Eberhard von Mackensen
Eberhard von Mackensen (født 24. september 1889 i Bromberg i Det tyske rike, død 19. mai 1969 Neumünster i Schleswig-Holstein) var en tysk general som deltok i første- og andre verdenskrig.
| Eberhard von Mackensen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. sep. 1889[1][2] Bydgoszcz | ||
| Død | 19. mai 1969[1][2] (79 år) Neumünster | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Far | August von Mackensen | ||
| Søsken | Hans Georg von Mackensen | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Jernkorsets ridderkors med ekeløv | ||
| Troskap |  Tyske keiserriket til 1918  Weimarrepublikken til 1933 Tyskland til 1945 | ||
| Våpenart | Den tyske keiserlige hær | ||
| Tjenestetid | 1908–1945 | ||
| Militær grad | Kavalerigeneral | ||
| Enhet |  Kaiserliche Armee.svg){kind=small} Reichswehr Wehrmacht Heer | ||
| Kommandoer | III. Armeekorps (mot.) III. Panzerkorps | ||
| Dømt for | Krigsforbrytelse | ||
| Deltok i | Første verdenskrig Andre verdenskrig | ||
Mackensen ble etter andre verdenskrig dømt til døden for krigsforbrytelser. Straffen ble imidlertid omgjort til 21 års fengsel, men som flere andre tyske krigsforbrytere ble han sluppet ut etter noen få år i fengsel.
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHan var den fjerde av generalfeltmarskalk August von Mackensens (1849–1945) og hans hustru Dorothea, geb. von Horns (1854–1905) fem barn. En av hans brødre var diplomaten Hans Georg von Mackensen.
Militær
redigerHan gikk inn i den tyske hæren i 1908 og deltok i første verdenskrig som løytnant. Etter å ha blitt såret i 1915 ble han overført til tjeneste som stabsoffiser. Han forble i Reichswehr i mellomkrigstiden, og i 1936 var han blitt utnevnt til oberst.
Under andre verdenskrig var han blant annet kommandant for den tyske 14. armé blant annet under felttoget i Polen i 1939 og slaget om Monte Cassino. Han var også i ledelsen av Armégruppe Syd, X Korps, Hærgruppe A, 1. panzer divisjon og 12. Armé. Han ble utnevnt til generaloberst og blant annet tildelt jernkorsets ridderkors med ekeløv.
I mars 1944 var Mackensen den første høyere offiser som ble informert av Kurt Mälzer om et partisanangrep i Roma mot SS-politiregimentet «Bozen». Mälzer forlagte en øyeblikkelig arrestasjon og summarisk henrettelse av beboerne i Via Rasella, der angrepet var funnet sted. Mackensen anså dette som eksessivt. Saken ble da løftet opp til Albert Kesselring, som drøftet det med feltmarskalk Wilhelm Keitel. Dette førte til at ordre ble gitt at ti italienere skulle henrettes for hver drept tysker, og følgen av dette ble Ardeatinermassakren. Hærenheter under Mackensens kommando, medregnet noen medlemmer av Bozen-regimentet selv, ville ikke delta i henrettelsene. Det endte med at oppgaven ble utført av SS' sikkerhertsstyrker i Roma, under kommando av Herbert Kappler.
Etter andre verdenskrig
redigerEtter den tyske kapitulasjonen i 1945 ble Mackensen internert som krigsfange. I 1947 ble han dømt til døden for krigsforbrytelser. Straffen ble omgjort til 21 års fengsel, men han ble løslatt allerede i 1952.
Referanser
redigerLitteratur
rediger- Law-Reports of Trials of War Criminals, Selected and prepared by The United Nations War Crimes Commission, Volume VIII, London, HMSO.1948. (englisch). CASE --No. 43. TRIAL OF GENERAL VON MACKENSEN AND GENERAL MAELZER. BRITISH MILITARY COURT, ROME. 18TH-30TH NOVEMBER, 1945 (PDF).
Eksterne lenker
rediger- (en) Eberhard von Mackensen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons