Hopp til innhold

Jinan (Shandong)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jinan
LandKinas flagg Kina
ProvinsShandong
Postnummer250000
Retningsnummer0531
Areal10 244,45 km²
Befolkning7 967 400[1] (2019)
Bef.tetthet777,73 innb./km²
Høyde o.h.23 meter
Nettsidewww.jinan.gov.cn
Kart
Jinan
36°40′00″N 116°59′00″Ø
Jinan på Commons

Jinan (kinesisk: 濟南, pinyin: Jǐnán, også godt kjent under stavemåten Tsinan) er en kinesisk storby ved elven Huang He. Den er hovedstad i provinsen Shandong. Befolkningen anslås (2004) til 1 961 000, men innenfor det som administrativt er en by på subprovinsnivå er det 5,49 millioner innbyggere.

Arkeologiske funn viser at byens historie går tilbake til første del av Shang-dynastiet.

Kulturminner

[rediger | rediger kilde]

En del av den store Qi-muren står igjen i verneverdig tilstand her, og er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Det gjør også den gamle buddhistiske Simenpagoden, det buddhistiske Lingyantempelet og Slekten Guos graver og offerskrin av stein på Xiaotangshan-høyden.

Bynavnet

[rediger | rediger kilde]
Jinan i Shandong

Navnet er belagt siden før Han-dynastiets dager. I de stridende staters tid residerte kongene av Wei, blant dem Cao Cao, her.

Jinan betyr «byen sør for floden Ji». Ji (济 eller 済) var elvenavnet, og Nan (南) betyr sør. Floden Ji var en av det klassiske Kinas fire største elver (de andre er Guleelven (Huanghe), Yangzi og Huai). Ji eksisterer ikke lenger, ettersom Guleelven etter sin siste kursendring har overtatt dens løp fra Henan og ut til havet. Selv om navnet Ji dermed viser til situasjonen før 1855, bevares elvenavnet i stedsnavn som Jinan, Jiyang og Jiyuan.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Høstfarger i Qiao- og Hua-fjellene

Området rundt Jinan har vært befolket siden senest 2000 år før Kristus, Den neolittiske Longshankulturen ble først oppdaget på Chengziyafeltet (城子崖) øst for Jinan (i fylket Zhangqiu) i 1928.

I Vår- og høstperioden (722 – 481 f.Kr.) og De stridende staters tid (475-221 f.Kr.) var Jinan-området delt mellom to stater – Lu i vest og Qi i øst. I 685 f.Kr. begynte staten Qi byggingen av Qi-muren (齐长城) over fylket Changqing. Deler av muren står fortsatt, som friluftsmuseer. Bian Que (扁鹊), ifølge legendene Kinas første lege og aktiv rundt 500 f.Kr., skal ha stammet fra dagens Changqing fylke. Zou Yan (邹衍, 305-240 f.Kr.), fra Zhangqiu, utviklet konseptene Yin-Yang og de fem elementer (阴阳五行说).

Under Han-dynastiet (206 f.Kr. - 220 e.Kr.) var Jinan hovedstad for kongedømmet Jibei (济北|国 / 濟北國; pinyin: Jǐbĕi Guó) og ble regionens kulturelle og økonomiske sentrum. Han-dynasti-graven der den siste kongen av Jibei, Liu Kuan ble gravlagt i på Shuangrufjellet, ble utgravd av arkeologer fra Shandonguniversitetet i 1995 og 1996. Mer enn 2000 artefakter som jadesverd, jademasker og jadeputer ble funnet på stedet. Cao Cao (曹操, 155-220 e.Kr.) var embedsmann i Jinan før han ble Han-dynastiets de facto hersker. Hans sønn styrket den siste Han-keiseren og grunnla Wei-riket (220-265 e.Kr.) i de tre rikers tid.

På 400-tallet kom buddhismen til Jinan. Langgongtempelet (朗公寺; pinyin: Lǎnggōng Sì, senere kalt Shentongtempelet, (神通寺; pinyin: Shéntōng Sì, og nå i ruiner) i fylket Licheng var et av de viktigste buddhisttempelet i hele Nordkina den gang. Det ble samtidig reist en rekke andre buddhistiske byggverk i fylkene Licheng og Changqing, som for eksempel Lingyantempelet (灵岩寺) og Tusen Buddha-fjellet (千佛崖). Særlig mange huletempler ble anlagt i høydene sør for Jinan.[2]

Jinan forble regionens kulturelle sentrum under Songdynastiet. To av de fremste diktere under det sørlige Somg ble født i Jinan: Li Qingzhao (李清照, 1084-1151), den mest kjente kvinnelige dikter i kinesisk historie, og Xin Qiji (辛弃疾, 1140-1207), som også var rn militær leder under det sørlige Song. Etter at Jinan kom under Jin-dynastiets kontroll, måtte både Li Qingzhao og Xin Qiji flykte hjemmefra, og skrev om dette i sine senere verker.

historiedel uferdig

Administrative enheter

[rediger | rediger kilde]
Lingyantempelets mest kjente hall: De tusen Buddhaers hall.

Jinan består av seks bydistrikter, tre fylker og ett byfylke:

  • Bydistriktet Shizhong (市中区), 280 km², 540.000 innb.;
  • Bydistriktet Lixia (历下区), 101 km², 580.000 innb.;
  • Bydistriktet Huaiyin (槐荫区), 151 km², 350.000 innb.;
  • Bydistriktet Tianqiao (天桥区), 249 km², 490.000 innb.;
  • Bydistriktet Licheng (历城区), 1.298 km², 860.000 innb.;
  • Bydistriktet Changqing (长清区), 1.178 km², 530.000 innb.;
  • Bydistriktet Jiyang (济阳区), 1.075 km², 530.000 innb.;
  • Bydistriktet Zhangqiu (章丘区), 1.855 km², 990.000 innb.
  • Bydistriktet Laiwu (莱芜区)
  • Bydistriktet Gangcheng (钢城区)
  • Fylket Pingyin (平阴县), 827 km², 360.000 innb.;
  • Fylket Shanghe (商河县), 1.163 km², 590.000 innb.
Den katolske domkirken Jesu Hjertekatedralen i Jinan.

Samferdsel

[rediger | rediger kilde]

Jernbane

[rediger | rediger kilde]

Beijing-Shanghai høyhastighetstog har stoppested her.

Byen Jinan er også stoppested på den viktige jernbanelinen Jinghubanen som løper fra Beijing til Shanghai via blant annet Tianjin, Xuzhou, Nanjing og Suzhou.

Qingdao-Taiyuan høyhastighetstog stanser her på sin vei fra Qingdao til Taiyuan.

Veier

[rediger | rediger kilde]

Kinas riksvei 104 løper også gjennom fylket. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou.

Kinas riksvei 220 løper gjennom området. Den går fra Binzhou i Shandong til Zhengzhou i Henan.

Kinas riksvei 308 løper gjennom området. Den begynner i Qingdao i Shandong og fører via Jinan til Shijiazhuang i Hebei.

Søsterbyer

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://jntj.jinan.gov.cn/art/2020/11/20/art_27523_4740688.html.
  2. ^ Jinan. (2008). In Encyclopædia Britannica. Retrieved November 02, 2008, from Encyclopædia Britannica Online

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jinan_(Shandong)&oldid=23725221»