Hopp til innhold

Tvøroyri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 1. jun. 2023 kl. 18:08 av InternetArchiveBot (diskusjon | bidrag) (Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.4)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Tvøroyri
LandDanmarks flagg Danmark
Autonomt områdeFærøyenes flagg Færøyene
LandsdelSuðuroy
KommuneTvøroyri
TidssoneWET (UTC+0)
Befolkning859[1] (2021)
Kart
Tvøroyri
61°33′21″N 6°48′12″V

Befolkningsutvikling
År Bef. ±%
1985 2 004
1990 2 001 −0,1%
1995 1 751 −12,5%
2000 1 676 −4,3%
2005 1 730 +3,2%
2010 1 626 −6,0%
2016 1 603 −1,4%
Kilde: Offentlig statistikk.[2] Bygdene Tvøroyri, Trongisvágur og Froðba er regnet sammen.[a]

Tvøroyri (IPA: [ˈtvøːɹɔiɹɪ], foreldet dansk skrivemåte: Tværå) er en by på Færøyene. Tvøroyri ligger ved Trongisvágsfjørður på østkysten av Suðuroy. Tvøroyri er administrasjons­senter for kommunen med samme navn, som også omfatter bygdene Froðba, Trongisvágur, Øravík og Øravíkarlíð. Tvøroyri danner en sammenhengende bebyggelse med Trongisvágur og Froðba; den 1. januar 2016 hadde hele bebyggelsen til sammen 1 603 innbyggere, hvorav 817 på selve Tvøroyri.[2][a]

Tvøroyri er en viktig handels- og fiskeri­havn med dypvannskai, fiskemottak, verft og mange hjemmehørende fiske­fartøyer. Fiskemottaket Varðin Pelagic med fryse­lager for 14 000 tonn fisk åpnet i 2012. Mottaket sysselsetter om lag 100 personer.[4][5] Lokalsykehuset på Suðuroy, som ligger på Tvøroyri, er også en viktig arbeidsplass.

Bilfergen M/F «Smyril» anløper fergekaien på Krambatangi ved Tvøroyri flere ganger daglig. Fergen knytter Tvøroyri og resten av Suðuroy sammen med hovedstaden Tórshavn.

Det kongelige handelsmonopolet åpnet en filial på hittil ubebodde Tvøroyri i 1836.[6][7] Grunnen hørte til bøndene i Froðba. I 1856 ble handelsmonopolet oppløst, og i siste halvdel av 1800-tallet gikk handelsmenn som Johan Mortensen og T.F. Thomsen inn i rederi­virksomhet, skipsverft, storhvalfangst og klippfiskeksport. Det kom etter hvert til mange selvstendige håndverkere.[8]

Tvøroyri vokste fra 66 innbyggere i 1860 til 600 i 1925. Med alle fiskeindustriarbeiderne vokste også en ny samfunnsklasse frem.[8] Tvøroyri var Færøyenes nest største by frem til den forbigått av Klaksvík i 1940.

Den gamle kirken i Froðba ble flyttet til Tvøroyri, som ikke tidligere hadde vært kirkested, men denne ble snart for liten. Den står nå i Sandvík. Den nåværende Tvøroyrar kirkja ble reist og viglet i 1908.

  1. ^ a b En grensejustering mellom Tvøroyri, Trongisvágur og Froðba i 2009 gjør at den innbyrdes fordelingen mellom bygdene ikke er direkte sammenlignbare.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://statbank.hagstova.fo/pxweb/en/H2/H2__IB/.
  2. ^ a b «IB01030 Fólkið skift á kyn, aldur og bygd 1. januar» (på færøysk). Hagstova Føroya. Arkivert fra originalen 4. august 2017. Besøkt 8. august 2016. 
  3. ^ «Broytingin í fólkatali í øllum bygdum og býum í 25 ár» (på færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 3. april 2017. 
  4. ^ «History» (på engelsk). Varðin Pelagic. Besøkt 31. juli 2014. 
  5. ^ «Tvøroyri’s Pelagic Booster» (PDF). Faroe Business Report, the International Review of Faroe Islands Industry and Trade (på engelsk): 60–61. 2013. ISSN 1903-1173. Arkivert fra originalen (PDF) 8. august 2014. Besøkt 21. februar 2021. 
  6. ^ Joensen, Robert (1968). «Hvussu gomul er bygdin». Varðin (på færøysk) (digital utg.). 38. Arkivert fra originalen 15. juli 2015. 
  7. ^ «Tvøroyri» (på dansk og engelsk og italiensk). faroeislands.dk. Besøkt 21. februar 2021. 
  8. ^ a b Hovgaard, Gestur og Kristiansen, Sámal Matras (2008). «Villages on the Move: From Places of Necessity to Places of Choice». I Bærenholdt, Jørgen Ole og Granås, Brynhild. Mobility and Place. Enacting Northern European Peripheries (på engelsk). Ashgate. s. 63–64. ISBN 978-0-7546-7141-1. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]