Jylland
Jylland er den eneste delen av Danmark som er landfast med resten av Europa. Den nordlige delen nord for Limfjorden er Danmarks nest største øy (Nørrejyske Ø). Adjektivet er jysk.
Historie
redigerLandsdelen har navn etter den germanske folkestammen jydene, som trolig bodde i Øst- eller Midtjylland. Samtidig bodde det vendeler langs Limfjorden, harder i Vestjylland som Harsyssel er oppkalt etter (i likhet med Hordaland og Harz i Tyskland – navnet kommer av harth, et gammelt ord for «skog»),[1] og angler i Sønderjylland. Nordfriserne kom mellom 800 og 1100 til området mellom Eider og Vidåen i Sønderjylland fra Vest- og Øst-Friesland. På midten av 1700-tallet var Island så hjemsøkt av vulkanutbrudd og kopperepidemi at man i København vurderte å evakuere den hungersnødrammede islandske befolkningen til Jylland, men dette ble ikke noe av.[2]
Geografi
redigerJyllands fastland er 23 872 km² og utgjør godt over halvparten av Danmark. Jylland grenser i nord til Skagerrak og Kattegat. Langs hele vestsiden ligger Nordsjøen (på dansk tradisjonelt kalt Vesterhavet). På sydøstsiden ligger Østersjøen og mange større og mindre øyer, med Fyn og Als som de største. I syd ligger den tysk-danske grensen ved Tønder og Flensburg. Lillebelt skiller Jylland fra Fyn.
Det nordligste punktet av Jylland er Grenen ytterst på Skagens Odde, det vestligste punktet er Blåvands Huk nordvest for Esbjerg, mens det østligste punktet er Fornæs på halvøya Djursland i nærheten av byen Grenaa.
I eldre tid var Jylland delt mellom Sønderjylland eller Slesvig, som var et hertugdømme under den danske kongen, og Nørrejylland, som var en del av kongeriket. Grensen gikk langs Kongeå nord for Ribe og sør for Kolding.
I dag inndeles Jylland oftest i Vest-, Øst-, Nord- og Sønderjylland, hver med sitt landskapelige, kulturelle og språklige særpreg. Midtjylland (omkring byene Herning, Ikast og Silkeborg) er et nyere begrep, som ikke har en fast definisjon.
Historisk hørte Sydslesvig, området mellom den dansk-tyske grensa og Eideren, med til Jylland (Jyske Lov gjaldt sør til Eideren fram til 1900). Området helt ned til Elben blir sjelden kalt Jylland, men iblant "den jyske halvøy", "den kimbriske halvøy" eller Jylland-Slesvig-Holsten.
På dansk sier man i Jylland, aldri på Jylland.
Landskap
rediger
Landskapet varierer fra sandstrender og klitter langs vestkysten til karrige heder i Midtjylland, skog og rike jordbruksområder lenger mot øst. På høydedraget nord-syd finnes Himmelbjerget(147 moh.) nær Silkeborg, som er Danmarks fjerde høyeste punkt. Høyest er Møllehøj ved Skanderborg med 170,86 moh. Den vakre Grejsdal strekker seg inn i landet fra Vejle og er Danmarks dypeste dal med 50-70 meter høye, skogskledde skrenter.
Vestkysten er en typisk utjevningskyst med lange sandstrender og stor sandvandring. Bare ved Bovbjerg, Bulbjerg og Lønstrup finnes det steile kystskrenter med erosjon. Ringkøbing fjord og Nissum fjord er egentlig store strandsjøer. Sør for Esbjerg er kysten en lav marsk beskyttet av diker. Utenfor marskkysten ligger øyene Rømø, Mandø og Fanø, som egentlig er rester av en eldre kystlinje. Dette tidevannshavet, Vadehavet, strekker seg helt til Nederland.
Østkysten er preget av fjorder som skjærer seg inn mellom lave enger (typisk i nord) og dels mellom bølgende bakkelandskap (typisk på den sentrale østkysten og lenger mot sør).
Limfjorden skjærer seg helt gjennom Nordjylland fra vest til øst. I Limfjorden ligger det mange små og store øyer og varierte kystlandskap. Nordspissen av Jylland, Grenen ved Skagen, er en sandodde som endrer seg fra dag til dag.
Sandflukten preget vestkysten og deler av innlandet særlig fra 1500- til 1800-tallet, men man mener at allerede svartedauden avfolket deler av Vestjylland. Omkring 1760 inviterte kong Frederik 5. bønder fra Midt-Tyskland til å oppdyrke Midt-Jylland med nye metoder. «Kartoffeltyskerne»[3] ble selveiere i 1852, og deres etterkommere preger fremdeles området med etternavn som Bitsch, Frank og Oehlenschläger. «Kartoffeltyskerne» hadde oppdaget at poteter gir tre ganger større utbytte enn korn, og de lærte også sine danske naboer å dyrke hvitkål, rødkål, grønnkål, gulrøtter, erter og hirse, produkter som tidligere hadde vært så godt som ukjente.[4]
Etter Danmarks tap av Slesvig og Holsten i 1864 ble oppdyrking av de sandete jorder i vest intensivert. Størstedelen av lyngheiene i Vest- og Midtjylland ble til landbruksjord. Deler av det gamle landskapet er gjort til naturvernområder. Dette gjelder hedelandskap, klitter og verneskogsområder, for eksempel den nye nasjonalparken i Thy (utnevnt 2005). Sandklittene på kysten ble etterhvert beplantet, men to åpne sandmiler nær Skagen er bevart (vandrende sanddyner på vei med vestavinden mot østkysten). Fyrtårnet på Rubjerg Knude holder på å bli dekket av flygesand og er blitt flyttet innover i landet.[5] Ikke langt derfra er Mårup kirke nær ved å falle i sjøen.[6]
Geologi
redigerSom det øvrige danske landskapet er Jylland helt preget av isens bevegelser i siste istid. De mange små sjøer, som er spredd i flere landskaper, er oppstått ved avsmeltning av isolerte isforekomster og kalles dødisgroper. Nok er landet lavt, men ofte er slettene bølgede på grunn av isens bevegelser, og Østjylland er svært kupert visse steder. Helt flate er hedeslettene i Vestjylland, som ikke var dekket av isen i istiden, men ble overskyllet av smeltevann. Dette, sammen med senere tiders sandflukt, er årsaken til den sandete jorden i vest. På de vestjyske hedeslettene finnes også de såkalte bakkeøyer, som stammer tilbake fra en eldre istid, men som er blitt nokså utplanet av årtuseners erosjon.
