Portal:Kultur

Kultur

Kultur^[a] er et mye brukt, men vanskelig definert uttrykk med flere betydninger. Kultur brukes spesielt for å betegne menneskelig aktivitet i samfunnet, til forskjell fra for eksempel natur. Kultur, i denne sammenhengen, er resultatene av en periodes, et samfunns eller en gruppes samlede åndelige og materielle virksomhet, ofte særlig om vitenskap, opplysning, kunst, litteratur eller religion. Kultur er også til en viss grad holdninger, verdier og normer som er rådende hos en viss gruppe mennesker eller en organisasjon. Kultur kan også anses som en foredlende prosess på det åndelige område hos et individ eller samfunn; syn som ligger til grunn for skikk og bruk. Les mer…

Eksterne portaler

Mest lest

Anbefalte og utmerkede artikler

Buekorps er en organisasjon for og av barn der eksersis, marsjering, idrett, turer og utflukter er vesentlige elementer og hvor offiserene er støtter for de unge soldatene. Buekorpsene styres av barna selv, gjennom rådet, som består av sjefen og offiserene. Rådet velges, av alle medlemmene på demokratisk vis i noen buekorps, i andre er det tradisjonen som råder og de velges av det forrige rådet. Buekorpsene er nøytrale når det gjelder politikk, religion og etnisk tilknytning. Les mer…

Norske kulturpersonligheter

Håkon Andreas Christie (1922–2010) var en norsk arkitekt, kjent for sitt arbeid med de norske stavkirkene.

Liv og arbeid

Christie ble født på Holter prestegård i Nannestad i Akershus. Hans mor, Elisabeth Theodora Stabell (1898–1977) var redaktør av firebindsverket Prestegårdsliv (1966–69) og faren Hartvig Caspar Christie (1893–1959) var prost og stortingsmann for Høyre. Les mer…

Kulturteori

Motkultur er en kultur eller samfunnsbevegelse som er oppstått og virker som en motsetning og et alternativ til den rådende kulturen i samfunnet ellers, altså en underkultur som på et eller flere områder er i opposisjon til vertskulturen. Det kan for eksempel være en mindre ungdomskultur som er ideologisk uenig med den dominerende kulturen i omgivelsene. En motkultur kjennetegnes ofte av skarpe politiske meninger og egne ytre stiltrekk.

Motkulturelle bevegelser i norsk historie har blant annet vært avholdsbevegelsen, målrørsla og arbeiderbevegelsen som seinere ble store folkebevegelser. Motkulturen i den vestlige verden var ellers særlig tydelig i 1960- og 1970-årene da hippiebevegelsen og den politiske antikrigsmotstanden protesterte mot gamle normer, militær opprustning og det miljøødeleggende forbrukersamfunnet. Den mangesidige alternativbevegelsen som oppstod i kjølvannet av dette, har siden ført med seg alternativmedisin og nyreligiøsitet som New Age. Også bevegelser knyttet til feminisme, homoseksualitet, antiglobalisering og forskjellige musikkformer, for eksempel punk, kan betegnes som motkulturer.

Begrepet

Begrepet motkultur stammer fra det engelske counter culture som første gang ble lansert av den amerikanske samfunnskommentatoren Theodore Roszak i boka The Making of a Counter Culture i 1969. Stein Rokkan brukte begrepet i artikkelen «Geografi, religion og samfunnsklasse: Kryssende konfliktlinjer i norsk politikk» (1967) om periferien sin organiserte motstand mot sentral stats- og nasjonsbygging og slik kulturell standardisering. Motkulturer har som lavkirkelig kristendom, avholdssak og målsak har skapt skillelinjer i norsk politikk.

Radikal motkultur i 1960- og 1970-årene

I USA ble motkulturen i 1960-årene identifisert med avvisningen av de konvensjonelle sosiale normene fra tiåret før. Motkulturens ungdom avviste de kulturelle standardene til sine foreldre, særlig rasesegregasjonen og den utstrakte støtten for Vietnamkrigen som innledningsvis kom fra befolkningen, og som etter hvert avtok.^[1]^[2]

I Storbritannia var motkulturen i 1960-årene en reaksjon mot de sosiale normene fra 1940- og 1950-årene, skjønt «Ban the Bomb», protestene mot atombombene sentrerte rundt en opposisjon mot kjernefysiske våpen. I Norden var også protestene mot Vietnamkrigen en del av den allmenne radikaliseringen. I Sverige gikk Olof Palme ut i 1972 med en sterk kritikk av den amerikanske bombingen av Hanoi og snudde opinionen.^[3]

Under 1960-årene økte motsetningene og spenningene i det amerikanske samfunnet, som hadde en tendens til å gå langs generasjonslinjer når det gjaldt saker som krigen i Vietnam, forholdet til raser, seksuelle skikker, kvinnerettigheter, tradisjonelle forhold til autoritet, og en materialistisk tolkning av Den amerikanske drømmen. Hvite middelklasseungdommer — som utgjorde majoriteten av motkulturen — hadde nok fritid til å vende sin oppmerksomhet mot sosiale saker. Disse omfattet støtte til borgerlige rettigheter, kvinnefrigjøring, homofiles rettigheter, og en avvisning av Vietnamkrigen. Hippiene ble den største motkulturelle gruppen i USA. Motkulturen hadde også tilgang til en media som var ivrig i å fremme deres syn for en større, undrende offentlighet. Demonstrasjoner for sosial rettferdighet skapte langtrekkende forandringer som påvirket mange sider av samfunnet.

