Hopp til innhold

Det hendte en natt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det hendte en natt
orig. It Happened One Night
Generell informasjon
SjangerRomantisk screwballkomedie
Utgivelsesår
  • 23. februar 1934 (1934-02-23) (USA)
Prod.landUSA
Lengde105 min[1]
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiFrank Capra
Produsent
ManusforfatterRobert Riskin
Basert på«Night Bus» 
av Samuel Hopkins Adams
MusikkHoward Jackson (ukreditert)
SjeffotografJoseph Walker
KlippGene Havlick
Foran kamera
Medvirkende
Annen informasjon
Budsjett325 000 dollar[2]
Prod.selskapColumbia Pictures
Eksterne lenker
IMDb

Det hendte en natt (originaltittel: It Happened One Night) er en romantisk screwballkomedie fra 1934, regissert av Frank Capra, som også produserte den i samarbeid med Harry Cohn. I hovedrollene spiller Clark Gable og Claudette Colbert. Filmen handler om den bortskjemte rikmannsdatteren Ellie Andrews (Colbert) som rømmer fra sin far for å være sammen med sin nye ektemann, som hennes far ikke godkjenner. På veien møter hun journalisten Peter Warne (Gable). Manus er skrevet av Robert Riskin, basert på novellen «Night Bus» (1933), skrevet av Samuel Hopkins Adams.

Det hendte en natt ble den første filmen som vant Oscar for beste film, beste regissør, beste mannlige og kvinnelige hovedrolle og beste filmatisering. Det er kun to filmer som har klart dette siden: Gjøkeredet (1975) og Nattsvermeren (1991).

I 1993 ble Det hendte en natt inkludert i Library of Congress sin filmliste National Film Registry for å være en «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfull film». Filmen er på 8.-plass på «AFI's 100 Years...100 Laughs», Det amerikanske filminstituttets liste over de 100 beste amerikanske komediene. I tillegg er den på 46.-plass på «AFI's 100 Years...100 Movies», deres liste over de 100 beste amerikanske filmene. I 2013 gjennomgikk filmen en omfattende restaurering.[3][4]

Handling

[rediger | rediger kilde]
Ellie prøver å få haik, etter at Peter mislyktes.

Den bortskjemte rikmannsdatteren Ellen «Ellie» Andrews (Claudette Colbert) stikker av for å gifte seg med piloten «King» Westley (Jameson Thomas). Hennes far, Alexander (Walter Connolly), vet at Westley bare er interessert i pengene hennes og ønsker å få ekteskapet annullert. Ellie rømmer fra faren i Florida og planlegger å ta bussen til New York for å gjenforenes med Westley. På bussen møter hun journalisten Peter Warne (Clark Gable), som nettopp har fått sparken i avisen han jobbet for. Ellie er etterlyst i media og det tar ikke lang tid før Peter gjenkjenner henne. Han gir henne to valg: Dersom hun gir ham de eksklusive rettighetene til historien hennes, så skal han hjelpe henne med å gjenforenes med Westley, eller så forteller han hennes far hvor hun er. Ellie velger det første alternativet.

Ellie mislikte Peter da de først ble kjent med hverandre, men etter hvert som de opplever stadig mer sammen på reisen, blir hun forelsket i ham. På et tidspunkt blir de tvunget til å haike for å komme seg videre, men det er ingen biler som stopper for Peter. Ellie lykkes derimot i å få haik ved å vise litt av benet sitt. Da de stopper på veien, prøver imidlertid sjåføren av bilen, Danker (Alan Hale sr.), å stjele bagasjen deres. Peter får stoppet ham og tar bilen hans. Peter og Ellie tar inn på motell da de bare er noen timer unna New York. Der forteller Ellie til Peter hva hun føler for ham. Mens hun sover, sniker han seg ut og kjører til New York. Der skriver han artikkelen sin og selger den til sin gamle redaktør (Charles C. Wilson), slik at han skal få penger til å gifte seg med Ellie.

Da eierne av motellet (Arthur Hoyt og Blanche Friderici) oppdager at bilen til Peter er borte, kaster de Ellie ut. Hun tror at Peter har forlatt henne og ringer sin far, som nå har akseptert forholdet hennes med Westley. Ellie har ikke følelser for ham lenger, men går med på å ha et nytt, formelt bryllup, ettersom hun tror at Peter sviktet henne for penger. Hun forteller sin far hva hun egentlig føler på bryllupsdagen. Samme dag kommer Peter innom. Alexander tilbyr han pengene som ble lovet til den som fant Ellie, men Peter ønsker bare å få dekket utgiftene sine: 39,60 dollar. Ellies far vil ha en forklaring og Peter innrømmer til slutt at han elsker Ellie, før han stormer ut. Alexander forteller Ellie hva som har skjedd og tillater henne å gifte seg med Peter. Han betaler også Westley for å ikke bestride annulleringen av ekteskapet.

