Hopp til innhold

Åpen standard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

En åpen standard er en spesifikasjon som er fritt tilgjengelig, som gir fri bruksrett til standarden og som har blitt vedtatt gjennom en prosedyre hvor mange har kunnet øve innflytelse. Det omvendte av en åpen standard kalles gjerne en proprietær eller produsenteid standard. Åpne standarder for filer eller elektroniske dokumenter benevnes ofte åpne formater. Dersom en standard er underlagt restriktive kontraktsvilkår fra en eier, eller hvis spesifikasjonen ikke er allment tilgjengelig, regnes den ikke som en åpen standard.

Hensikten med åpne standarder er å hindre fastlåsing til én leverandør, og bedre kår for fri konkurranse mellom produsenter. Åpne standarder skal motvirke monopolisering og konkurransevridning. Ved å tillate at alle kan bruke standarden kan kompatibiliteten mellom diverse maskin- og programvarekomponenter økes. Alle med en viss teknisk kunnskap og det nødvendige utstyret kan implementere løsningen, og dermed kan det utvikles noe som virker sammen med utstyr som blir produsert av et annet selskap. Dessuten skal det sikre at informasjon forblir tilgjengelig i fremtiden ved skifte i teknologi (bestandighet).

Åpen standard ses ofte i sammenheng med åpen kildekode innen programvare, og innhold med fri bruksrett, som for eksempel Creative commons eller GPL.

Definisjoner

Forskjellige selskaper, forskere og standardiseringsorganisasjoner definerer begrepet etter ulike kriterier. Både etter måten standarden brukes og hvordan den vedtas. De fleste av ulikhetene skyldes hvilke lisens- eller patentkostnader som regnes som akseptable. Internettstandardiseringsorganisasjonen W3C definerer en åpen standard som en standard som kan implementeres uten å måtte betale godtgjørelse for bruk av den.[1] Den samme betingelsen er grunnprinsippet for EUs definisjon som også er gjeldende i enkelte EU-medlemsland.[2] Enkelte mindre restriktive definisjoner av åpen standard legger vekt på at lisensavgifter og vilkår for bruk er underlagt rimelige og ikke diskriminerende betingelser (på engelsk: reasonable and non-discriminatory, RAND). Av anerkjente internasjonale standardiseringsorganisasjoner er det bare IETF og Den internasjonale telekommunikasjonsunion som omtaler standarder som beheftet med patent- eller lisensutgifter som «åpne». ISO og IEC omtaler spesifikasjoner som medfører kostnader ved bruk som «standarder», men uten å omtale de som «åpne».

Definisjon av «åpen standard» i Norge

I Norge er det ikke definert i lovverket[trenger referanse], men i forbindelse med standardiseringsarbeid har flere organisasjoner konkretisert hva de legger i begrepet.

Fornyingsdepartementet har i en stortingsmelding definert begrepet på følgende måte[3]:

«Såkalla leverandøreigde standardar kan verke hemmande på konkurransen i marknaden og kan føre til monopolliknande tilstandar. Som ei motvekt til dette finst det ei rekkje internasjonale organisasjonar som driv standardiseringsprosessar der ulike aktørar gjennom opne debattar arbeider seg fram til vedtak om at einskilde spesifikasjonar kan få status som ein såkalla open standard. Ein slik standard er underlagd eit felles kontrollregime for endring og oppdatering, og dei tekniske detaljane er tilgjengelege for alle interesserte. Slik blir det danna eit felles teknologisk grunnlag som gjer at produkt frå ulike leverandørar i større grad kan samspele»

En arbeidsgruppe som utredet åpne dokumentformater for Fornyingsdepartementet definerte åpen standard ut fra arkivfaglige hensyn og ønske om at data ikke skal gå tapt som følge av at formater blir gammeldags. Ifølge denne definisjonen var en åpen standard «en formell beskrivelse av formen for en datastrøm hvor innholdet skal kunne arkiveres i ubestemt tid for så å kunne leses igjen på det som idag forståes som en ’personlig datamaskin’ uten praktiske eller juridiske hindringer»[4]

