Åsatru
Åsatru eller åsatro er en gren innenfor et mangfold av nyhedenske trosretninger og betegner flere nyreligiøse og subkulturelle bevegelser som henter inspirasjon i norrøn mytologi.
Åsatru har tilhengere verden over, og flere åsatru-grupperinger har vært offentlig godkjent som trossamfunn i Norge. Det første, Odins Ætlinger, ble godkjent i 1994[1] og senere avregistrert i 2008. Åsatrufellesskapet Bifrost fikk godkjennelse i 1996 og Forn Sed Norge i 1999.[2] Bifrost og Forn Sed fikk i 2022 statstilskudd for henholdsvis 457 og 137 medlemmer.[3]
Åsatru betyr «troen på æsene», men omfatter hele spekteret av æser, åsynjer og andre skikkelser innen norrøn mytologi. Ordet åsatru (asetro) ble først introdusert i nasjonalromantikken i det 19. århundre som en beskrivelse på vikingtidens hedenske religion. «Forn sed» er et annet navn på tradisjonen, som betyr «gammel sed» eller «gammel skikk». Dagens åsatru er en rekonstruksjon av den norrøne troen, og kan ikke direkte sidestilles med denne.[4]
Trosgrunnlag
[rediger | rediger kilde] |
Åsatru er en ikke-dogmatisk erfaringsbasert religion. Det vil si at det ikke finnes dogmer for hva som er riktig eller gal tro, og at det i stor grad er opp til den enkelte troende eller gruppe å definere sin egen religiøse tro. Likevel samles man om et felles begrepsapparat og kult.
I åsatrua er det langt viktigere hvordan man oppfører seg enn hva man tror på. Begreper som ære, høviskhet og gjestmildhet blir ofte fremhevet som viktige for åsatroende.
Det jordiske livet regnes som viktigere enn det som skjer etter døden.
Trossystemet kan beskrives som polyteistisk eller animistisk. Utgangspunktet for det religiøse innholdet, troen om man vil, er en moderne tolkning av mytene og verdensbildet som finnes overlevert i form av norrøn mytologi. Vi har ikke full kjennskap til hvordan religionsutøvelsen i Norden i tiden før innføringen av kristendommen artet seg. En av skillelinjene mellom forskjellige grupperinger i åsatrumiljøet har vært hvorvidt man i størst mulig grad søker å gjenskape religionsutøvelsen i norrøn tid, eller tillater moderne nytolkninger.
Åsatruens moderne historie
[rediger | rediger kilde]I nasjonalromantikken var det stor interesse for forfedrens tradisjoner og forestillinger. I Norden ble det gjort forsøk på å rekonstruere den førkristne religionen med Eddakvadene og ættesagaene som råstoff. Forestillingen om den tapre og blodtørstige vikingen stammer fra denne perioden. Seinere forskning har vist at norrøn religion ikke var en enhetlig tro, men omfattet mange ulike, ofte lokale, tradisjoner og ritualer, og at disse forandret seg sterkt over tid.
Moderne åsatru springer ut av de motkulturelle strømningene på sekstitallet og new agemiljøenes nyreligiøsitet. Organisasjoner som Foreningen Forn Sed og Åsatrufellesskapet Bifrost er politisk nært knyttet til den økologiske bevegelsen,[trenger referanse] og står religiøst og rituelt nær den moderne heksebevegelsen wicca. Disse gruppene er erklært anti-rasistiske.
Man kan noe forenklet dele åsatru inn i tre kategorier:
- Neopaganistisk åsatro, som henter sin inspirasjon fra neopaganistiske religioner og new age.
- Revitalistisk åsatro, har et relativt snevert utgangspunkt i kilder som forteller om førkristen tro og skikk i Norden, samt at de bruker mye av folketroen, som oppfattes som førkristne tradisjoner.
- Rekonstriktionistisk åsatro, forsøker å rekonstruere teologi, etikk og livssyn på bakgrunn av kjente kilder. Slik mener de å få fram en relativt sikker kunnskap om fortiden.
Symboler og motiver farget av Åsatru og mer eller mindre troverdige rekonstruksjoner av vikingtidens livsstil, brukes også som rekvisitter i ulike former for moderne massekultur, uten at det nødvendigvis ligger noen seriøs overbevisning bak dette. Eksempler kan være levende rollespill som laiv, og i black metal-miljøet sammen med satanisme og okkultisme.
