Svenska Akademien

Svenska Akademien
Stiftet		20. mars 1786 (1786-03-20)
Land		Sverige
Hovedkontor		Stockholm
Virkeområde		Sverige
Skriftlig verk		Svenska Akademiens ordlista över svenska språket Svenska Akademiens ordbok
Grunnlegger(e)		Gustav III av Sverige
Antall medlemmer		18
Motto		Snille och smak
Nettsted		www.svenskaakademien.se (sv, en)
Svenska Akademien 59°19′31″N 18°04′14″Ø

Svenska Akademien er et svensk språklig-litterært vitenskapelig akademi som ble stiftet den 20. mars 1786 av kong Gustav III. Ettersom det består av atten medlemmer kalles det også uformelt De Aderton («de atten»). Dets formål er å fremme den svenske litteraturen og det svenske språket.

Akademiet deler ut en rekke høythengende priser, og er internasjonalt mest kjent for sin rolle som jury for nobelprisen i litteratur. I Sverige er akademiet også kjent som utgiver av Svenska Akademiens ordbok, den mest anerkjente ordboken over svensk språk. Akademien deler blant annet ut den norsk-svenske Doblougprisen, Svenska Akademiens Finlandspris, Svenska Akademiens nordiske pris, Svenska Akademiens teaterpris, Bellmanprisen, Kellgrenprisen, Kungliga priset, Svenska Akademiens översättarpris og Svenska Akademiens stora pris.

Akademiet har 18 medlemmer på nummererte stoler, og er selvsupplerende. Når et sete blir vakant velges et nytt medlem av akademiets medlemmer i hemmelig valg. Medlemskapet er på livstid og man kan ikke avgå. Et av medlemmene velges til «permanent sekretær» (ständig sekreterare). Den permanente sekretæren går av ved fylte 70 år dersom akademiet ikke bestemmer annet eller sekretæren selv velger å fratre som sekretær tidligere. Den permanente sekretæren er akademiets talsmann og primus inter pares, og kunngjør blant annet mottageren av nobelprisen i litteratur.

Bakgrunn og stiftelse

Dronning Lovisa Ulrika stiftet i 1753 Vitterhetsakademien, og Gustav III delte sin mors interesse for kultur. Gustav III innså også betydningen av en kulturell "fasade" for å kunne vise sitt politiske enevelde i et bedre lys. Den 20. mars 1786 kunngjorde han sin beslutning om å stifte «ett Samhälle af Aderton Herrar ock Män, till Svenska Språkets stadgande ock upodlande, samt till öfning för Vältaligheten ock Svenska skaldekonsten: Hvilcket Samhälle skall nu ock evärdeligen bära namn af Svenska Academien».

De 18 mennene skulle velges fra tre kategorier: Skjønnlitterære forfattere, lærde og herrer. Med herrer mentes menn som gjennom sin byrd, samfunnsstilling og omgangsvaner kunne representere god smak – et formål som speiles i Akademiets valgspråk «Snille och smak». Forbildet var Det franske akademi. De utvalgte skulle være ledende forfattere, filosofer og andre med opinionsbyggende kraft.

Gustav III hadde opprinnelig tenkt at Akademiet skulle ha 20 medlemmer. At det så ble 18, sies å bero på at han syntes at «De Aderton» hadde en mer høytidelig klang når det ble uttalt.

Gustav III utså selv Akademiets 13 første medlemmer, de resterende fem skulle Akademiet selv velge, med kongens godkjennelse. De 13 som ble utvalgt av kongen var:

• Anders Johan von Höpken
• Carl Fredrik Scheffer (døde innen han hadde tiltrådt)
• Olof Celsius d.y.
• Johan Henric Kellgren
• Mattias von Hermanson
• Johan Wingård
• Axel von Fersen den äldre
• Johan Gabriel Oxenstierna
• Gudmund Jöran Adlerbeth
• Anders af Botin
• Nils von Rosenstein
• Elis Schröderheim
• Gustaf Fredrik Gyllenborg

Ved stiftelsen i Börshuset i Gamla stan den 5. april 1786 holdt disse sine inntredelsestaler og foretok så valg av de gjenstående fem medlemmene, nemlig:

• Gustaf Mauritz Armfelt
• Carl Gustaf Nordin,
• Carl Gustaf af Leopold,
• Johan Murberg og
• Nils Lorens Sjöberg.

