Fantomet
Fantomet (originalt The Phantom) er en tegneserie skapt av Lee Falk, som en dagsstripehistorie i amerikanske aviser. Den første dagsstripen kom ut 17. februar 1936, søndagsside fra 28. mai 1939. Serien omhandler figuren Fantomet, som kjemper mot urett og forbrytelser verden over. Serien er mest populær i Norge, Sverige, Finland, Australia og India, og har eget serieblad i alle disse landene. I de nordiske landene blir dette utgitt av Egmont, i Australia blir serien utgitt av FREW, av Indrajal i India, og av Moonstone Books i USA. Dagsstripene for aviser oversettes og distribueres i Norden av Bulls pressetjeneste.
Fantomets verden
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Fantomet (figur)
Fantomet er en forbryterbekjemper, hvis eneste «superkraft» er myten om hans udødelighet. Han vet å bruke det faktum at han er kjent som «Ånden som går» og «Mannen som ikke kan dø» over hele verden, og bruker dette, sammen med en rekke triks og rå muskelkraft, til å sette skrekk i skurkene han støter på.
Fantomet var den første tegneseriehelten som bruker en tettsittende drakt. I Norge, Sverige, Danmark og Finland er denne drakten blå, mens den amerikanske originalfargen – som også brukes i Australia – er lilla. I andre land forekommer også rød, grønn, grå og gul drakt. Masken dekker øynene, og er svart og hvit.
Opprinnelig hadde Lee Falk sett for seg Fantomet som den hemmelige identiteten til playboyen Jimmy Wells, Salas beundrer. Etter ca tre måneder, før denne dobbeltrollen ble avslørt for leserne og Sala, valgte imidlertid Falk å endre bakgrunnshistorien, og gi Fantomet en eksotisk, asiatisk bakgrunn.[1]
Ifølge bakgrunnshistorien ble Christopher Walker skylt i land på en strand i det fiktive landet Bengal i 1536, etter å ha sett sin far bli drept av en Singh-pirat. Han og faren var på vei til Østen, men skipet deres ble angrepet av de fryktede Singh-piratene. Christopher ble funnet av bandarstammen, som tok vare på ham og pleide skadene hans. Da han var frisk nok, gikk han tilbake til stranda, og fant der liket av sin fars morder. Han lot det ligge for gribbene, og da bare skjelettet var tilbake, tok han hodeskallen til sin fars morder, og ved den sverget han en ed om at han og alle hans etterkommere skulle kjempe mot sjørøveri, ondskap og urett.
Da det første Fantomet døde i 1566, tok hans sønn over, og hans sønn etter ham. Slik har det fortsatt i 21 generasjoner, og det nåværende Fantomet er det tjueførste Fantomet. Han er gift med Sala Palmer-Walker, og har med henne tvillingene Kit og Heloise. Fantomet har en hest, Hero, og en tam bengalsk fjellulv ved navnet Ulv (Devil).
Blant seriens viktigste bipersoner kan nevnes bandarenes stammehøvding Guran; president Lamanda Luaga, dr. Torbjørn Axel, jungellege, gamle Moz, en gammel historieforteller og oberst Worubu og hans forgjenger oberst Weeks i Jungelpatruljen.
Utgiverhistorie
[rediger | rediger kilde]
USA
[rediger | rediger kilde]Fantomet (The Phantom på originalspråket) startet opp i amerikanske aviser den 17. februar 1936. De første stripene ble tegnet av Lee Falk selv, men etter kort tid overlot han tegnearbeidet til Ray Moore. Moore hadde arbeidet som assistent for Phil Davis, tegneren av Mandrake, Falks andre store tegneserie. Moore tegnet serien frem til andre verdenskrig, da han gjorde tjeneste som pilot. Moores assistent Wilson McCoy overtok, først som ghost artist, men senere med egen byline. I 1962 tok Sy Barry over som tegner. Han tegnet Fantomet frem til 1994, da George Olesen tok over. Etter at Falk døde i 1999, tok Tony DePaul over som forfatter. Idag tegnes dagsstripen av Paul Ryan og søndagssiden av Graham Nolan.
I USA er Fantomet først og fremst kjent som en avisserie, men han har også en rik historie i diverse tegneseriehefter. Den første Fantomet-utgivelsen i verden kommer fra USA; og var en del av serien Big Little Books. Siden den gang har Fantomet vært publisert av mange ulike forlag, i både korte og lange perioder. Den mest suksessfulle versjonen av Fantomet i USA til nå som tegneseriehefte er den som kommer fra de tre forlagene Gold Key, King og Charlton, som utga 73 blader fra 1962 til 1967. Blant tegnerne her var Jim Aparo, Pat Boyette og Bill Lignante.
