prosessen, til tross for flere samarbeidsavtaler forhandlet fram av presidenten for Kurdistan (Irak), Massoud Barzani. Kurdiske partier i opposisjon til PYD er samlet i det kurdiske nasjonalrådet (KNC), noen av disse samarbeider med det syriske nasjonalrådet (SNC). Alle kurdiske partier i Syria står imidlertid bak kravet om at kurdiske rettigheter må anerkjennes i det framtidige Syria.

Forholdet mellom PYD og regimet i Damaskus er uklart. Den syriske regjering har fortsatt soldater og sikkerhetsstyrker i Qamishli, men andre steder har det vært kamper mellom PYD og regjeringsstyrkene. PYDs militsgrupper omfatter mange geriljasoldater med erfaring fra Tyrkia og Irak.

Barzani har trent opp flere hundre kurdiske desertører fra den syriske hæren, men PYD nekter å slippe disse inn i Rojava. Barzani har svart med å stenge grenseovergangene mellom de kurdiske områdene i Syria og Irak. I august 2013 ble flere grenseoverganger åpnet, og i løpet av få dager krysset mere enn 40 000 syriske flyktninger, hovedsakelig kurdere, over til irakisk Kurdistan. Mange kurdere har også flyktet til Tyrkia, som er det landet som har tatt imot flest flyktninger fra Syria.

Barzanis KRG har i praksis stengt grensa mellom irakisk og syrisk Kurdistan, men i januar 2014 erobret PYD en viktig grenseovergang mot Irak fra ISIS, og fikk med støtte fra regjeringa i Bagdad en åpen forbindelse,

Autonomi

Tilhengere av PYD i Afrin

PYD og mange kurdiske partier nekter å støtte den syriske Nasjonalkoalisjonen hvis de ikke får garantier for kurdiske politiske og kulturelle rettigheter. Under PYDs ledelse er det opprettet kurdisk sivil administrasjon både i Hassakahprovinsen i nordøst, i flere kurdiske enklaver langs den tyrkiske grensa og i sentrale bydeler i Aleppo. Her er kurdisk språk innført på skoler, på gateskilt osv.

Høsten 2013 erklærte PYD at det var innført selvstyre i tre områder kalt kantoner. Disse tre kantonene; Afrin, Kobane og Jazira skal styres av hver sin folkevalgte forsamling. Det skal etter planen avholdes valg på lokale parlament og en felles region-forsamling i løpet av våren. I januar 2014 ble det vedtatt en egen grunnlov for syrisk Kurdistan Rojava. PYD-leder Salih Muslem understreker at selvstyret ikke rokker ved Syrias internasjonalt anerkjente grenser.

PYD har som erklært målsetting å erobre områder med arabisk og assyrisk bosetting mellom de tre kantonene. Erklæringen om autonomi ble sterkt kritisert av arabiske opprørsgrupper og av Tyrkia, og Rojava ble etter erklæringen var offentliggjort angrepet av Jabhat al-Nusra og ISIS. Det har vært harde kamper med mange falne på begge sider. PYG hevder at islamistene har hatt tyrkisk støtte under kampene.

Kobane

Alliert flyangrep under kampene om Kobane.

I september 2014 gikk den islamistiske opprørsgruppa ISIL til angrep på den sentrale kantonen Kobane (Ayn al-Arab). I løpet av få dager var landsbygda erobret og ISIL trengte inn i selve byen Kobane. Hundretusener sivile flyktet over grensa til Tyrkia.

PYD ba om internasjonal hjelp. Tyrkiske stridsvogner ble plassert langs grensa, men greip ikke inn i kampene. Den tyrkiske presidenten, Erdoğan, uttalte at Tyrkia ikke ville gripe inn i en kamp mellom to terroristgrupper. Imidlertid valgte USA og Frankrike å sette inn flyvåpen, først ved å slippe forsyninger til byens forsvarere. Deretter fulgte ei lang rekke flyangrep på ISILs stillinger, noe som gjorde det mulig for de kurdiske geriljastyrkene å holde stand gjennom harde gatekamper, ofte fra hus til hus. I slutten av november fikk PYD dessuten støtte av kurdiske peshmerga-styrker fra den kurdiske regionen i Irak, som overraskende fikk tillatelse til å passere gjennom tyrkisk territorium.

I januar 2015 ble det klart at ISIL var på retrett for de kurdiske styrkene, og i februar erklærte PYD at byen Kobane var befridd for jihadister. I dagene som fulgte rykket de kurdiske styrkene også inn i landsbyene omkring byen.

Eksterne lenker

• (en) Rojava – kategori av bilder, video eller lyd på Commons