New England Patriots
| New England Patriots | ||
|---|---|---|
 New England Patriots i NFL-sesongen 2023
| ||
| ||
| Uniformer | ||
| ||
| Maskot | Pat Patriot | |
| Lagfarger | Nautisk blå, rød, new century silver, hvit[1][2][3]
| |
| Laginformasjon | ||
| Stiftet | 16. november 1959[4] | |
| By |  Foxborough
| |
| Kallenavn | The Pats The Evil Empire[5][6][7] | |
| Conference | American Football Conference | |
| Division | AFC East | |
| Ledelse | ||
| Eier | Robert Kraft | |
| General manager | Eliot Wolf | |
| Hovedtrener | Jerod Mayo | |
| Laghistorie | ||
| ||
| Meritter | ||
|
| ||
|
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| Hjemmebane | ||
| ||
| New England Patriots' hjemmebane | ||
| Stadionnavn | Gillette stadium | |
| Bygget | 2002 | |
| Kapasitet | 65 878 | |
New England Patriots er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Greater Boston-regionen. Laget konkurrer i National Football League (NFL) i ligaens American Football Conference (AFC) i AFC East-divisjonen. Patriots spiller hjemmekamper i Gillette Stadium i Foxborough i Massachusetts, 35 kilometer sørvest for Boston. Laget er eid av Robert Kraft, som kjøpte laget i 1994.[13][14] Per 2023 er Patriots delt tredje mest verdifulle laget i verden ifølge Forbes[15] og har vært utsolgt på alle hjemmekamper siden 1994.[16][17]
Laget ble stiftet i 1959 som Boston Patriots og var et av de originale lagene i American Football League (AFL) før laget ble en del av NFL i 1970 etter sammenslåingen av AFL og NFL. Patriots spilte i forskjellige stadioner i Boston frem til laget flyttet til Foxborough i 1971, og da endret navn til New England Patriots. De spilte hjemmekamper i Foxboro Stadium frem til 2002 da det gamle stadionet ble revet samtidig som Gillette Stadium ble åpnet. Laget begynte å bruke det nye stadionet for hjemmekamper samme år.
Patriots holder rekorden for flest Super Bowl-seiere (6, delt med Pittsburgh Steelers), Super Bowl-kamper (11) og tap i Super Bowl (5, delt med Denver Broncos). Laget fant lite suksess før det 21. århundre, men hadde en dominant periode fra 2001 til 2019 under hovedtrener Bill Belichick og quarterback Tom Brady.[18][19][20][21][22][23][24][25] I løpet av Brady–Belichick-æraen, som ses på som et av tidenes største idrettsdynastier, sikret Patriots omtrent alle de store Super Bowl-rekordene, og Brady og Belichick ble den beste kombinasjonen av en quarterback og trener noensinne.[24][26][27][28][29][30] Noen andre ligarekorder laget holder inkluderer flest sluttspillseiere (37), flest seiere i løpet av ti år (126 fra 2003 til 2012), lengste seierrekke i serie- og sluttspill kombinert (21 fra oktober 2003 til oktober 2004), flest vinnende sesonger på rad (19 fra 2001 til 2019), flest turer til en Conference Championship-kamp på rad (8 fra 2011 til 2018), flest divisjonstitler på rad (11 fra 2009 til 2019), den eneste ubeseirede sesongen med 16 kamper (2007) og høyest seierprosent i sluttspillet (.638).
Historie
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: New England Patriots’ historie
_1985.jpg)
Den 16. november 1959 ble den åttende og siste laget i American Football League (AFL) tildelt Billy Sullivan, en bedriftsleder fra Boston. I løpet av den neste vinteren fikk lokalbefolkningen komme med forslag for det offisielle navnet på laget.[31] Det mest populære valget - som Sullivan endte opp med å velge - var "Boston Patriots",[32][33] hvor "Patriots" var en referanse til kolonistene i De tretten kolonier som gjorde opprør mot britisk styre under den amerikanske revolusjonen, og som i juli 1776 eklærte USA som en selvstendig nasjon. Like deretter utviklet kunstneren Phil Bissell fra The Boston Globe logoen og maskoten "Pat Patriot".[34]
Laget hadde store problemer mesteparten av tiden deres i AFL, og de hadde ikke en fast hjemmebane. I løpet av tiden i ligaen spilte Patriots hjemmekamper på Nickerson Field, Harvard Stadium, Fenway Park, og Alumni Stadium. De spilte kun i én mesterskapskamp i AFL, på slutten av 1963-sesongen, hvor de tapte til San Diego Chargers, 51–10. Det tok 13 år før laget deltok i en mesterskapskamp i enten AFL eller NFL.[35]
Da NFL og AFL ble slått sammen i 1970 ble Patriots plassert i American Football Conference (AFC) East-divisjonen, hvor de fremdeles befinner seg.[35] Laget flytte til Foxboro Stadium i Foxborough, Massachusetts det følgende året, hvor de spilte hjemmekampene sine de neste 30 årene. Siden de nå flyttet ut a Boston annonserte de at navnet skulle endres fra Boston Patriots til Bay State Patriots,[36] men dette ble avslått av NFL. Den 22. mars 1971 ble det offentliggjort at laget endret sitt geografiske navn til New England.[35]
I 1970-årene hadde Patriots noe suksess, da de nådde slutspillet i 1976 som et wildcardlag, og igjen i 1978 etter å ha vunnet AFC East. De tapte den første kampen i sluttspillet begge gangene. Det var ikke før i 1985 at laget igjen nådde sluttspillet, og kom seg da helt til Super Bowl XX, som de tapte mot Chicago Bears 46–10. Patriots nådde sluttspillet igjen året etter, i 1986, men tapte nok en gang i første runde. Det skulle ta åtte år før laget nådde sluttspillet igjen.
1990-sesongen endte med et sluttresultat på 1–15 for Patriots. I løpet av de neste 14 årene byttet laget eier tre ganger, da Sullivanfamilien solgte laget til Victor Kiam i 1988, som solgte det videre til James Orthwein i 1992. Orthewin var ikke eier lenge, men det var en kontroversiell periode hvor han gjorde flere store endringer på laget. Han ansatte Bill Parcells, tidligere coach for New York Giants, i 1993. Sammen med markedsføringsgruppen sin søkte han om tillatelse fra NFL for å utvikle en ny visuell identitet og logo, og endret da primærfargene fra det tradisjonelle rødt, hvitt og blått til blå og sølv for lagets uniformer.[37] Orthwein hadde også planer om å flytte laget til hjembyen sin, St. Louis (sammen med et navnebytte til St. Louis Stallions), men solgte istedenfor laget for $175 millioner i 1994 til Robert Kraft.[17]
Parcells fortsatte som hovedtrener under det nye eierskapet, og førte Patritos til sluttspillet to ganger, inkluder Super Bowl XXXI som de tapte mot Green Bay Packers 35–21. Pete Carroll, som tok over etter Parcells, førte også Patriots til sluttspillet to ganger i 1997 og 98 før han ble avskjediget etter 1999-sesongen.[17]
Bill Belichick, som hadde vært defensive coordinator under Parcells, ble ansatt som lagets nye hovedtrener i 2000. Den nye hjemmebanen deres, Gillette Stadium, åpnet i 2002 og erstattet da Foxboro Stadium. Under Belichick og quarterback Tom Brady var Patriots konsekvent et av de mest dominerende lagene i ligaen, og mange beskrev laget som et dynasti. I løpet av de første par sesongene i det 21. århundre vant laget Super bowl tre ganger (2001, 2003 og 2004) mot St. Louis Rams, Carolina Panthers og Philadephia Eagles, i den rekkefølgen. Patriots fullførte seriespillet i 2007 med et perfekt resultat, 16–0, og ble det fjerde laget i ligaens historie som hadde klart det, og det første siden ligaen utvidet sesongen til 16 kamper.[38] I Super Bowl XLII, lagets fjerde Super Bowl på syv år, tapte Patriots mot Giants, som ødela muligheten til å avslutte sesongen 19–0. Istedenfor ble Patriots det tredje laget i historien med sluttresultatet 18–1, sammen med San Francisco 49ers i 1984 og Chicago Bears i 1985.[39]
Patriots nådde Super Bowl igjen i 2012, men tapte nok en gang mot Giants, 21–17.[40] I 2015 tangerte Patriots rekorden for antall deltagelser i Super Bowl (8), da de møtte og slo regjerende mestere Seattle Seahawks 28–24, deres fjerde tittel.[41] Patriots ble det første laget til å ha deltatt i ni Super Bowls i sluttspillet i 2016–17 og møtte Atlanta Falcons i Super Bowl LI,[42] som også endte opp med å være lagets femte Super Bowl-seier,[43], tangert med Dallas Cowboys og San Francisco 49ers, og én seier bak Pittsburgh Steelers med seks. Kampen ble også den første i Super Bowl-historien som gikk til ekstraomganger.[44] Patriots forlenget rekorden på antall deltagelser til ti i sluttspillet 2017–18, men tapte mot Philadelphia Eagles i Super Bowl LII 4. februar 2018, i U.S. Bank Stadium.[45] Laget nådde sin ellevte Super Bowl-kamp i Super Bowl LIII etter en seier mot Kansas City Chiefs i AFC Championship-kampen. De slo Los Angeles Rams 13–3, og tangerte Steelers for flest seiere i en Super Bowl-kamp med seks.[46][47]
Etter 2019-sesongen forlot Brady laget i free agency, og Rob Gronkowski kom tilbake etter ett år som pensjonert for å be Bill Belichick om å bytte ham til Tampa Bay Buccaneers, som Brady signerte for Tampa Bay Buccaneers. I juli 2020 signerte Patriots quarterback Cam Newton, NFL MVP i 2015 og første pick i NFLs draft i 2011, fra free agency etter at han ble kuttet av Carolina Panthers i mars samme år. I september ble Newton utpekt til både startende quarterback og lagkaptein, og fikk sin debut i sesongåpningen mot Miami Dolphins. Året etter ble Newton derimot kuttet til fordel for Mac Jones som Patriots draftet i første runde av NFLs draft i 2021.[48] Jones ledet Patriots til lagets første sluttspill uten Brady siden 1998, men de tapte 47–17 mot divisjonsrivalene Buffalo Bills i wildcardrunden.[49]
Etter et sesongresultat på 4–13 skilte Patriots den 11. januar 2024 lag med hovedtrener Bill Belichick etter 24 år. En dag senere forfremmet laget daværende linebackers coach og tidligere Patriots-spiller Jerod Mayo til hovedtrener, og director of scouting Eliot Wolf, sønn av general manager og Hall of Famer Ron Wolf, ble utnevnt de facto general manager. Etter å ha stilt til start i tre sesonger for laget ble quarterback Mac Jones byttet bort i offseasonen i 2024. I NFLs draft i 2024 valgte laget quarterbacken Drake Maye som nummer tre i draftet, det tidligste picket Patriots hadde hatt på 31 år.
Logoer og uniformer
[rediger | rediger kilde]Logoer
[rediger | rediger kilde].png){kind=small}
.png)
.jpg)
.jpg)
Den original hjelmlogoen var en simpel trekantet hatt, og ble kun brukt i 1960-sesongen. Fra 1961 til 1992 brukte Patriots en logo som viste en minuteman som hiket en fotball. Tekstlogoen brukte på den tiden en font med western-stil. Minutemanlogoen ble kjent som "Pat Patriot", som senere ble lagets maskot.[50][51]
I 1979 utarbeide Patriots i samarbeid med NFL Properties et nytt, simplere design som skulle erstatte Pat Patriot. Den nye logoen viste en blå og hvit profil av en minuteman i en trekantet hatt satt mot et flagg som viste tre røde striper separert av to hvite triper. Lagets eier på tiden, Billy Sullivan, betemte seg for å ha en avstemning mellom den gamle og den nye logoen med tilskuerene under hjemmekampen mot San Diego Chargers den 23. september, ved å måle støynivået på tilskuernes reaksjoner. Den nye logoen ble kraftig nedstemt, og konseptet ble lagt på hyllen.[52]
I 1993 ble en ny logo avduket, som avbildet det grå ansiktet til en minuteman med en rød, hvit og kongeblå hatt som begynner som en trekantet hatt og glir over i en vaiende banner. Logoen har noen likheter med den som ble avvist i 1979. Den nye logoen ble kjent som "Flying Elvis" da mange mente den lignet på profilen til en ung Elvis Presley.[51] I 2000 ble blåfargen gjort mørkere.[51]
Den 3. juli 2013 annonserte Patriots en ny logo som erstattet fonten på den gamle tekstlogoen med blokkbokstaver, og endret noe på den trekantede hatten.[53]
Uniformer
[rediger | rediger kilde]1960–1992
[rediger | rediger kilde]Patriots hoveduniformer forble i stor grad uendret fra lagets første sesong frem til 1993. Patriots brukte til å begynne med røde skjorter med hvite tall på hjemmebane, og hvite skjorter med røde tall på bortebane. Begge uniformene hadde hvite bukser og hvite hjelmer, først med hattelogoen over spillerens nummer, og så med "Pat Patriot"-logoen fra 1961 av.[54] En blå stripe ble lagt til de to røde stripene på hjelmen i 1964.[54] Nummerene på både borte- og hjemmeskjortene fikk en blå ytterlinje i 1973.[54] I 1979 var første gangen Patriots brukte røde bukser med de hvite skjortene, noe som skjedde sporadisk opp gjennom årene.[54] De røde buksene ble droppet i 1981, men kom tilbake i 1984. I 1988 ble de igjen droppet, men ble igjen tatt i bruk fra 1990 til 1992.[54]
1993–1999
[rediger | rediger kilde]Patriots gjennomgikk en total overhaling av identiteten sin før 1993-sesongen, som begynte med introduksjonen av "Flying Elvis"-logoen. De nye uniformene bestod av en kongeblå hjemmeskjorte og en hvitborteskjorte.[51] Hjelmen var sølv med Flying Elvis-logoen og ingen striper.[51] Begge uniformene brukte sølvbukser, først med striper utformet til å ligne på de som kom fra Flying Elvis-logoen, men disse ble endret til enkle røde og blå striper ette ren sesong. Da de debuterte hadde både hjemme- og bortedraktene røde numre med en blå og hvit ytterlinje.[55]
I 1995 endret Patriots designet på numrene, fra blokknummer til mer moderne, runde nummer med bakgrunnsskygge.[55] Patriots var et av de første lagene som adopterte sitt eget nummerdesign, en trend som ble populær blant andre lag over de neste 20 årene.[55]
2000–2019
[rediger | rediger kilde]
I 2000 ble Patriots et av et fåtall lag som droppet det nye nummerdesignet og gikk tilbake til blokknummer.[55] Samme år gjorde de blåfargen mørkere fra en kongeblå til en nautisk blå.[55] Misfornøyde med hvordan hvit og sølv så ut på bortekamper introduserte også laget blå bukser, som skulle gi bedre kontrast. For å matche buksene bedre endret de nummeret på de hvite skjortene fra rød til blå.[55] Selv om Patriots vanligvis har brukt sølvfargede bukser med blå trøyer og marineblå bukser med hvite trøyer brukte de et helblått uniformsett i 2002-sesongen. I to hjemmekamper på rad brukte Patriots blå trøyer med de blå bortebuksene og hvite sokker; de tapte begge kampene (uke 6 mot Packers og uke 8 mot Broncos). Laget brukte ikke et helblått uniformsett igjen fø Color Rush-uniformene ble introdusert i 2016.[56]
2020–nå
[rediger | rediger kilde]I forkant av 2020-sesongen presenterte Patriots noen endringer til uniformene. Det helt blå "Color Rush"-designet ble lagets hoveduniform på hjemmebane, med oppdater blokkbokstaver og -numre, med blå/røde/hvite sokker. En tilsvarende hvit uniform ble også avduket, med blå bukser. Begge versjonene har skulderstriper som et nikk til den klassiske "Pat Patriot"-uniformen.[56][56][57][58]
Patriots tok igjen i bruk sølvfargede bukser med de vanlige uniformene i en hjemmekamp mot Chicago Bears under Monday Night Football i uke 7 av 2022. Disse buksene hadde tykkere røde striper enn designet som ble brukt fra 2000 til 2019.[59]
Alternative uniformer
[rediger | rediger kilde]I 1994 brukte Patriots "Pat Patriot"-hjelmene og hvite stripete bukser, et design de ikke hadde brukt på to sesonger, i sammenheng med NFLs 75. jubileum. I 2002 fikk NFL-lag lov til å legge til en tredje permanent skjorte som kunne brukes i maks to gamer per sesong. Patriots valgte å introdusere en rød skjorte som deres alternative uniform, sammen med den gamle "Pat Patriot"-hjelmen.[51] I 2003 endre Patriots den alternative uniformen til en sølv-farget skjorte med blå bukser, og "Flying Elvis"-hjelmen.[51] Uniformen var identisk med den hvite skjorten, bare at alt hvitt var erstattet med sølv. Laget sluttet å bruke disse uniformene i 2007, og hadde ikke en alternativ uniform i 2008. I 2009 reintroduserte Patriots de røde uniformene, igjen sammen med "Pat Patriot"-hjelmen. En alternativ hvit borteskjorte ble også brukt sammen med den gamle helmen i én kamp, da med røde nummer for å feire 50-årsdagen for AFL. Det røde alternativet fikk en blå ytterlinje rundt nummerene i 2010, og forble slik gjennom 2012. I 2013 pensjonerte Patriots de alternative røde uniformene takket være en ny NFL-regel som bannlyste gamle hjelmer.[60]
I 2016 deltok Patriots i NFL Color Rush, og brukte monokrome marineuniformer den 22. september mot Houston Texans.[61] Disse draktene har blitt brukt fire ganger siden 2016. I 2017 ble en helt hvit Color Rush-uniform introdusert og brukt under en bortekamp mot Tampa Bay Buccaneers.