Forut for dette var Abraham Niclas Edelcrantz blitt valgt som Carl Fredrik Scheffers etterfølger.

Blant de atten utvalgte fantes da, ved siden av den oposisjonelle Thomas Thorild, Sveriges tre største opplysningsfilosofer. Disse var Rosenstein (som permanent sekretær; han var da allerede informator for kronprinsen), Kellgren (Akademiets første ordfører; han var fra før kongelig handsekreterare) og Leopold (daværende kongelig bibliotekar). Akademiets statutter er for en stor del forfattet av kongen selv og minner om Det franske akademiets statutter. Ifølge statuttene er Akademiets fremste oppgave å arbeide for det svenske språkets «renhet, styrke og høyhet» (på nåtidens språk omtrent «klarhet uttrykksfullhet og anseelse»).

For å oppnå dette begynte man å utgi Svenska Akademiens ordbok (SAOB), arrangere konkurranser samt å gi ut en årlig utmerkelse til en fremstående svensk person. Allerede fra begynnelsen fantes ambisjonen om å gi ut en normativ ordbok som skulle til ytterligere utvikling og forfining av det svenske språket. Boken ble likevel ikke virkelighet før mange år senere. I valgspråket «Snille och smak» anså man at snille viste til begavelsens skapende kraft og smak til de mer intellektuelle forutsetningene som behøves for å bearbeide inspirasjonen. Ifølge Akademiets egen historieskrivning, inkluderte valgspråket derfor både et apollinsk og et dionystisk aspekt.

Tidlige år, 1800-tallet

Akademiets situasjon ble dårligere etter Gustaf IIIs død i 1792. I 1795 oppstod en større kontrovers da Axel Silverstolpe holdt sin tiltredelsestale og benyttet anledningen til å gi berøm til sin forgjenger, Axel von Fersen den äldres, oppførsel i riksdagen i 1789, hvoretter Akademiet ble stengt i to år.

I 1794 ble medlemmet Gustaf Mauritz Armfelt ekskludert fra Akademiet etter at han i sitt fravær var blitt dømt til døden for landsforræderi.

Til tross for dette beholdt Akademiet sin stilling som Sveriges høyeste autoritet i litterære og språklige spørsmål. Antallet «herrer» ble etter hvert redusert blant medlemmene og flere skjønnlitterære forfattere som Erik Gustaf Geijer og Esaias Tegnér fikk plass i Akademiet. Akademiet engasjerte seg i å arbeide med den ordboken over det svenske språket som Gustav III hadde bestilt, og i å arrangere litterære premiekonkurranser som fikk høy status. På 1820-tallet bremset Akademiets virksomhet opp, mye på grunn av et angrep fra representanter for den nye litteraturen.

Den første permanente sekretæren, Nils von Rosenstein satt i rekordlange 38 år – fra 1786 til 1824 og var både blind og senil på slutten. Den kraftfulle Bernhard von Beskow var permanent sekretær mellom 1834 og 1868 og forbedret Akademiets stilling. Etter Beskows død i 1868, fulgte en lengre periode da Akademiet savnet en virkelig leder inntil Carl David af Wirsén tiltrådte posten i 1884.

I det følgende decenniet utviklet den svenske litteraturen seg sterkt. Dette tiltalte ikke Wirsén, noe som gjorde ham mindre populær blant den yngre generasjonen forfattere. Akademiet og dets medlemmer var stadig mål for kritikk i den såkalte Strindbergsfeiden.

På slutten av 1800-tallet var Akademiet marginalisert. Et utviklet bokmarked gjorde forfattere mindre avhengige av Akademiets anerkjennelse og folkebevegelser som vokste frem, gjorde at Akademiet hadde mistet mye av sin tidligere betydning. Dette kom imidlertid til å endre seg da Akademiet fikk oppdraget med å dele ut nobelprisen i litteratur, noe som ga Akademiet en ny, betydningsfull oppgave.

1900-tallet, tidlig 2000-tall

I 1912 erstattet Erik Axel Karlfeldt Wirsén som permanent sekretær. I Karlfeldts 18 år på posten ble Akademiet modernisert og ble åpnet for den nye tidens forfattere. Blant annet ble den første kvinnen, Selma Lagerlöf, valgt som medlem etter en endring av statuttene i 1914.