Medvirkende

[rediger | rediger kilde]

Ukrediterte roller

[rediger | rediger kilde]

Produksjon

[rediger | rediger kilde]

Manus

[rediger | rediger kilde]
Clark Gable og Claudette Colbert i Det hendte en natt.

Novellen «Night Bus», skrevet av Samuel Hopkins Adams, ble publisert i Cosmopolitan i 1933, før den ble utgitt som pocketbok året etter.[5] Den handler om Peter Warne, en collegeutdannet kjemiker, og rikmannsdatteren Elspeth Andrews som møter hverandre på en bussreise. Regissøren Frank Capra leste novellen og diskuterte en filmatisering sammen med manusforfatteren Robert Riskin.[6] Harry Cohn, sjefen i Columbia Pictures, var ikke overbevist av historien, men kjøpte likevel filmrettighetene til «Night Bus» for 5000 dollar.[2]

Peters yrke ble først endret til kunstner, før en venn av Capra forslo at han skulle være journalist.[7] Personligheten hans ble også endret fra å være litt sentimental, til å være kynisk.[8] Elspeth Andrews ble omdøpt til Ellen Andrews, oppkalt etter en sosietetspike som Capra hadde kjent.[9] Hun ble også gjort mer gatesmart og mindre seksuelt utfordrende.[8] I novellen løy Elspeth til Peter om at hun var gift, for å bli behandlet med mer respekt.[10] I filmmanuset ble dette endret til at hun var gift, men at ekteskapet ikke var fullbyrdet.

Capra og Riskin hadde tatt opp klasseskille, der en journalist (Robert Williams) gifter seg med en sosietetskvinne (Jean Harlow), noen år tidligere i den romantiske komedien Platinum Blonde (1931). I denne filmen ender imidlertid journalisten til slutt opp med en kvinnelig kollega (Loretta Young), ettersom den typiske konklusjonen i komedier fra begynnelsen av 1930-årene var at forhold på tvers av klasseskillet er dømt til å mislykkes.[11]

Rollebesetting

[rediger | rediger kilde]

Hverken Gable eller Colbert var førstevalget i hovedrollene. Capra ønsket seg Robert Montgomery i den mannlige hovedrollen, men sjefen i Metro-Goldwyn-Mayer, Louis B. Mayer, ville ikke låne ham til Columbia.[6] Det ble i mange år hevdet at Mayer lånte Gable til Columbia, som da ble ansett som et B-filmstudio, som straff for at han hadde krevd høyere lønn, men denne historien har senere vist seg å være overdrevet.[12] MGM hadde ingen film klar til Gable på dette tidspunktet, men var kontraktsforpliktet til å betale ham 2000 dollar i uken, uansett om han spilte inn filmer eller ikke. Mayer krevde 2500 dollar i uken av Columbia for å låne Gable og MGM tjente dermed 500 dollar i uken mens han var utlånt.[13] Capra insisterte imidlertid på at Gable motvillig spilte i filmen.[14]

Myrna Loy ble tilbudt den kvinnelige hovedrollen, men syntes manuset var «ett av de dårligste hun noensinne hadde lest» og takket nei. Senere uttalte hun at det endelige manuset var svært ulikt det hun hadde lest.[15] Constance Bennett ble også tilbudt rollen, men hun ønsket å kjøpe filmrettighetene selv.[6] Bette Davis var også interessert, men sjefen i Warner Bros., Jack L. Warner, ville ikke låne henne ut.[16] Cohn foreslo Loretta Young, men Capra syntes ikke hun var det rette valget.[17] Carole Lombard hadde ikke mulighet til å takke ja, ettersom hun var opptatt med Bolero.[18] Miriam Hopkins og Margaret Sullavan takket også nei til rollen.[19] Cohn foreslo da Colbert, men hun takket først nei.[17] Hennes første film, Frisk og frodig (1927), ble regissert av Capra, men de kom dårlig overens.[8] Colbert aksepterte til slutt rollen da lønnen hennes ble doblet, til 50 000 dollar, og hun ble forsikret om at innspillingen var fullført innen fire uker, slik at hun kunne reise på en ferie hun allerede hadde planlagt.[20]

Innspilling

[rediger | rediger kilde]