Fasiliteter
[rediger | rediger kilde]Stadion og hovedkvarter
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Gillette Stadium
Patriots har siden 2002 holdt til i Gillette Stadium, et stadion med en prislapp på $350 millioner som Kraft selv betalte for i Foxborough i Massachusetts. Hele organisasjonen har kontorer i stadionet, inkludert eiergruppen The Kraft Group samt Major League Soccer-laget Kraft også eier, New England Revolution.[62] Banen, som originalt var naturlig gress, ble erstattet med FieldTurf i 2006.[63] Til tross for at stadionet er såpass nytt har det vært vert for nest flest sluttspillkamper noensinne, kun bak Candlestick Park med 27. Patriots var 19–4 i sluttspillkamper etter 2019-sesongen, og Patriots spilte konsekvent på hjemmebane i AFCs sluttspill mellom 2001 og 2019.[64][65] I 2007 begynte byggingen av et «livsstils- og underholdningssenter» med navnet Patriot Place til en pris på $375 millioner i området rundt stadionet; et av de største byggene er en restaurant og bar med navnet CBS Scene som strekker seg over flere etasjer.[66]
Fra 1971 til 2002 spilte Patriots i Foxboro Stadium, som også var privat finansiert. Den siste kampen i det stadionet endte opp med å bli divisjonsrunden av sluttspillet i 2001 hvor Patriots vant 16–13 over Oakland Raiders på overtid, en kamp som erkjent for en snøstorm og «tuck rule»-dømmingen.[62]
Da laget spilte i American Football League og i lagets første sesong i NFL spilte Boston Patriots på flere forskjellige baner i og rundt Boston – de spilte i Nickerson Field (1960–62), Fenway Park (1963–68), Alumni Stadium (1969) og Harvard Stadium (1970).[62]
Treningsleir & -fasiliteter
[rediger | rediger kilde]
Patriots avholder treningsleir og trening like utenfor Gillette Stadium i Foxborough, hvor laget har to baner laget kan bruke.
Før 2003 hadde Patriots forskjellige treningsleirer. Fra 1976 til 2002 ble leiren avholdt på Bryant College i Smithfield i Rhode Island. I 1961 og 1961 og igjen fra 1969 til 1975 holdt de treningsleir på University of Massachusetts Amherst. Mellom 1962 og 1968 ble treningsleiren avholdt på Phillips Academy i Andover i Massachusetts.[67]
Fra 1971 til 2001 trente laget i Foxboro Stadium når banen var ledig, og brukte ellers de offentlige banene i Foxborough.
Fly
[rediger | rediger kilde]
I 2017 kjøpte Patriots to Boeing 767-300ER, hvorav en skulle være i reserve, som var klare før 2017-sesongen. Dette gjorde dem til det første laget i ligaens historie til å eie egne fly.[68] Dette var i en periode hvor det var vanskeligere for lag å booke private fly ettersom flyselskaper heller fokuserte på mer lønnsome flyruter.[69] De to flyene, N366AA og N39367, ble brukt av American Airlines fra 1991 til 2016. Flyene har fått kallenavnet «AirKrafts» etter lagets eier, Robert Kraft.[70] Kraft har lånt ut ett av flyene for å transportere studenter til March for Our Lives-demonstrasjonen i Washington, D.C.[71]
I 2020 signerte New England Patriots en avtale med Eastern Airlines for drift av flyene.[72] I juli 2023 gikk Patriots til sak mot Eastern Airlines for kontraktsbrudd.[73] Begge flyene har siden februar 2024 vært driftet av Omni Air International.[74]
Rivaler
[rediger | rediger kilde]
I henhold til antall seiere har Patriots hatt flest kamper mot lag i AFC East-divisjonen: Buffalo Bills, Miami Dolphins og New York Jets, som alle var i AFC East da den ble opprettet etter sammenslåingen av AFL og NFL, samt den utgåtte AFL Eastern-divisjonen. Patriots har også rivaler utenfor sin egen divisjon, inkludert Indianapolis Colts som spilte i AFC East mellom 1970 og 2001, Baltimore Ravens, Denver Broncos, Pittsburgh Steelers og Las Vegas Raiders.
Divisjonsrivaler
[rediger | rediger kilde]New York Jets
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Rivaliseringen mellom Jets og Patriots
.jpg)
Det næreste geografiske rivalen er New York Jets.[76] Patriots og Jets har vært i samme divisjon (nå AFC East) siden lagene ble stiftet i 1960, og har spilt mot hverandre minst to ganger i året siden.[77] Rivaliseringen mellom Jets og Patriots har blitt mer intens siden 1996, da hovedtrener Bill Parcells forlot Patriots for å bli hovedtrener for Jets; han ble erstattet av tidligere Jets coach Pete Carroll.[77] Fire år senere fikk Carroll sparken og Parcells' assistent, Bill Belichick, sa opp den samme dagen han ble annonsert som Jets sin nye hovedtrener for å bli hovedtrener for Patriots isteden.[78] Seks år etter det ble Eric Mangini, en av Belichick sine assistenter, hovedtrener for Jets.[79]
Bill Belichick fikk sin 200. seier som hovedtrener (inkl. serie- og sluttspill) den 22. november 2012 i en kamp hvor Patriots slo Jets 49-19; det var hans 163. seier som Patriots sin coach.[80] Belichick forbigikk også George Halas for nest flest seiere som hovedtrener (serie- og sluttspill) med sin 325. seier den 30. oktober 2022 da Patriots slo Jets 22–17.
Buffalo Bills
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Rivaliseringen mellom Bills og Patriots
Patriots og Bills var begge blant de første medlemmene av AFL, og spilte mot hverandre i en sluttspillkamp i ligaen. De to lagene har forblitt divisjonsrivaler siden NFL og AFL ble sammenslått. Før Tom Brady begynte å spille for Patriots hadde de to lagene en rolig rivalisering, med høydepunkt fra spillere som O.J. Simpson, Steve Grogan, Joe Ferguson, Jim Kelly og Drew Bledsoe. Etter at Brady tok over som lagets quarterback dominerte Patriots Bills, med en statistikk på 32–3 i kamper i seriespill.[81] Patriots sine tilhengere har oftest et apatisk forhold med Bills, mens Bills sine tilhengere har lagt sitt hat på Patriots mer enn på noen annen rival.[82] Etter at Tom Brady forlot laget i 2019 klarte Bills å slå Patriots to ganger i 2020, for første gang siden Belichicks første år som hovedtrener i 1999, året før Brady ble draftet.[83]
I NFL-sluttspillet i 2021–22 slo Bills Patriots 47–17 i det første møtet i sluttspillet mellom lagene på nesten 60 år, hvor Bills scoret syv touchdowns på rad og aldri puntet eller sparket et field goal mot Patriots’ forsvar.[84] Det er Belichicks største nederlag i en sluttspillkamp noensinne.[85]
Miami Dolphins
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Rivaliseringen mellom Dolphins og Patriots
Patriots sin første kamp mot Miami Dolphins var i 1996 i AFL, hvor Miami var et av to lag som debuterte i ligaen den sesongen. Dolphins dominerte Patriots i 1970- og 1990-årene, men de to lagene forble kompetitive med hverandre i flere år før Tom Brady steppet inn. Brady slet tidvis mot Dolphins i 2000-årene, men begynte å dominere i 2010-årene. Patriots og Dolphins er de eneste to lagene i Super Bowl-eraen som har gått gjennom seriespillet ubeseiret. Dolphins gikk 14-0 i 1972 og Patriots gikk 16-0 i 2007.[86] Merkbare øyeblikk mellom kampene inkluderer Snowplow Gamme, tre kamper i sluttspillet, da Dolphins avduket sitt Wildcat offense mot Patriots,[87] og Miracle in Miami.[88]
Conferencerivaler
[rediger | rediger kilde]Baltimore/Indianapolis Colts
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Rivaliseringen mellom Colts og Patriots
Patriots sin rivalisering med Baltimore/Indianapolis Colts varte mens de to lagene spilte sammen i AFC East (1970-2001). De to klubbene møttes i flere kamper, som 19. desember 1971 da en sen touchdown ga Patriots seieren 21-17; 18. september 1978 da Colts slo Patriots 34-27 under Monday Night Football, i hovedsak takket være Joe Washington; 4. september 1983 da Colts slo Patriots i ekstraomganger 29-23 i deres siste sesong i Baltimore.[89] Patriots slo Colts i to kamper på rad som gikk til ekstraomganger, 23-17 den 8. desember 1991 og 37-34 den 15. november 1992.[89]
Selv om de to lagene ble plassert i forskjellige divisjoner da NFL gjorde endringer i 2002 betydde det ikke slutten på feiden. Begge lagene var på tiden på toppen i AFC, og begge var under ledelsen av quarterbacks som trolig kom til å få en plass i Hall of Fame, Peyton Manning for Colts og Tom Brady for Patriots. Lagene møttes tre ganger på fire år (2003, 2004, 2006) i sluttspillet, og vinneren av kampene gikk videre til å vinne Super Bowl hver gang. Mannings plass i rivaliseringen begynte i hans rookisesong i 1998; i 1999 tapte han 31-28 i slutten av september etter at Patriots, ledet av Drew Bledsoe kjempet tilbake fra en Colts-ledelse på 28-7. Manning og Colts slo deretter Patriots 20-15 i Indianapolis den 12. desember. Brady-Manning rivaliseringen begynte 30. september 2001, i Bradys første startkamp i NFL, med en 44-13 seier for Patritos i Foxboro; den 21. oktober slo Patriots Colts i RCA Dome 38-17.[89]
Etter at Colts forlot AFC East i 2002 møttes de to lagene for første gang 30. november 2003, hvor Patriots vant 38-34 i de siste sekundene.[89] Colts avsluttet Patriots seks kamper lange seierrekke i rivaliseringen i november 2005,[89] og vant to ganger i 2006;[89] i AFC Championship Game kom Colts tilbake fra en stilling på 21-6 ved halftime; kampens leder ble endret eller uavgjort syv gamger i den andre halvdelen før en sen touchdown ga Colts en seier med stilling 38-34. Den 4. november 2007 møtes begge lagene i en sesong hvor ingen av dem hadde tapt en kamp så langt, Patriots var 8-0 og Colts var 7-0. Patriots vant en knapp seier, 24-20.[90] Colts vant igjen i 2008 og igjen i 2009. Mannings siste kamp mot Patriots som en spiller på Colts var i november 2010; en interception sent i kampen ga Patriots seieren 31-28.[91]
18. november 2012 møtte Patriots et Colts-lag ledet av quarterback Andrew Luck, og vant med stillingen 59-24.[92] Patriots slo også Colts den 12. januar 2014 med stillingen 43-22.[93] Patriots møtte COlts i sluttspillet igjen for tittelkampen i AFC den 18. januar 2015, hvor de vant 45-7.[94]
Baltimore Ravens
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Rivaliseringen mellom Ravens og Patriots
Baltimore Ravens spilte sin førte kamp mot New England Patriots i 1996,[95] men rivaliseringen begynte først i 2007 med et bitter nederlag for Ravens, da Patriots vant 27-24 i en sesong de gikk ubeseiret gjennom seriespillet.[96] Rivaliseringen nådde et nytt nivå 2009 da Ravens tapte 27-21 i en kamp som involverte en konfrontasjon mellom Patriots sin quarterback Tom Brady og Ravens sin linebacker, Terrell Suggs.[97] Begge spillerne fortsatte kranglingen i media etter kampen. Ravens slo Patriots i AFC Wild Card-kampen i sluttspillet 2009 33-14.[98] Dette var den første gangen Ravens kom ut seirende i en kamp mot Patriots. Ravens møtte Patriots i den sjette uken i 2010-sesongen. Patriots endte opp med seieren 23-20 etter ekstraomganger, men det oppstod blæst rundt kampen etter at Patriots sin safety, Brandon Meriweather, taklet Ravens sin tight end Todd Heap i hjelmen.[99]
Ravens spilte mot Patriots for tredje sesong på rad i AFC Championships-kampen i 2012, hvor de tapte 23-20.[100] Rivaliseringen nådde et nytt nivå i denne kampen, da Ravens hadde en ledelse på 20-16 i det fjerde kvarter, men Patriots quarterback Tom Brady stupte inn i målsonen med 11 minutter igjen på klokken, og scoret kampens siste poeng.[100] Under Ravens siste possession i kampen kastet quarterback Joe Flacco en pasning til wide receiver Lee Evans i hjørnet av målsonen som så ut til å være en touchdown, før Sterling Moore slo ballen ut av hendene hans i siste sekund, og dermed tvingte Ravens til å prøve et field goal.[100] Med 11 sekunder igjen på klokken bommet Billy Cundiff fra 32 yards, som sendte Patriots videre mot Super Bowl XLVI for en omkamp mot New York Giants.[100]
Ravens' første seier i en seriespillkamp var den 23. september 2012. Det var en følelsesladet kamp da receiver Torrey Smith deltok like etter at broren døde i en motorsykkelulykke kvelden før.[101] Smith fikk to touchdowns i en kamp som gikk frem og tilbake; Ravens utlignet fra å ligge 13 poeng back i først halvdel, og ledet 14-13, men Patriots scoret på slutten av det andre kvarteret og tok ledelsen 20-14. I tredje kvarter endret ledelsen seg to ganger, og Patriots gikk inn i fjerde med ledelsen 30-21. Ravens scoret på Smiths andre touchdown, før de ble stoppet på fjerde down. Patriots måtte punte på sin neste drive, i de siste to minuttene førte en pass interference straffe på Devin McCourty til at ballen ble plassert på Patriots 7-yard-linje. Den nye kickeren for Ravens, Justin Tucker, scoret et field goal fra 27 yards, som var kampens siste poeng og ga Ravens seieren 31-30. Det var noe kontrovers rundt dommerne, og Bill Belichick fikk en bot på $50 000 etter å ha strekt seg mot en av dommerene da de var på vei av banen.[102][103]
De to lagene møttes igjen i AFC Championship den 20. januar 2013, hvor Ravens vant 28-13.[104] Patriots ledet 13-7 ved halftime, men Ravens' forsvar slapp ingen poeng gjennom i andre halvdel.[104] Det var første gang noensinne at Brady tapte en hjemmekamp etter å ha ledet ved halftime, og første gang et bortelag hadde slått Patriots i AFC Championship.[104]
De to lagene møttes igjen i Gillette Stadium i sluttspillet den 10. januar 2015. Patriots lå etter med 14 poeng to ganger, men endte opp med å slå Ravens 35-31, og gikk dermed videre til AFC Championship.[105]
Denver Broncos
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Rivaliseringen mellom Broncos og Patriots
Broncos og Patriots møttes to ganger årlig i American Football League (AFL) fra 1960 til 1969, og møttes i ligaens første tittelkamp den 9. september 1960.[106] Siden 1995 har de to lagene ofte møttes i seriespillet, inkludert i ni sesonger på rad fra 1995 til 2003.[107] Per slutten av 2015-sesongen hadde de to lagene møttes fem ganger i sluttspillet, hvor Broncos ledet 4–1.[108] Lagenes første sluttspillkamp kom 4. januar 1987 og var John Elways første sluttspillseier,[109] og den andre gangen lagene møttes i sluttspillet, den 14. januar 2006, var Broncos’ første sluttspillseier siden Elway pensjonerte seg etter 1998-sesongen.[110] Kampen er også kjent for Champ Baileys 100-yard interception return som endte i en takling av Benjamin Watson på 1-yard linjen.[111] Da lagene møttes den 11. oktober 2009 var Patriots’ tidligere offensive coordinator Josh McDaniels hovedtrener for Denver Broncos. Begge lagene brukte uniformer som feiret AFLs 50-årsjubileum.[112] Kampen hadde et 98-yard drive i fjerde kvarter med en touchdownpasning fra Kyle Orton til Brandon Marshall som gjorde stillingen uavgjort, fulgt av et drive på overtid som førte iet 41-yard kampvinnende field goal av Matt Prater.[113] Lagene møttes igjen i divisjonsrunden av 2011-sluttspillet, hvor Patriots slo Broncos og Tim Tebow 45–10.[114] Rivaliseringen ble mer intens etter at Indianapolis Colts’ quarterback Peyton Manning ble Broncos’ startende quarterback i 2012 og frem til 2015. Manning og Patriots’ quarterback Tom Brady utviklet en rivalisering selv som varte fra 2001[115] frem til Manning pensjonerte seg etter 2015-sesongen.[116] Selv om Brady dominerte Manning i seriespill med ni seiere fra tolv kamper, vant Manning tre av de fem sluttspillkampene inkluderte Broncos’ 26–16 seier i AFC Championship i 2013 og 20–18 seier i AFC Championship i 2015.[117]
Pittsburgh Steelers
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Rivaliseringen mellom Patriots og Steelers
Pittsburgh Steelers viste seg som mulige rivaler da de slo Steelers i AFC Championship Game i 2001 på Heinz Field, selv om de to lagene hadd møttes i sluttspillet to ganger før; Patriots slo Steelers i 1996 28–3 og Steelers vant 7–6 i 1997; begge gangene hadde Patriots stilt med spillere som hadde røtter i Pittsburgh-området: Ty Law og Curtis Martin. Martins siste kamp med Patriots var i sluttspillet i 1997 før han gikk over til rivalene New York Jets. Etter AFC Championship-kampen i 2001 slo Patriots Steelers igjen, 30–14, i begynnelsen av 2002-sesongen. Pittsburgh fikk ikke hevn for de to nederlagene før de avsluttet Patriots’ rekordlange seierrekke på 21 kamper i uke 6 i 2004-sesongen. Senere samme sesong tapte Steelers til Patriots i AFC Championship-kampen etter å ha gått 15–1 i seriespillet.
