Hopp til innhold

FNs sikkerhetsråd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
FNs sikkerhetsråd
engelskUnited Nations Security Council
franskConseil de sécurité des Nations unies
Grunnlagt1945
SystemFN
Kammerhovedorgan i De forente nasjoner, råd
Seter15
MøtestedFN-bygningen
Nettstedhttps://www.un.org/securitycouncil

Salen der sikkerhetsrådet møtes, i FN-bygningen i New York.
Barack Obama leder et møte i FNs sikkerhetsråd 24. september 2009.

FNs sikkerhetsråd er ifølge FN-pakten FNs handlingsorgan, og er det organet med mest makt innen hele FN, ettersom det kun er Sikkerhetsrådet som kan utsende fredsbevarende styrker. Alle medlemsland må følge rådets vedtak. Stormaktene USA, Frankrike, Kina, Russland og Storbritannia er faste medlemmer med vetorett og kan forhindre foreslåtte vedtak.

Formannsskapet i Sikkerhetsrådet rullerer hver måned mellom rådets medlemmer.

Forløper

[rediger | rediger kilde]

Folkeforbundet hadde et tilsvarende råd, som tok de fleste beslutningene. Dette rådet bestod av fem permanente medlemmer (Storbritannia, Frankrike, Italia, Japan og Tyskland) og et varierende antall (først fire, siden seks og ni) valgte medlemmer.

Vetoretten

[rediger | rediger kilde]

Når det gjelder rene prosedyrespørsmål, spørsmål om hvordan rådet skal jobbe, kreves det ni stemmers flertall. I alle andre saker kreves det også at ingen av de faste medlemmene stemmer mot. Det er dette som er kjent som vetoretten.[1]

Kina, Russland, Frankrike, Storbritannia og USA må enten stemme for, eller avstå fra å stemme, dersom en resolusjon skal gå gjennom.

Møtesalen

[rediger | rediger kilde]
Utsnitt av Per Kroghs bilde for enden av rommet. Figurene på bildet minner om Krogh og hans kone.[2]

Sikkerhetsrådet har et eget møterom i FN-bygningen. Rommet var Norges bidrag til FN-bygget og ble utformet av Arnstein Arneberg. Per Krohg malte veggdekorasjonen.[2]

Utvidelse

[rediger | rediger kilde]

Det har vært diskutert å utvide antall permanente medlemmer. De landene som har markert seg med de sterkeste kravene om fast sete, Japan og Tyskland, er FNs andre og tredje største netto bidragsytere. Tyskland er også den nest største bidragsyteren av tropper til FN-operasjoner etter USA. Kansler Gerhard Schröder sa i august 2004 rett og slett: «Tyskland har rett til et sete».

Tidligere generalsekretær Kofi Annan ba sine rådgivere om å fremme et forslag til hvordan FNs struktur kan reformeres. En foreslått løsning er å utvide antallet faste medlemmer av sikkerhetsrådet med fem, til å inkluderere Japan, Tyskland, India, Brasil og et afrikansk land. I september 2004 undertegnet disse fire landene en felles uttalelse hvor de gjensidig støtter hverandres krav om fast plass. Storbritannia og Frankrike erklærte at de støtter dette kravet.

Noen land, bl.a. Italia og Nederland, ønsker et felles europeisk sete. Men siden det er lite sannsynlig at Storbritannia og Frankrike ønsker å gi opp sine egne seter, bør Tyskland, som er et mye større land, også få et sete, ifølge den tyske utenriksministeren. USA støtter opprettelsen av to permanente seter i Sikkerhetsrådet for afrikanske land, i tilfelle utvidelse av Sikkerhetsrådet.

Medlemsland

[rediger | rediger kilde]

Faste medlemsland

[rediger | rediger kilde]

Rullerende medlemsland

[rediger | rediger kilde]

Valgt for perioden 2019–2020

Valgt for perioden 2020–2021[4]

Valgt for perioden 2021–2022:[5][6]

Valgt for perioden 2022–2023:[7]

Valgt for perioden 2023–2024:

Valgt for perioden 2025–2026:

Norge har vært medlem av Sikkerhetsrådet fem ganger, i periodene 19491950, 19631964, 19791980, 20012002 og 20212022.[8][9] FNs generalforsamling valgte i sitt møte 17. juni 2020 Norge som medlem av sikkerhetsrådet for perioden 2021–2022.[10]

Norge hadde sist formannskapet i Sikkerhetsrådet i mars 2002, og arbeidet ble ledet av ambassadør Ole Peter Kolby.[11] Dessuten har Norge i en årrekke stilt militære styrker til rådighet for FNs fredsbevarende styrker som er underlagt Sikkerhetsrådet.

Presidentskap 2023

[rediger | rediger kilde]
Presidentskap i 2023
Månd Land[12]
Januar Japans flagg Japan
Februar Maltas flagg Malta
Mars Mosambiks flagg Mosambik
April Russlands flagg Russland
Mai Sveits’ flagg Sveits
Juni De forente arabiske emiraters flagg De forente arabiske emirater
Juli Storbritannias flagg Storbritannia
August De forente arabiske emiraters flagg De forente arabiske emirater
September Albanias flagg Albania
Oktober Brasils flagg Brasil
November Kinas flagg Kina
Desember Ecuadors flagg Ecuador

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]