Amin Maalouf

Amin Maalouf
	Amin Maalouf, 2013
Født	أمين رشدي معلوف; 25. feb. 1949 (75 år); Beirut, Libanon
Beskjeftigelse	Forfatter, journalist
Embete	Secrétaire perpétuel de l'Académie française (2023–) ;
Utdannet ved	Collège Notre Dame de Jamhour; Université Saint-Joseph
Ektefelle	Andrée Maalouf
Far	Rushdi Maalouf
Mor	Odette Maalouf
Søsken	Hind Maalouf
Nasjonalitet	Frankrike
Morsmål	Arabisk
Språk	Fransk
Medlem av	Académie française (2011–); Q130758335
Utmerkelser	22 oppføringer Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres; Ridder av 1. klasse av Finlands løves orden; Honorary doctor of the Rovira i Virgili University; Æresdoktor ved Université catholique de Louvain; Æresdoktor ved det Amerikanske Universitet i Beirut; Prix de l'amitié franco-arabe (1986); Paul Flat Prize (1987); Prix Maison de la Presse (1988) (for verk: Samarkand); Goncourt-prisen (1993) (for verk: Le Rocher de Tanios); Premio Nonino (1998); Den europeiske essayprisen Charles Veillon (1999); Prix des romancières (2000); Offiser av Den nasjonale fortjenstorden (2003); Premis Internacionals Terenci Moix (2005); Fyrstinnen av Asturias' pris for litteratur (2010); Storbånd av Sedertreordenen (2013); Kommandør av Den nasjonale fortjenstorden (2014); Offiser av Den kulturelle fortjenstorden (2014); Storoffiser av Den nasjonale fortjenstorden (2019); Vauban Prize (2023); Offiser av Æreslegionen (2024); Catalonias internasjonale pris (2024) (deles ut av: Generalitat de Catalunya)
Viktige verk	Le Rocher de Tanios, Leo Africanus, Samarkand, Korstogene sett fra arabernes side, The Gardens of Light, In the Name of Identity, Balthasar's Odyssey, The First Century after Beatrice, Ports of Call
	Amin Maalouf på Commons

Amin Maalouf (arabisk: أمين معلوف; født 1949) er en libanesiskfødt fransk forfatter og journalist.^[16] Han har levd i Frankrike siden 1976.^[17] Selv om hans morsmål er arabisk, skriver han på fransk, og hans verker har blitt oversatt til mange språk. Han mottok Prix Goncourt i 1993 for romanen Le rocher de Tanios (norsk utgave Tanios-klippen). Han ble innvalgt til Académie française, det franske akademi, den 23. juni 2011 til sete 29 som tidligere tilhørte den franske antropologen Claude Lévi-Strauss. Maalouf er den første fra Libanon i akademiet.^[18]

Liv og virke

Bakgrunn

Maalouf ble født i en kristen arabisk familie som det andre av fire barn. Hans foreldre stammet fra fjellandsbyen Ain el Kabou. Maalouf gikk på en franskspråklig jesuittskole, og studerte sosiologi ved Université Saint-Joseph i Beirut. Han arbeidet som direktør for avisen an-Nahar i Beirut frem til utbruddet av borgerkrigen i 1975, da han kom til Paris som flyktning.

Forfatter

Maalouf skriver på fransk, og hans arbeider har blitt oversatt til mange språk. Verkene er preget av hans opplevelser av borgerkrig og migrasjon. Det sentrale temaet i hans bøker er møtet mellom religioner og kulturer, og han behandler særlig historiske temaer.^[19]

For romanen Tanios-klippen (Le Rocher de Tanios) fikk han Prix Goncourt i 1993. I Korstogene sett fra arabernes side forsøker Maalouf å beskrive korstogene slik araberne så dem; mer som en okkupasjonskrig enn som en kristen dyd.^[20]

Med Les Identités meurtrières ( Identitet som dreper) fra 1998 vendte han tilbake til essayformen. Her tok han opp problem knytter til identitet i konflikt mellom ulike kulturer i samband med modernitet og globalisering. Lignende tema tok han også opp i Origines fra 2004, som fulgue det omskiftelige livet til farfaren hans i Levanten.