Patriots vant seks av syv møter mellom 1998 og 2007 før Steelers vant 33–10 i Foxborough i 2008, etter fem turnovers fra Matt Cassel. Patriots hadde en historisk seier mot Steelers i 2013 da de var det første laget til å samle 55 poeng mot Steelers i en kamp som endte 55–31. Patriots vant igjen i seriespillet i 2015 (28–21) og 2016 (27–16), og så 36–17 under AFC Championship Game i 2016. De vant også i 2017 etter at en touchdown fra Steelers tight end Jesse James ble dømt ugyldig i en kontroversiell dommeravgjørelse.[118] Selv om de til slutt skulle gå glipp av sluttspillet vant Steelers 17–10 over Patriots 16. desember 2018 i Pittsburgh.
I sluttspillet har Patriots samlet 135 poeng mot Steelers’ 75, og leder 4–1 sammenlagt. Andre lag med positive sammenlagtstillinger mot Steelers i sluttspillet er Los Angeles Chargers (2–1), Jacksonville Jaguars (2–0) og Denver Broncos (5–3). Steelers har en sammenlagtstilling mot Patriots i seriespill på 15–13. I Bill Belichick-æraen holder Patriots ledelsen 13–4. Sist gang lagene møttes vant Patriots 17–4.
Oakland/Los Angeles/Las Vegas Raiders
[rediger | rediger kilde]Rivaliseriungen mellom Patriots og Oakland/Los Angeles/Las Vegas Raiders stammer fra AFL-dagene, men vokste frem under en sesongoppkjøringskamp i 1978 da Patriots’ wide receiver Darryl Stingley ble permanent lammet etter en hard takling fra Raiders’ free safety Jack Tatum. Før dette hadde Patriots tapt en sluttspillkamp mot Raiders i 1976; kampen hadde fått det uoffisielle kallenavnet «The Ben Dreith Game» på grunn av en kontroversiell straffe utdelt av hoveddommeren Dreith. Da laget holdt til i Los Angeles spilte Raiders hjemme mot Patriots i divisjonsrunden av sluttspillet i 1986. Patriots vant kampen og huskes for en slåsskamp i målsonen før lagene forlat banen etter kampen. Under knuffingen angrep Raiders’ linebacker Matt Millen general manager Patrick Sullivan, som var sønn av eieren Billy Sullivan, med hjelmen sin. De to lagene møttes i divisjonsrunden i 2002, som senere ble kjent som «Tuck Rule Game». Sent i kampen ble en ufullstendig pasning, som først ble dømt til å være en fumble, av quarterback Tom Brady reversert, og Patriots vant på overtid før de senere vant Super Bowl mot favorittene St. Louis Rams.[119] Siden da har Patriots vunnet fem av de siste seks seriekampene mellom lagene. De møttes i 2002 i Oakland hvor Raiders vant 27–20; i sesongåpningen i 2005 i New England hvor Patriots ødela Randy Moss’ debut for Raiders med en 30–20; Patriots slo Raiders 49–26 i desember 2008 i Bill Belichicks 100. seier i seriespill som Patriots’ hovedtrener; Patriots vant 31–19 i 2011-sesongen og 16–9 i uke tre av 2014-sesongen. I 2017 vant Patriots 33–8 i Mexico by.
Inter-conference-rivaler
[rediger | rediger kilde]New York Giants
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Rivaliseringen mellom Giants og Patriots
Ettersom at lagene spiller i hver sin conference møttes lagene sjelden, men rivaliseringen vokste mot slutten av 2000-årene takket være noen kompetitive kamper og minneverdige øyeblikk mellom Tom Brady og Eli Manning. I 2007-sesongen slo Patriots Giants 38–35 og sikret et perfekt 16–0 seriespill, men klarte ikke å sikre en perfekt 18–0 sesong i Super Bowl XLII hvor de tapte 17–14. Kampen inkluderte det senere ikoniske Helmet Catch fra David Tyree. Giants slo også Patriots 21–17 i Super Bowl XLVI.[120]
Strategi
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: New England Patriots’ strategi
.JPG)
Under hovedtrener Bill Belichick har Patriots tatt i bruk spesifikke strategier på og av banen. På banen har laget vanligvis brukt et "Erhardt-Perkins"-angrep og et "Fairbanks-Bullough" 3-4 forsvar, ofte henvist til som et two-gap 3-4 defensivt system.[121] Filosofien angående personalavgjørelser og spillplanlegging har fokusert på "lag"-konseptet,[122] med fokus på forberedelse, arbeidsmoral, allsidighet,[123] og avstand fra individuelt ego.[124] Denne tilnærmingen, som har ledet laget til seks Super Bowl-seiere under Belichick, ble analysert i boken Patriot Reign, utgitt i 2004.
Mesterskap
[rediger | rediger kilde]Super Bowl-titler
[rediger | rediger kilde]New England Patriots har vunnet seks Super Bowls, delt flest med Pittsburgh Steelers. De vant to år på rad i 2003 og 2004, ett av syv lag som har klart dette. Fra 2001 til 2004 ble Patriots det andre laget i ligaens historie (etter Dallas Cowboys) til å vinne tre Super Bowls på fire år (2001, 2003 og 2004) og er også det siste laget til å oppnå dette.
.JPG)
.JPG)
| År | Trener | Super Bowl | Sted | Motstander | Stilling | Sesongresultat |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 2001 | Bill Belichick | XXXVI | Louisiana Superdome (New Orleans) | St. Louis Rams | 20–17 | 11–5 |
| 2003 | XXXVIII | Reliant Stadium (Houston) | Carolina Panthers | 32–29 | 14–2 | |
| 2004 | XXXIX | Alltel Stadium (Jacksonville) | Philadelphia Eagles | 24–21 | 14–2 | |
| 2014 | XLIX | University of Phoenix Stadium (Glendale) | Seattle Seahawks | 28–24 | 12–4 | |
| 2016 | LI | NRG Stadium (Houston) | Atlanta Falcons | 34–28 (OT) | 14–2 | |
| 2018 | LIII | Mercedes-Benz Stadium (Atlanta) | Los Angeles Rams | 13–3 | 11–5 | |
| Super Bowl-seiere totalt: | 6 | |||||
AFC Championships
[rediger | rediger kilde]New England Patriots har vunnet 11 AFC Championships, som er en rekord.[4]
| År | Trener | Sted | Motstander | Stilling | Sesongresultat |
|---|---|---|---|---|---|
| 1985 | Raymond Berry | Miami Orange Bowl (Miami) | Miami Dolphins | 31–14 | 11–5 |
| 1996 | Bill Parcells | Foxboro Stadium (Foxborough) | Jacksonville Jaguars | 20–6 | 11–5 |
| 2001 | Bill Belichick | Heinz Field (Pittsburgh) | Pittsburgh Steelers | 24–17 | 11–5 |
| 2003 | Gillette Stadium (Foxborough) | Indianapolis Colts | 23–20 | 14–2 | |
| 2004 | Heinz Field (Pittsburgh) | Pittsburgh Steelers | 41–27 | 14–2 | |
| 2007 | Gillette Stadium (Foxborough) | San Diego Chargers | 21–12 | 16–0 | |
| 2011 | Baltimore Ravens | 23–20 | 13–3 | ||
| 2014 | Indianapolis Colts | 45–7 | 12–4 | ||
| 2016 | Pittsburgh Steelers | 36–17 | 14–2 | ||
| 2017 | Jacksonville Jaguars | 24–20 | 13–3 | ||
| 2018 | Arrowhead Stadium (Kansas City) | Kansas City Chiefs | 37–31 (OT) | 11–5 | |
| AFC Championships totalt: | 11 | ||||
Divisjonstitler
[rediger | rediger kilde]New England Patriots har vunnet 22 divisjonstitler, nest flest etter Pittsburgh Steelers og Dallas Cowboys med 24. En av divisjonstitlene ble vunnet i AFLs AFL East (1963), resten ble vunnet i AFC East i NFL.[4]
| År | Trener | Sesongresultat |
|---|---|---|
| 1963 | Mike Holovak | 11–5 |
| 1978 | Chuck Fairbanks | 11–5 |
| 1986 | Raymond Berry | 11–5 |
| 1996 | Bill Parcells | 11–5 |
| 1997 | Pete Carroll | 10–6 |
| 2001 | Bill Belichick | 11–5 |
| 2003 | 14–2 | |
| 2004 | 14–2 | |
| 2005 | 10–6 | |
| 2006 | 12–4 | |
| 2007 | 16–0 | |
| 2009 | 10–6 | |
| 2010 | 14–2 | |
| 2011 | 13–3 | |
| 2012 | 12–4 | |
| 2013 | 12–4 | |
| 2014 | 12–4 | |
| 2015 | 12–4 | |
| 2016 | 14–2 | |
| 2017 | 13–3 | |
| 2018 | 11–5 | |
| 2019 | 12–4 | |
| Divisjonstitler totalt: | 22 | |
Sesonger, statistikker og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Sesongresultater
[rediger | rediger kilde]Listen under viser Patriots’ resultater de fem siste sesongene. For en komplett liste, se Liste over New England Patriots’ sesonger.
Merk: Kolonnene for plassering, seiere, tap og uavgjort teller kun kamper i seriespillet.