På 1900-talet kom Akademiet til å få internasjonal og årlig oppmerksomhet i forbindelse med utdelingen av nobelprisen i litteratur. Oppmerksomheten økte også ettersom antallet andre kulturpriser og -stipendier som ble delt ut ble stadig flere. På 1940- og 1950-tallet ble akademiets anseelse styrket. De fleste av de mest fremstående skjønnlitterære forfatterne ble valgt inn som medlemmer og nobelprisen ble delt ut til flere av de mest anerkjente forfatterne i 1900-tallets litteratur. De følgende decennienes mer radikale syn på samfunn og kultur forandret likevel synet på Akademiet og det ble fra mange hold ansett for å være verdensfjernt. Kritikken kulminerte da Akademiet delte ut nobelprisen i litteratur i 1974 til to av sine egne medlemmer, noe som ble hardt kritisert

På 1900-tallet fortsatte utgivelsen av SAOB, i langsom takt. Svenska Akademiens ordlista (SAOL), hvis første utgave kom allerede i 1874, kom i løpet av sekelet ut i seks ulike opplag.

I 2009 kom tobindsverket Svensk ordbok utgitt av Svenska Akademien (SO). Rundt tusenårskiftet ble både SAOB (1997) og SAOL (2009) gjort tilgjengelige på internett og alle tre ordbøkene kan fra 2017 nås på den felles språkressursen svenska.se.

Uenighet innen Akademiet har i de senere årene ført til at flere medlemmer har forlatt det aktive arbeidet i Akademiet. I 1989 forlot tre medlemmer arbeidet, delvis med kobling til Salman Rushdie-saken. Våren 2018 forlot et antall medlemmer arbeidet i Akademiet som en følge av at det ble oppdaget brudd på taushetsplikten og innhabilitetsproblemer samt meningsforskjeller vedrørende håndteringen av dette, i samme omgang fratrådte også den permanente sekretæren.

Permanent sekretær

Gustav III bestemte at akademiets sekretær skulle beholde sin stilling resten av livet, men dette prinsippet har siden blitt forlatt. Den svenske tittelen, ständige sekreteraren gjenspeiler imidlertid fortsatt intensjonen om at sekretæren skulle sitte permanent. På 1900-tallet ble det vanlig at sekretæren gikk av ved fylte 70 år «om inte Akademien annorlunda beslutar». 1. juni 2015 tiltrådte Sara Danius som første kvinnelige sekretær. Men den 12. april 2018 avgikk hun som sekretær som følge av konfliktene i Akademiet i 2018.

Følgende personer har hatt posten som permanent sekretær:

• 1786–1824: Nils von Rosenstein
• 1824–1834: Franz Michael Franzén
• 1834–1868: Bernhard von Beskow
• 1868–1869: Johan Erik Rydqvist (midlertidig)
• 1869–1872: Ludvig Manderström
• 1872–1874: Carl Gustaf Strandberg (midlertidig)
• 1874–1881: Henning Hamilton
• 1881–1883: Bror Emil Hildebrand (midlertidig)
• 1883–1912: Carl David af Wirsén (midlertidig 1883–1884)
• 1912: Hans Hildebrand (midlertidig)
• 1913–1931: Erik Axel Karlfeldt
• 1931–1941: Per Hallström
• 1941–1964: Anders Österling
• 1964–1977: Karl Ragnar Gierow
• 1977–1986: Lars Gyllensten
• 1986–1999: Sture Allén
• 1999–2009: Horace Engdahl
• 2009–2015: Peter Englund
• 2015–2018: Sara Danius
• 2018–: Anders Olsson (midlertidig)

Virksomhet

Akademiets hensikt er ifølge statuttene å: «arbeta uppå Svenska språkets renhet, styrka och höghet, så uti vetenskaper, som serdeles i anseende till Skaldekonsten och Vältaligheten uti alla dess tillhörande delar, jemväl uti then, som tjenar att tolka de Himmelska Sanningar.» Akademiets medlemmer møtes omkring 30 ganger per år. Til hvert møte disponerer man 18 sølvjetonger til fordeling mellom medlemmene som bidrag til reisekostnader og liknende ved deltagelse i møtene. Jetongene kan byttes mot kontanter, i dagens penger, omkring 100 kroner. I tillegg får deltagerne tilskudd for å dekke kostnader som kan henføres direkte til møtene.