Det totale budsjettet for filmen var på 325 000 dollar, inkludert lønnen til skuespillerne.[2] Rollene ble besatt i november 1933 og innspillingen varte i 36 dager.[21] Ifølge Capra ville «en film om innspillingen av Det hendte en natt vært mye morsommere enn selve filmen».[22] I begynnelsen var det en spent stemning på settet, ettersom både Gable og Colbert var misfornøyd med kvaliteten på manuset. De utviklet likevel et godt arbeidsforhold og innså at manuset ikke var noe dårligere enn flere av filmene de hadde spilt i tidligere. Capra hadde forståelse for misnøyen deres og prøvde å lette på stemningen ved å la Gable utføre narrestreker på Colbert, som tok det med godt humør.[13]

Colbert fortsatte imidlertid å vise sin misnøye på settet. Ifølge Capra nektet hun først å dra opp skjørtet sitt i filmens haikescene, ettersom hun ville at fokuset skulle være på skuespillet hennes, ikke kroppen. Da hun fikk se korpiken som ble hentet inn som body double, skal en rasende Colbert ha sagt til Capra: «Få henne ut herfra. Jeg skal gjøre det. Det er ikke benet mitt!»[23] Colbert bekreftet aldri denne hendelsen, men uttalte senere at det kunne være slik Capra husket det.[24] Capra hevdet at Colbert under innspillingen «hadde mange små raserianfall, grunnet hennes motvilje mot meg», men han syntes «hun var fantastisk i rollen».[23] Etter endt innspilling, klaget Colbert til venner at hun akkurat hadde fullført «verdens verste film».[25]

Utgivelse

[rediger | rediger kilde]

Columbia hadde tilsynelatende lave forventninger til Det hendte en natt og iverksatte ingen stor reklamekampanje for å markedsføre den.[26] Filmen ble forhåndsvist på Colorado Theater i Pasadena 28. januar 1934.[27] Det hendte en natt hadde premiere på Radio City Music Hall i New York 23. februar samme året, der den tjente inn 90 000 dollar den første uken. Da billettsalget sank den neste uken, ble filmen tatt av plakaten.[28] Filmen oppnådde ikke mer enn moderate billettinntekter i noen av de store amerikanske byene, men ble svært populær i småbyene, der den enkle romansen ble godt mottatt av folk som ikke var omgitt av luksus.[21] Det hendte en natt tjente én million dollar på utleie til kinoene og sørget for at Columbia hadde den høyeste inntjeningen siden 1929.[28] Filmen ble den femte mest innbringende i 1934.[21]

Anmeldelser

[rediger | rediger kilde]

De fleste anmeldelsene var stort sett positive, men Capra hevdet senere at de sofistikerte filmkritikere har avfeid filmen.[21] Mordaunt Hall i The New York Times syntes det var en god film, «som med alle sine febrilske stunts, er velsignet med en strålende dialog og en god dose relativt beherskede scener». Han beskrev også Colbert prestasjon som «engasjerende og livlig» og Gable som «utmerket».[29] Variety mente at filmen ikke hadde «en særlig solid handling», men leverte likevel godene, takket være «skuespillet, dialogen, situasjonene og regien». Anmelderen kommenterte også at både Gable og Colbert «spiller som om de likte rollefigurene sine og der ligger mye av sjarmen».[30] The Film Daily beskrev filmen som «en livlig fortelling, kjapp, veldig morsom, dristig nok til å være pirrende og likevel helt sømmelig».[31] New York Herald Tribune kalte den «livlig og morsom».[21] John Mosher i The New Yorker syntes derimot filmen var «stort sett tull og ganske kjedelig».[32]

Priser og nominasjoner

[rediger | rediger kilde]

National Board of Review kåret Det hendte en natt til beste film og en av årets ti beste filmer i 1934.[33] Capra ble også nominert til Coppa Mussolini for beste utenlandske film under Filmfestivalen i Venezia.[34] Filmen vant alle fem Oscar-prisene som den var nominert til under den 7. Oscar-utdelingen og ble dermed den første filmen som vant Oscar for beste film, beste regissør (Capra), beste mannlige hovedrolle (Gable), beste kvinnelige hovedrolle (Colbert) og beste filmatisering (Riskin).[35] Det er kun to filmer som har klart dette siden: Gjøkeredet (1975) og Nattsvermeren (1991).[36]