| Super Bowl-vinnere | Conference-vinnere | Divisjonsvinnere | Wildcard |
Per 7. januar 2024[oppdater]
| Sesong | Lag | Liga | Conference | Divisjon | Seriespill | Sluttspill | Utmerkelser | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Plass | Seiere | Tap | Uavgjort | |||||||
| 2019 | 2019 | NFL | AFC | East | 1. | 12 | 4 | 0 | Tapte i wildcardrunden (Titans) 20–13 | Stephon Gilmore (DPOY) |
| 2020 | 2020 | NFL | AFC | East | 3. | 7 | 9 | 0 | — | — |
| 2021 | 2021 | NFL | AFC | East | 2. | 10 | 7 | 0 | Tapte i wildcardrunden (Bills) 47–17 | — |
| 2022 | 2022 | NFL | AFC | East | 3. | 8 | 9 | 0 | — | — |
| 2023 | 2023 | NFL | AFC | East | 4. | 4 | 13 | 0 | — | — |
Resultater mot lag
[rediger | rediger kilde]Nøkkel: S = Seiere, T = Tap, U = Uavgjort
| Lag | S | T | U | Prosent | Siste resultat | Siste dato | Siste stadion | Sluttspill |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Jacksonville Jaguars | 8 | 1 | 0 | .889 | S 50–10 | 2. januar 2022 | Foxborough, Massachusetts | 4–1 |
| Baltimore Ravens | 9 | 3 | 0 | .750 | T 37–26 | 25. september 2022 | Foxborough, Massachusetts | 2–2 |
| Houston Texans | 9 | 4 | 0 | .692 | T 41–21 | 13. oktober 2024 | Foxborough, Massachusetts | 2–0 |
| Chicago Bears | 10 | 4 | 0 | .714 | T 33–14 | 24. oktober 2023 | Foxborough, Massachusetts | 0–1 |
| Tampa Bay Buccaneers | 7 | 3 | 0 | .700 | T 19–17 | 3. oktober 2021 | Foxborough, Massachusetts | |
| Minnesota Vikings | 9 | 5 | 0 | .643 | T 33–26 | 24. november 2023 | Minneapolis, Minnesota | |
| Cincinnati Bengals | 17 | 10 | 0 | .630 | T 22–18 | 24. desember 2022 | Foxborough, Massachusetts | |
| New Orleans Saints | 10 | 6 | 0 | .625 | T 34–0 | 8. oktober 2023 | Foxborough, Massachusetts | |
| Baltimore / Indianapolis Colts | 49 | 30 | 0 | .620 | T 10–6 | 12. november 2023 | Frankfurt, Tyskland | 4–1 |
| Detroit Lions | 8 | 5 | 0 | .615 | S 29–0 | 9. oktober 2022 | Foxborough, Massachusetts | |
| Buffalo Bills | 76 | 48 | 1 | .612 | T 35–23 | 8. januar 2023 | Buffalo, New York | 1–1 |
| San Diego / Los Angeles Chargers | 24 | 15 | 2 | .610 | T 6–0 | 3. desember 2023 | Foxborough, Massachusetts | 3–1 |
| Atlanta Falcons | 9 | 6 | 0 | .600 | S 25–0 | 18. november 2021 | Atlanta, Georgia | 1–0 |
| Houston Oilers / Tennessee Titans | 24 | 16 | 1 | .598 | S 36–13 | 28. november 2021 | Foxborough, Massachusetts | 2–2 |
| New York Giants | 7 | 5 | 0 | .583 | T 10–7 | 26. november 2023 | Foxborough, Massachusetts | 0–2 |
| New York Jets | 72 | 54 | 1 | .571 | T 17–3 | 7. januar 2024 | Foxborough, Massachusetts | 2–1 |
| St. Louis / Phoenix / Arizona Cardinals | 9 | 7 | 0 | .563 | S 27–13 | 12. desember 2022 | Glendale, Arizona | |
| Cleveland Browns | 14 | 12 | 0 | .538 | S 38–15 | 16. oktober 2022 | Cleveland, Ohio | 0–1 |
| St. Louis / Los Angeles Rams | 7 | 6 | 0 | .538 | T 24–3 | 10. desember 2020 | Inglewood, California | 2–0 |
| Oakland / Los Angeles / Las Vegas Raiders | 18 | 16 | 1 | .529 | T 21–17 | 15. oktober 2023 | Las Vegas, Nevada | 2–1 |
| Green Bay Packers | 6 | 6 | 0 | .500 | T 27–24 | 2. oktober 2022 | Green Bay, Wisconsin | 0–1 |
| Pittsburgh Steelers | 15 | 15 | 0 | .500 | S 21–18 | 7. desember 2023 | Pittsburgh, Pennsylvania | 4–1 |
| Miami Dolphins | 53 | 61 | 0 | .465 | T 31–17 | 29. oktober 2023 | Miami Gardens, Florida | 2–1 |
| Denver Broncos | 23 | 27 | 0 | .460 | S 26–23 | 24. desember 2023 | Denver, Colorado | 1–4 |
| Seattle Seahawks | 8 | 10 | 0 | .444 | T 35–30 | 20. september 2020 | Seattle, Washington | 1–0 |
| Carolina Panthers | 3 | 4 | 0 | .429 | S 24–6 | 7. november 2021 | Charlotte, Nord-Carolina | 1–0 |
| Philadelphia Eagles | 6 | 8 | 0 | .429 | T 25–20 | 10. september 2023 | Foxborough, Massachusetts | 1–1 |
| Washington Commanders | 5 | 7 | 0 | .417 | T 20–17 | 5. november 2023 | Foxborough, Massachusetts | |
| Kansas City Chiefs | 14 | 21 | 3 | .408 | T 27–17 | 17. desember 2023 | Foxborough, Massachusetts | 2–0 |
| Dallas Cowboys | 6 | 9 | 0 | .400 | T 38–3 | 1. oktober 2023 | Arlington, Texas | |
| San Francisco 49ers | 5 | 9 | 0 | .357 | T 33–6 | 25. oktober 2020 | Foxborough, Massachusetts | |
| Samlet | 541 | 433 | 9 | .555 | ||||
| Inkludert sluttspill | 578 | 455 | 9 | .559 | ||||
Sluttspillresultater
[rediger | rediger kilde]
| År | Kamp | Motstander | Resultat |
|---|---|---|---|
| 1963 | Divisjonsrunden | Buffalo Bills | S 26–8 |
| AFL Championship | San Diego Chargers | T 51–10 | |
| 1976 | Divisjonsrunden | Oakland Raiders | T 24–21 |
| 1978 | Divisjonsrunden | Houston Oilers | T 31–14 |
| 1982 | Wildcardrunden | Miami Dolphins | T 31–14 |
| 1985 | Wildcardrunden | New York Jets | S 26–14 |
| Divisjonsrunden | Los Angeles Raiders | S 27–14 | |
| AFC Championship | Miami Dolphins | S 31–14 | |
| Super Bowl XX | Chicago Bears | T 46–10 | |
| 1986 | Divisjonsrunden | Denver Broncos | T 22–17 |
| 1994 | Wildcardrunden | Cleveland Browns | T 20–13 |
| 1996 | Divisjonsrunden | Pittsburgh Steelers | S 28–3 |
| AFC Championship | Jacksonville Jaguars | S 20–6 | |
| Super Bowl XXXI | Green Bay Packers | T 35–21 | |
| 1997 | Wildcardrunden | Miami Dolphins | S 17–13 |
| Divisjonsrunden | Pittsburgh Steelers | T 7–6 | |
| 1998 | Wildcardrunden | Jacksonville Jaguars | T 25–10 |
| 2001 | Divisjonsrunden | Oakland Raiders | S 16–13 |
| AFC Championship | Pittsburgh Steelers | S 24–17 | |
| Super Bowl XXXVI | St. Louis Rams | S 20–17 | |
| 2003 | Divisjonsrunden | Tennessee Titans | S 17–14 |
| AFC Championship | Indianapolis Colts | S 24–14 | |
| Super Bowl XXXVIII | Carolina Panthers | S 32–29 | |
| 2004 | Divisjonsrunden | Indianapolis Colts | S 20–3 |
| AFC Championship | Pittsburgh Steelers | S 41–27 | |
| Super Bowl XXXIX | Philadelphia Eagles | S 24–21 | |
| 2005 | Wildcardrunden | Jacksonville Jaguars | S 28–3 |
| Divisjonsrunden | Denver Broncos | T 27–13 | |
| 2006 | Wildcardrunden | New York Jets | S 37–16 |
| Divisjonsrunden | San Diego Chargers | S 24–21 | |
| AFC Championship | Indianapolis Colts | T 38–34 | |
| 2007 | Divisjonsrunden | Jacksonville Jaguars | S 31–20 |
| AFC Championship | San Diego Chargers | S 21–12 | |
| Super Bowl XLII | New York Giants | T 17–14 | |
| 2009 | Wildcardrunden | Baltimore Ravens | T 33–14 |
| 2010 | Divisjonsrunden | New York Jets | T 28–21 |
| 2011 | Divisjonsrunden | Denver Broncos | S 45–10 |
| AFC Championship | Baltimore Ravens | S 23–20 | |
| Super Bowl XLVI | New York Giants | T 21–17 | |
| 2012 | Divisjonsrunden | Houston Texans | S 41–28 |
| AFC Championship | Baltimore Ravens | T 28–13 | |
| 2013 | Divisjonsrunden | Indianapolis Colts | S 43–22 |
| AFC Championship | Denver Broncos | T 26–16 | |
| 2014 | Divisjonsrunden | Baltimore Ravens | S 35–31 |
| AFC Championship | Indianapolis Colts | S 45–7 | |
| Super Bowl XLIX | Seattle Seahawks | S 28–24 | |
| 2015 | Divisjonsrunden | Kansas City Chiefs | S 27–20 |
| AFC Championship | Denver Broncos | T 20–18 | |
| 2016 | Divisjonsrunden | Houston Texans | S 34–16 |
| AFC Championship | Pittsburgh Steelers | S 36–17 | |
| Super Bowl LI | Atlanta Falcons | S 34–28 (OT) | |
| 2017 | Divisjonsrunden | Tennessee Titans | S 35–14 |
| AFC Championship | Jacksonville Jaguars | S 24–20 | |
| Super Bowl LII | Philadelphia Eagles | T 41–33 | |
| 2018 | Divisjonsrunden | Los Angeles Chargers | S 41–28 |
| AFC Championship | Kansas City Chiefs | S 37–31 (OT) | |
| Super Bowl LIII | Los Angeles Rams | S 13–3 | |
| 2019 | Wildcardrunden | Tennessee Titans | T 20–13 |
| 2021 | Wildcardrunden | Buffalo Bills | T 47–17 |
| Sammenlagt: 37–22 | |||
Individuelle statistikkledere
[rediger | rediger kilde]
| Patriots-rekorder | |||
|---|---|---|---|
| Kategori | Navn | Rekord | År spilt for Patriots |
| Pasningsspill[126] | Tom Brady | 74 571 pasningsyards | 2000–2019 |
| Løp[127] | Sam Cunningham | 5 453 yards på løp | 1973–1982 |
| Mottakelser[128] | Stanley Morgan | 10 352 mottatte yards | 1977–1989 |
| Scoring[129] | Stephen Gostkowski | 1 775 poeng | 2006–2019 |
| Sacks[130] | Andre Tippett | 100,0 sacks | 1982–1993 |
| Interceptions[130] | Raymond Clayborn Ty Law |
36 interceptions | 1977–1989 1995–2004 |
| Seiere som trener[131] | Bill Belichick | 266 seiere | 2000–2023 |
Statistikker
[rediger | rediger kilde]Karriereledere
[rediger | rediger kilde]- Kamper spilt: 285 Tom Brady (2000–2019)
- Pasningsyards: 74 571 Tom Brady (2000–2019)
- Fullførte pasninger: 6 377 Tom Brady (2000–2019)
- Touchdownpasninger: 541 Tom Brady (2000–2019)
- Yards på løp: 5 453 Sam Cunningham (1973–1982)
- Touchdowns på løp: 45 Jim Nance (1965–1971)
- Mottakelser: 672 Wes Welker (2007–2012)
- Mottatte yards: 10 352 Stanley Morgan (1977–1989)
- Mottatte touchdowns: 79 Rob Gronkowski (2010–2018)
- Yards: 12 340 Kevin Faulk (1999–2011)
- Poeng: 1 775 Stephen Gostkowski (2006–2019)
- Field goals: 374 Stephen Gostkowski (2006–2018)
- Punt yards totalt: 19 922 Rich Camarillo (1981–1987)
- Punt yards i snitt (min. 250 punts): 45,3 Ryan Allen (2013–2018)
- Kickoff return yards: 4 098 Kevin Faulk (1999–2011)
- Punt return yards: 2 625 Troy Brown (1993–2007)
- Interceptions: 36 Raymond Clayborn (1977–1989)/Ty Law (1995–2004)
- Sacks: 100,0 Andre Tippett (1982–1993)
- Fumbles forårsaket: 17 Tedy Bruschi (1996–2008)
Sesongledere
[rediger | rediger kilde]- Pasningsyards: 5 235 Tom Brady (2011)
- Touchdownpasninger: 50 Tom Brady (2007)
- Yards på løp: 1 635 Corey Dillon (2004)
- Touchdowns på løp: 18 LeGarrette Blount (2016)
- Mottakelser: 123 Wes Welker (2009)
- Mottatte yards: 1 569 Wes Welker (2011)
- Mottatte touchdowns: 23 Randy Moss (2007)
- Poeng: 158 Stephen Gostkowski (2013)
- Field goals: 38 Stephen Gostkowski (2013)
- Punt yards totalt: 4 227 Shawn McCarthy (1992)
- Punt yards i snitt: 48,7 Jake Bailey (2020)
- Kickoff return yards: 1 281 Ellis Hobbs (2008)
- Punt return yards: 608 Mike Haynes (1976)
- Interceptions: 11 Ron Hall (1964)
- Sacks: 18,5 Andre Tippett (1984)
Individuelle utmerkelser
[rediger | rediger kilde]
Disse utmerkelsene utdeles av Associated Press med unntak av Super Bowl MVP, som utnevnes av ligaen, og Executive of the Year, som utnevnes av Pro Football Writers of America
Fet tekst indikerer spillere som er innlemmet i Pro Football Hall of Fame.
|
|
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Nevneverdige spillere
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikler: Liste over spillere for New England Patriots og Liste over New England Patriots’ draft picks i første runde
Spillerstall
[rediger | rediger kilde]
Pro Football Hall of Famere
[rediger | rediger kilde]Pro Football Hall of Fame har innlemmet seks spillere som spilte størstedelen av sin karriere med Patriots, i tillegg til trenerne Raymond Berry (som spiller) og Bill Parcells. Patriots har totalt 12 medlemmer i Pro Football Hall of Famers, 11 spillere og en trener.[132] Noter:
- Hall of Famere som spilte for Patriots gjennom størsteparten av sin karriere vises i fet tekst.
- Hall of Famere som kun spilte for Patriots en kortere periode vises i normal tekst.
| New England Patriots i Pro Football Hall of Fame | ||||
|---|---|---|---|---|
| Spillere | ||||
| Nr. | Navn | Innlemmet | Posisjon(er) | Sesong(er) |
| 85 | Nick Buoniconti | 2001 | LB | 1962–1968 |
| 73 | John Hannah | 1991 | G | 1973–1985 |
| 40 | Mike Haynes | 1997 | CB | 1976–1982 |
| 24 | Ty Law | 2019 | CB | 1995–2004 |
| 28 | Curtis Martin | 2012 | RB | 1995–1997 |
| 66 | Steve McMichael | 2024 | DT | 1980 |
| 81 | Randy Moss | 2018 | WR | 2007–2010 |
| 24 | Darrelle Revis | 2023 | CB | 2014 |
| 55 | Junior Seau | 2015 | LB | 2006–2009 |
| 93 | Richard Seymour | 2022 | DE | 2001–2008 |
| 56 | Andre Tippett | 2008 | LB | 1982–1993 |
| Trenere | ||||
| Name | Inducted | Position(s) | Tenure | |
| Bill Parcells | 2013 | Hovedtrener | 1993–1996 | |
Pensjonerte numre
[rediger | rediger kilde]| Innlemmet i Pro Football Hall of Fame |
| New England Patriots pensjonerte numre | ||||
| Nr. | Spiller | Posisjon | Tenure | Pensjonert |
|---|---|---|---|---|
| 20 | Gino Cappelletti | FL/K | 1960–1970 | 1971 |
| 40 | Mike Haynes | CB | 1976–1982 | 1996 |
| 57 | Steve Nelson | LB | 1974–1987 | 11. juli 1988 |
| 73 | John Hannah | G | 1973–1985 | 1990 |
| 78 | Bruce Armstrong | T | 1987–2000 | 30. september 2001 |
| 79 | Jim Lee Hunt | DT | 1960–1970 | 1971 |
| 89 | Bob Dee | DE | 1960–1967 | 1968 |
Patriots har offisielt pensjonert syv trøyenumre, men har kun pensjonert ett siden 2001, trolig for å forsikre seg om at det er nok uniformnumre til alle spillerne i sesongoppkjøringen hvor spillerstallen kan nå 90 spillere. Halvparten av disse spillerne spilte for Boston Patriots i AFL. Bruce Armstrongs nummer var det siste som ble pensjonert.