Utover disse lukkede møtene, holdes det hvert år et offentlig møte på Akademiets høytidsdag den 20. desember, Gustav II Adolfs fødselsdag (etter den gregorianske kalenderen). Fra begynnelsen ble det holdt offentlige møter også når et nytt medlem inntrådte i Akademiet, men fra 1837 har disse høytidelighetene vanligvis blitt slått sammen med det årlige høytidsmøtet. I flere år er høytidsmøtene den 20. desember sendt direkte i Sveriges Radio.

Nobelprisen i litteratur

I 1900 påtok Akademiet seg, etter en viss tvil, oppdraget med, etter Alfred Nobels testamente, å velge mottaker av nobelprisen i litteratur. Akademiets medlemmer har rett til å nominere kandidater sammen med medlemmer av tilsvarende utenlandske sammenslutninger samt tidligere nobelprisvinnere.

I senere tid har man hvert år hatt mellom 200 og 300 forslag å ta stilling til, noe som har gitt akademiets medlemmer en betydelig arbeidsmengde. Man har omkring et halvt år på seg til å komme frem til en beslutning. I løpet av den tiden må man sette seg inn i og bedømme kandidatenes samlede produksjon, som i noen tilfeller kan være på ukjente språk som akademimedlemmene bare har begrenset kunnskap om. Dersom kandidatenes produksjon finnes oversatt til et mer allment kjent språk, kan man gå den veien, men det gjenstår da på en eller annen måte å bedømme hvorvidt oversettelsen yter forfatteren rettferdighet. Nobelprisen er blitt utdelt hvert år siden 1901, med unntak av et fåtall ganger når utdelingen er innstilt eller utsatt til et påfølgende år. Sist skjedde dette i 2018

Akademimedlemmet og den permanente sekretæren Erik Axel Karlfeldt (innvalgt til stol 11 i 1904) ble ett år selv nominert til prisen, men avslo sitt kandidatur. I 1931 ble han likevel tildelt prisen posthumt.

Etter tradisjonen skal beslutningen om årets utvalgte litteraturprismottaker offentliggjøres en torsdag i oktober. Presis kl 13:00 kommer Akademiets permanente sekretær ut fra Akademiets møterom og offentliggjør hvem som vinner litteraturprisen for et stort oppbud av journalister fra svenske og utenlandske media.

Stora priset

I 1786 innstiftet Gustav III Stora priset. Prisen anses å være Akademiets fornemste og består av en gullmedalje. Stora priset er delt ut til blant andre Selma Lagerlöf (1904 og 1909), Herbert Tingsten (1966), Astrid Lindgren (1971), Evert Taube (1972) og Tove Jansson (1994).

Øvrige priser og stipendier

Akademiet deler ut nesten 50 forskjellige priser og stipendier, de fleste årlig. Felles er at de deles ut uten konkurranse eller søknad. Antallet priser økte sterkt i andre halvdel av 1900-tallet og kulminerte på 1980-tallet da ti nye priser kom til. I de to siste decenniene er antallet økt med opp i mot ti nye. Under listes et antall av de prisene og stipendiene Akademiet deler ut. På Akademiets nettside finnes en komplett fortegnelse over prisene og stipendiene.

• Anna Sjöstedts resestipendium
• Axel Hirschs pris
• Bellmanpriset
• Beskowska resestipendiet
• Birger Schöldströms pris
• Blomska stipendiet
• Doblougska priset
• Eric och Ingrid Lilliehööks stipendium
• Gerard Bonniers pris
• Gun och Olof Engqvists stipendium
• Johan Lundblads pris
• Kallebergerstipendiet
• Karin Gierows pris
• Kellgrenpriset
• Kungliga priset
• Lydia och Herman Erikssons stipendium
• Margit Påhlsons pris
• Ole och Ann-Marie Söderströms pris
• Schullströmska priset för barn- och ungdomslitteratur
• Schückska priset
• Signe Ekblad-Eldhs pris
• Stiftelsen Natur & Kulturs översättarpris
• Stipendium till Harry Martinsons minne
• Stipendium ur Lena Vendelfelts minnesfond
• Svenska Akademiens bibliotekariepris
• Svenska Akademiens essäpris
• Svenska Akademiens Finlandspris
• Svenska Akademiens gustavianska stipendium
• Svenska Akademiens nordiska pris
• Svenska Akademiens pris för översättning av svensk litteratur, innstiftet 2017
• Svenska Akademiens språkforskarpris
• Svenska Akademiens stipendium till postdoktorala språkforskare
• Svenska Akademiens svensklärarpris
• Svenska Akademiens tolkningspris
• Svenska Akademiens teaterpris
• Zibetska priset