Åsatrufellesskapet Bifrost og Foreningen Forn Sed legger stor vekt på å ta avstand fra rasismen.[trenger referanse] Antirasister med åsatruholdninger har opprettet en nidstang mot rasistisk bruk av norrøne symboler og myter.[5]
Norrøne symboler som brukes innen åsatru er også blitt brukt av høyreekstreme, nazistiske og nynazistiske miljøer og organisasjoner.[6][7][8][9][10]
Organisationer innenfor asatro
[rediger | rediger kilde]Nordiske åsatru-organisasjoner
[rediger | rediger kilde] |
Danmark
- Forn Siðr – Asa- og Vanetrosamfundet i Danmark ble stiftet i 1997 og ble statligt erkjent som trossamfunn 2003. Samfunnet oppga å ha 600 medlemmer år 2010.
- Asatrofællesskabet i Danmark ble stiftet i 2003 og ble trossamfunn 2004.
- Nordisk Tingsfællig ble stiftet i 2010.
Island
- Ásatrúarfélagið ble stiftet i 1972 og ble godkjent som nasjonelt trossamfunn 1973. Samfunnet hadde i 2021 5 221 medlemmer.
- Reykjavíkurgoðorð ble stiftet i 2006.
Norge
- Åsatrufellesskapet Bifrost ble stiftet i på 1980-tallet og registrert som trossamfunn i 1998. Samfunnet hadde i 2022 457 medlemmer.
- Foreningen Forn Sed ble stiftet i 1998 og ble registrert som trossamfunn 1999. Samfunnet hadde i 2022 137 medlemmer.
- Odins Ættinger avviklet i 2008.
- Det Norske Åsatrusamfunn[trenger referanse]
Sverige
- Sveriges Asatrosamfund ble stiftet i 1994 og ble registrert som trossamfunn 2007. Byttet navn til Samfundet Forn Sed Sverige i 2010.
- Samfälligheten för Nordisk Sed ble stiftet i 1997.
- Norröna Samfundet, stiftet 2000, nedlagt 2005
- Nätverket Forn Sed ble stiftet i 2004
- Nordiska Asa-samfundet ble stiftet i 2014 og registrert som trossamfunn 2016. Samfunnet oppga å ha 800 medlemmer i 2018.
Resten av Europa
[rediger | rediger kilde]Frankrike
Nederlander
Spania
Storbritannia
Tyskland
Resten av verden
[rediger | rediger kilde]Australia
Canada
USA
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Trossamfunnsrapport» (PDF). Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 17. mars 2006.[død lenke]
- ^ «Trossamfunnsrapport» (PDF). april 2009. Arkivert fra originalen (PDF) 24. juli 2011.
- ^ Regjeringen (13.05.2022). «Antall tilskuddstellende medlemmer i tros- og livssynssamfunn i 2022» (PDF). Regjeringen. Besøkt 23.11.2022.
- ^ Gro Steinsland ved «Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder» (2. oktober 1996). «Uttalelse til Justisdepartementet» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 3. november 2005.
- ^ Arild Hauge: Nidstang
- ^ Kvaal, Vera (24. september 2023). «Lars Mytting om hvorfor nazistene var så glade i norsk kultur». NRK. Besøkt 22. juni 2024. «[Norge] ble altså angrepet av [Nazi-Tyskland] som beundret norsk kultur og brukte norrøne symboler for å legitimere sin krig.»
- ^ Nåvik, Margrete (29. mars 2021). «Tomas vil vise at norrøne symboler ikke betyr høyreekstremisme». NRK. Besøkt 22. juni 2024.
- ^ Kringstad, Kirsti (23. januar 2021). «Ingrid slutter med hobbyen etter 15 år. Lei av at høyreekstreme holdninger får stadig større plass». NRK. Besøkt 22. juni 2024. «Det at høyreekstreme trekker nettopp dit, er kanskje ikke helt tilfeldig. [Doktogradsstipendiat] Økstra nevner blant annet misbruket av vikingsymboler av nazister under andre verdenskrig.»
- ^ «Rasisme». www.bifrost.no. Åsatrufellesskapet Bifrost. Besøkt 22. juni 2024.
- ^ Fossberg, Harald (15. januar 2016). «Blogget om Valhall, fikk drapstrusler fra amerikanske nazister.». Aftenposten. Besøkt 22. juni 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Tor Åge Bringsværd om myter, og om nazisters bruk av det norrøne Arkivert 6. mars 2007 hos Wayback Machine.
- Rapport fra Antirasistisk Senter: Ekstreme Høyre 1999