Minerydding

Minerydding er en prosess for å fjerne landminer eller sjøminer fra et område. Minesveiping kalles søk etter slike miner. Det skilles mellom to hovedtyper av minerydding: militær og humanitær.

Militær

I en kampsone er det først og fremst viktig å bryte et minefelt så raskt som mulig for å skape en trygg passasje for tropper, kjøretøy og/eller skip. Hurtighet er avgjørende av taktiske årsaker, men også fordi enheten som forsøker å komme over minefeltet kan være under beskytning av fienden. Under slike omstendigheter kan man være villig til å akseptere tap og skader i forbindelse med ryddingen.

Metodene som brukes ved slik rydding er raske, men ikke perfekte. Metodene inkluderer oppdagelse og uskadeliggjøring i en enkel operasjon, slik som mekanisk minerydding, teppe-bombing, nedbrenning av landområde ved hjelp av Bangalore torpedoer eller såkalte mine-clearing line charges. Arbeidet med mineryddingen gjennomføres som regel av ingeniørsoldater.

Minerydding i Kharkiv oblast i Ukraina. (5. november 2022)

Humanitær

Humanitær minnerydding finner sted i fredstid, eller i våpenhvileperioder, og er en grundig, tidkrevende prosess som har til hensikt å finne og uskadeliggjøre alle minene slik at området trygt kan bli gjenopptatt til sitt normale formål. Det er av avgjørende betydning at prosessen er grundig. Dersom et fåtall miner blir liggende igjen, vil slik minerydding faktisk kunne føre til økt skadefrekvens når lokalbefolkningen gjenopptar bruken av områder de tidlige unngikk å bruke. Sivile organisasjoner er ofte involvert i minerydding. Arbeidet kan også omfatte fjerning av andre eksplosiver i et tidligere kampområde, eksempelvis fjerning av blindgjengere.

Det kan koste mellom en og to millioner USD å rydde et landområde på en kvadratkilometer. Minerydding er ofte en forutsetning for at annet humanitært arbeid kan starte i et tidligere konfliktområde.

Mineryddingsmetoder

Den mest vanlige metoden for humanitær minerydding er manuell detektering ved hjelp av metalldetektorer og spesielle pigger, bruk av spesialtrente hunder og mekanisk klarering ved hjelp av pansrede kjøretøy utstyrt for formålet. I mange tilfeller er den eneste metoden som møter FNs krav, gjengitt i the International Mine Action Standards (IMAS), er manuell detektering og dearmering. Prosessen er vanligvis treg, kostbar og farlig, selv om minerydding kan være tryggere enn vanlig byggearbeider forutsatt at forskriftene følges nøye.

Risikovurdering og kartlegging

En forutsetning for en velkoordinert og kostnadseffektiv implementering av minearbeid på, i et hvilket som helst land, er å ha en god forståelse av mineproblemet. Kartleggingen gir viktig informasjon om problemets omfang (størrelse i kvadratmeter, minetyper, topografisk informasjon m.m.), og gir tydelige anbefalinger om hvilke mineryddingsverktøy som bør brukes i arbeidet (hunder, maskiner eller manuelle ressurser).

Manuell gjennfinning med metalldetektor

Foerster Minex 2FD 4.500 metalldetektor brukt av den franske hær.

Metalldetektorer ble først brukt av britiske styrker under den andre verdenskrig. Detektoren ble funnet opp av en polsk offiser som het Józef Kosacki.

Første trinn ved manuell gjennfinning er å søke gjennom området med en metalldetektor, som er følsom nok til å finne de fleste minetyper, men som også vil gi mange feilindikasjoner for hver reel mine. Noen miner er konstruert slik at de bruker et minimum av metaller - så lite som 1 gram - for at de skal bli så vanskelige å oppdage som mulig. Miner uten bruk av metall er blitt laget, men er sjeldne. Området hvor metall oppdages, blir grundig gjennomsøkt for å kunne slå fast om miner er lagt ned der; gjennomsøkning må ikke avsluttes før årsaken til at metalldetektoren reagerte er funnet.

Hunder

Spesialtrente hunder kan lukte eksplosive kjemikalier som TNT i landminene og brukes i flere land. En av organisasjonene som trener opp minehunder er Norsk Folkehjelp.

Rotter

På samme måte som hunder, kan enkelte rotter trenes til å lukte eksplosiver.

Mekanisk rydding

Spesielle maskiner kan effektivt kombinere detektering og uskadeliggjøring i en operasjon.

Maskinene består av spesielle kjøretøy som kjøres gjennom et minefelt og dermed detonerer minene den kjører over. Kjøretøyene er designet for å motstå eksplosjonene med minimal skade. Noen kjøretøy styres av en beskyttet sjåfør, andre er fjernstyrt.

• 
  Hydrema mineryddingskjøreetøy.
• 
  Minerydder som ble testet under annen verdenskrig (27. april 1944).
• 
  Mineryddingsystemet Keiler brukt av den tyske hær i Butmir/Bosnia-Hercegovina(1997).
• 
  IDF Caterpillar D9 Armert bulldoser

Personlig beskyttelsesutstyr

Mineryddere må bære personlig beskyttelsesutstyr, slik som hjelmer, visir, armerte hansker, vester og støvler i et forsøk på å beskytte de dersom en mine går av ved en feiltagelse. IMAS angir standarder for slikt utstyr, men påpeker at effekten av disse er begrenset og ikke er i stand til å møte skadevirkningene fra mange minetyper.

Eksterne lenker

I Norge

• Minerydderstyrken Arkivert 3. september 2018 hos Wayback Machine. i Sjøforsvaret

Utstyrsfabrikanter

• Metalldetektorer
• Westminster International Mine Clearance solutions Mineryddere
• MineWolf Systems, Leverandør av mineryddere
• Digger Foundation, Teknologier for minerydding
• Mechanical Demining

Forskning og politikk

• Mines Advisory Group
• Norsk Folkehjelp
• APOPO
• European Commission action programme against antipersonnel landmines
• EUDEM The European Union in humanitarian DEMining – technical research and development database
• International Test and Evaluation Program for Humanitarian Demining
• Humanitarian Demining Research ved University of Western Australia
• Minerydding ved hjelp av rotter