Saksun
Saksun (IPA: [ˈsaksʊn], foreldet dansk skrivemåte: Saksen) er en bygd og et sogn på Færøyene. Bygden ligger ved en lagune ved nordvestkysten av Streymoy, omkranset av fjell. Saksun er en gammel jordbruksbygd, men er nå blant Færøyenes mest besøkte småbygder. I 2020 hadde Saksun 10 fastboende.[1]
| Saksun | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Danmark | ||
| Autonomt område |  Færøyene | ||
| Landsdel | Streymoy | ||
| Kommune | Sundini | ||
| Tidssone | WET (UTC+0) | ||
| Befolkning | 10 (2020[1]) | ||
 Saksun 62°14′56″N 7°10′33″V | |||
Administrativt var Saksun sogn en del av Norðstreymoyar prestagjalds kommuna fra innføringen av det lokale selvstyret i 1872. I 1913 ble Haldarsvíkar og Saksunar kommuna utskilt som en egen kommune, og bestod frem til delingen i 1944. Saksunar kommuna sammenfalt med det 31 km² store sognet.[2] I 2005 gikk Saksun inn i Sunda kommuna.
Saksun er et annekssogn i prestegjeldet Norðstreymoy med Saksunar kirkja som sognekirke.[3]
Naturgeografi
rediger
Saksun ligger innerst i det som var en fjord, og som dannet en god naturhavn. Utløpet ble tilsandet under et kraftig uvær, «den haarde Kyndelsmesse», i andre halvdel av 1600-tallet.[4][5] Bekkene Gellingará, Skipá og Dalsá springer ut her, noe som har dannet en poll med ferskvann, Pollurin. Pollurin har en forholdsvis rund form og en diameter på ca. 400 m, er 27 m på det dypeste, og har sandstrender på sør- og vestsiden.[6] Lagunen er tilgjengelig for småbåter på flo sjø.
Saksun ligger i Saksunardalur, som strekker seg like fra Hvalvík og Streymnes og ut til havet ved Saksun. Gjennom Saksunardalur renner elven Stórá, som har sine kilder ved Saksun og sitt utløp mellom Hvalvík og Streymnes.
Historie
rediger| År | Bef. | ±% |
|---|---|---|
| 1860 | 48 | — |
| 1890 | 56 | +16,7% |
| 1901 | 43 | −23,2% |
| 1960 | 34 | −20,9% |
| 1970 | 34 | +0,0% |
| 1983 | 25 | −26,5% |
| 1990 | 27 | +8,0% |
| 2000 | 30 | +11,1% |
| 2010 | 23 | −23,3% |
| 2020 | 10 | −56,5% |
| Kilde: Offentlig statistikk.[1][2][5] | ||
Navnet Saksun kommer trolig fra norrønt Sakshǫfn, et naturnavn som henspiller på den naturlige havnen.[7]
Saksun er første gang nevnt skriftlig i omkring år 1400.[8] Bygden er blant de som hevdes å ha blitt utryddet av svartedauden. Sagn forteller om en enslig kvinne som overlevde pesten, og krevde rett på all jord i Saksun på det påfølgende vårtinget i Kollafjørður, og fikk medhold.[9]
Saksun var kirkested i middelalderen, men kirken ble nedlagt etter reformasjonen, og bygden gikk inn i Tjørnuvík sogn.[5] Bygdene er adskilt med en høy fjellrygg. Etter at Saksun ble adskilt fra havet, måtte ferdselen gå gjennom Saksunardalur eller over fjellene.