Maalouf ble tildelt International IMPAC Dublin Literary Award i 2004 og Fyrsten av Asturias' pris for litteratur for 2010.^[21]

Bibliografi

Romaner

Léon l'Africain – om den reisende Leo Africanus (1986). – På norsk som Leo afrikaneren, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Tiden, 1988)
Samarcande – om Omar Khayyam og manuset til Rubayyat (1988). – På norsk som Samarkand, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 1993)
Les jardins de lumière – om religionsstifteren Mani (1991). – På norsk som Lysets hager, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 1994)
Le premier siècle après Béatrice (1992). – På norsk som Første århundre etter Béatrice, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 1997)
Le rocher de tanios (1993). – På norsk som Tanios-klippen, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 1995)
Les échelles du Levant (1996). – På norsk som Havnene i Levanten, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 1998)
Le périple de Baldassare (2000). – På norsk som Baldassares rundreise, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 2001)
Les désorientés (2012). – På norsk som De forvillede, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 2014)

Sakprosa

Les croisades vues par les Arabes (1983). – På norsk som Korstogene sett fra arabernes side, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 1996)
Les identités meurtrières (1998). – På norsk som Identitet som dreper, oversatt fra fransk av Per E. Fosser. (Pax, 1999)
Bidrag i: Til Rushdie: arabiske og muslimske intellektuelle for ytringsfrihet. Cappelen, 1994
Origines (2004). – På norsk som Opphav, oversatt fra fransk av Bente Christensen. (Pax, 2006)
Le dérèglement du monde (2009). – På norsk som Verden i ubalanse: når våre sivilisasjoner brytes ned. Essay, oversatt fra fransk av Christine Amadou. (Pax, 2010)

Operalibretti

L’Amour de loin (2001), musikk: Kaija Saariaho, skrevet omkring 2000 til Salzburg-festivalen
Adriana Mater (2004), musikk: Kaija Saariaho
Émilie (2008), musikk: Kaija Saariaho^[22]

Referanser

^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 31684^{[Hentet fra Wikidata]}
^ MEHI – Media Art Database^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Autorités BnF, BNF-ID 120011150, besøkt 1. juni 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Babelio, Babelio forfatter-ID 4638^{[Hentet fra Wikidata]}
^ academie-francaise.fr, Académie française member ID amin-maalouf, besøkt 1. mars 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ fondation-veillon.ch, besøkt 1. mars 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.lalettredulibraire.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.fpa.es^{[Hentet fra Wikidata]}
^ begrunnelse for tildeling Lograr abordar desde la lucidez la complejidad humana desde la ficción histórica y la reflexión teórica. Con un lenguaje intenso y sugerente, Maalouf nos sitúa en el gran mosaico mediterráneo de lenguas, culturas y religiones para construir un espacio simbólico de encuentro y entendimiento. Frente a la desesperanza, la resignación o el victimismo, su obra traza una línea propia hacia la tolerancia y la reconciliación, un puente que ahonda en las raíces comunes de los pueblos y las culturas., besøkt 31. januar 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.lorientlejour.com, besøkt 20. mai 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Journal officiel de la République française, hefte 112, side(r) 8034, www.legifrance.gouv.fr, NOR PREX1409874D, utgitt 15. mai 2014, besøkt 20. mai 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Journal de Monaco, hefte 8200, side(r) 2659, journaldemonaco.gouv.mc, utgitt 21. november 2014, besøkt 20. mai 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.aa-ihedn.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ NOR PRER2412669D^{[Hentet fra Wikidata]}
^ 324, www.3cat.cat, besøkt 26. november 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Modern Arab writers: Amin Maalouf Arkivert 27. desember 2012 hos Wayback Machine.
^ «With Amin Maalouf: About». Arkivert fra originalen 9. oktober 2009. Besøkt 29. april 2014.
^ Lebanese novelist Amin Maalouf joins elite French Academy, Daily Star 15. juni 2012
^ Amadou, Christine (1987): «Vi er ikke dømt til å slåss: intervju med Amin Maalouf», i: Kontrast, nr 1
^ Haugen, Morten (1996): Amin Maalouf, fransk-libanesisk kulturell grenselos artikkel i Bibliotekforum
^ Amin Maalouf, Premio Príncipe de Asturias de las Letras Arkivert 13. juni 2010 hos Wayback Machine., Fundación Príncipe de Asturias, besøkt 9. juni 2010.
^ «Emilie | Kaija Saariaho». www.wisemusicclassical.com (på engelsk). Besøkt 5. oktober 2021.

