Hopp til innhold

Leopardkatt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Leopardkatt
Fastlandsleopardkatt, P. b. bengalensis
Nomenklatur
Prionailurus bengalensis
(Kerr, 1792)
Synonymi
Felis bengalensis
Populærnavn
leopardkatt,
bengalkatt,
asiaozelot,
fastlandsleopardkatt,
amurleopardkatt
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieKattefamilien
SlektPrionailurus
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
Ghimirey et al. (2022)[1]

Økologi
Habitat: terrestrisk, nær ferskvann
Utbredelse: Asia
Inndelt i

Se inndeling!

Leopardkatt (Prionailurus bengalensis) kalles også av og til bengalkatt (må ikke forveksles med katterasen bengalkatt) og asiatisk ozelot og er et lite rovpattedyr i kattefamilien. Den er i slekt med den noe større fiskerkatten og hører som den hjemme i Øst- og Sørst-Asia, men har et betydelig større utbredelsesområde. Arten har 19 kromosompar.[2] To underarter anerkjennes.[3]

Leopardkatt er oppført som livskraftigIUCNs rødliste,[1] men den regnes som sårbar i Kina og sterkt truet i Korea og på Taiwan.[3] Dessuten blir populasjonene på øyene Tsushima og Iriomote regnet som kritisk truet av utryddelse.[3] Arten ble sist vurdert av IUCN den 29. desember i 2021.

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]
Amurleopardkatt.

I dag regner man midlertidig med to underarter til leopardkatt (P. bengalensis): sørasialeopardkatt (P. b. bengalensis) og amurleopardkatt (P. b. euptilurus).[3] Tidligere regnet man med flere. Rasene horsfieldii, alleni, chinensis, og trevelyani inngår nå i nominatformen (P. b. bengalensis), mens iriomotekatt (rasen iriomotensis) inngår i P. b. euptilurus.[3] Sundaleopardkatt (P. javanensis) ble dessuten relativt nylig skilt ut som en selvstendig art, og består som to underarter.[4]

Leopardkatten på øyene Tsushima og Iriomote i Japan ble lenge ansett som en selvstendig art og kalt iriomotekatt, men typen inngår nå i amurleopardkatten.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Leopardkatten er en liten langstrakt, slank og muskuløs katt, på størrelse med en velvoksen tamkatt. Den har en kroppslengde som måler cirka 45–85 cm, samt en hale på cirka 20–44 cm. Vekten varierer mellom de to underartene og kjønnene, men den utgjør cirka 0,5–8 kg. Hanner blir større enn hunner og størrelsen skiller tildels betydelig mellom de to underartene. [3] Hodet kan virke relativt lite på katter i den sørlige utbredelsen, men synes mer normalt i den nordlige. Øynene er ganske store og ørene mellomstore og avspisset. Mellom tærne har den delvis svømmehud.[5]

Amurleopardkatten blir betydelig større enn nominatformen og veier normalt 3,1–7,1 kg, mot nominatformens vekt på omkring 0,5–3,8 kg.[3] Amurleopardkatten er også lengre, typisk 65–85 cm i kroppslengde og med en 23–44 cm lang hale i tillegg, mens nominatformen typisk har en kroppslengde på 45–66 cm, med en hale som måler 17–26 cm i tillegg.[3] Skulderhøyden er imidlertid ganske lik mellom underartene, bortsett fra at den såkalte iriomotekatten er fysisk en god del mindre enn andre amurleopardkatter, og veier typisk 3,5–5 kg. Kroppslengden utgjør typisk 50–60 cm og skulderhøyden ligger rundt 20 cm.[3]

Leopardkatten er navngitt etter leoparden, fordi pelsen i den tropiske utbredelsen ligner svært mye. Grunnfargen varierer fra karakteristisk gulbrun i de tropiske strøkene til gråbrun i de nordlige strøkene av utbredelsen. Grunnfargen varierer også fra mer blekbrun over ryggen til nærmest hvit i buken. Nordlige varianter er gjerne blekere utfarget og har typisk kraftigere pels og ofte mye dusere markeringer. Kroppen og halen er dekket av runde mørke flekker, som blir mer langstrakte i formen mot bakparten. På baksiden av nakken har den et stripemønster. Den ytre delen av halen har et distinkt ringmønster.[5]

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Leopardkatten har et større utbredelseområde enn de andre i slekten – fra Sibir og Mandsjuria i nord til Malayahalvøya og India sør, samt fra Afghanistan og Pakistan i vest til Korea og Japan i øst. Katten har blitt registrert opp til høyder omkring 4 500 moh.[6] I løv- og barskogene langs foten av Himalaya er den vanlig opp til 3 254 moh.[3] Den tidligere øylevende delen av populasjonen er nå skilt ut som en selvstendig art, under navnet sundaleopardkatt (P. javanensis).