Under Midtjylland ligger kalksteinsfjell. Der dette er nær overflaten har en drevet kalkminer (Daugbjerg som er Skandinavias eldste kalkgruve, og Mønsted). Det er saltfjell nær Mariager, som leverer mineralsalt. Under Lille Thorup nær Viborg lagres naturgass i saltgrunnen, 1,5 km under overflaten. Sør for Herning i Midtjylland utgravde man tidligere brunkull. Thisted forsynes med geotermisk varme fra undergrunnen.
To steder rekker grunnfjellet opp til overflaten: Bulbjerg i Nordjylland er en kalksteinsklippe og Danmarks eneste fuglefjell,[7] og Grejs klipper nær Vejle er et lite klippeframspring av travertin.[8] Dette er de eneste stedene i Danmark, bortsett fra Bornholm, hvor grunnfjellet er synlig.[9]
Trafikk
redigerFra Nordjylland (Hanstholm, Hirtshals og Frederikshavn) er det ferjeforbindelser til Shetland, Færøyene, Island, Norge og Sverige.
Motorvei E39 og E45 forbinder nord og sør. Motorvej E20 fører fra Esbjerg og øst til Lillebeltsbroene, Odense, Storebæltsbroen, København og Øresundsbroen. Det pågår motorveisbygge til Herning og Sønderborg. For den som ønsker gode alternativer og omveier, finnes det hovedveier, eldre landsdelsveier og Margerittruten.
Den viktigste jernbanen er den østjyske lengdebanen fra Frederikshavn via Ålborg og Århus til grensen. Danske Statsbaners intercity-nettverk forbinder København via Fredericia med aksene Århus-Ålborg-Frederikshavn, Herning-Struer-Thisted, Esbjerg og Sønderborg. Det finns en del mindre jernbaner, selv om en stor del ble sløyfet på 1960- og 1970-åra.
Jyllands hovedflyplass er Billund, fulgt av Ålborg og Århus. Innenriksruter til København finnes også fra Karup, Esbjerg og Sønderborg. Etter åpningen av Storebæltsbroen i 1996 ble flytrafikken innen Danmark mindre intensiv, og noen mindre ruter ble stengt.
Havnene i Fredericia og Århus er Danmarks største. De største fiskerihavner er Hanstholm og Hirtshals. Den store havnen i Esbjerg er mindre trafikkert enn tidligere.
Turisme
redigerDe gode ferjeforbindelsene til Norge gjør Jylland til et populært ferieområde for nordmenn, som kan velge mellom slotts- og herregårdsferie, hotellferie, kroferie, camping og feriehus. Danske turistmyndigheter har stadig nye ideer, som snapserute, kunstrute og historierute. Jylland domineres fremdeles av tyske turister, som sammen med nordmenn, svensker og danskene selv gjør kystbyene velbesøkte i sommerperioden. Noen deler av vestkysten er tett besatt av ferieboliger, som gjør områdene nær folketomme i vintersesongen. Men fremdeles har bare danske statsborgere lov til å eie feriehus.
Administrativ inndeling
redigerEtter den danske kommunalreformen av 1. januar 2007 er Jylland oppdelt i:
Tidligere inndeling
redigerAmter
redigerFra 1970 til 2006 var Jylland oppdelt i seks amter:
Kommuner
redigerFra 1970 til 2006 var Jylland oppdelt i disse kommunene:
Sysler
redigerFra forhistorisk tid og til middelalderen var Jylland, i motsetning til de danske øyene, inndelt i sysler:
- Vendsyssel, fremdeles landskapsnavn
- Thy syssel, Thy er fremdeles landskapsnavn
- Himmer syssel, Himmerland er fremdeles landskapsnavn
- Hardsyssel, fremdeles landskapsnavn
- Salling syssel, Salling er fremdeles landskapsnavn
- Ommersyssel, fremdeles landskapsnavn
- Åbo syssel
- Lover syssel
- Jelling syssel
- Almind syssel
- Varde syssel
- Barvid syssel
- Ellum syssel
- Isted syssel
Kirkelig inndeling
redigerReferanser
rediger- ^ http://www.denstoredanske.dk/Danmarks_geografi_og_historie/Danmarks_geografi/Jylland/Harsyssel
- ^ Jens Riise Kristensen: Barbariet tur retur (s. 13), forlaget Ørby, 2003, ISBN 87-89797-17-5
- ^ https://snl.no/Kartoffeltysker
- ^ Sonja Sabinsky: «Heden som en kornmark står...», Kalundborg Folkeblad, 9. august 2003
- ^ Rubjerg fyr flyttes
- ^ «Mårup kirke». Arkivert fra originalen 17. april 2021. Besøkt 7. mars 2021.
- ^ «Bulbjerg». Arkivert fra originalen 14. april 2021. Besøkt 7. mars 2021.
- ^ Grejs klipper ved Vejle
- ^ Grunnfjellet ved Vejle