Amiodaron

Amiodaron
	Systematisk (IUPAC)-navn
	2-butylbenzofuran-3-yl)- [4-(2-dietylaminoetoksy)- 3,5-dijod-fenyl]- metanone (som hydroklorid salt)
	Identifikatorer
CAS-nummer	1951-25-3
ATC-nummer
PubChem	2157
DrugBank	DB01118
ChemSpider	2072
	Kjemiske data
Formel	C₂₅H₂₉I₂NO₃
Molmasse	645,024 g/mol
SMILES	CCCCC1=C(C2=CC=CC=C2O1)C(=O)C3=CC(=C(C(=C3)I)OCCN(CC)CC)I
	Farmakokinetiske data
Biotilgjengelighet	30–80%
Metabolisme	Lever
Halveringstid	20-110 dager
Utskilling	hovedsakelig galle
	Terapeutiske data
Lovlig status	C-Preparat; reseptpliktig legemiddel (NO)
Klassifisering	Klasse III antiarytmikum
Virkningsmekanisme	Forlenger aksjonspotensialet i hjertemuskulatur.

Amiodaron (Cordarone) er et antiarytmikum, det vil si en medisin som brukes for hjerterytmeforstyrrelser som brukes for raske rytmer (takykardier) som oppstår både i forkamrene (atriene) og i hjertekamrene (ventriklene).

Amiodaron kan brukes ved livstruende eller sterkt invalidiserende rytmeforstyrrelser, eller fare for å få slike forstyrrelser. å grunn av bivirkningene skal det likevel bare brukes dersom andre rytmeregulerende medisiner ikke virker eller har enda farligere bivirkninger.

Det er en lang rekke bivirkninger av medikamentet, blant annet fotodermatitt, det vil si at pasienten kan få en hudbetennelse av soling. Langvarig bruk kan gi en grå til blå misfarging av huden, såkalt smurfesyndrom. Andre viktige bivirkninger er grå stær (katarakt), lungefibrose og skjoldbruskkjertel-forstyrrelser.

Amiodaron antas å ha bedre effekt på atrieflimmer enn sotalol (Sotacor).^[1]

Spesielt for amiodaron er den ekstremt lange halveringstiden. Det kan ta mange måneder etter avsluttet behandling før medikamentet er ute av kroppen, og det tar mange måneder før stabil konsentrasjon (steady state) oppnås ved daglig inntak uten metningsdose ved oppstart eller doseendring.

Amiodaron ble oppdaget i 1961. Det ble først registrert i USA i 1985.

Referanser

^ tidsskriftet.no^{[død lenke]}

Eksterne lenker

Autoritetsdata

[1] tidsskriftet.no^{[død lenke]}

[1]