Patriots Hall of Fame
[rediger | rediger kilde]Patriots Hall of Fame består av 31 tidligere spillere og fire andre støttespillere og er lagets egne æresallergi, stiftet for å hedre personer som har spilt en viktig rolle i løpet av lagets historie. Det ble stiftet i 1991 med John Hanna som det første medlemmet.[133]
Det fysiske æresgalleriet ble åpnet i 2008 utenfor stadionet, i Patriot Place, og er presentert av Raytheon Technologies. Det har siden gått gjennom flere renovasjoner og utbyggelser, med en årlig oppdatering av selve galleriet.[133]
En komité bestående av media og personale valgte 11 spillere mellom 1991 og 2001. I 2007, året før åpningen av The Hall at Patriot Place, ble det introdusert en ny nominasjonskomité som skulle velge tre kandidater som skulle inkluderes i en avstemning på internett for å velge ett nytt medlem i lagets æresgalleri.[134] For å kvalifiseres må en spiller eller coach vært pensjonert i minst fire år. En utvalgskomité har møttes hvert femte år siden 2011 og kan stemme en spiller som har vært pensjonert i minst 25 sesonger inn i æresgalleriet.[135] Siden 2009 har det også vært mulig for andre enn spillere og trenere å bli stemt inn. Tidligere grunnlegger og eier Billy Sullivan ble innlemmet posthumt av eier Robert Kraft i mars 2009, før Patriots’ 50. sesong, som den første av disse medlemmene.[136][137]
| Innlemmet i Pro Football Hall of Fame |
| Patriots Hall of Fame | ||||
| Nr. | Navn | Posisjon | År med laget | Innlemmet |
| 65 | Houston Antwine~† | DL | 1961–1971 | 2015 |
| 78 | Bruce Armstrong | T | 1987–2000 | 2001 |
| 11 | Drew Bledsoe | QB | 1993–2001 | 2011 |
| 12 | Tom Brady | QB | 2000–2019 | 2024[a] |
| 80 | Troy Brown | WR WR/KR Coach |
1993–2007 2020–nå |
2012 |
| 54 | Tedy Bruschi | LB | 1996–2008 | 2013 |
| 85 | Nick Buoniconti | LB | 1962–1968 | 1992 |
| 20 | Gino Cappelletti | FL/K Kommentator |
1960–1970 1972–1978, 1988–2012 |
1992 |
| 26 | Raymond Clayborn | CB | 1977–1989 | 2017 |
| 87 | Ben Coates | TE | 1991–1999 | 2008 |
| 39 | Sam Cunningham | RB | 1973–1982 | 2010 |
| 89 | Bob Dee† | DL | 1960–1967 | 1993 |
| 33 | Kevin Faulk | RB | 1999–2011 | 2016 |
| 70 | Leon Gray~† | T | 1973–1978 | 2019 |
| 14 | Steve Grogan | QB | 1975–1990 | 1995 |
| 73 | John Hannah | G | 1973–1985 | 1991 |
| 37 | Rodney Harrison | S | 2003–2008 | 2019 |
| 40 | Mike Haynes | CB | 1976–1982 | 1994 |
| 79 | Jim Lee Hunt† | DT | 1960–1971 | 1993 |
| 24 | Ty Law | CB | 1995–2004 | 2014 |
| 72 | Matt Light | T | 2001–2011 | 2018 |
| 55 | Willie McGinest | LB/DE | 1994–2005 | 2015 |
| 86 | Stanley Morgan | WR | 1977–1989 | 2007 |
| 56 | Jon Morris~ | C | 1964–1974 | 2011 |
| 35 | Jim Nance† | FB | 1965–1971 | 2009 |
| 57 | Steve Nelson | LB | 1974–1987 | 1993 |
| 15 | Vito «Babe» Parilli | QB | 1961–1967 | 1993 |
| — | Gil Santos* | Kommentator | 1972–1979 1991–2012 |
2013 |
| — | Dante Scarnecchia* | Assistenttrener | 1982–1988 1991–2013 2016–2019 |
2023 |
| 93 | Richard Seymour | DL | 2001–2008 | 2020 |
| — | Tracy Sormanti*† | Cheerleading Director | 1983–2020 | 2021 |
| — | Billy Sullivan*† | Founder/Owner | 1960–1988 | 2009 |
| 56 | Andre Tippett | LB Executive Director of Community Affairs |
1982–1993 2007–nå |
1999 |
| 50 | Mike Vrabel | LB | 2001–2008 | 2023 |
| 75 | Vince Wilfork | DL | 2004–2014 | 2022 |
Note:
- * = Innlemmet som støttespiller
- ~ = Innlemmet som seniorvalg
- † = Posthumt
NFL All-Decade & jubileumslag
[rediger | rediger kilde].jpg)
_(cropped).jpg)
Følgende medlemmer av Patriots ble utnevnt til AFL All-Time Team (1960–1969), samt NFL All-Decade Teams etter 1970 (inkludert NFL 75th og 100th Anniversary All-Time Teams i henholdsvis 1994 og 2019).[138] Kun de som spilte for New England i det gjeldende tiåret er inkludert. Fet tekst indikerer spillere som er innlemmet i Pro Football Hall of Fame.
|
|
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Patriots’ All-Decade-lag
[rediger | rediger kilde]Fra 2010 og hvert tiende år deretter skal Patriots Hall of Fame-komitéen publisere et tiårslag for å hedre lagets viktigste medlemmer i den perioden. Komitéen publiserte også tiårslag for alle perioder før 2000-tallet.[139]
1960-årene (AFL)
[rediger | rediger kilde]I november 1971 stemte tilhengere på et tiårslag for Patriots, som del av feiringen rundt lagets ti år i American Football League.[140] I 2009 ble det lagt til ekstra spillere for returner, special team og coach.[141] Fet tekst indikerer spillere som er innlemmet i Pro Football Hall of Fame.
| Boston Patriots All-1960s Team (1971) | ||
|---|---|---|
| Enhet | Posisjon | Spillere & trener |
| Angrep | Quarterback |
|
| Running Back |
| |
| Wide Receiver |
| |
| Tight End |
| |
| Offensive Line |
| |
| Forsvar | Defensive Line |
|
| Linebacker |
| |
| Cornerback |
| |
| Safety | ||
| Special Teams | Kicker/Punter |
|
| Returner |
| |
| Coverage |
| |
| Trener | Trener |
|
1970-årene
[rediger | rediger kilde]I mars 2009, som del av lagets 50-årsdag, laget en gruppe lokale mediafolk og andre involverte i laget tiårslag for 1970-, 1980-, og 1990-årene.[141] Fet tekst indikerer spillere som er innlemmet i Pro Football Hall of Fame.
| New England Patriots All-1970s Team (2009) | ||
|---|---|---|
| Enhet | Posisjon | Spillere & trener |
| Angrep | Quarterback |
|
| Running Back |
| |
| Wide Receiver |
| |
| Tight End |
| |
| Offensive Line |
| |
| Forsvar | Defensive Line |
|
| Linebacker |
| |
| Cornerback |
| |
| Safety |
| |
| Special Teams | Kicker/Punter |
|
| Returner |
| |
| Coverage |
| |
| Trener | Trener |
|
1980-årene
[rediger | rediger kilde]I mars 2009, som del av lagets 50-årsdag, laget en gruppe lokale mediafolk og andre involverte i laget tiårslag for 1970-, 1980-, og 1990-årene.[141] Fet tekst indikerer spillere som er innlemmet i Pro Football Hall of Fame.
_(cropped).jpg)
| New England Patriots All-1980s Team (2009) | ||
|---|---|---|
| Enhet | Posisjon | Spillere & trener |
| Angrep | Quarterback |
|
| Running Back |
| |
| Wide Receiver |
| |
| Tight End |
| |
| Offensive Line |
| |
| Forsvar | Defensive Line |
|
| Linebacker |
| |
| Cornerback |
| |
| Safety |
| |
| Special Teams | Kicker/Punter |
|
| Returner |
| |
| Coverage |
| |
| Trener | Trener |
|
1990-årene
[rediger | rediger kilde]I mars 2009, som del av lagets 50-årsdag, laget en gruppe lokale mediafolk og andre involverte i laget tiårslag for 1970-, 1980-, og 1990-årene.[141] Fet tekst indikerer spillere som er innlemmet i Pro Football Hall of Fame.
begynte sin lange karriere som kicker med New England Patriots (1996–2005) og sparket flere minneverdige mål på veien til tre Super Bowl-seiere. Vinatiere scoret to kjente field goals i Tuck Rule Game midt i en snøstorm, samt kampvinnende field goals i Patriots to første Super Bowls.]
| New England Patriots All-1990s Team (2009) | ||
|---|---|---|
| Enhet | Posisjon | Spillere & trener |
| Angrep | Quarterback |
|
| Running Back |
| |
| Wide Receiver |
| |
| Tight End |
| |
| Offensive Line |
| |
| Forsvar | Defensive Line |
|
| Linebacker |
| |
| Cornerback |
| |
| Safety |
| |
| Special Teams | Kicker/Punter |
|
| Returner |
| |
| Coverage |
| |
| Trener | Trener |
|
2000-årene
[rediger | rediger kilde]Den 16. mars 2010 laget utvalgskomitéen for Patriots æresgalleri et tiårslag for 2000-årene.[140][142] Fet tekst indikerer spillere som er innlemmet i Pro Football Hall of Fame.
| New England Patriots All-2000s Team (2010) | ||
|---|---|---|
| Enhet | Posisjon | Spillere & trener |
| Angrep | Quarterback |
|
| Running Back | ||
| Wide Receiver |
| |
| Tight End |
| |
| Offensive Line |
| |
| Forsvar | Defensive Line |
|
| Linebacker |
| |
| Cornerback |
| |
| Safety |
| |
| Special Teams | Kicker/Punter |
|
| Returner |
| |
| Coverage |
| |
| Trener | Trener |
|
2010-årene
[rediger | rediger kilde]Den 29. april 2020 valgte utvalgskomitéen for Patriots Hall of Fame ut spillere for et tiårslag for 2010-årene:[143]
| New England Patriots All-2010s Team (2020) | ||
|---|---|---|
| Enhet | Posisjon | Spillere & trener |
| Angrep | Quarterback |
|
| Running Back |
| |
| Wide Receiver |
| |
| Tight End |
| |
| Offensive Line |
| |
| Forsvar | Defensive Line |
|
| Linebacker |
| |
| Cornerback |
| |
| Safety |
| |
| Special Teams | Kicker/Punter |
|
| Returner |
| |
| Coverage |
| |
| Trener | Trener |
|
Patriots’ jubileumslag
[rediger | rediger kilde]Med jevne mellomrom vil Patriots Hall of Fame-komitéen publisere jubileumslag for å feire de beste spillerne opp til datoen listen blir publisert. 35-årslaget i 1994 ble valgt av lokale journaliseter og hadde ingen innflytelse fra komitéen.[139]
35-årslag (1994)
[rediger | rediger kilde]I 1994 laget en gruppe bestående av lokalt mediapersonale et jubileumslag for lagets 35-årsdag.[140] Fet tekst indikerer spillere som er innlemmet i Pro Football Hall of Fame.
_(cropped).jpg)
| New England Patriots 35th Anniversary Team (1994) | ||
|---|---|---|
| Enhet | Posisjon | Spillere & trener |
| Angrep | Quarterback |
|
| Running Back |
| |
| Wide Receiver |
| |
| Tight End |
| |
| Offensive Line |
| |
| Forsvar | Defensive Line |
|
| Linebacker |
| |
| Cornerback |
| |
| Safety |
| |
| Special Teams | Kicker/Punter |
|
| Coverage |
| |
50-årslag (2009)
[rediger | rediger kilde]I 2009 laget utvelgingskomitéen for Patriots Æresgalleri et jubileumslag for lagets 50-årsdag.[140] Fet tekst indikerer spillere som er innlemmet i Pro Football Hall of Fame.
| New England Patriots 50th Anniversary Team (2009) | ||
|---|---|---|
| Enhet | Posisjon | Spillere & trener |
| Angrep | Quarterback |
|
| Running Back |
| |
| Wide Receiver |
| |
| Tight End |
| |
| Offensive Line |
| |
| Forsvar | Defensive Line |
|
| Linebacker |
| |
| Cornerback |
| |
| Safety |
| |
| Special Teams | Kicker/Punter |
|
| Returner |
| |
| Coverage |
| |
| Kapteiner | Kapteiner |
|
| Trener | Trener |
|
All-Dynasty-laget (2001–2019)
[rediger | rediger kilde]
Den 22. oktober 2020 valgte Patriots Hall of Fame Selection Committee et «All–Dynasty-lag» bestående av de beste medlemmene i løpet av dynastiet fra 2001 til 2019.[139][144]
Fet tekst indikerer personer innlemmet i Pro Football Hall of Fame.
| New England Patriots All–Dynasty Team (2001–2019) | ||
|---|---|---|
| Enhet | Posisjon | Spillere & trener |
| Angrep | Quarterback |
|
| Running back |
| |
| Wide receiver |
| |
| Tight end |
| |
| Offensive line |
| |
| Forsvar | Defensive line |
|
| Linebacker |
| |
| Cornerback |
| |
| Safety |
| |
| Special Teams | Kicker/Punter |
|
| Returner |
| |
| Dekning |
| |
| Long snapper |
| |
| Trener | Trener |
|
Pro Bowlere
[rediger | rediger kilde]Følgende spillere har blitt utvalgt til Pro Bowl (eller AFL All-Star game før 1970):[145]
To Patriots-spillere har blitt utnevnt Pro Bowl MVP, Vito «Babe» Parilli i 1966 (AFL) og Ty Law i 1998.
I tillegg til spillerne har tre trener deltatt i Pro Bowls. Mike Holovak i 1963 og 1966 (AFL), Chuck Fairbanks i 1978 og Bill Belichick i 2006 og 2010.
