Arena di Verona
| Arena di Verona | |||
|---|---|---|---|
 | |||
.jpg) | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Piazza Bra, Verona | ||
| Land | Italia | ||
| Sted | Verona[1][2] | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Amfiteater for konserter og operaforestillinger | ||
| Stilretning | Romersk arkitektur | ||
| Påbegynt | cirka år 30 e. Kr. | ||
| Kart | |||
 Arena di Verona 45°26′20″N 10°59′40″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted (de) | ||
Arena di Verona er et romersk amfiteater som ligger på markedsplassen Piazza Bra i Verona i Italia. Arenaen ble bygget i første århundre og brukes den fortsatt i dag til store operaforestillinger og konserter. Arenaen er et av de best bevarte byggene i sitt slag, og en anslår at den opprinnelig hadde kapasitet til rundt 30 000 tilskuere. På grunn av senere ombygginger og nye sikkerhetskrav har dagens konserter og forestillinger plass til 15 000 gjester.[3] Arena di Verona blir arena for avslutningsseremonien under Vinter-OL 2026 som arrangeres i Milano og Cortina d'Ampezzo.
Amfiteateret
[rediger | rediger kilde]
Bygget ble trolig reist rundt år 30 etter Kristus, på et område som da lå utenfor Veronas bymur.[4][5] Det er usikkert hva slags forestillinger som ble spilt i arenaen, men trolig er det snakk om ulike idretts- og jegerleker. Arenaen kan også ha vært åsted for gladiatorkamper og forfølgelse av kristne.[3] Spillene og lekene, av romerne kalt ludi, var så berømte og spektakulære at den trakk til seg tilskuere og besøkende langveis fra. I de første århundrene anslår arkeologer at arenaen kunne huse rundt 30 000 tilskuere.
Arenaens runde fasade besto opprinnelig av hvit og lyserød kalkstein fra Valpolicella. Et stort jordskjelv i 1117 ødela nesten hele den ytre ringen rundt bygningen, med unntak av en del som i dag kalles «vingen».[4] Den sammenraste steinen ble i stedet brukt til å bygge opp igjen andre sammenraste bygninger i nærheten. Tross dette fremsto arenaen som prangende og imponerende for middelalderens besøkende, som mente arenaen måtte ha vært en labyrint uten inngang og utgang før jordskjelvet.[6] Arkeologen og humanisten Cyriaco av Ancona ble dypt imponert over bygningen og byggemetoden, mens Giovanni Antonio Panteo bemerket i sitt hyllingsskrift De laudibus veronae (1483) at arenaen var et «overmenneskelig bygg».[7]
Tribunen har en omkrets på 391 meter, 435 meter om en tar med «vingen».[3]
Nåværende bruk
[rediger | rediger kilde]På midten av 1800-tallet ble arenaen tatt i bruk som operateater på grunn av bygget gode akustikk. Operaforestillingene i arenaen skjøt fart da den italienske tenoren Giovanni Zenatello og impresarioen Ottone Rovato tok i bruk stedet. Deres første forestilling var Giuseppe Verdis Aïda 10. august 1913, for å markere komponistens hundreårsdag.[8] Daværende musikalske storheter som Giacomo Puccini og Pietro Mascagni var til stede. Sommerforestillingene går under navnet Arena di Verona Festival og har vært arrangert hvert år siden, med unntak av krigsårene 1915–1918 og 1940–1945.[9]
Hvert år trekker operaforestillingene i Arena di Verona rundt 500 000 tilskuere. Hver forestilling kan ta inntil 15000 besøkende, halvparten av arenaens opprinnelige kapasitet. Mange av verdens mest markante operasangere har sunget på Arena di Verona, blant andre Giuseppe Di Stefano, Maria Callas, Tito Gobbi og Renata Tebaldi.
Amfiteatret huser hvert år også en rekke konserter med store og kjente pop- og rockeartister. Blant artistene som har opptrådt her er Elton John, Tina Turner, Roger Waters, Bruce Springsteen, Eros Ramazzotti, Laura Pausini, Pink Floyd, Alicia Keys, One Direction, Simple Minds,[10] Duran Duran, Deep Purple, The Who, Dire Straits, Mike Oldfield, Rod Stewart, Sting, Pearl Jam, Radiohead, Peter Gabriel, Björk, Muse, Leonard Cohen, Paul McCartney, Jamiroquai, Whitney Houston, Mumford & Sons, Kiss, Spandau Ballet, 5 Seconds of Summer og Evanescence.
Flere scener i krimserien Inspector Morse foregår i Arena di Verona. I 1981, 1984, 2010 og 2019 huset arenaen podiet og premieutdelingen under Giro d'Italia.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (på de, en, fr, es, it) archINFORM, , archINFORM project ID 12401, Wikidata Q265049, https://www.archinform.net/index.htm
- ^ https://www.istat.it/it/archivio/167566; Indagine ISTAT 2020 sui musei e le istituzioni similari; utgivelsesdato: 2022.
- ^ a b c «The history and architecture of the Verona Arena (Arena di Verona in Italian)». www.bvevents.com. Arkivert fra originalen 18. juni 2021. Besøkt 16. juni 2021.
- ^ a b «Verona.com». verona.com. Besøkt 16. juni 2021.
- ^ «The 2,000 Year History of the Verona Arena». From Italy, With Love (på engelsk). 5. oktober 2015. Arkivert fra originalen 5. mars 2021. Besøkt 16. juni 2021.
- ^ altum lambyrintum in quo nescitur ingressus et egressus, quoted in Roberto Weiss, The Renaissance Discovery of Classical Antiquity, 1969:117 and note 7.
- ^ Weiss 1969.
- ^ «About us - Arena di Verona». www.arena.it (på engelsk). Besøkt 16. juni 2021.
- ^ Svendsen, Trond Olav (20. mars 2020). «Arena di Verona Festival». Store norske leksikon. Besøkt 16. juni 2021.
- ^ Cornwell, Simon. «dream giver redux | videos | verona». www.simpleminds.org. Besøkt 16. juni 2021.
- ^ «Tappa 21». Giro d'Italia 2021 | Sito Ufficiale (på italiensk). Besøkt 16. juni 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Offisielt nettsted
- (en) Arena (Verona) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Arena di Verona – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