Sogneprest Carl Wilhelm Prytz sendte i desember 1853 en forespørsel fra kongsbonden i Saksun til kong Fredrik VII om å få bygge en kirke i Saksun. Kongen bifalt forslaget, og godkjente samtidig byggingen av en ny kirke i Tjørnuvík. Kirken i Tjørnuvík var i dårlig stand, men man bestemte seg for å demontere denne og flytte den til Saksun. Saksunar kirkja ble innviet i 1858. Kirken fremstår som en typisk, færøysk bygdekirke med enkel utsmykning i tre samt gresstak. Ytterveggene ble imidlertid oppført i stein, ikke tre, i Saksun.[10]
I 1828 drev den folketomme barken «Broon» fra Glasgow inn i lagunen i Saksun.[5][11] Skipet var fullastet med pommersk tømmer, og 800 store trebjelker ble solgt på auksjon i Saksun. Blant annet Hvalvíkar kirkja ble forsynt med nytt tømmer herfra.[12] Drivved og vrakgods var en viktig ressurs på de treløse Færøyene. Rundt 500 personer skal ha møtt opp på auksjonen.[13]
Saksun preges av frittliggende gårder, i motsetning til de klyngetunene som forekommer i mange færøyske bygder. Kongsbondegården Dúvugarðar fra 1600-tallet er bebodd og i drift, men deler av den er omgjort til gårdsmuseum.[14] Museet er ment å vise færøyske bønders dagligliv i 1820-årene. Museet er åpent for besøk om sommeren og etter avtale.[15]
-
Kongsbondegården Dúvugarðar med Pollurin i bakgrunnen. -
Saksunar kirkja.
Referanser
rediger- ^ a b c «IB01031 Fólkið skift á kyn, aldur og bygd» (på færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 20. oktober 2021.
- ^ a b Frágreiðing um kommunur. Nýggj kommunal skipan í Føroyum (PDF) (på færøysk). bd. 1, d. 2. Tórshavn: Føroya landsstýri. 1998. s. 210–217. Arkivert fra originalen (PDF) 6. oktober 2014. Besøkt 6. juli 2017.
- ^ «Prestagjøld» (på færøysk). Fólkakirkjan. Arkivert fra originalen 1. februar 2014. Besøkt 27. desember 2014.
- ^ Guttesen, Rolf (1992). «New Geographical and Historical Information from Lucas Janz Waghenaer's Faroe-chart». Geografisk Tidsskrift (på engelsk). 92 (1): 22–28. doi:10.1080/00167223.1992.10649311.
- ^ a b c d Weitemeyer, Harald (red.) (1904). «Saksen Sogn». Kongeriget Danmark (på dansk). 5 (3 utg.). København: G.E.C. Gads Boghandel. s. 863.
- ^ Dali, Sigmund í (1987). «Uppmáting av vøtnum í Føroyum». Fróðskaparrit (på færøysk). 34–35: 120–121. ISSN 0367-1704.
- ^ Matrias, Christian (1939). «Færöerne». Nordisk Kultur, bd. V. Stedsnavn. Oslo: Aschehoug. s. 58.
- ^ Joensen, Robert (1968). «Hvussu gomul er bygdin». Varðin (på færøysk). Heimabeiti. Arkivert fra originalen 15. juli 2015. Besøkt 28. desember 2014.
- ^ Young, C.V.C. (1979). From the Vikings to the Reformation. A chronicle of the Faroe Islands up to 1538 (på engelsk). Shearwater Press. s. 53–54.
- ^ Gregoriussen, Jákup Pauli (1998). Kirkjurnar í Føroyum. Eldru hválvkirkjurnar (på færøysk). Velbastaður: Forlagið í Støplum.
- ^ Joensen, H.D. (1981). «Sambandið føroyinga og útlendinga millum. Hugleiðingar um viðurskiftini frá 1273 til 1856». Fróðskaparrit (på færøysk). 28–29: 233. ISSN 0367-1704.
- ^ Gregoriussen, Jákup Pauli (1995). Kirkjurnar í Føroyum. Gomlu trækirkjurnar (på færøysk). Velbastaður: Forlagið í Støplum.
- ^ Graba, Carl Julian von (1830). Tagebuch, geführt auf einer Reise nach Färö im Jahre 1828 (på tysk). Hamburg: Perthes und Besser.
- ^ Rasmussen, Holger (1992). To færøske gårdanlæg. Dúvugarðar i Saksun og bylingen Heimi í húsi på Koltur (på dansk). København: Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab.
- ^ Rana, Dánjal av (14. september 2014). «Føroya næst besta fornminni» (på færøysk). in.fo. Arkivert fra originalen 13. mars 2016. Besøkt 28. desember 2014.