Svenska Akademiens ordliste

Svenska Akademiens ordlista över svenska språket (SAOL) er en konsentrert ordbok i ett bind med bare delvise ordforklaringer. Første opplag kom i 1874 og det 14. og hittil siste i 2015. Til og med 7. opplag i 1900 hadde verket navnet Ordlista öfver svenska språket. Når det gjelder bokstavering, er SAOL alltid oppfattet som normerende. Men opprinnelig var den ikke ansett som en rettesnor for «godt språk» og skulle heller speile det svenske språket slik det ble brukt i virkeligheten. Dette ble endret med det 13. opplaget.

Svensk ordbok utgitt av Svenska Akademien

Svensk ordbok utgitt av Svenska Akademien (forkortet SO) ble utgitt i september 2009 og er det mest komplette hjelpemidlet for å forstå ordene i svensk tekst, for å lære å kjenne deres alder i det svenske språket og, direkte eller indirekte, deres etymologi. Ordboken består av to bind, inneholder 100 000 ordbeskrivelser og i tillegg blant annet over 20 0000 mer eksakte konstruksjonsopplysninger.

Ferdiggjøringen av Svenska Akademiens ordbok

Svenska Akademiens ordbok (SAOB) er et etymologiskt oppslagsverk over det svenske språket som gir ut av Akademiet. Det er det største oppslagsverk som er utgitt i Norden.

I 1786 bestemte Akademiet at det skulle skrives en ordbok. Med visse avbrudd har arbeidet pågått siden. Det første bindet var ferdig i 1898. I mai 2017 hadde ordboksredaksjonen kommet til ordet vret. Det siste bindet er beregnet utgitt om ytterligere et par år (per 2019).

Bokutgivelser

• Svenska klassiker i samarbeid med Bokförlaget Atlantis
• Nobelklassiker i samarbeid med Brombergs bokförlag
• Minnesbiblioteket i samarbeid med Bokförlaget Atlantis

Akademiet utgir også andre bøker om det svenske språket, blant annet

• Svenska Akademiens grammatik
• Svenska Akademiens språklära

Svenska Akademiens handlingar er utgitt siden etableringen i 1786, oftest i form av årbøker med blant annet taler og tekster fra Akedemiets årlige høytidsmøte (med nyinnvalgte medlemmers tiltredelsestaler)

Talerett vedørende klassikerbeskyttelse

Akademiet har eksklusiv rett til etter §51 i den svenske loven om opphavsrett til å reise sak for domstolen om en avdød opphavsmanns litterære verk gjenutgis offentlig slik at det krenker «den andliga odlingen».

I 2009, 49 år etter at bestemmelsen kom til, hadde den ennå ikke blitt brukt, men den kan likefullt være et virkemiddel i enkeltstående tilfeller. Akademiets juridiske rådgivere kommenterte i 2005 at bestemmelsene ville være svært vanskelige å bruke, blant annet på grunn av de høye beviskravene som må oppfylles; at det vil være vanskelig å bevise at en part har krenket den «andlige odlingens interessen» når knapt noen kan forklare hva uttrykket «andlig odling» innebærer

Bestemmelsen i §51 (1960:729) og den lovparagrafen som regulerer retten til å anlegge sak, §6 (1993:1212), ble nevnt i et dom våren 2018 for å avgjøre om Akademiet muligens er en svensk myndighet og dermed omfattes av offentlighetsprisippet. Spørsmålet skulle avgjøres i kammerretten.

Utgivningsrett for Post- och inrikes tidningar

I 1791 overtok Akademiet eiendomsretten til Post- och Inrikes tidningar (POIT) for å finansiere arbeidet med ordboken og ordlisten.

Fra 2007 administrerer Bolagsverket Post- och inrikes tidningar. For dette betaler Bolagsverket en årlig avgift (12 millioner kroner i 2007) til Akademiet.