Eksterne lenker

Amin Maaloufs blogg
(en) Amin Maalouf – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[hash-15e0b775dcd27aa95aa3e4a12aa5d2503505c275-1] Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 31684^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3895a1d700a173c2c1af99a2c647fb7b3bdd2207-2] MEHI – Media Art Database^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-46de9688c8fec62808c8be52b25668bac8c46f19-3] Autorités BnF, BNF-ID 120011150, besøkt 1. juni 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8b22a5a01e46052edc2081d9ab09f186e3c37d39-4] Babelio, Babelio forfatter-ID 4638^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-25dca8ac0c42f31f96bed76d4ad692d4057a650d-5] -francaise.fr, Académie française member ID amin-maalouf, besøkt 1. mars 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8f08afaf3f6db4719afb315c6ce219b66dc2b588-6] tion-veillon.ch, besøkt 1. mars 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6ec670dc36a3a41cc77f4c94b109e23a591bc7fd-7] www.lalettredulibraire.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8cde3682017b2fedab9b6c7cb2d6da60ea426945-8] www.fpa.es^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-551c8b5d180895c241013a39850bd3814ebf6d7b-9] runnelse for tildeling Lograr abordar desde la lucidez la complejidad humana desde la ficción histórica y la reflexión teórica. Con un lenguaje intenso y sugerente, Maalouf nos sitúa en el gran mosaico mediterráneo de lenguas, culturas y religiones para construir un espacio simbólico de encuentro y entendimiento. Frente a la desesperanza, la resignación o el victimismo, su obra traza una línea propia hacia la tolerancia y la reconciliación, un puente que ahonda en las raíces comunes de los pueblos y las culturas., besøkt 31. januar 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8298dd90bcdefe59a35715bfeb16725bc2850afe-10] www.lorientlejour.com, besøkt 20. mai 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3b57f0449ee2e639ea3f03f54edebe82a8e213cb-11] Journal officiel de la République française, hefte 112, side(r) 8034, www.legifrance.gouv.fr, NOR PREX1409874D, utgitt 15. mai 2014, besøkt 20. mai 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-557981c758a4c3ca4950bbe2c018765281613b47-12] Journal de Monaco, hefte 8200, side(r) 2659, journaldemonaco.gouv.mc, utgitt 21. november 2014, besøkt 20. mai 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0de6a141e79ba79465dc0f143c1b21b7ff782d10-13] www.aa-ihedn.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0ee4820b95053956f87620f922f6e277a918aee0-14] NOR PRER2412669D^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-bbce30868a31f2e0de71022167040f229660289c-15] 324, www.3cat.cat, besøkt 26. november 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[16] Modern Arab writers: Amin Maalouf Arkivert 27. desember 2012 hos Wayback Machine.

[17] «With Amin Maalouf: About». Arkivert fra originalen 9. oktober 2009. Besøkt 29. april 2014.

[18] Lebanese novelist Amin Maalouf joins elite French Academy, Daily Star 15. juni 2012

[19] Amadou, Christine (1987): «Vi er ikke dømt til å slåss: intervju med Amin Maalouf», i: Kontrast, nr 1

[20] Haugen, Morten (1996): Amin Maalouf, fransk-libanesisk kulturell grenselos artikkel i Bibliotekforum

[21] Amin Maalouf, Premio Príncipe de Asturias de las Letras Arkivert 13. juni 2010 hos Wayback Machine., Fundación Príncipe de Asturias, besøkt 9. juni 2010.

[22] «Emilie | Kaija Saariaho». www.wisemusicclassical.com (på engelsk). Besøkt 5. oktober 2021.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]