Assembler
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
- For filmen, se Assembly (film)
Assembler | |||
---|---|---|---|
Tilblivelse | 1949 | ||
Paradigme | Ikkje-strukturert programmering | ||
Filendelse(r) | .asm, .s |
Assembler (ASM) er en notasjon for et programmeringsspråk som er leselig for mennesker, brukt av en spesifikk maskinarkitektur. Maskinspråk, som i bunn og grunn bare er et mønster av bit (0 eller 1), blir gjort leselig ved å erstatte rådata med symboler kalt mnemonics. Assemblerspråk er 2. generasjons programmeringsverktøy, direkteinntasting av maskinkoder er 1. generasjons verktøy.
Så, mens en maskin vil kjenne igjen hva maskininstruksen IA-32
10110000 01100001
gjør, er det lettere for programmereren å huske assemblerspråkets representasjon
mov al, 0x61
(som betyr å flytte heksadesimal-verdien 61 (97 på desimaltall) inn i prosessorregisteret 'al'.)
Til forskjell fra høynivåspråk, er det tilnærmet et 1:1 forhold mellom enkel assemblerkode og maskinkode. For å konvertere fra assemblerspråk til maskinspråk (maskinkode) bruker man et program vi kaller en assembler, og det motsatte kan man gjøre med en disassembler.
Enhver maskinarkitektur har sitt eget maskinspråk, og har derfor også sitt eget assemblerspråk (eksempelet ovenfor er fra i386-prosessoren). Disse språkene skiller seg utfra antall og hva slags type operasjoner de støtter. De kan også ha ulike størrelser og antall registre, og ulike måter å lagre data på. Mens de fleste allsidige datamaskiner er i stand til å gjøre stort sett det samme, er ofte måten de gjør det på forskjellig.
Eksempel
[rediger | rediger kilde]a 100 mov ax,0002 ; Flytter verdien 0002 til AX-registeret mov bx,0004 ; Flytter verdien 0004 til BX-registeret add ax,bx ; Legger sammen verdiene i AX- og BX-registeret nop ; NOP = No Operation mov ah,0x4C ; Flytter verdien 0x4C inn i AH int 0x21 ; Avslutter programmet (i MS-DOS)