Støttevev

Støttevev eller bindevev knytter sammen, støtter og beskytter kroppens organer. Selve cellene er omgitt av intercellulær substans og sterke proteinfibre som begge blir laget av cellene. Det finnes flere typer binde- og støttevev: beinvev, bruskvev, bindevev og fettvev. Bindevev skiller seg fra epitel ved at de ulike formene for bindevev blir kategorisert på bakgrunn av intercellulærsubstansens sammensetning, ikke sammensetningen av celler i vevet.

Intercellulær substans

Intercellulærsubstansen i bindevev består av grunnsubstans og fiber

Grunnsubstans

Grunnsubstansen består hovedsakelig av vann, salter og såkalte Proteoglykaner. Disse er lange polysakkarider (glykosaminoglykaner) som er bundet til proteiner. Proteoglykankompleksene griper delvis inn i hverandre og danner en stabil, gel-lignende struktur. Sure polysakkarider binder positive ioner og vann, og danner en diffusjonsvei for gasser og vannløselige stoffer. Dessuten gir de vevet en viss trykkfasthet, dvs. evne til å motstå deformasjon som følge av trykkrefter.

Fiber

Bindevev har tre hovedtyper av fiber: kollagene, retikulære og elastiske

Kollagenfibre

Kollagenfibre utgjør mesteparten av bindevevets strukturelle komponent. Det finnes 25 typer, hvorav omtrent 90% av kollagenet i kroppen er type I. Kollagenfibre kjennetegnes ved stor strekkfasthet, dvs. at de i stor grad kan motvirke strekk. Defekter i kollagenproduksjon kan gi utslag som hyperelastitet, som ved Ehlers-Danlos' syndrom

Retikulære fibre

Retikulære fibre består også av kollagen, men disse er mye tynnere og mindre strekkfaste. De består hovedsakelig av kollagen type III. Retikulære fibre har i hovedoppgave å danne et støttende rammeverk for det cellulære innholdet i ulike vev/organer. Disse fibrene er konstruert slik at vevet blir åpent og fritt for diffusjon.

Elastiske fibre

De elastiske fibrene består av elastin, et elastisk protein hvis hovedoppgave er å la vevet returnere til sin opprinnelige form etter mekanisk strekk. Nedbrytning av elastin i lungevevet er hovedårsaken til lungeemfysem som, sammen med kronisk obstruktiv bronkitt, går under samlebetegnelsen KOLS

Se også

• Bindevevssykdommer

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.