Planteetere

For en plantebasert diet blant mennesker se, vegetarianisme.

Larvene hos de fleste artene av sommerfugler lever som plantespisere

Foto: Fontley

Planteetere eller plantespisere (herbivorer) er primærkonsumenter i næringskjeden. Begrepet benyttes til å beskrive dyr som i all hovedsak ernærer seg på levende plantemateriale, i motsetning til såkalte altetere og kjøttetere. Planteetere kan også beskrives med mer spesialisete benevnelser, som for eksempel bladetere og grasetere.

Siden platemateriale er tungt å fordøye, har de fleste planteeterne symbionte bakterier som lever i tarmen og hjelper til med å bryte ned cellulosen i kosten. Tarmen er typisk lenger enn hos kjøttetere av tilsvarende størelse, og mange planteetere (særlig drøvtyggere) er bredere bygget og har større kroppsmasse enn andre dyr.

Eksempler på planteetere er pattedyr som flodhest, nesehorn, sjiraff, hest, sebra, storfe, elg, hjort, rein, rådyr, geit, sau, hare og bladaper med flere. Men de fleste artene av planteetere finnes blant de laverestående dyregruppene, som insekter, plantevepser, sommerfugler og bladlus med flere. Vanligvis er det larvene som lever som plantespisere, mens de voksne kan være rovdyr eller nektaretere, slik tilfellet er blant de fleste sommerfuglene. Mange planteetende insekter regnes som skadedyr. Bare blant norske biller er det omtrent 1 000 arter som er tilknyttet et liv i eller på trær. Planteetere i vanlig forstand er ikke vanlige i marine miljøer, der det er lite plantevekst. Marine planteetere er gjerne bitte små og lever av planteplankton, og den resterende delen av næringskjeden består av varierende grad av rovdyr og åtseletere.

Graseter

Graseter er en type herbivor som primært livnærer seg av å beite på gress og mindre planter som vokser direkte på bakken.

Lauveter

Lauveter eller bladeter (folivor) er en type herbivor som primært livnærer seg av å ete blader, myke skudd og frukter fra busker og lignende.

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.