Colbert hadde ingen planer om å delta på Oscar-utdelingen og var på togstasjonen for å reise på feire. På den tiden ble vinnerne informert en time før selve seremonien og en PR-sjef kontaktet henne på togstasjonen.[37] Colbert ankom seremonien iført den todelte drakten som kostymedesigneren i Paramount Pictures, Travis Banton, hadde laget til reisen hennes.[38] I 1996 ble Gables Oscar-statuett auksjonert bort på Christie's i New York. Regissøren Steven Spielberg kjøpte den for 607 500 dollar og donerte den tilbake til Academy of Motion Picture Arts and Sciences.[39]

År Pristittel Kategori Nominert Resultat Ref.
1934 Filmfestivalen i Venezia Coppa Mussolini for beste utenlandske film Frank Capra Nominert [34]
National Board of Review Beste film — Vant [33]
Ti beste filmer — Vant
1935 Oscar Beste film Columbia Pictures Vant [40]
Beste regi Frank Capra Vant
Beste mannlige hovedrolle Clark Gable Vant
Beste kvinnelige hovedrolle Claudette Colbert Vant
Beste filmatisering Robert Riskin Vant

Video

[rediger | rediger kilde]

Det hendte en natt ble utgitt på VHS i USA i november 1984.[41]

I ettertid

[rediger | rediger kilde]

Radioversjoner

[rediger | rediger kilde]

Det hendte en natt ble bearbeidet til et hørespill og sendt på Lux Radio Theatre 20. mars 1939, der Gable og Colbert gjentok rollene sine.[42] Et hørespill basert på filmen ble også sendt på The Campbell Playhouse 28. januar 1940, med William Powell og Miriam Hopkins i hovedrollene.[43]

Anerkjennelse

[rediger | rediger kilde]