- QB Tom Brady (14), Drew Bledsoe, Babe Parilli (3) (AFL), Mac Jones, Mike Taliaferro
- FB Larry Garron (4) (AFL), Jim Nance (2) (AFL), Sam Cunningham, James Develin
- HB Curtis Martin (2), Tony Collins, Corey Dillon, John Stephens, Craig James, Carl Garrett (AFL)
- LT Bruce Armstrong (6), Matt Light, Brian Holloway (3), Leon Gray (2), Don Oakes (AFL)
- LG John Hannah (9), Logan Mankins (6), Charley Long (2) (AFL), Charley Leo (AFL)
- C Jon Morris (7) (AFL), Damien Woody, Dan Koppen
- RG Billy Neighbors (AFL), Len St. Jean (AFL), Brian Waters
- RT Tom Neville (AFL), Dick Klein (AFL)
- TE Rob Gronkowski, Ben Coates (5), Russ Francis (3), Marv Cook (2)
- WR Wes Welker, Gino Cappelletti (5) (AFL), Stanley Morgan (4), Randy Moss, Troy Brown, Terry Glenn, Irving Fryar, Ron Sellers (AFL), Jim Colclough (AFL)
- DE Richard Seymour (5), Bob Dee (4) (AFL), Larry Eisenhauer (4) (AFL), Julius Adams, Andre Carter, Chandler Jones
- DT Houston Antwine (6) (AFL), Vince Wilfork (5), Jim Lee Hunt (4) (AFL)
- LB Andre Tippett, Nick Buoniconti (5) (AFL), Tom Addison (4) (AFL), Steve Nelson (3), Johnny Rembert, Willie McGinest, Jerod Mayo, Dont'a Hightower, Matthew Judon (2), Chris Slade, Tedy Bruschi, Mike Vrabel, Jamie Collins
- CB Mike Haynes (6), Ty Law (4), Stephon Gilmore (3), Dick Felt (AFL), Chuck Shonta (AFL), Leroy Mitchell (AFL), Asante Samuel, Devin McCourty, Aqib Talib, Darrelle Revis, Malcolm Butler, J.C. Jackson
- SS Lawyer Milloy (4), Fred Bruney (2) (AFL), Ron Hall (AFL),
- FS Brandon Meriweather (2), Don Webb (AFL), Fred Marion, Devin McCourty
- PK Stephen Gostkowski (4), Adam Vinatieri (2), John Smith, Tony Franklin
- P Rich Camarillo, Jake Bailey
- ST Matthew Slater (10), Raymond Clayborn (3), Larry Izzo (2), Mosi Tatupu, Dave Meggett
All-Pro-spillere
[rediger | rediger kilde]Følgende spillere har blitt utnevnt til AP All-Pro førstelag (eller All-AFL Team før 1970):[145]
- QB Tom Brady (3), Vito «Babe» Parilli (AFL)
- FB Jim Nance (AFL) (2)
- LT Leon Gray (3), Matt Light
- LG John Hannah (7), Logan Mankins
- C Jon Morris (AFL)
- RG Billy Neighbors (AFL)
- TE Rob Gronkowski (4), Ben Coates (2), Marv Cook, Jim Whalen (AFL)
- WR Wes Welker (2), Randy Moss
- DE Richard Seymour, Larry Eisenhauer (AFL) (3)
- DT Houston Antwine (AFL), Vince Wilfork
- LB Nick Buoniconti (4) (AFL), Andre Tippett (2), Tom Addison (AFL), Mike Vrabel, Jerod Mayo
- CB Ty Law, Stephon Gilmore (2), Asante Samuel, Darrelle Revis
- SS Ron Hall (AFL), Lawyer Milloy, Rodney Harrison
- PK Adam Vinatieri, Stephen Gostkowski (2)
- P Jake Bailey
- ST Matthew Slater (2), Gunner Olszewski, Marcus Jones
Draft picks i første runde
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Liste over New England Patriots' draft picks i første runde
Administrasjon & personale
[rediger | rediger kilde].jpg)
Eierskap
[rediger | rediger kilde]Patriots har hatt fire eiere, hvor den første var Billy Sullivan fra 1959 til 1988. I løpet av hans 28 sesonger som eier av laget hadde Patriots 14 vinnende sesonger, nådde sluttspillet seks ganger, spilte i AFL Championship Game i 1963 og representerte AFC i Super Bowl XX. Han var derimot kjent for å være gjerrig, noe som førte til misnøye blant noen av de bedre og mer kjente spillerne som ba om rettferdig lønn, og enkelte, som fremtidig Pro Football Hall of Famer Mike Haynes forlot laget av den grunn.[146]
Etter at han gikk konkurs solgte Sullivan laget til Victor Kiam.[146] Salget inkluderte ikke Foxboro Stadium, som Sullivant mistet i et tvangssalg til Robert Kraft, og Kiam endte opp med å tape penger på avtalen. I 1990 saksøkte Lisa Olson, en reporter for Boston Herald, Kiam og Patriots etter at Zeke Mowatt skal ha blottet seg og kommet med upassende kommentarer mot henne i garderoben. Detter førte til en debatt over kvinnelige reportere i garderobene. Kiam satte søkelyset på seg selv etter å ha forsvart spillernes handlinger.[147]
Kiams interesser beveget seg senere bort fra Patriots, og han solgte laget til James Orthwein i 1992. Orthwein ansatte Bill Pacells som hovedtrener og Drew Bledsoe ble senere draftet, to personer som spilte en stor rolle i åg jøre laget kompetitivt igjen. Orthwein ønsket å flytte laget til St. Louis og endre navn til St. Louis Stallions, men planene gikk i vasken da Robert Kraft, som fremdeles var eier av Foxboro Stadium, nektet laget å kjøpe seg ut av leiekontrakten. Kraft brukte eierskapet av stadionet som pressmiddel for å kjøpe opp laget for $175 millioner ettersom han viste at Orthwein ikke var interessert i laget dersom han ikke kunne flytte det til St. Louis. Selv om den fremtidige eieren av St. Louis/Los Angeles Rams Stan Kroenke kom med et tilbud på $200 millioner for laget med et løfte om å flytte det til St. Louis måtte Orthwein tatt på seg kostnader relatert til flyttingen, samt eventuelle advokatutgifter ettersom Kraft hadde vært klar på at han ville gå til retten for å opprettholde leiekontrakten. Den 21. januar 1994 godtok Orthwein Krafts bud.[148]
Kraft hadde vært en tilhenger av laget hele sitt liv (han hadde hatt sesongbillett siden 1971) frem til han kjøpte laget og hadde planer om å støtte det i større grad enn tidligere eiere, med flere avgjørelser som løftet laget. Under Kraft har Patriots vært det mest vellykkede laget siden 1994, med ti turer til Super Bowl hvor de vant seks av kampene, og satte flere ligarekorder på veien.[149]
| Navn | Periode | Resultat | Titler | ||
|---|---|---|---|---|---|
| S | T | U | |||
| Billy Sullivan | 1960–1987 | 193 | 202 | 9 | |
| Victor Kiam | 1988–1991 | 21 | 43 | 0 | |
| James Orthwein | 1992–1993 | 7 | 25 | 0 | |
| Robert Kraft | 1994–nå | 320 | 163 | 0 | 6 |
Hovedtrenere
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Liste over hovedtrenere for New England Patriots
Patriots har hatt 15 forskjellige hovedtrenere. Jerod Mayo har vært lagets hovedtrener siden 2024, og er den markerer første gang at laget har en hovedtrener som også spilte for laget.
Bill Belichick var med laget lengst (23 sesonger) og var trener mellom 2000 og 2023. Han ses på som en av tidenes beste trenere og ble utnevnt til NFL 100th All-Time Anniversary Team på grunn av sine prestasjoner med Patriots. Han ledet Patriots til 17 divisjonstitler i AFC East, 13 AFC Championship Games og ni Super Bowls, hvorav seks endte i seier.
Belichick har flest sluttspillseiere som hovedtrener med 31 og tredje flest seiere i seriespill i NFL med 297.[150] Han er en av bare tre hovedtrenere som har vunnet seks NFL-titler.[151] Han ble utnevnt AP NFL Coach of the Year i 2003, 2007 og 2010.[152] Belichick har ledet laget gjennom flere seriekamper (336), sluttspillkamper (42) og sesonger (23) enn noen annen hovedtrener. Hans 266 seiere med Patriots er klart flest i lagets historie, over fire ganger så mange som nestemann Mike Holovak.
Belichick ble hentet i en «byttehandel» med rivalene New York Jets. Belichick ville ikke være under Bill Parcells der i 2000 da han var usikker på sin stilling etter at eieren Leon Hess døde. Den originale avtalen gikk ut på at Belichick ville få ekstrem autoritet over alle administrative avgjørelser innad Jets, men da Hess døde utnyttet Parcells smutthull for å omgå denne avtalen slik at han fikk beholde kontrollen som general manager, som førte til at Belichick sa opp i 2000. Parcells, som hadde vunnet Super Bowl to ganger med New York Giants (han var også en assistenttrener for Patriots tidlig i 1980-årene), hadde tatt en stilling med New England i 1993 for å hjelpe med å løfte laget fra de mørke tidene i begynnelsen av 1990-årene, men kom i konflikt med eier Robert Kraft.[153] I sitt siste år med Patriots i 1996 hentet Parcells inn sin assisterende hovedtrener for Giants, Belichick, etter at han fikk sparken etter fem sesonger med Cleveland Browns. Kraft begynte å bygge et forhold med Belichick, som pleide å fungere som et mellomledd mellom Kraft og Parcells. Selv om Belichick forlot laget igjen i 1997 for å bli med Parcells til Jets, ble han hentet tilbake til Patriots etter forhandlinger med Kraft til tross for at han fremdeles hadde en kontrakt med Jets.[153] Patriots hadde teknisk sett fusket ved å kommunisere med Belichick, og måtte gi sitt pick i første runde i NFLs draft i 2000 til Jets, hvor Patriots, til tross for å ikke ha et pick i første runde, ville drafte Tom Brady i sjette runde, en spiller som skulle vise seg å være tidenes beste quarterback og et av de beste draft picksene noensinne.
Selv om Belichick ledet laget til ni av dets elleve Super Bowls og vant seks av dem, nådde Patriots også noen tittelkamper før ham. Holovak, Raymond Berry og Parcells ledet alle Patriots til ligaens tittelkamp, og kun én hovedtrener klarte ikke å nå Super Bowl. Fem av lagets hovedtrenere, Holovak, Chuck Fairbanks, Berry, Parcells og Belichick, har blitt utnevnt årets trener. Patriots’ første hovedtrener var Lou Saban, som ledet dem til et sesongresultat på 7–12–0 i 1960-sesongen.
| Navn | Periode | Resultat | Titler | ||
|---|---|---|---|---|---|
| S | T | U | |||
| Lou Saban | 1960–1961 | 7 | 12 | 0 | |
| Mike Holovak | 1961–1968 | 52 | 49 | 9 | |
| Clive Rush | 1969–1970 | 5 | 16 | 0 | |
| John Mazur | 1971–1972 | 9 | 21 | 0 | |
| Phil Bengtson* | 1972 | 1 | 4 | 0 | |
| Chuck Fairbanks | 1973–1978 | 46 | 39 | 0 | |
| Ron Erhardt | 1979–1981 | 21 | 28 | 0 | |
| Ron Meyer | 1982–1984 | 18 | 15 | 0 | |
| Raymond Berry | 1984–1989 | 48 | 39 | 0 | |
| Rod Rust | 1990 | 1 | 15 | 0 | |
| Dick MacPherson | 1991–1992 | 8 | 24 | 0 | |
| Bill Parcells | 1993–1996 | 32 | 32 | 0 | |
| Pete Carroll | 1997–1999 | 27 | 21 | 0 | |
| Bill Belichick | 2000–2023 | 266 | 121 | 0 | 6 |
| Jerod Mayo | 2024–nå | ||||
*Midlertidig hovedtrener
|
| |||||
Offensive coordinators
[rediger | rediger kilde]| År | Navn |
|---|---|
| 2024–nå | Alex Van Pelt |
| 2023 | Bill O'Brien |
| 2012–2021 | Josh McDaniels |
| 2011 | Bill O'Brien |
| 2006–2008 | Josh McDaniels |
| 2000–2004 | Charlie Weis |
| 1998–1999 | Ernie Zampese |
| 1997 | Larry Kennan |
| 1993–1996 | Ray Perkins |
| 1991–1992 | Dick Coury |
| 1990 | Jimmy Raye II |
| 1982–1984 | Lew Erber |
| 1977–1978 | Ron Erhardt |
| 1973–1976 | Red Miller |
Defensive coordinators
[rediger | rediger kilde]| År | Navn |
|---|---|
| 2024–nå | DeMarcus Covington |
| 2012–2017 | Matt Patricia |
| 2006–2009 | Dean Pees |
| 2005 | Eric Mangini |
| 2001–2004 | Romeo Crennel |
| 1997–1999 | Steve Sidwell |
| 1993–1996 | Al Groh |
| 1991–1992 | Joe Collier |
| 1990 | Charlie Sumner |
| 1983–1987 | Rod Rust |
| 1982 | Jim E. Mora |
| 1980–1981 | Fritz Shurmur |
| 1973–1978 | Hank Bullough |
Kultur
[rediger | rediger kilde]
Cheerleadere
[rediger | rediger kilde].jpg)
Patriots' cheerleadere er kjent som Patriots Cheerleaders.[154] Merkbare tidligere cheerleadere inkluderer fribryteren Carmella,[155] og modell Camille Kostek.[156] Cheerleading director Tracy Sormanti, som har ledet gruppen siden 1994 og vært en del av organisasjonen siden 1983, døde etter en 3-årig kamp med benmargskreft i 2020. Hun ble innlemmet i Patriots Hall of Fame i 2021.[157]
Maskoter
[rediger | rediger kilde]Patriots' maskot siden 1995 er Pat Patriot, en minuteman fra den amerikanske revolusjonen ikledd Patriots' hjemmedrakt.[154]
Patriots har også ansatt en gruppe kjent som End Zone Militia, en gruppe personer kledd som minutemen som ble stiftet i 1996 av Geoff Campbell.[158] Gruppen består av rundt 30 menn og kvinner, hvor 20 kler seg ut for hjemmekamper, med ti personer bak målsonen på hver side av banen.. Når Patriots scorer en touchdown, field goal, conversion eller safety, avfyrer mennene en salve løspatroner fra flintlåsgevær. Ifølge et intervju på Loren & Wally Show on WROR 105.7 FM rundt Super Bowl XLIX brukes det dobbelt så mye krutt som man ellers ville gjort for at skudden skal høres på hele stadionet. Josh Pahigian, skribent for ESPN, inkluderte dette som den beste feiringen i ligaen i 2007.[159]
Kjenningsmusikk
[rediger | rediger kilde]«Crazy Train» av Ozzy Osbourne har blitt den uoffisielle sangen for Patriots ved hjemmekamper og Super Bowl-kamper, etter å først ha blitt tatt i bruk da laget avholdt NFL Kickoff-kampen i Gillette Stadium 8. september 2005.[160][161]
Tilhengere
[rediger | rediger kilde]Lagets tilhengere kommer stort sett fra New England-området i USA samt Quebec og generelt sett østlige Canada.[162][163][164][165]
Radio og TV
[rediger | rediger kilde]
Patriots' hovedkanal på radio er WBZ-FM (98.5 FM, også kjent som "The Sports Hub"),[166] som eies av Beasley Broadcast Group.[167] Det utvidede radionettverket kalles New England Patriots Radio Network, med 37 stasjoner over syv stater.[166] Gil Santos og Gino Cappelletti var kommentatorlaget frem til de pensjonerte seg etter 2012-sesongen. Santos ble erstattet med Bob Socci.[166] Tidligere quarterback for Patriots, Scott Zolak, ble med på radiolaget i 2011-sesongen som en sidelinjeanalytiker, og erstattet i 2013 Cappelletti som ekspertkommentator.[166]
Sesongoppkjøringskamper som ikke vises på nasjonal TV vises på CBS sin kanal WBZ-TV, som også viser mesteparten av Patriots sine seriespillkamper ettersom at CBS har rettighetene til de fleste kampene i AFC. Når Patriots spiller vert for et NFC-lag i løpet av seriespillet sendes kampene på Fox Broadcasting Companys WFXT-TV og NBC Sunday Night Football-kamper sendes på NBC Boston-stasjonen WBTS-CD.[166] Sesongoppkjøringskamper ble sendt på ABCs WCVB-TV fra 1995 til de ble byttet over til WBZ i 2009 (WVCB sender også ESPN sine Monday Night Football-kamper hvor Patriots spiller).[166] Don Criqui var hovedkommentator mellom 1995 og 2012, med Randy Cross som ekspertkommentator og Mike Lynch som reporter på sidelinjen.[166] Lynch ble i 2009 erstattet av reporter for WBZ, Steve Burton.[166]
Kontroverser
[rediger | rediger kilde]Snowplow Game
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Snowplow Game
En hjemmekamp mot Miami Dolphins den 12. desember 1982 var målløs etter tre kvarter før Patriots’ hovedtrener Ron Meyer fikk snøplogsjåføren Mark Henderson til å rydde bannen i forkant av et forsøk på et field goal av New Englands kicker John Smith, som fulgte det opp med å score et kampvinnende field goal fra 33 yards. Da kampen ble spilt kunne dommerne blåse for en pause slik at snøplogen kunne rydde på yard-markørene, men ikke ofte nok til at hele banen kunne ryddes. Dolphins’ hovedtrener Don Shula mente at dette var mot reglene, og viste til at ligaens egne regler ville gjøre det mulig for dem for å endre resultatet. Noen dager senere hadde han et møte med NFLs kommissær Pete Rozell for å lever en formell protest. Selv om Rozelle var enig i at bruken av snøplogen hadde gitt Patriots en fordel sa han at de aldri hadde endret resultatet av en kamp i etterkant og ikke ville begynne å gjøre dette, uavhengig av årsak og inkludert juksing.[168] Henderson, en straffedømt som hadde blitt frigitt for å jobbe, spøkte ved å si «Hva skal de gjøre, kaste meg i fengsel?»[169][170]
Året etter gjorde NFL bruk av snøploger på banen under en kamp ulovlig. Patriots valgte å henge selve plogen fra taket i The Hall at Patriot Place inni Gillette Stadium for å minnes hendelsen.[171]
Spygate
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Spygate
I løpet av NFL-sesongen i 2017 ble New England Patriots disiplinert av ligaen for å a filmet New York Jets sine defensive coaches singaler fra et uatorisert område under en kamp 9. september 2007.[172][173] Å filme motstanderes trenere er ikke mot reglene i NFL, men det finnes oppmerkede felt hvor ligaen tillater det. Etter en etterforskning delte NFL ut en bot på $500 000 til Patriots sin hovedtrener Bill Belichick, og en bot på $250 000 til Patriots. Laget miste også sitt pick i første runde i NFLs draft i 2008, som ville vært pick nummer 31 totalt.[174]
Deflategate
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Deflategate
Under AFC Championship i 2015 mot Indianapolis Colts dukket det opp påstander om at Patriots brukte fotballer som ikke var helt oppblåst. Det ble påstått at det var ansatte i Patriots som selv tømte luft ut av ballene for å gi laget en urettferdig fordel i løpet av sluttspillet.[175][176] Det ble gjennomført en langvarig etterforskning som resulterte i en full rapport publisert i mai 2015.[177][178] Rapporten viste at ballene brukt av Patriots, som spilte på hjemmebane, hadde lavere lufttrykk i gjennomsnitt en ballene brukt av Colts. Det kom også frem rykter om kommunikasjon mellom Tom Brady og to garderobearbeidere fra Patriots, som hintet mot at Brady "trolig visste om" situasjonen, og at Patriots personale tok luft ut av fotballene med vilje.[178] En senere studie gjennomført av American Enterprise Institute mente at metodene og bevisene fra rapporten var upålitelige og feilaktige.[179]
I etterkant av hendelsen ble Brady suspendert uten lønn av NFL i de første fire kampene i NFL-sesongen i 2015, Patriots fikk en bot på $1 million kroner, og ble tvunget til å gi fra seg sitt pick i første runde av NFLs draft i 2016 og sitt pick i fjerde runde av NFLs draft i 2017. Brady anket suspensjonen sin som etter hvert ble opphevet av United States District Court for the Southern District of New York. Ett år senere gjeninnførte United States Court of Appeals for the Second Circuit suspensjonen i forkant av NFL-sesongen i 2016.[180] Brady gikk til slutt med på straffen sin i 2016, men ledet allikevel Patriots til en seier i Super Bowl LI i slutten av sesongen.[181]
Se også
[rediger | rediger kilde]Noter
[rediger | rediger kilde]- ^ Til tross for at han ikke er kvalifisert før i 2027 under gjeldende regler valgte lageier Robert Kraft å droppe den vanlige venteperioden på fire år for Brady.