Leopardkatten trives i et utvalg habitater, men som regel alltid i nær tilknytning til vann, ofte i sparsom skog og til og med i noen typiske jordbruksområder. Den er blant annet observert på kaffeplantasjer.

Leopardkatten lever solitært utenom paringstiden. Den sover gjerne i små huler og uthulte trestammer. Lenge trodde man at denne katten var natt- og skumringsaktiv, men nyere forskning viser at den også har et middels aktivitetsnivå på dagtid. Dette kan ha sammenheng med behovet for å kunne innta nok næring. Som sådan er leopardkatten mest terrestriel (lever og jakter langs bakken) i sin atferd, men den utviser også trelevende atferd. I så måte er den iakttatt klatrende i trær i over 20 meters høyde. Den er også en dyktig svømmer, som helst holder til i nærheten av vann. De gode svømmeegenskapene er også årsaken til at denne katten finnes på mange av øyene i Sørøst-Asia. Territoriet kan være omkring 1,5–7,5 km² stort, men kjerneområdet er typisk omkring 0,7–2 km². Konkurrerende individer tolererer å ha en viss grad av overlappende territorium.

Arten spiser mest smågnagere, der eksempelvis rajahrotte (Maxomys surifer) ser ut til å være primærkilden i for eksempel Thailand. De spiser imidlertid også en rekke andre små pattedyr, insekter, reptiler, krabber, fisk og fugl med mer. Noen steder tar den også fjærkre fra de lokale bøndene.

I nordområdene føder gjerne hunnen i mai måned, hvilket betyr at paringstiden er i tidsrommet februar-mars. De mer sydlige populasjonene parer seg hele året. Hunnen går drektig i ca. 65–70 dager og føder gjerne 1–4 unger (2–3 i snitt) som er blinde da de kommer til. Øynene åpner seg gjerne etter ca. 10–12 dager. Hanner er observert å delta i oppfostringen av ungene, som regnes som kjønnsmodne i 8-månedersalderen og uavhengige i 18-månedersalderen. Leopardkatten kan bli opp mot 15 år gammel, men de mister gjerne tennene i 8–10-årsalderen.

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger IUCN/SSC Cat Specialist Group (2017).[4]

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Ghimirey, Y., Petersen, W., Jahed, N., Akash, M., Lynam, A.J., Kun, S., Din, J., Nawaz, M.A., Singh, P., Dhendup, T., Marcus, C., Gray, T.N.E. & Phyoe Kyaw, P. 2022. Prionailurus bengalensis (errata version published in 2022). The IUCN Red List of Threatened Species 2022: e.T223138747A223178117. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2022-1.RLTS.T223138747A223178117.en. Accessed on 27 July 2023.
  2. ^ Stephen J. O'Brien, Joan C. Menninger, William G. Nash. 2006-04-14. Atlas of Mammalian Chromosomes. John Wiley & Sons, 14. apr. 2006 - 544 sider. Besøkt 2015-12-21
  3. ^ a b c d e f g h i j Castelló, José (2020). «Felinae: Leopardkattlinjen». Felids and Hyenas of the World. USA: Princeton University Press. s. 148–153. ISBN 978-0-691-20597-7. 
  4. ^ a b Kitchener, A. C., Breitenmoser-Würsten, C., Eizirik, E., Gentry, A., Werdelin, L., Wilting A., Yamaguchi, N., Abramov, A. V., Christiansen, P., Driscoll, C., Duckworth, J. W., Johnson, W., Luo, S.-J., Meijaard, E., O’Donoghue, P., Sanderson, J., Seymour, K., Bruford, M., Groves, C., Hoffmann, M., Nowell, K., Timmons, Z. & Tobe, S. (2017). «A revised taxonomy of the Felidae: The final report of the Cat Classification Task Force of the IUCN Cat Specialist Group» (PDF). Cat News. Special Issue 11. 
  5. ^ a b Mainland leopard cat Prionailurus bengalensis. IUCN/SSC Cat Specialist Group. besøkt 2023-07-27
  6. ^ Sanderson, J., Sunarto, S., Wilting, A., Driscoll, C., Lorica, R., Ross, J., Hearn, A., Mujkherjee, S., Khan, J.A., Habib, B. & Grassman, L. 2008. Prionailurus bengalensis. In: IUCN 2011. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2011.2. Besøkt 2012-04-05

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]