Frem til og med 2017 (14 millioner kroner) fortsatte Akademiets inntektsstrøm for lisensiering av utgiverrettighetene for POIT.

Medlemmer

Svenska Akademien har 18 medlemmer på nummererte stoler. Nye medlemmer velges inn gjennom Ballotering (en form for hemmelig avstemning) blant Akademiets medlemmer, og minst 12 medlemmer må være til stede. Medlemskapet var etter tradisjonen livsvarig. Da Akademiet ble etablert i 1786 var det sjelden et problem, siden mennesker den gangen ikke levde like lenge som nå i senere tider, og i denne sammenheng neppe hadde risiko for at medlemmer ble demente på sin post.

Medlemmer har, i det minste tidligere, slik statuttene ble tolket av Akademiet, ikke frivillig kunnet tre ut, noe som enkelte har stilt spørsmål ved på bakgrunn av den negative organisasjonsfriheten. Derimot kan et medlem ekskluderes om vedkommende anses ha brutt loven eller moralske bud eller brutt sin taushetsplikt når det gjelder Akademiets interne forhold. Flere medlemmer har også selv valgt å «ikke delta» i Akademiets virksomhet. Som en konsekvens av kontroversen i Akademiet i 2017-2018, tydeliggjorde Akademiets høye beskytter, kong Carl XVI Gustaf, Akademiets statutter den 2. mai 2018. Med en tilleggsbestemmelse, §XI a, er det mulig for et medlem å skriftlig kreve å tre ut, samt at Akademiet kan anse at et medlem er trådt ut om vedkommende ikke har deltatt i Akademiets arbeid i en periode på 2 år. Hvert halvår velges en direktør (ordfører) og en kansler (viseordfører). Et av medlemmene utses til permanent sekretær, opprinnelig for livstid. Denne forpliktelsen opphører når vedkommende blir 70 år, om ikke Akademiet bestemmer noe annet.

Nåværende medlemmer

Tabellen gir en oversikt over Svenska Akademiens nåværende medlemmer og deres respektive stolnummer. De medlemmene som våren 2018 meddelte at de ikke lenger deltar i Akademiets arbeid er markert. De fleste har sluttet å delta i forbindelse med kontroversene omkring Jean-Claude Arnault, men andre hadde av forskjellige grunner sluttet tidligere. (Informasjonen er oppdatert per 18. januar 2019).^{[trenger oppdatering]}

Svenska Akademiens permanente sekretær

Stol	Foto	Navn	Yrke	Født	Innvalgt	Noter
1		Eric M. Runesson	jurist	1960	2018
2		Bo Ralph	språkforsker	1945	1999
3		David Håkansson	språkforsker	1978	2023
4		Anders Olsson	forfatter, litteraturforsker	1949	2008	permanent sekretær 2018-2019
5		Inger Carlberg	forfatter	1961	2020
6		Tomas Riad	språkforsker	1959	2011
7		Åsa Wigforss	professor i filosofi	1961	2019
8		Jesper Svenbro	antikkforsker, poet	1944	2006
9		Ellen Mattsson	forfatter	1962	2019
10		Peter Englund	historiker, forfatter	1957	2002	permanent sekretær 2009–2015
11		Mats Malm	litteraturviter, oversetter	1964	2018	permanent sekretær 2019-
12		Per Wästberg	forfatter	1933	1997	ordfører for Nobelkomitéen
13		Anne Swärd	forfatter	1969	2019
14		Steve Sem-Sandberg	forfatter	1958	2020
15		Jila Mossaed	forfatter, poet	1948	2018
16		Anna-Karin Palm	forfatter, litteraturforsker	1961	2023
17		Horace Engdahl	forfatter, litteraturforsker	1948	1997	permanent sekretær 1999–2009
18		Tua Forsström	forfatter	1947	2019

Medlemmer som har sluttet å møte i Akademiet

I årenes løp har flere medlemmer forlatt Akademiets arbeid. Et medlem anses ifølge de historiske statuttene og den praksis som er basert på disse, ikke å kunne avgå uten å være garantert sin plass resten av livet.