- ^ På NFL 2010s All-Decade Team var Jones oppført som linebacker (LB) på bakgrunn av tiden han spilte for Arizona Cardinals. I New England spilte han som defensive end (DE).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «New uniforms unveiled». Patriots.com (på engelsk). NFL Enterprises. 25. mai 2000. Besøkt 19. august 2021. «Exactly what do colors Nautical Blue and New Century Silver look like? Find out Saturday evening, May 27, right here on Patriots.com. We'll show you exactly what the new uniforms look like after they are unveiled at the WBCN River Rave concert at Foxboro stadium.»
- ^ «New England Patriots Team History–NFL Football Operations». NFL Operations (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 5. mars 2024.
- ^ «New England Patriots Team Capsule» (PDF). 2022 Official National Football League Record and Fact Book (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 5. mars 2024.
- ^ a b c «The History of the New England Patriots». Patriots.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 18. februar 2019.
- ^ Patra, Kevin (28. september 2021). «Tampa Bay Buccaneers vs. New England Patriots: Who needs win most in Brady-Belichick reunion?». NFL.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 8. februar 2023. «Poor Boston fans. After years of being the Evil Empire, they watched their Golden Boy move to Tampa and bring all that success with him.»
- ^ O'Malley, Nick (20. april 2021). «Patriots now have official 'Star Wars' Evil Empire shirts: How to buy NFL's new Marvel, Disney gear». MassLive (på engelsk). Besøkt 26. juli 2022.
- ^ «NFL: Why the New England Patriots' 'evil empire' is back». BBC Sport (på engelsk). 21. november 2021. Besøkt 26. juli 2022.
- ^ «Boston TE party: Gronkowski unstoppable for Patriots». NFL.com (på engelsk). 19. januar 2012. Besøkt 26. juli 2022.
- ^ Dodge, Aaron (25. januar 2012). «Boston's TE Party: Patriots' Gronkowski & Hernandez Key to Offensive Juggernaut» (på engelsk). Besøkt 26. juli 2022.
- ^ Smith, Deyscha (26. oktober 2019). «Why Patriots defensive players nicknamed themselves ‘The Boogeymen’» (på engelsk). Besøkt 26. juli 2022.
- ^ Scalavino, Erik (29. oktober 2019). «Scary-good Patriots 'Boogeymen' lead NFL's top D» (på engelsk). Besøkt 26. juli 2022.
- ^ «New England Patriots Team Facts». ProFootballHoF.com. NFL Enterprises. 5. november 2015. Besøkt 18. februar 2019.
- ^ «Robert Kraft, Chairman and CEO». Patriots.com (på engelsk). Besøkt 27. august 2022.
- ^ «The Case for Robert Kraft». Patriots.com (på engelsk). Besøkt 27. august 2022. Parameteren
|work=støttes ikke av malen. (hjelp) - ^ Ozanian, Mike. «The World’s 50 Most Valuable Sports Teams 2023». Forbes (på engelsk). Besøkt 8. januar 2024.
- ^ Ozanian, Mike (8. september 2022). «The World’s 50 Most Valuable Sports Teams 2022» (på engelsk). Forbes. Besøkt 13. februar 2023.
- ^ a b c «HISTORY: 1990 - 1999». Patriots.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 19. august 2021.
- ^ Stephenson, Eric (23. januar 2017). «Why the New England Patriots Dynasty Stands Alone». US Represented (på engelsk). Besøkt 26. juli 2022.
- ^ Curran, Tom E. (24. juni 2021). «Curran: Which version of Pats' dynasty was better, 2000s or 2010s?». NBC Sports Boston (på engelsk). Besøkt 26. juli 2022.
- ^ Gill, Joe (10. januar 2010). «NFL Team Of The Decade: The New England Patriots». Bleacher Report (på engelsk). Besøkt 26. juli 2022.
- ^ Das, Andrew (11. november 2009). «Team of the 2000s: Patriots, Colts or Steelers?». The Fifth Down (på engelsk). Besøkt 26. juli 2022.
- ^ «Decade of Dominance» (på engelsk). Pro Football Hall of Fame Official Site. Besøkt 26. juli 2022.
- ^ «Patriots announce 2000s All-Decade Team». Patriots.com (på engelsk). 16. mars 2010. Besøkt 26. juli 2022.
- ^ a b McManaman, Bob (6. september 2015). «NFL's Dynasties by the Decade». The Arizona Republic (på engelsk). Besøkt 26. juli 2022.
- ^ Buchmasser, Bernd (3. februar 2022). «20 years ago, a dynasty was born». Pats Pulpit (på engelsk). SB Nation. Besøkt 26. juli 2022.
- ^ Benoit, Jesse (20. januar 2021). «New England Patriots: Rise and fall of the Brady-Belichick dynasty». NFL Spin Zone (på engelsk). Besøkt 26. juli 2022.
- ^ Dwinell, Joe (5. februar 2019). «Timeline of the New England Patriots dynasty». Boston Herald (på engelsk). Besøkt 26. juli 2022.
- ^ Vincent, Matt. «2000s Patriots are NFL's most impressive Dynasty». SportSkeeda.com (på engelsk). Besøkt 26. juli 2022.
- ^ DeArdo, Bryan (4. juni 2021). «Ranking NFL's greatest dynasties of the past six decades: Patriots, Steelers battle for top spot». CBS Sports (på engelsk). Besøkt 26. juli 2022.
- ^ Tanier, Mike (22. desember 2020). «The Fall of the House of Belichick». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 26. juli 2022.
- ^ «Seek Nickname For Boston's New Pro Team». Newspapers.com (på engelsk). 10. februar 1960. Besøkt 4. mars 2021.
- ^ «Boston Patriots Selected as Name». Newspapers.com (på engelsk). 17. februar 1960. Besøkt 4. mars 2021.
- ^ Holbrook, Bob (17. februar 1960). «Oneth Get Name, Twoeth By Land Pro Club Named Patriots; Practice On Bunker Hill?». Newspapers.com (på engelsk). Besøkt 4. mars 2021.
- ^ «HISTORY: 1960 - 1969». Patriots.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 19. august 2021.
- ^ a b c «HISTORY: 1970-1979». Patriots.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 19. august 2021.
- ^ Palma, Briana (22. april 2015). «How much do you know about the Patriots?». Patriots.com (på engelsk). NFL Enterprises. Arkivert fra originalen 16. august 2021. Besøkt 19. august 2021.
- ^ Plaschke, Bill (20. januar 2008). «For this dandy doodle, designer was more like a 30-minute man». Los Angeles Times (på engelsk). Arkivert fra originalen 8. januar 2009.
- ^ «HISTORY: 2000-2009». Patriots.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 19. august 2021.
- ^ «13 NFL teams that came closest to unbeaten regular seasons». USA Today (på engelsk). 7. september 2017. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «2012 Super Bowl» (på engelsk). National Football League. Arkivert fra originalen 20. februar 2019. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «2015 Super Bowl» (på engelsk). National Football League. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ Burke, Chris (30. juni 2017). «AFC Championship instant analysis: Patriots pound Steelers to reach another Super Bowl». Fox Sports (på engelsk). Besøkt 19. februar 2019.
- ^ Hoffman, Benjamin (5. februar 2017). «Here's How the Patriots Won Their Fifth Super Bowl» (på engelsk). The New York Times. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ Acee, Kevin (5. februar 2017). «Patriots win wild, historic Super Bowl». The San Diego Union-Tribune (på engelsk). Arkivert fra originalen 5. september 2017. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ King, Peter (22. januar 2018). «Peter King's Monday Morning QB: SB52—Pats v Eagles». Sports Illustrated (på engelsk). Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «Super Bowl LIII - Los Angeles Rams vs. New England Patriots - February 3rd, 2019». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «Patriots tie Steelers with 6th Super Bowl win». Pittsburgh Post-Gazette (på engelsk). Besøkt 8. februar 2019.
- ^ Smith, Michael David (31. august 2021). «Patriot cut Cam Newton». Pro Football Talk (på engelsk). NBC Sports. Besøkt 17. november 2021.
- ^ Sullivan, Tyler; Dubin, Jared (16. januar 2022). «Bills vs. Patriots score: Josh Allen tosses five touchdowns on historic night as Buffalo blows out New England». CBSSports.com (på engelsk). Besøkt 7. februar 2022.
- ^ Fiske, Angelique (21. februar 2020). «Patriots Hall of Fame history lesson: Evolution of the logo, uniform and name». Patriots.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 8. april 2020. Besøkt 3. juni 2020.
- ^ a b c d e f g «Patriots' Uniform Evolves From Flying Elvis Over The Years» (på engelsk). NESN. 20. juli 2013. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ Lukas, Paul (28. juli 2011). «The untold story behind the Patriots logo» (på engelsk). ESPN. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ Sessler, Marc (3. juli 2013). «New England Patriots debut new, bolder logo» (på engelsk). National Football League. Arkivert fra originalen 10. september 2015. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ a b c d e «History of NFL Uniforms: New England Patriots» (på engelsk). National Football League. Arkivert fra originalen 23. oktober 2016. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ a b c d e f «Evolution of the Patriots' Uniform» (på engelsk). National Football League. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ a b c «HISTORY: LOGO AND UNIFORM». Patriots.com (på engelsk). NFL Enterprises. Arkivert fra originalen 21. april 2020. Besøkt 31. oktober 2021.
- ^ Fiske, Angelique (20. april 2020). «Patriots unveil new uniforms ahead of 2020 season». Patriots.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 19. august 2021.
- ^ Shook, Nick (20. april 2020). «New England Patriots release new uniforms for 2020». NFL.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 19. august 2021.
- ^ Thompson, Khari (24. oktober 2022). «Patriots break out silver pants on Monday night for first time since Tom Brady's last game» (på engelsk). WEEI. Arkivert fra originalen 24. oktober 2022. Besøkt 30. oktober 2022.
- ^ Charlotin, Randolph (18. september 2013). «New NFL Safety Rule Forbids Alternate Helmets» (på engelsk). Bleacher Report. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ Fiske, Angelique (13. september 2016). «Check out the 2016 Patriots Color Rush Jerseys». Patriots.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ a b c «Sports» (på engelsk). Gillette Stadium. Arkivert fra originalen 2. mars 2014. Besøkt 27. juli 2022.
- ^ «Patriots Select FieldTurf for Gillette Stadium» (på engelsk). FieldTurf. Arkivert fra originalen 4. november 2014. Besøkt 27. juli 2022.
- ^ Maske, Mark (18. januar 2019). «For all of their greatness, the Patriots haven't won a road playoff game since 2007». The Washington Post (på engelsk). Besøkt 27. juli 2022.
- ^ Pennington, Bill (12. januar 2019). «Foxboro(ugh!): Where Visiting N.F.L. Teams Hate to Play». The New York Times (på engelsk). Besøkt 27. juli 2022.
- ^ «Patriot Place» (på engelsk). Patriot Place. Besøkt 27. juli 2022.
- ^ «Boston/New England Patriots Training Camp Locations». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 13. august 2022.
- ^ Breech, John (5. oktober 2017). «LOOK: Patriots show off the inside of their new team plane for the first time». CBSSports.com (på engelsk). Besøkt 27. juli 2022.
- ^ Wilson, Ryan (1. oktober 2017). «Commercial airlines reportedly drop 8 NFL teams but not because of anthem protests». CBSSports.com (på engelsk). Besøkt 27. juli 2022.
- ^ Zhang, Benjamin. «Check out the New England Patriots' Boeing 767 private jet that flew the team to Super Bowl LIII». Business Insider (på engelsk). Besøkt 27. juli 2022.
- ^ «Robert Kraft: Donating New England Patriots' plane for D.C. march was easy decision». The Daily Dolphin (på engelsk). 26. mars 2018. Arkivert fra originalen 26. april 2019. Besøkt 27. juli 2022.
- ^ «New England Patriots Fleet Details and History». PlaneSpotters.net (på engelsk). Besøkt 27. juli 2022.
- ^ «Patriots file $22 million lawsuit against Eastern airlines.». CBSSports.com (på engelsk). 8. oktober 2023. Besøkt 19. desember 2023.
- ^ «New England Patriots Fleet Details and History». Planespotters.net (på engelsk). Besøkt 3. april 2024.
- ^ George, Bob (13. januar 2006). «How Exactly Will History Judge Parcells? (Pt 3)». patsfans.com. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ Neil, Bisman (17. oktober 2013). «History Fuels Rivalry Between Jets and Patriots» (på engelsk). NBC New York. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ a b Ryan, Kevin W. (10. september 2013). «The 10 Best Moments of the Jets-Pats Rivalry» (på engelsk). Bleacher Report. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «Jets-Patriots rivalry through the years (Belichick resigns as head coach)». Newsday (på engelsk). 13. oktober 2017. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «Jets hire Mangini as head coach» (på engelsk). ESPN. 18. januar 2006. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ Shpigel, Ben (23. november 2012). «Humiliated in a New York Minute». The New York Times (på engelsk). Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «Buffalo Bills vs. New England Patriots Results - The Football Database». FootballDB.com (på engelsk). Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «2017 Buffalo Bills Rivalry Survey». www.allcounted.com (på engelsk). Besøkt 19. februar 2019.