Senere havnet Fantomet-lisensen hos DC Comics. De ga først ut en miniserie på fire nummer av Peter David og Joe Orlando for å se om det var et marked for Fantomet i USA. Serien solgte godt, og man bestemte seg for å starte en produksjon av faste Fantomet-blader. De ble gitt ut 13 nummer av The Phantom fra 1988 til 1990 skrevet av Mark Verheiden og tegnet av Luke McDonnell. Etter dette kjøpte Marvel Comics rettighetene til å lage Fantomet, og utga miniserien The Phantom: The Ghost Who Walks av Dave DeVries og Glenn Lumsden i 1995 (utgitt på norsk under navnet Ånden som går i år 2000). Deretter fulgte en serie basert på tegnefilmserien «Phantom 2040», illustrert av Steve Ditko, som gikk inn etter fire nummer.
I dag er det Moonstone Books som lager nytt Fantomet-materiale i USA. Blant annet har de utgitt en ny versjon av Fantomets opprinnelseshistorie, kalt Legacy, samt en rekke tegneseriehefter. I tillegg har Moonstone utgitt flere illustrerte prosafortellinger i et format de har gitt navnet Wide-Vision. Fantomet fikk innvie dette formatet med historien Law of the Jungle i 2006. Flere forfattere bidrar til å skrive Fantomet for Moonstone, blant andre Mike Bullock, Chuck Dixon og Ben Raab. Moonstone skal i tillegg utgi to novellesamlinger med Fantomet.
Danmark
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Fantomet i Danmark
Fantomet kom først til Norden i Danmark, i første nummer av det ukentlige bladet Skipper Skræk, som kom ut 22. november 1938. Fantomet var i bladet hver uke, og den første historien som gikk var den femte dagsstripehistorien av Lee Falk og Ray Moore, Fangen i Himalaya. Serien gikk under tittelen Fantomet – Himalayas store Mysterium, trolig fordi forleggerne misforsto første historie, og trodde Fantomet «hørte til» i Himalaya. Overskriften med Himalaya forble i serien i flere år, selv om Fantomet aldri vendte tilbake til Himalaya etter at historien var over. I 1954 ble tegneseriebladene Fantomet og Superman forbudt i Danmark, da det hersket en utbredt tro på at tegneserier gjorde barn kriminelle. I 1955 ble en figur av Fantomet brent på sankthansbålet i Enghaveparken i København. «Københavnerungdom gjør det hett for kulørte "helter"», stod det på et skilt på bålet, og de danske lærernes fagblad Folkeskolen skrev: «Gid det må være mer enn en tom demonstrasjon! Pene bladhus som tjener penger på søppelet, kunne passende følge eksemplet fra Allers etablissement, inntil de ansvarlige myndighetene får tatt seg sammen til å nekte valuta til denne importen.»[2]
Norge
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Fantomet i Norge
18. november 1939 kom Fantomet til Norge, i A-magasinet, som var Aftenpostens lørdagsbilag. Det var søndagsstripehistoriene som gikk i A-magasinet; dagsstripehistoriene kom først i 1945, i ukebladet Allers. A-magasinet trykket Fantomet fram til 1942, da magasinet gikk inn på grunn av krigens papirrasjonering. Under krigen forbød den tyske okkupasjonsmakten at man innførte nye serier fra USA, for at ikke fienden skulle støttes økonomisk. Det var imidlertid lov å trykke lagrede striper, og ved å bearbeide stripene som ble smuglet inn i landet, for at de skulle se gamle ut (ved å erstatte snakkebobler med tekst under bildene), kunne Aftenposten som eneste avis trykke nyproduserte historier. Da krigen var slutt ble serien distribuert, og den kunne leses i over tretti aviser over hele landet. Oversetteren, som var ansatt i Aftenposten, fortsatte imidlertid å retusjere serien i flere tiår, slik at teksten kom under bildene;og Bulls pressetjeneste, som er rettighetshaver til serien, distribuerte Aftenpostens retusjerte versjon til resten av Norge. Denne praksisen sluttet først 29. januar 1981, midt i eventyret Slottet i jungelen, i forbindelse med at en ny oversetter, Velle Espeland, overtok serien.
Fantomet ble også utgitt som blad i årene 1952-54 med 21 nummere. Bladet het Fantomet, men inneholdt ikke alltid Fantom-historier. Bladene hadde også med seriene Prins Valiant, Mandrake, Rip Kirby, King, Blondie og Lyn Gordon. Heftene var på 32 sider og trykt i farger.[3]
Fantomet-bladet
[rediger | rediger kilde]I 1964 startet det første virkelige Fantomet-bladet opp, og oppskriften var den samme som i dag: en eller to Fantomet-historier og noen tilleggserier. Bladet kom ulike antall numre hvert år frem til 1970 da den nåværende skikken ble etablert; 26 numre i året (i senere år har dette blitt noe justert, det er fremdeles 26 nummer, men på grunn av flere doble utgivelser er det totale antall nå bare 20). Siden 1964 har det pr. okt. 2011 kommet 1.112 utgaver av det regulære Fantomet-bladet. Serien var opprinnelig i sort/hvitt, men skiftet til farger i 1991.[4]
Bladet ble nedlagt høsten 2018.[5]
Sverige
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Fantomet i Sverige
Sveriges første utgivelse med Fantomet kom i Vecko-revyn 26. mai 1940. Her var det dagsstripehistoriene som gikk, og de begynte sent i eventyret «Eventyr i Algerie», for så å gå over til Mysteriet med pilringen. 8. juni 1942 begynte en serie kalt Dragos – den mystiske mannen i Svenska Dagbladet. Denne serien var ingen ringere enn Fantomet, og på denne måten hadde Fantomet to navn i Sverige – «Fantomen» i Vecko-revyn, og «Dragos» i Svenska Dagbladet. Svenska Dagbladet beholdt navnet Dragos fram til 80-tallet, da de skiftet til Fantomen.
Sverige var det andre landet i verden – kun slått av australske FREWs The Phantom – til å få et eget Fantomet-blad, i 1950.
Australia
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Fantomet i Australia
Selskapet FREW ble dannet i 1948 av Ron Forsyth, Jim Richardson, Jack Eisen og Peter Watson – forbokstavene i etternavnene deres dannet firmanavnet. Eisen og Watson forlot firmaet før den første tegneserien var trykket, men firmaet fortsatte, og 9. september 1948 kom den første FREW-tegneserien ut – The Phantom, med historien The Slave Traders (Slavehandlerne). De to første tegneseriene de trykket var i landskapsformat (à la julehefter i Norge), med stiftene på venstre side. Nummer tre–seks hadde vanlig portrettformat, som er vanlig i dag, men nummer sju var igjen i portrettformat, denne gangen med stiftene i bunnen. Rundt tiden da det sjuende nummer ble utgitt, fikk forlaget salgsstatistikken, som overraskende nok viste at de hadde solgt mye mer enn forventet, og FREW kunne ekspandere.
Film og tv
[rediger | rediger kilde]Fantomet har blitt filmatisert flere ganger. Den første filmen var en såkalt seriefilm fra 1943, med Tom Tyler i tittelrollen og Jeanne Bates som Diana Palmer.[6] Lee Falk selv var misfornøyd med filmen, men det hindret den ikke i å bli en suksess.
En oppfølger ble filmet i 1955 med John Hart i hovedrollen, men på grunn av problemer med rettighetene til skikkelsen valgte man å filme den på nytt. Filmen ble sluppet som The Adventures of Captain Africa, og framstår som et dårlig kamuflert plagiat av Fantomet.
I 1961 ble det gjort et forsøk på å lage en TV-serie om Fantomet, med stuntmannen Roger Creed i hovedrollen. En pilot ble filmet, men kom aldri på lufta noe sted i verden. Det ble også skrevet manus til tre andre episoder, men ingen av disse ble filmet. TV-piloten hadde også folk som Lon Chaney Jr, Paulette Goddard, og Richard Kiel på rollelisten.
Det er kjent[av hvem?] at det eksisterer flere uautoriserte filmer om Fantomet, blant andre tre fra Tyrkia og en fra Italia.
I 1996 ble filmen The Phantom sluppet, med Billy Zane i tittelrollen. Filmen var løst basert på Lee Falks to første historier, Singh-piratene og Luftpiratene. Kristy Swanson spilte Diana Palmer, Treat Williams var erkeskurken Xander Drax, og Catherine Zeta-Jones bekledde rollen som luftpiraten Sala.
Per i dag er det filmselskapene Baldwin Entertainment Group og Hyde Park Entertainment som eier filmrettighetene til Fantomet.
I tillegg har det blitt laget en animert TV-serie om Fantomet, Phantom 2040. Den omhandler det 24. Fantomet og hans kamp mot ondskapen i byen Metropia i år 2040. Deler av serien er utgitt på VHS og DVD.
Fantomet var også en del av serien Defenders of the Earth, hvor han bekjempet ondskap sammen med Lyn Gordon og Mandrake. Hele serien finnes på VHS og DVD.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Ola Hammerlund. Den vandrande vålnaden – så föddes en legend; olahammarlund.se, 12.4.2016
- ^ https://skolehistorie.au.dk/temaer/livet-i-og-omkring-skolen/farlige-tegneserier/
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. juli 2011. Besøkt 29. august 2009.
- ^ http://www.annonseinfo.com/?s=fantomet[død lenke]
- ^ «Fantomet legges ned». Dagbladet. 12. november 2018. Besøkt 12. november 2018.
- ^ (en) The Phantom på Internet Movie Database
Kilder
[rediger | rediger kilde]- «Fantomet i Norden» i Fantomet 4/2003, skrevet av Kjell Steen
- «Fantomet i Danmark» i Fantomet 20/2003, skrevet av Simon Treschow
- «Da Ånden som går kom til Norge» i Det tjueførste Fantomet, årgang 1964–1966, skrevet av Hege Høiby
- «The Phantom: A Publishing History in Australia», skrevet av Bryan Shedden
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) The Phantom – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- The Deep Woods, australsk fanside med komplett historieindeks, nyhetsseksjon, Lee Falk biografi, og mye mer
- Den offisielle norske Fantomet-siden
- Den offisielle svenske Fantomen-siden
- Moonstone Books – utgiver av egenproduserte Fantomet-historier i USA
- The Chronicle Chamber – Australsk fanside
- Norske digitale dagsstriper på RingeriksAvisa