I 2018 ble det stilt spørsmål ved dette regelverket ettersom flere medlemmer allerede hadde sluttet å delta i virksomheten og nå valgte ytterligere fem å gjøre det samme. I praksis førte dette til at Akademiet nådde grensen for hvor mange medlemmer som det ifølge statuttene må ha for å kunne virke. Det har vakt debatt at medlemmer ikke har hatt mulighet til å tre ut selv om de ønsket det. Ifølge tidligere sekretær Lars Gyllensten har Akademiets statutter ikke heller tidligere forhindret en uttredelse og uttredelse/utelukkelse har skjedd i et par tilfeller tidligere. En konsekvens av den hittil gjeldende praksis innebærer at en «avhoppers» stol ikke ble besatt på nytt før innehaveren var død. Statuttenes åpning for å besette en stol på nytt etter uttredelse har ikke vært benyttet i noen av de aktuelle tilfellene. Derimot har Akademiet blant annet innført en regel om at den permanente sekretæren nå skal fratre denne rollen senest ved 70 års alder, om ikke Akademiet beslutter noe annet.

I april 2018 meddelte Akademiet at man går gjennom regelverket for å endre det og gi mulighet for å tre ut av Akademiet for medlemmer som ønsker det. Den 19. april 2018 krevde Lotta Lotass å tre ut av Svenska Akademien etter at kongen hadde meddelt at en endring i statuttene innebærer at medlemmer kan forlate sine stoler. Uttredelsen ble innvilget den 7. mai samme år.

Kontroverser i Svenska Akademien

Armfeltske konspirasjonen i 1794

Gustaf Mauritz Armfelt som var medlem av Akademiet ble dømt til døden i Svea hovrätt for forræderi hvorved han ble fratatt alle sine embeter og titler, deriblant også sitt medlemskap i Akademiet. Da Gustav IV Adolf ble myndig, ble dommen mot Armfelt trukket tilbake i 1799, og han ble på nytt utsett til medlem av Akademiet i 1805, innen han på nytt ble ekskludert i 1811 etter at han hadde gått i den russiske tsarens tjeneste som en følge av Finlands forening med Russland.

Akademiens suspensjon 1795–1797

I etterdønningene av mordet på Gustav III ble situasjonen vanskelig for Akademiet. I januar 1795 meddelte formynderregjeringen under hertug Karl at Akademiet skulle suspenderes i to år. Trolig sto Gustaf Adolf Reuterholm bak dette og årsakene til beslutningen var trolig at

• Det nyinnvalgte medlemmet, Axel Gabriel Silfverstolpe, hadde i sin inntredelsestale den 5. mars 1795 hyllet Axel von Fersen den eldre og spesielt hans motstand mot Förenings- och säkerhetsakten på Riksdagen i 1789. Dette såret den unge kongen, Gustav IV Adolf, som sørget over sin far.
• Akademiet hadde, til tross for et visst påtrykk, ikke valgt Reuterholm.
• Akademimedlemmet og første permanente sekretær, Nils von Rosenstein, var Gustav IV Adolfs informator og hadde dermed stor innflytelse, noe som uroet Reuterholm.

På Reuterholms ordre ble Silfverstolpe arrestert for talen og det ble planlagt å arrestere von Rosenstein for at han hadde tillatt at talen ble holdt. Tanken var trolig å oppløse Akademiet. Kongen var imidlertid ikke mer opprørt enn at Silfverstolpe ble løslatt. Kongen ble myndig den 1. november 1796 og Reuterholm ble like etter sendt i eksil. Akademiet kunne gjenoppta sin arbeid kort tid etter.

Hamiltonaffæren i 1881

I 1881 valgte Henning Hamilton på stol 9 å forlate alle de akademier og lærde foreninger han var medlem i, deriblant Svenska Akademien, på grunn av den såkalte Hamiltonaffæren samme år. Det ble avslørt av Hamilton hadde underslått omkring 800 000 svenske kroner, tilsvarende omkring 44 millioner SEK omregnet i 2017 basert på konsumprisindeksen eller omkring 88 millioner kroner regnet etter lønnsindeksen for samme år.

En nevø dekket inn summen, og dermed unngikk Hamilton tiltale. Han reiste i eksil til Frankrike og døde i 1886. Allerede i 1882, fire år før Hamilton døde, valgte Akademiet inn Esaias Tegnér den yngre på stol nummer 9 etter Hamilton. Det er imidlertid uklart om Hamilton ble ekskludert eller forlot Akademiet.