- ^ Goss, Nick (17. januar 2021). «Bills fan trolls Patriots with sign at AFC Divisional Round playoff game». Yahoo! Sports (på engelsk). Arkivert fra originalen 17. januar 2021. Besøkt 4. mars 2021.
- ^ Thompson, Khari (15. januar 2022). «Josh Allen, Bills demolish Patriots in stunning 47-17 blowout». Boston.com (på engelsk). Besøkt 16. januar 2022.
- ^ Williams, Madison (15. januar 2022). «Bills vs. Patriots by the numbers: How Buffalo handed Bill Belichick historic loss in wild-card game». The Sporting News (på engelsk). Besøkt 16. januar 2022.
- ^ «New England Patriots vs. Miami Dolphins Results | The Football Database». FootballDB.com (på engelsk). Besøkt 19. februar 2019.
- ^ Darlington, Jeff (22. september 2008). «Dolphins stun Patriots 38-13». The Seattle Times (på engelsk). Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «Miracle in Miami: Dolphins Stun Patriots with Last-Second Touchdown» (på engelsk). Boston: WBZ-TV. 9. desember 2018. Besøkt 30. mars 2019.
- ^ a b c d e f «Boxscore finder: Baltimore/Indianapolis Colts vs New England Patriots». Pro Football-Reference (på engelsk). Sports Reference LLC. Arkivert fra originalen 7. september 2015. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «Manning's late fumble seals deal for undefeated Patriots». ESPN. 5. november 2007. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «Peyton Manning's late INT kills rally as Tom Brady lifts Patriots» (på engelsk). ESPN. 22. november 2010. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «Indianapolis Colts at New England Patriots - November 18th, 2012». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «LeGarrette Blount runs for 4 TDs as Patriots clobber Colts» (på engelsk). ESPN. 12. januar 2014. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ Domonoske, Camila (18. januar 2015). «New England Beats Indianapolis 45-7 In AFC Championship : The Two-Way». NPR. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «A closer look at the Patriots-Ravens rivalry». Boston.com. 22. desember 2013. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «New England Patriots vs. Baltimore Ravens 12/03/2007» (på engelsk). National Football League. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «Baltimore Ravens vs. New England Patriots 10/04/2009» (på engelsk). National Football League. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «2009 Wild Card Round: Baltimore Ravens vs. New England Patriots» (på engelsk). ESPN. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «Baltimore Ravens vs. New England Patriots 10/17/2010» (på engelsk). National Football League. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ a b c d Walker, James (22. januar 2012). «2012 AFC Championship Game Rapid Reaction» (på engelsk). ESPN. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ Klemko, Robert (23. september 2012). «Torey Smith's brother dies in a motorcycle crash». USA Today (på engelsk). Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «New England Patriots at Baltimore Ravens - September 23rd, 2012». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 19. februar 2019.
- ^ Wyche, Steve (26. september 2012). «Bill Belichick to receive fine Wednesday for grabbing referee» (på engelsk). National Football League. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ a b c Golen, Jimmy (20. januar 2013). «Ravens Win AFC Championship Game, Hold Off Patriots in Rematch to Reach Super Bowl». The Huffington Post. Arkivert fra originalen 24. januar 2013. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «Baltimore Ravens vs. New England Patriots – Box Score – January 10, 2015» (på engelsk). ESPN. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «Denver Broncos Team History». ProFootballHOF.com (på engelsk). NFL Enterprises. Arkivert fra originalen 30. juli 2020. Besøkt 4. desember 2021.
- ^ Mason, Andrew (2. november 2003). «Broncology: So We Meet Again». DenverBroncos.com (på engelsk). NFL Enterprises. Arkivert fra originalen 2. oktober 2013. Besøkt 4. desember 2021.
- ^ «All Matchups, New England Patriots vs. Denver Broncos». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 2. oktober 2018. Besøkt 4. desember 2021.
- ^ Lynch, Tim (16. oktober 2008). «Denver Broncos @ New England Patriots; Through The Years». Mile High Report (på engelsk). Besøkt 4. desember 2021.
- ^ «Broncos take advantage of turnovers, eliminate Patriots». ESPN (på engelsk). 14. januar 2006. Besøkt 4. desember 2021.
- ^ Benjamin Watson tackle saving touchdown (Video) (på engelsk). sevenand7kc. 16. september 2011. Besøkt 4. desember 2021 – via YouTube.
- ^ «Denver doldrums continue for the Patriots». The Boston Globe (på engelsk). Arkivert fra originalen 6. august 2016. Besøkt 4. desember 2021.
- ^ «Orton orchestrates game-tying drive as Broncos finish off Patriots in OT». ESPN.com (på engelsk). 12. oktober 2009. Besøkt 4. desember 2021.
- ^ Klis, Mike (14. januar 2012). «Tom Brady leads Patriots' 45–10 rout of Broncos, Tim Tebow in NFL playoffs». The Denver Post (på engelsk). Besøkt 4. april 2022.
- ^ Gasper, Christopher (7. oktober 2012). «Lucky to see Tom Brady vs. Peyton Manning again». The Boston Globe (på engelsk). Arkivert fra originalen 12. oktober 2013. Besøkt 4. desember 2021.
- ^ Renck, Troy (7. mars 2016). «Peyton Manning retires from football: "I love the game... I will miss it."». The Denver Post (på engelsk). Besøkt 4. desember 2021.
- ^ Renck, Troy (24. januar 2016). «Broncos hold off Tom Brady and Patriots, head to Super Bowl». The Denver Post (på engelsk). Besøkt 4. desember 2021.
- ^ Wilson, Ryan (18. desember 2017). «Jesse James' overturned touchdown latest example of why fans hate NFL's catch rule» (på engelsk). CBS Sports. Besøkt 14. mars 2019.
- ^ Halley, Jim (8. september 2005). «Patriots-Raiders: No love lost over time». USA Today (på engelsk). Besøkt 27. juli 2022.
- ^ Heifetz, Danny (10. oktober 2019). «A Farewell to Pats-Giants, the Most Inexplicable NFL Rivalry of the 21st Century». The Ringer (på engelsk). Besøkt 4. desember 2021.
- ^ Borges, Ron (1. september 2000). «Coming to terms with the system». The Boston Globe (på engelsk). Arkivert fra originalen 18. oktober 2000. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ Guregian, Karen (15. januar 2009). «Scott Pioli starts life as lone boss in Kansas City». Boston Herald (på engelsk). Arkivert fra originalen 21. september 2012. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ Long, Mark (6. februar 2005). «Versatile Vrabel vaults into Super Bowl lore». The San Diego Union-Tribune (på engelsk). Arkivert fra originalen 26. desember 2008. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ Bell, Jarrett (24. januar 2005). «Patriots all about the rings». USA Today (på engelsk). Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «New England Patriots Playoff History». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 10. september 2022.
- ^ «New England Patriots Career Passing Leaders» (på engelsk). Pro Football Reference. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «New England Patriots Career Rushing Leaders» (på engelsk). Pro Football Reference. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «New England Patriots Career Receiving Leaders» (på engelsk). Pro Football Reference. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «New England Patriots Career Scoring Leaders» (på engelsk). Pro Football Reference. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ a b «New England Patriots Career Scoring Leaders» (på engelsk). Pro Football Reference. Besøkt 27. juli 2022.
- ^ «New England Patriots All-Time Coaching Wins» (på engelsk). Pro Football Reference. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «New England Patriots Pro Football Hall of Famers». Pro Football Hall of Fame (på engelsk). Besøkt 27. august 2022.
- ^ a b «About the Hall of Fame». Patriots Hall of Fame (på engelsk). Besøkt 27. august 2022.
- ^ «Ben Coates elected to Patriots Hall of Fame». Patriots.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. 7. juli 2008. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «Selection Process and Committee». PatriotsHallofFame.com (på engelsk). Besøkt 27. august 2022.
- ^ Finn, Chad (24. mars 2009). «Sullivan inducted into team's Hall». The Boston Globe (på engelsk). Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «Pats honour the past». Regina Leader-Post (på engelsk). 27. februar 2008. Arkivert fra originalen 9. februar 2019. Besøkt 27. august 2022.
- ^ «NFL's All-Decade Teams» (på engelsk). Pro Football Hall of Fame Official Site. Besøkt 27. juli 2022.
- ^ a b c «Patriots All-Decade and Anniversary Teams». Patriots.com (på engelsk). Besøkt 10. september 2022.
- ^ a b c d «Patriots Anniversary Teams». Patriots.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 6. desember 2008. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ a b c d «Patriots All-Decade teams announced» (på engelsk). New England Patriots. 31. mars 2009. Arkivert fra originalen 21. september 2016. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ Nabet, Nikolai (25. mai 2010). «New England Patriots All-Decade Team» (på engelsk). Bleacher Report. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «Patriots announce 2010s All-Decade Team». Patriots.com (på engelsk). 29. april 2020. Besøkt 1. mai 2020.
- ^ «The Patriots Hall of Fame Presented by Raytheon Technologies Announces its Patriots All-Dynasty Team Exhibit». Patriots.com (på engelsk). 22. oktober 2020. Besøkt 13. august 2022.
- ^ a b «Boston/New England Patriots All-Pros and Pro Bowlers». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 27. juli 2022.
- ^ a b Litsky, Frank (24. februar 1998). «Billy Sullivan, 86, Founder Of Football Patriots, Dies». New York Times (på engelsk). Besøkt 27. juli 2022.
- ^ Kunen, James S.; Brown, Sue Avery (15. oktober 1990). «Sportswriter Lisa Olson Calls the New England Patriots Out of Bounds for Sexual Harassment». People (på engelsk). Besøkt 27. juli 2022.
- ^ McG. Thomas Jr., Robert (22. januar 1994). «Sold! Time to Call Them the New England Permanents». The New York Times (på engelsk). Besøkt 27. juli 2022.
- ^ Golden, Mitchell (13. november 2008). «Bob Kraft: The Patriots' Perfect Owner». Bleacher Report (på engelsk). Besøkt 27. juli 2022.
- ^ «Bill Belichick Passes Tom Landry On NFL's All-Time Wins List» (på engelsk). CBS Boston. 19. november 2017. Besøkt 27. juli 2022.
- ^ Reiss, Mike (4. februar 2019). «Bill Belichick joins George Halas, Curly Lambeau with six NFL titles» (på engelsk). ESPN. Besøkt 27. juli 2022.
- ^ «New England Patriots Coaches». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 27. juli 2022.
- ^ a b «Jets-Patriots rivalry through the years (Belichick resigns as head coach)». Newsday (på engelsk). Arkivert fra originalen 31. oktober 2013. Besøkt 27. juli 2022.
- ^ a b «Patriots Cheerleaders and Appearances». Patriots.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 9. september 2011. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ Fiske, Angelique (1. juni 2016). «Former Patriots cheerleader thrives in WWE NXT». Patriots.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 5. august 2019. Besøkt 5. august 2019.
- ^ Scaparotti, Julia (15. mai 2019). «Patriots Cheerleaders: Where Are They Now? - Camille Kostek». Patriots.com (på engelsk). Besøkt 5. august 2019.
- ^ «Tracy Sormanti, Patriots Hall of Fame». Class of 2021 (på engelsk). New England Patriots Hall of Fame. 2021. Besøkt 13. august 2022.
- ^ Spencer, Lauren (22. mars 2017). «The Patriot Act: A Look at the End Zone Militia». Patriots.com (på engelsk). Besøkt 28. september 2019.
- ^ Pahigian, Josh (13. desember 2007). «It's a Celebration: Best NFL Touchdown Rituals». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 19. februar 2019.
- ^ Imbriano, Lou (7. november 2017). «The Crazy Train That Led To Patriots Introductions - Lou Imbriano». louimbriano.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 31. januar 2019. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ Allen, Scott (4. februar 2017). «Falcons picked perfect entrance song to send Patriots off the rails on a crazy train». Washington Post (på engelsk). Besøkt 19. februar 2019.
- ^ O'Malley, Nick (29. april 2023). «Draft pick idolized Patriots in native Quebec, still a huge Canadiens fan» (på engelsk). Besøkt 1. januar 2024.
- ^ «Patriots fans travel from Montreal, Canada to attend Boston parade» (på engelsk). 4. februar 2015. Arkivert fra originalen 3. september 2023. Besøkt 1. januar 2024.
- ^ «Canadians, who are the most popular NFL teams in your region?». HFBoards - NHL Message Board and Forum for National Hockey League (på engelsk). 3. februar 2023. Besøkt 1. januar 2024.
- ^ Bissett, Kevin (24. januar 2019). «Cheers across the border: In New Brunswick, the Patriots are local». CTVNews (på engelsk). Besøkt 1. januar 2024.
- ^ a b c d e f g h «Patriots Game Broadcast Information» (på engelsk). Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «BBGI Brands» (på engelsk). Beasley Broadcast Group. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ "NFL Top 10: Bad Weather Games", produsert av NFL Network
- ^ Nash, Bruce (1. mai 1991). Football Hall of Shame. Pocket Books. s. 32. ISBN 0-671-74551-4.
- ^ Grossfeld, Stan. «Brush with immortality Tractor driver cleared his way into history» (på engelsk). Boston Globe. Besøkt 5. oktober 2022.
- ^ McCarthy, Michael (12. desember 2010). «Happy anniversary to NFL's 'Snowplow Game'». USA Today (på engelsk). Arkivert fra originalen 5. desember 2012. Besøkt 5. oktober 2022.
- ^ Pedulla, Tom (12. september 2007). «Belichick apologizes for 'Videogate'» (på engelsk). USA Today. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «Jets play innocent, wonder 'What is 'Spygate?'». Associated Press (på engelsk). MSNBC.com. 10. desember 2008. Arkivert fra originalen 13. januar 2008. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ Reiss, Mike (13. september 2007). «Final ruling». The Boston Globe (på engelsk). Arkivert fra originalen 11. oktober 2008. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ Rock, Tom; Glauber, Bob (21. januar 2015). «NFL was ready to check New England Patriots' footballs against Colts, report says - Newsday». Newsday (på engelsk). Besøkt 19. februar 2019.
- ^ Silva, Steve (21. januar 2015). «Report: Colts Raised Concerns About Under-Inflated Balls After Game vs. Patriots in Indianapolis». Boston.com (på engelsk). Besøkt 19. februar 2019.
- ^ McLaughlin, Eliott (23. januar 2015). «What the heck is Deflategate anyway?». CNN (på engelsk). Besøkt 19. februar 2019.
- ^ a b Wells Jr., Theodore V. (6. mai 2015). «Investigative Report Concerning Footballs Used During The AFC Championship Game On January 18, 2015» (PDF) (på engelsk). National Football League. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ Hassett, Kevin A.; Veuger, Stan; Sullivan, Joseph W. (12. juni 2015). «On the Wells Report». American Enterprise Institute (på engelsk). Arkivert fra originalen 24. februar 2017. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «Tom Brady's four-game suspension upheld». ESPN (på engelsk). 25. april 2016. Besøkt 19. februar 2019.
- ^ «Super Bowl LI - New England Patriots vs. Atlanta Falcons - February 5th, 2017». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 19. februar 2019.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) New England Patriots – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Patriots Hall of Fame
- New England Patriots på National Football Leagues nettsider
- (en) Verk av eller om New England Patriots i bibliotekene i (WorldCatkatalog)
