Hopp til innhold

Poul Henningsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Poul Henningsen
Født9. sep. 1894[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Ordrup
Død31. jan. 1967[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (72 år)
Hillerød
BeskjeftigelseDesigner, arkitekt, journalist, selvbiograf, filmregissør, manusforfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedDanmarks Tekniske Universitet (1914–)
EktefelleElse Henningsen (1919–1942) (avslutningsårsak: skilsmisse, bryllupssted: København)[5]
Inger Henningsen (1943–1967) (avslutningsårsak: personens død)[6]
Partner(e)Besse Giersing
FarCarl Ewald[7]
MorAgnes Henningsen
BarnSten Hegeler
Simon P. Henningsen[8][9]
NasjonalitetKongeriket Danmark[10][11]
GravlagtBispebjerg Kirkegård[12]
Poul Henningsen på Commons

Poul Henningsen (1894–1967), kjent under initialene PH, var en dansk lysmaker, revyforfatter og samfunnsrefser. Han var sønn av Agnes Henningsen med Carl Ewald som biologisk far. Hans offisielle far var imidlertid morens tidligere ektemann, cand.mag., visekonsul Mads Henningsen. Han hadde ønsket å bli maler, men ble i stedet utdannet til arkitekt ved Teknisk Skole.

I 1919 ble han gift med Else Strøyberg, skilt i 1942. De fikk sønnen Simon P. Henningsen, som med tiden overtok sin fars stilling som arkitekt for Tivoli. I 1943 inngikk PH sitt andre ekteskap, med Inger Henningsen, som i begynnelsen var hans sekretær. Utenfor ekteskap ble han far til den profilerte psykologen Sten Hegeler.

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Henningsen var en hovedskikkelse innenfor den danske kulturradikalismen i 1930-årene. Allerede på 1920-tallet markerte han seg med sitt samfunnskritiske syn, som redaktør og utgiver av tidsskriftet Kritisk Revy.

PH hadde egen tegnestue fra 1919, hvor blant annet arkitektene Hans Hansen og Mogens Voltelen arbeidet med rentegning av PH-lampene. PH syntes at elektriske pærer kastet et umulig lys – enten ble det altfor skarpt, eller lampeskjermene slukte det meste av lyset. Han ønsket en lampeskjerm som sendte lyset ut i rommet med full styrke uten å blende noen. PH-lampen med sine tre skjermer gjør nettopp dette. Han eksperimenterte seg frem til lampen på loftet av sitt rekkehus, hvor veggene var malt svarte. En barnevogn kunne kjøres frem og tilbake på skinner. På vognen stod et stearinlys på en papp-plate og lyste på et stykke papir med en fettflekk, som lyset skinte gjennom. PH kalte innretningen et fotometer, og benyttet det til tusenvis av målinger av lysets styrke og kurver.[13] Hans største suksess het PH5 og er den alle kjenner som PH-lampen.[14] Men han designet også Konglen (opprinnelig tegnet til paviljongen på Langelinie[15]) og Kulen – som henger på Københavns kunstindustrimuseum.

Da Københavns Forum ble innviet i 1926, var det med en bilutstilling som tema. Om PHs lamper som lyste opp lokalet, skrev Berlingske Tidende: «- de hvite fuglene, som fløy gjennom kjempehallen». Suksessen var sikret, og PHs drøm oppfylt. Han hadde nå skapt et produkt som kunne masseproduseres, slik at alle hadde råd til å kjøpe det, og han selv tjente godt.

Fra han tegnet den første PH-lampen i 1926, kunne han leve av inntektene den gav, og begynte å skrive. Fra 1921 ble han knyttet til avisen Politiken, inntil han i 1938 var blitt for radikal også for dem.[16] Han ble også kjent for revyviser som Ølhunden, sunget av Osvald Helmuth, og Gribe efter blanke ting (Man binder os på mund og hånd...), som handlet om tysk sensur under okkupasjonen, og ble sunget av Liva Weel.

Poul Henningsen var ateist og kritiker av kirken, samt en talsmann for seksuell frihet – og motstander av unødvendig pynt på bygninger – tingene skulle avspeile sin funksjon, mente han, slik som i villaen han tegnet til seg selv i 1937 med adresse Brogårdsvej 44a i Gentofte. Fra 1941 var han arkitekt for Tivoli.

Bråket rundt Danmarksfilmen

[rediger | rediger kilde]

I 1932 fikk han i oppgave av Utenriksdepartementet å produsere en danmarksfilm, som skulle få utlandets øyne opp for Danmark som turist- og eksportland. I stedet ble det den mest omtalte danske dokumentarfilm noen gang. Produsent var Poul Eibye, som hadde vært filmfotograf hos Peter Elfelt, og tilknyttet Nordisk Film. 29. april 1935 hadde Danmark forpremière for pressen og spesielt inviterte i «Palads» i København. Bortsett fra positive anmeldelser fra Social-Demokraten og Arbejderbladet, vakte filmen forargelse - ikke minst en sammenklipping av bilder, slik at en rekke gjester på Amalienborg ser ut til å stige ut av samme bilen, fulgt av en scene med Tuborg-flasker på et samlebånd. 4. juni 1935 ble det avholdt et møte på Christiansborg, ledet av utenriksminister Peter Munch, men uten at Henningsen selv eller Eibye var til stede. Etter en del diskusjon lovet Utenriksdepartementet å bidra med 6 000 kr, hvis atten av filmens 120 scener ble fjernet, blant annet et klipp med en bonde bak plogen, bare iført kortbukse. Bernhard Christensens «negermusikk» ble forlangt utskiftet med den danske «sangskatt», som Holger Drachmanns Midtsommervise. Det ble også lagt inn klipp fra en kunstindustriutstilling, etter krav fra Industrirådet. Den reviderte utgaven hadde première i Odenses «Fønix-teater» 18. november. Også denne ble senere forkortet, og i 1962 oppdaget filminstruktør Børge Høst at ingen av de to versjonene fantes lenger. Høst presenterte en rekonstruksjon som står svært langt fra originalen. Dels var sensurerte klipp forsvunnet, og i stedet fantes det klipp som ikke hørte til i originalen, men som Høst beholdt fordi lydsporet ellers ble for langt. Senere har man imidlertid funnet en kopi av Danmark i filmarkivet hos Landbrugets Rådgivningscenter, og en nitratfilm som har ligget i Det danske Filminstituts arkiv.[17]

