Havmann

Lubok, en type folkelig, russisk skillingstrykk, fra 1866 som viser en fantasifull framstilling av havfolk (havfrue og -mann)

En utstoppet «havmann» (på engelsk merman eller fish-man) på utstilling i den vesle byen Banff i Canada. Objektet skal angivelig stamme fra Java og kom til byen ca. 1915. En liknende forfalskning, Feejee mermaid, ble berømt i USA på 1840-tallet.

En gammel, finsk alterduk dekorert med en havmann som kan tolkes som Näkki, en finsk nøkk. Duken er fra en kirke i Ijo ved Bottenvikens østre kyst,

Havmann (av norrønt hafsmaðr) er i norsk folketro en sjøvette som er halvt mann, halvt fisk; oventil ser den ut som et bredskuldret menneske, uten armer og med langt, tynt hår og skjegg, nedentil har den fasong som en fisk. I det norske læreskriftet Kongespeilet fra 1200-tallet er havmannen omtalt som hafstrambr. Beskrivelser om havmenn forekommer ellers særlig i nordnorske sagn.

Havmannen er havfruens motpol, men de har mange egenskaper felles. Det er også store likhetstrekk i tradisjonene om havmann og marmæle, «liten havmann» (marmennil på norrønt) som er omtalt som spådomskyndig i landnåmabok og i fornaldersagaene. Mye tyder på at forestillingene bygger på en sammenblanding mellom flere sjøvetter. I likhet med draugen er havmannen vanligst å se i forbindelse med uvær. Så fiskerne havmannen, kunne de vente seg storm og dårlig vær, men den er ikke i like stor grad som draugen satt i sammenheng med drukningsulykker.

Mottar den hjelp fra fiskerne kan havmannen i takknemlig røpe gode fiskemed. Meddeler havmannen seg om noe, skjer dette som oftest på rim. Liksom hos innlandstradisjonens underjordiske vil også sjøvettene sørge for å belønne folks velgjerninger mot dem.

En skal ikke se bort fra at synet av sel og hvalross langs kysten kan ha påvirket, styrket og formet tradisjonen om havmenn og marmæler.

På Shetland og Orknøyene fantes det et skapning ifølge folketroen, en silkie, som var en mann på land men kunne omvandle seg til en sel i sjøen. Denne skapningen er blant annet omtalt i den gamle folkesangen The Great Silkie of Sule Skerry.

I gresk mytologi finner man Triton, sønn av havguden Poseidon og havgudinna Amfitrite, som var halvt menneske og halvt fisk; mannlig overkropp med en eller to fiskehaler.

Eksempler på liknende vannvetter

• 
  Oannes, en vannskikkelse som ifølge mesopotamisk mytologi grunnla sivilisasjonen.
• 
  Gammelt relieff av en havmann utstilt i Unterlinden Museum i Colmar i Frankrike
• 
  En havmann funnet i Østersjøen 1531 ifølge Johann Zahns Specula physico- mathematico-historica notabilium ac mirabilium sciendorum utgitt i 1696 i Augsburg i Tyskland.
• 
  En ningyo, et «fiskemenneske» fra japansk folketro. Tegning fra 1780
• 
  Triton og en nymfe

Se også

• Overnaturlige vesner
• Hafgufa, norrønt havmonster
• Margyge (margygre), norrøn havfrue
• Marmæle, spådomskyndig «liten havmann» omtalt i landnåmabok og i fornaldersagaene
• Draug, gjenferd, særlig etter en druknet
• Nøkken, en ferskvannsvette i nordeuropeisk folketro
• Vannguddommer
• Protevs, havgud i gresk mytologi
• «Havmannen», en skulptur i Mo i Rana

Eksterne lenker

• Kapittelet Marmælen og havmannen i Olav Bøs Trollmakter og godvette (Samlaget, 1987, søkbar digitalkopi, side 126–131)