I 1993 ble Det hendte en natt inkludert i National Film Registry, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress, filmer som regnes som «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfulle».[44] Filmen har dukket opp på et par av Det amerikanske filminstituttets lister. Den er på 8.-plass på «AFI's 100 Years...100 Laughs», en liste over de 100 beste amerikanske komediene.[45] I tillegg er den på 46.-plass på «AFI's 100 Years...100 Movies», en liste over de 100 beste amerikanske filmene,[46] ned 11 plasser fra den første versjonen av listen fra 1998.[47]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «IT HAPPENED ONE NIGHT (A)» (på engelsk). British Board of Film Classification. 13. mars 1934. Arkivert fra originalen 22. juli 2016. 
  2. ^ a b c Dick 2008, s. 79.
  3. ^ Frazer, Bryant (23. desember 2013). «Sony Pictures’ Rita Belda on Film Grain, 4K, and Restoring a Screwball Classic» (på engelsk). StudioDaily.com. Arkivert fra originalen 2. oktober 2022. Besøkt 13. august 2016. 
  4. ^ «Restoring the Frank Capra Classic, It Happened One Night» (på engelsk). CreativeCOW.net. Arkivert fra originalen 27. april 2014. 
  5. ^ Dick 2008, s. 77.
  6. ^ a b c McBride 2011, s. 303.
  7. ^ Ehrlich 2004, s. 48.
  8. ^ a b c Scott 2006, s. 73.
  9. ^ McBride 2011, s. 306.
  10. ^ Glitre 2006, s. 63.
  11. ^ Glitre 2006, s. 23.
  12. ^ King 2013.
  13. ^ a b Harris 2002, s. 112–114.
  14. ^ Capra 1971, s. 164.
  15. ^ Kotsabilas-Davis & Loy 1987, s. 94.
  16. ^ Chandler 2006, s. 102.
  17. ^ a b McBride 2011, s. 304.
  18. ^ Bernds 1999, s. 218.
  19. ^ Mizejewski 2009, s. 9.
  20. ^ Dick 2008, s. 80.
  21. ^ a b c d e Mizejewski 2009, s. 11.
  22. ^ Capra 1971, s. 160.
  23. ^ a b Pace, Eric (31. juli 1996). «Claudette Colbert, Unflappable Heroine of Screwball Comedies, Is Dead At 92». The New York Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 1. august 2016. 
  24. ^ Dick 2008, s. 55.
  25. ^ Kennedy 1999, s. 165.
  26. ^ Tueth 2012, s. 20.
  27. ^ McBride 2011, s. 308.
  28. ^ a b McBride 2011, s. 309.
  29. ^ Hall, Mordaunt (23. februar 1934). «Claudette Colbert and Clark Gable in a Merry Jaunt From Miami to New York.». The New York Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 12. mai 2016. Besøkt 22. juni 2015. 
  30. ^ «Review: ‘It Happened One Night’». Variety (på engelsk). 26. februar 1934. Arkivert fra originalen 30. juni 2016. Besøkt 19. august 2016. 
  31. ^ «It Happened One Night». The Film Daily (på engelsk). 23. februar 1934. s. 6. 
  32. ^ Mosher, John C. (3. mars 1934). «The Current Cinema». The New Yorker (på engelsk). s. 59. 
  33. ^ a b «1934 Award Winners» (på engelsk). National Board of Review. Arkivert fra originalen 14. juli 2016. 
  34. ^ a b «It Happened One Night - Awards» (på engelsk). Internet Movie Database. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. 
  35. ^ King, Susan (14. november 2013). «'It Happened One Night' overcame tough odds to become a classic». Los Angeles Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 26. mars 2016. Besøkt 26. mars 2016. 
  36. ^ Hawksley, Rupert (28. februar 2014). «One Flew Over the Cuckoo's Nest: 10 things you didn't know about the film». The Telegraph (på engelsk). Arkivert fra originalen 5. mai 2016. 
  37. ^ McBride 2011, s. 325.
  38. ^ Fink, Sharon (24. februar 2007). «Oscars: The evolution of fashion». Tampa Bay Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 3. mars 2011. Besøkt 19. august 2016. 
  39. ^ McKittrick, Rosemary. «GABLE'S GOLD: AUCTION CASHES IN ON HOLLYWOOD IDOL» (på engelsk). LiveAuctionTalk.com. Arkivert fra originalen 3. mars 2016. 
  40. ^ «The 7th Academy Awards» (på engelsk). Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Arkivert fra originalen 2. august 2016. 
  41. ^ «RCA/Columbia Offering Poster For ‘It Happened’». Billboard (på engelsk). 17. november 1984. s. 29. ISSN 0006-2510. 
  42. ^ Grams 2008, s. 298.
  43. ^ Grams 2008, s. 54.
  44. ^ «Complete National Film Registry Listing» (på engelsk). Library of Congress. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. 
  45. ^ «AFI's 100 Years...100 Laughs» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 9. juni 2015. 
  46. ^ «AFI's 100 Years...100 Movies – 10th Anniversary Edition» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 7. juni 2015. 
  47. ^ «AFI's 100 Years...100 Movies» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 29. mai 2015. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bernds, Edward (1999). Mr. Bernds Goes to Hollywood: My Early Life and Career in Sound Recording at Columbia with Frank Capra and Others (på engelsk). Scarecrow Press. ISBN 978-1461697084. 
  • Capra, Frank (1971). The Name Above the Title: An Autobiography (på engelsk). Macmillan. ISBN 0-306-80771-8. 
  • Chandler, Charlotte (2006). The Girl Who Walked Home Alone: Bette Davis, A Personal Biography (på engelsk). Simon & Schuster. ISBN 0-7432-6208-5. 
  • Dick, Bernard F. (2008). Claudette Colbert: She Walked in Beauty (på engelsk). University Press of Mississippi. ISBN 978-1604733297. 
  • Ehrlich, Matthew C. (2004). Journalism in the Movies (på engelsk). University of Illinois Press. ISBN 978-0252029349. 
  • Glitre, Kathrina (2006). Hollywood Romantic Comedy: States of the Union, 1934-1965 (på engelsk). Manchester University Press. ISBN 978-0719070792. 
  • Grams, Martin (2008). Radio Drama: A Comprehensive Chronicle of American Network Programs, 1932-1962 (på engelsk). McFarland. ISBN 978-0786438716. 
  • Harris, Warren G. (2002). Clark Gable: A Biography (på engelsk). Aurum Press. ISBN 1-85410-904-9. 
  • Kennedy, Samuel V. (1999). Samuel Hopkins Adams and the Business of Writing (på engelsk). Syracuse University Press. ISBN 978-0815627999. 
  • Kotsabilas-Davis, James; Loy, Myrna (1987). Myrna Loy: Being and Becoming (på engelsk). Donald I. Fine, Inc. ISBN 1-55611-101-0. 
  • McBride, Joseph (2011). Frank Capra: The Catastrophe of Success (på engelsk). University Press of Mississippi. ISBN 978-1604738391. 
  • Mizejewski, Linda (2009). It Happened One Night (på engelsk). John Wiley & Sons. ISBN 978-1444310160. 
  • Scott, Ian (2006). In Capra's Shadow: The Life and Career of Screenwriter Robert Riskin (på engelsk). University Press of Kentucky. ISBN 978-0813171357. 
  • Tueth, Michael V. (2012). Reeling with Laughter: American Film Comedies--from Anarchy to Mockumentary (på engelsk). Scarecrow Press. ISBN 978-0-81088-367-3. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Streaming

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Det_hendte_en_natt&oldid=23954786»