Det internasjonale tribunalet for Rwanda
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
| Bakgrunn |
|
Rwandas historie |
| Hendelser |
| Ansvarlige |
|
Tiltalte personer i Det internasjonale tribunalet for Rwanda Genocidaires Massemedier |
| Respons |
|
Motstand Internasjonalt |
Det internasjonale tribunalet for Rwanda (engelsk International Criminal Tribunal for Rwanda, ICTR; fransk Tribunal pénal international pour le Rwanda, TPIR) var en internasjonal domstol etablert av FNs sikkerhetsråd, som eksisterte fra 1995 til 2015. Domstolens oppgave var å dømme de ansvarlige for folkemordet i Rwanda.[1] Domstolen ga et vesentlig bidrag til rettsutvikling og -praksis når det gjelder folkemord.[2] ICTR ble etterfulgt av Den internasjonale restmekanismen for straffetribunaler (Restmekanismen, MICT).
ICTR var den første internasjonale domstol som avsa fellende dom over personer ansvarlig for folkemord. Den var den første domstol som tolket Genekonvensjonenes folkemordbegrep, og var også den første institusjon som slo fast at voldtekt ble brukt som middel til å utøve folkemord. ICTR var også den første domstol som holdt medlemmer av pressen ansvarlige for medvirkning til folkemord.[3]
Rundt 800.000 døde under folkemordet, for en stor del ble disse drept med klubber eller macheter. Det var anslagsvis 200.000 som deltok i drapene. Det var opp til 90.000 personer internert i overfylte fengsler i påvente av rettsoppgjør. Det var tidlig klart at domstolen ville fokusere på et langt mindre antall ledere.[2][4]
Historie
[rediger | rediger kilde]Tribunalet ble lagt til Arusha i Tanzania og det hadde kontorer i Kigali, Rwanda. Domstolens ankeinstans lå i Haag i Nederland.[3]
ICTR behandlet i sin virksomhetstid tilsammen 94 saker. Sakene førte til at 62 ble funnet skyldig, 14 ble frifunnet og 10 tiltalte overført til nasjonale domstoler. Videre ble tre tiltaler overført Restmekanismen, tre tiltalte døde før saken var ferdigbehandlet og to saker ble trukket av påtalemyndigheten.[3]
ICTR behandlet sin siste sak i førsteinstans i 2012. Deretter sto bare ankesaker til behandling og dessuten arrestordrene av Félicien Kabuga, Protais Mpiranya, og Augustin Bizimana, som var saker som ble overført Restmekanismen.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «The ICTR in Brief | United Nations International Criminal Tribunal for Rwanda». unictr.irmct.org. Besøkt 26. mai 2020. «prosecute persons responsible for genocide and other serious violations of international humanitarian law committed in the territory of Rwanda and neighbouring States, between 1 January 1994 and 31 December 1994»
- ^ a b Møse, Erik (23. januar 2015). «Internasjonale straffedomstoler, særlig Rwanda-domstolen». Jussens Venner (på norsk). 50 (1-2): 72–80. ISSN 0022-6971. doi:10.18261/ISSN1504-3126-2015-01-02-04. Besøkt 12. januar 2024.
- ^ a b c d «The ICTR in Brief | United Nations International Criminal Tribunal for Rwanda». unictr.irmct.org. Besøkt 26. mai 2020.
- ^ Gram-Johannessen, Haakon (1998). Genocide - the case of Rwanda. Institutt for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo.