Hopp til innhold

Halvlederminne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«SSD» har flere betydninger.
Viking Modular MO-297 SATA SSD
mSATA SSD

Et halvlederminne,[1][2][3] også kalt halvlederdisk[4][5] eller SSD-disk (fra engelsk: solid state drive, SSD), er et lagringsmedium som benytter halvlederbasert fastminne (flashminne) som sekundærminne istedenfor mekanisk-magnetiske platelager til å lagre data. Siden den ikke har bevegelige deler, er søketiden kortere enn for en mekanisk harddisk og den tåler støt bedre. De er per i dag (2018) fortsatt dyrere per byte enn tradisjonelle platelagre, men prisen har falt gradvis de siste årene. En Samsung 500 GB 850 evo koster i 2016 rundt 1500 kr, sammenliknet med 830-modellen som kostet det dobbelte da den ble lansert. Grunnen til at prisen faller er at det brukes 3 celler slik at ting lagres 3-dimensjonalt, som gjør det mulig å produsere mindre SSD og få mer plass per tomme.[trenger referanse]

Dagens SSD bruker MLC NAND-based flash memory som ikke mister data ved strømbrudd.

Tidligere var SLC og i dag Triple Level Cell (TLC) førstnevnte er dyrere, mens sistnevnte er billigere fordi man får lagret mer plass.[klargjør]

Men levetiden blir i teorien dårligere og samme gjelder ytelsen. Forskjellen er 3 bits per celle mot MLC som kun har 2 bits. Samsung 840 evo har i tillegg (Turbo write cache) på størrelse 3-12 GB avhenging av modell. Derfor merker man ikke ytelsen blir dårligere.

Hybrid-lagre

[rediger | rediger kilde]

Hybrid-lagre (SSHD) er en blanding av SSD og platelager og bruker SSD cache Flash Cache Modules (FCMs) eller MLC 8 GB NAND Flash for å gi bedre ytelse i forhold til pris. En stor SSD er svært dyr, og et tradisjonelt platelager er relativt tregt, og ved å utnytte SSD-en som hurtigminne (cahce) vil alle data som leses ofte kunne hentes svært raskt.[6]

Grensesnitt

[rediger | rediger kilde]

Det vanligste grensesnittet for SSD er pr 2016 SATA (3.0) [7]. M.2, øker med sin støtte for både PCIe, SATA-express og USB 3.0, og Serial Attached SCSI (SAS) brukes bl.a. på servere.[8] USB 3.0 og 3.1 er vanlige for eksterne SSD-er.

SSD direkte tilkoblet PCIe gir den raskeste datautvekslingen, men for vanlige brukere er forskjellen mellom SATA 3.0 og PCIe (pr 2014) ikke merkbar. SATA-express gir et rent 2 linjers PCIe-grensesnitt via en SATA-kompatibel plugg og kabel.[9][10]

Salg

[rediger | rediger kilde]

Det hadde i 2009 blitt solgt 11 millioner SSD-er, mens i 2011 hadde det blitt solgt 17,3 millioner SSD-er og 39 millioner i 2012.[trenger referanse]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Hannemyr, Gisle (20. mai 2022). «datamaskin». Store norske leksikon. Besøkt 16. september 2022. 
  2. ^ «SSD Fresh – optimalisering av SSD-disk». Fordelssonen. 31. august 2020. Besøkt 16. september 2022. 
  3. ^ Rossen, Eirik (19. mai 2009). «Her er morgendagens flashminne». Digi.no. Besøkt 16. september 2022. 
  4. ^ Fag 45214 Datamaskinarkitektur, Kap. 8: Vektormaskiner og SIMD-maskiner, Lasse Natvig, NTNU
  5. ^ Slik påvirker din laptop klimaet | Dustin.no
  6. ^ http://www.howtogeek.com/195262/hybrid-hard-drives-explained-why-you-might-want-one-instead-of-an-ssd/
  7. ^ https://www.datanami.com/2015/12/03/which-type-of-ssd-is-best-sata-sas-or-pcie/
  8. ^ http://searchsolidstatestorage.techtarget.com/feature/Best-practices-for-SSD-technologies
  9. ^ SSD Interface Comparison: PCI Express vs SATA
  10. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. oktober 2013. Besøkt 30. september 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Halvlederminne&oldid=24681447»