Norwegian UNIX User Group NUUGs la til grunn har følgende definisjon

«En åpen standard kjennetegnes ved at den er anerkjent og vil bli vedlikeholdt av en ikkekommersiell organisasjon, og det løpende utviklingsarbeidet foregår på basis av beslutningsprosesser som er åpne for alle interesserte parter. Standarden er publisert og dokumentasjonen er tilgjengelig, enten gratis eller til en ubetydelig avgift. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og bruke standarden gratis eller for en ubetydelig avgift. Den intellektuelle rettighet knyttet til standarden (eks. patenter) er gjort ugjenkallelig tilgjengelig, uten royalty. Det er ingen forbehold om gjenbruk av standarden»[5]

Organisasjonen Standard Norge rådet i et høringsbrev om obligatoriske dokumentsformater i staten at Fornyingsdepartementet skulle benytte følgende definisjon av "åpen standard".[6]

  • Standarden er utviklet og vil bli vedlikeholdt av en anerkjent ikke-kommersiell og uavhengig organisasjon, Det løpende utviklingsarbeidet foregår på basis av en beslutningsprosess som er åpen for alle interesserte parter og som i utgangspunktet skal være konsensusdrevet eventuelt, basert på flertallsavgjørelser blant de involverte parter.
  • Standarden er publisert og gjort tilgjengelig for allmennheten, mot en rimelig betaling eller gratis dersom arbeidet er fullfinansiert gjennom andre offentlige eller private kilder Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og bruke standarden mot en rimelig avgift eller gratis dersom arbeidet er fullfinansiert gjennom andre offentlige eller private kilder
  • Standarden skal i utgangspunktet ikke inneholde intellektuelle rettigheter. Dersom slike rettigheter foreligger skal opplysninger om dette komme klart frem i standarden. Rettighetshaver skal gjøre disse rettighetene tilgjengelig mot et rimelig vederlag.
  • Det er ingen forbehold mot gjenbruk av standarden

Åpning av proprietære standarder

Flere åpne standarder har sitt utspring i proprietære standarder som har blitt åpnet opp. Dette har ofte skjedd gjennom at spesifikasjonen har blitt offentliggjort, og at en standardiseringsorganisasjon med flere medlemmer har fått i oppgave å forvalte standarden. Kjente eksempler på åpnede standarder er filformatene PDF, TIFF, GIF og MP3.

Eksempler på åpne standarder

Systemer

Hardware

Se også: Open source hardware.

Filformater

Se også: Åpent filformat.

Protokoller

Programmeringsspråk

  • Ada
  • C#
  • SQL strukturert spørrespråk[11]

Referanser

  1. ^ World Wide Web Consortium Definition of Open Standards 29. september 2007
  2. ^ European interoperability framework for pan-european e-government services v.1 2004
  3. ^ Stortingsmelding nr. 17 (2006– 2007) avsnitt 7.3.3 Forvaltningsstandardar – Opne standardar
  4. ^ Åpne standarder for grafikk, bilde, lyd og video på offentlige Arkivert 2. juni 2015 hos Wayback Machine. Endelig rapport i FADs kravspesifikasjon til vår utredning om åpne standarder for multimedia på offentlige nettsider. 1. oktober 2008
  5. ^ NUUG Folder om hva en åpen standard er? Arkivert 11. oktober 2007 hos Wayback Machine.
  6. ^ Standard Norge Høringsuttalelse – forskrift om obligatoriske IT-standarder 7. juni 2009
  7. ^ WWW architecture
  8. ^ ISO/IEC 8632
  9. ^ Portable Document File (PDF) format specification Arkivert 22. oktober 2005 hos Wayback Machine.
  10. ^ ISO/IEC 15948:2004 (PNG)
  11. ^ ISO/IEC 9075

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Åpen_standard&oldid=24719027»