Den tradisjonelle populærkulturen ble avvist, noe som best ble oppfattet i utformingen av nye musikksjangre som psykedelisk rock og popart og nye utforskninger av åndelighet. Musikere som eksemplifiserer denne tiden er The Beatles, The Grateful Dead, Jefferson Airplane, Jimi Hendrix, The Doors, Cream, The Rolling Stones, Bob Dylan, og Janis Joplin.

Stemninger og sinnelag ble uttrykt i sangtekstene og populære slagord i perioden som «do your own thing», «turn on, tune in, drop out», «whatever turns you on», «Eight miles high», og «light my fire». Åndelig omfattet motkulturen interesse for astrologi, begrepet «Age of Aquarius» — Vannmannens tidsalder, og kjennskapet til andres astrologiske tegn, fikk Theodore Roszak til uttale «En (sic) eklektisk smak for mystikk, okkultisme og magiske fenomener har blitt en markant særpreg for vår etterkrigens ungdomskultur siden beatnikenes dager.»^[4]

Motkulturen nådde sitt høydepunkt i USA mellom 1966 og tidlig i 1970-årene. I Vest-Europa og særlig i Norge begynte den noe senere og varte til slutten av 1970-årene og begynnelsen av 1980-årene. Det svant hen av flere årsaker: den amerikanske hovedstrømningens forakt for selvdyrkende hedonisme og påfallende bruk av lettere og tyngre narkotika, og vanskelighetene som dette medførte; dødsfallene til mange kjente motkulturelle personligheter; slutten på Vietnamkrigen; og slutten på kampen for borgerlige rettigheter og likestilling ved at det ble innført forebyggende lovgivning. Likevel fortsatte motkulturen å påvirke sosiale bevegelser, kunst og samfunnet generelt.

Motkulturell litteratur

Omslaget til det britiske magasinet Oz nr. 33.

Motkulturen i 1960-årene og tidlig i 1970-årene skapte sitt eget unike uttrykk også i litteraturen, inkludert tegneserier og aviser, tidvis referert til som undergrunnspressen. I det som kalles som undergrunnstegneserier, som var frie serier rettet mot voksne og kunne ta opp sosiale og politiske emner, dop og sex, var det særlig Robert Crumb og Gilbert Shelton som ble de store navnene. Et vitnemål på deres kvalitet er at begge overlevde undergrunnstiden og motkulturen som de sprang ut av. De seriene de tegnet var titler som Mr. Natural; Fritz the Cat; De fabelaktige frynsete frikebrødrene og Feite Freddys katt. Undergrunnstegnerne preget også plakater og plateomslag, Robert Crumb tegnet omslaget til Janis Joplins Cheap Thrills, og Gilbert Shelton for The Grateful Deads album Shakedown Street. Undergrunnspressen var viktig ved at motkulturen fremmet sine egne alternative ideer, og nyheter i egne aviser. I USA var Berkeley Barb og East Village Other betydelige, i England International Times og Oz, og Norge var Vannbæreren på Karlsøy den største i omfang og mest innflytelsesrike av kulturmagasinene, men det var Gateavisa som hadde størst spredning. Det siste skjedde da Gateavisa brøt med motkulturens uskrevne lov og distribuerte bladet gjennom Narvesens kiosker. Ganske raskt steg opplaget til rundt 15 000 eksemplarer i måneden. Bladet fikk mange nye lesere som ikke nødvendigvis var en del av motkulturen. I tillegg var det over hele Vest-Europa og i USA tallrike små lokale blader som sprang opp av den samme motkulturen og ble spredt i små opplag.

Bladene og tegneseriene ble kjøpt i egne hippibutikker som «head shops» i USA og i bokkaféer i Vest-Europa og Norge. I de førstnevnte kunne man også skaffe seg håndgjorte smykker, røkelse, sigarettpapir, klær og lignende. Gandalf's Garden i Kings Road, Chelsea, i London var en bokkafé hvor man kunne henge, prate, lese bøker, røyke noe, og drikke kaffe. Gandalf utga også et tidsskrift av samme navn.^[5] En annen engelsk bokkafe var Mushroom Books som lå i området Lace Market i Nottingham.^[6]^[7] I Norge var Hjelmsgate 3 i Oslo et møtested. Her var det verksted, kulturgrupper, vegetarisk spisested, bokkaféen «Jaap van Huysmands minde» (til daglig kalt «Jaap»), og redaksjonen til Gateavisa, en av de lengstlevende alternative aviser i verden.

Referanser

^ Hirsch, Eric Donald (1993): The Dictionary of Cultural Literacy. Houghton Mifflin. ISBN 0-395-65597-8: ss. 419: «Medlemmene av en kulturell protest som begynte i USA i 1960-årene og Europa før den falmet inn i 1970-årene... i bunn og grunn en kulturell fremfor en politisk protest.»
^ Covington, Mary Works (2005): Rockin' At the Red Dog: The Dawn of Psychedelic Rock.
^ Palme kritiserar USA för julbombningarna i Hanoi 1972
^ Roszak, Theodore (1968/1969): The Making of a Counter Culture: Reflections on the Technocratic Society and Its Youthful Opposition, Doubleday, New York, ISBN 0-385-07329-1; ISBN 978-0-385-07329-5: «A (sic) eclectic taste for mystic, occult, and magical phenomena has been a marked characteristic of our postwar youth culture since the days of the beatniks.»
^ London a Map of the Underground Arkivert 25. august 2012 hos Wayback Machine.
^ «Mushroom Books, Nottingham». Arkivert fra originalen 7. januar 2014. Besøkt 22. august 2010.
^ Founder of radical bookshop dies