Politisk liv

[rediger | rediger kilde]

På 1930-tallet advarte Henningsen mot nazismen. Han ga ut boken Hvad med kulturen? i 1933, en skarp kritikk av samtidens kulturelle miljø i Danmark.[18] Særlig langet han ut etter sosialdemokratene, hvis kulturpolitikere han anså som dovne og uambisiøse. På bokens bakside presenterte Hans Scherfig en fotomontasje, hvor Hitler vokste ut av hodet på Thorvald Stauning. Han avsluttet boken med en oppsummering av samtidens tyske kulturpolitikk – og advarte mot den latente fascismen han sporet i hjemlandets kulturpolitikk. Under krigen var han mer varsom, men satt under overvåkning, og tekstene hans ble underlagt sensur. I 1943 flyktet han til Sverige, hvor han fortsatte å skrive. Før han stakk ut i Øresund i robåt, hørte han braket da Københavns radiobygning, Forum, ble sprengt i luften. Sabotører hadde satt fra seg et par kasser med trotyl i hallen, som ble totalrasert. Henningsen gikk dit før flukten, og fant som ved en skjebnens ironi en stump avsvidd PH-lampe blant ødeleggelsene på gaten.[19]

Etter krigen gjorde han seg til talsmann for at de tyske krigsflyktningene skulle behandles humant. På samme vis protesterte han mot at nazismen skulle forbys, fordi han mente at demokratiet ikke skal innskrenke seg selv. Han ble frosset ut av kommunistpartiet fordi han kritiserte Sovjetunionen, men han stod fast på at arbeiderstaten var blitt bakstreversk når den avskaffet selvbestemt abort og innskrenket retten til skilsmisse.

Etterkrigstiden

[rediger | rediger kilde]

I 1947-50 arbeidet han for avisen Information, som var blant Danmarks skarpeste kritikere av kommunismen. 1950-60 arbeidet han på Social-Demokraten, som en gang hadde omtalt ham som «borgerskapets favorittklovn», men vendte så tilbake til Politiken. Han hadde i 1961-62 utgitt Erotikkens historie i tre bind, som skulle føre til at pornografi ble frigitt i Danmark. Fra 1963 var han medlem av Det Danske Akademi, og fra 1964 redaktør i forbrukerbladet Tænk.

Henningsen ble rammet av Parkinsons sykdom og donerte sitt legeme til legevitenskapen. Hans preserverte torso inngår i preparatsamlingen på Panum Institut,[20] der medisinerstudenter undervises i anatomi.

Kort tid etter hans død stiftet man PH-fondet med Inger Henningsen som styreleder. Den innstiftet blant annet PH-prisen til minne om Poul Henningsen.

Kulturkanonen

[rediger | rediger kilde]

Henningsen er oppført i Kulturkanonen for sitt verk PH-Lampe.[21]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11897937X, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Henningsen, Poul[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Poul_Henningsen[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id henningsen-poul[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Dansk Biografisk Leksikon, 3. utgave, Dansk Biografisk Leksikon-ID Poul_Henningsen[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Dansk Biografisk Leksikon-ID Poul_Henningsen, besøkt 14. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Forfatterweb, «Poul Henningsen», besøkt 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.kulturarv.dk[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Weilbachs Kunstnerleksikon[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 7261, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, KulturNav-ID 8b07800f-1e3f-4290-a5d7-cf0a790420a1, utgitt 12. februar 2016, besøkt 25. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Gravsted.dk, gravsted.dk ID poulhenningsen[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Dirckinck-Holmfeld: På sporet af København (s. 143), forlaget Borgen, København 1993, ISBN 87-418-6815-3
  14. ^ http://thevintagestyle.com/collection/henningsen/index.html
  15. ^ «Firmaarrangementer i smukke omgivelser | Velkommen til Langelinie Pavillonen». Langelinie Pavillonen (på dansk). Besøkt 16. januar 2024. 
  16. ^ «Henningsen, Poul». www.leksikon.org. Besøkt 16. januar 2024. 
  17. ^ «Censuren var hård ved klassisk danmarksfilm». Politiken (på dansk). 11. mars 2009. Besøkt 16. januar 2024. 
  18. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. mai 2009. Besøkt 19. mai 2009. 
  19. ^ Dirckinck-Holmfeld: På sporet af København (s. 143-45)
  20. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. desember 2002. Besøkt 19. mai 2009. 
  21. ^ «Design og kunsthåndværk / PH’s skærmsystem» (PDF) (på dansk). Kulturministeriet. s. 66. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 6. mars 2020. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Hammerich, Paul: Lysmageren : en krønike om Poul Henningsen, København: Gyldendal, 1993. – 485 sider. – ISBN 87-00-16212-4
  • Mit livs eventyr : Poul Henningsens erindringer, utgitt av Hans Hertel, 1995. 110 sider. ISBN 87-11-11078-3
  • Henningsen, Inger: PH's Valdemar : et portræt i ord og billeder, redigeret av Bent Friis Alsinger. – Friis – musisk forlag. 1997. ISBN 87-90209-18-4

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Poul_Henningsen&oldid=24741821»