Presidentvalg (USA)

Valgmannsfordelingen i 2004

Presidentvalg i USA avgjør hvem som blir republikkens president og visepresident. Presidentvalg holdes hvert fjerde år på tirsdagen etter den første mandagen i november.

Opprinnelig var presidenten den som fikk flest valgmannsstemmer i valget, mens visepresidenten var den som fikk nest flest stemmer. Dette ble endret ved 12. grunnlovstillegg i 1804, ettersom erfaring viste at for to motstandere i en valgkamp var det vanskelig å samarbeide. Presidenten kan ifølge 22. grunnlovstillegg vedtatt 1951, kun gjenvelges én gang. Dersom visepresidenten overtar embetet før det er gått to år av en valgperiode, regnes denne perioden som den nye presidentens første periode.

Valgbarhet

Artikkel 2 i USAs grunnlov fastslår at man må være såkalt natural-born citizen («født statsborger») for å kunne bli valgt, uten at dette begrepet er definert i loven. Dette er fortolket dithen at man ikke er blitt statsborger gjennom naturalisering, men må være født på amerikansk jord. Videre må man være minst 35 år gammel og ha bodd i USA i minst 14 år.

Nominasjonsprosess

For å bli sitt partis kandidat må man få flest stemmer under partiets konvensjon. Delegatene velges til konvensjonen hovedsakelig gjennom primærvalg og såkalte caucus. Det første gruppevalgsmøtet holdes i Iowa i starten av januar, mens det første primærvalget holdes i New Hampshire uken etter. For Demokratenes del er en femtedel av delegatene ved konvensjonen ikke valgte. Disse bestemmer selv hvilken kandidat de vil stemme på, og kalles superdelegater.

Valgmannskollegiet

Presidentvalget i USA blir gjennomført ved hjelp av 51 separate valg i de enkelte delstatene og District of Columbia. Hver delstat har et antall valgmenn som tilsvarer dens representasjon av representanter (totalt 435) og senatorer (totalt 100) i Kongressen. I tillegg har Washington D.C. tre valgmenn (siden Washington D.C. ikke har representasjon i Kongressen). I 48 delstater får vinneren av folkestemmene alle valgmennene fra denne staten. I Maine og Nebraska fordeles valgmannsstemmene etter kongressdistriktene. Den presidentkandidaten som får flest stemmer i et kongressdistrikt får en valgmann. Den presidentkandidaten som får flest stemmer i hele delstaten får de to siste valgmennene.

Delstatene som har flest valgmenn er California med 54, Texas med 40, Florida med 30, og New York med 28; tallene ble justert etter folketellingen i 2020.

Valgmennene (elektorer) danner det såkalte valgmannskollegiet (Electoral College), som imidlertid ikke møtes, men hvis elektorer avgir stemmene sine i sine respektive hovedsteder. Dette finner sted første mandag efter annen onsdag i desember i valgåret. Noen, men ikke alle, delstater forplikter elektorene til å stemme på presidentkandidaten velgerne har utpekt, og det er skjedd en rekke ganger at et mindre antall har avgitt slike «avvikende» stemmer. Under valgene i 2016 avholdt ti elektorer seg fra å stemme eller avga stemmer for andre kandidater enn befolkningen i delstaten deres hadde valgt. Det er det største antallet i valghistorien. Både Hillary Clinton og Donald Trump tapte stemmer på denne måten. Antallet valgmenn som representerer hver stat blir avgjort av folketallet på grunnlag av sist gyldige folketelling, som blir foretatt hvert tiende år. For valgene i 2012, 2016 og 2020 gjaldt tallene fra folketellingen i 2010.

Se også

• Mellomvalg i USA

Eksterne lenker

• The American Presidency Project – utfyllende side om USAs president (engelsk)