Salman Rushdie-affæren i 1989

I 1989 valgte to medlemmer, Lars Gyllensten på stol nr 14 og Kerstin Ekman på stol nr 15, å slutte å delta i Akademiets arbeid i protest mot det de oppfattet som feighet fra Akademiets side i forbindelse med Salmam Rushdie-affæren. Det er siden med jevne mellomrom stilt spørsmål ved om bare denne saken alene er årsak til at Gyllensten og Ekman uavhengig av hverandre valgte å ikke delta i Akademiets arbeid videre.

I september 1989 meddelte Werner Aspenström at han ville forlate Akademiets arbeid «av personlige grunner».

Den 7. mai 2018 meddelte Akademiet av Kerstin Ekman var bevilget uttredelse av Akademiet.

Arnault-saken 2017–2018

Svenska Akademien hadde fra 2010 finansiert virksomheten i klubben Forum med 126 000 kroner per år. Forum ble drevet av ekteparet Jean-Claude Arnault (kalt «Kulturprofilen» i media) og akademimedlemmet Katarina Frostenson. I en granskning i Dagens Nyheter i november 2017 i forbindelse med #metoo-kampanjen ble Arnault anklaget for seksuelle overgrep mot en rekke kvinner. Arnault ble så også anklaget for å ha lekket navnene på kommende nobelprisvinnere. Akademiet avbrøt alt samarbeid med Forum og Akademiets permanente sekretær, Sara Danius, sa så i en uttalelse at «medlemmer, medlemmers døtre, medlemmers koner og personal ved Akademiens kanselli er utsatt for uønsket intimitet eller upassende behandling» av Arnault. En utredning om hvordan Akademiet hadde håndtert denne saken ble bestilt fra et advokatfirma av Akademiet via den permanente sekretæren Sara Danius etter publiseringen i Dagens Nyheter. Denne utredningen ble levert i mars 2018, men Akademiet var da ikke enige om hvilket tiltak utredningsresultatet burde føre til.

5. april 2018 stemte Akademiet over et forslag om å uteslutte Frostenson, noe som ikke fikk tilstrekkelig støtte. Etter avstemningen, der seks medlemmer stemte for eksklusjon og åtte stemte mot, erklærte medlemmene Kjell Espmark, Klas Östergren og Peter Englund at de ikke lengre kommer til å delta i Akademiets arbeid. Englund forklarte at hans beslutning var motivert av misnøye med håndteringen av mislighetene rundt Akademiet som ble oppdaget høsten 2017.

På Akademiets ordinære møte den 12. april 2018 gikk Sara Danius av som permanent sekretær og hun meddelte samtidig av hun ikke kommer til å delta videre i Akademiets arbeid.

I forbindelse med dette møtet meddelte også Katarina Frostenson at heller ikke hun kommer til å delta i Akademiets videre arbeid. En kampanje til støtte for Sara Danius fikk tilslutning fra flere tusen på Instagram

20. april presenterte de aktive medlemmene en pressemelding som sier at de overlater utredningen videre til politimyndighetene. De beklager flere handlinger i forbindelse med håndteringen av finansieringen av Arnaults virksomhet og tidlige signaler om upassende opptreden av Arnault.

Den 27. april meddelte Sara Stridsberg Akademiet at hun ønsker å slutte som medlem. Som en umiddelbar konsekvens av kontroversen ble det gjort endringer i statuttene vedrørende medlemmers uttreden av Akademiet 2. mai 2018, hvoretter Sara Stridsberg og Klas Östergren som begge hadde søkt om å tre ut, ble innvilget uttredelse 7. mai. Endringene i statuttene gjorde det mulig at også Kerstin Ekman og Lotta Lotass fikk innvilget uttredelse samtidig.

I mai 2018 krevde Sara Danius, Peter Englund og Kjell Espmark at Horace Engdahl skulle forlate Akademiet med begrunnelsen at «Han har varit drivande i den process som fört institutionen in i en allt djupare kris.»

Se også

• Liste over medlemmer av Svenska Akademien
• Liste over Svenska Akademiens permanente sekretærer
• Svenska barnboksakademien
• Karin Gierows pris

Eksterne lenker

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Swedish Academy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Svenska Akademiens ordbok online