Regntøy
Regntøy er klær laget av tekstiler som er spesielt behandlet for å holde nedbør i form av regn på utsiden av plagget/plaggene.
Fra gammelt av, var vevde og strikkede ullplagg vannavstøtende, fordi all lanolinen ikke ble vasket ut av ulla. Lukten av våt sau hver gang en kom inn fra regnet, gjorde etterhvert at en begynte å eksperimentere med andre tekstiler og oljer. Enkelte bomullkvaliteter, som gabardin og dunlerret utmerket seg, og ble enten brukt uten impregnering, eller som oilskin.[1] I mange tilfeller ble det lagt et lag av gummi, lakk, PVC eller annet vannavstøtende stoff på utsiden av tekstilene. Sømmene ble tettet ekstra ved vulkanisering / «sveising».
Regntøyet kunne være i form av regnfrakk, regnkåpe eller regncape – eller som jakke og bukse, populært kalt "oljehyre" noe som var spesielt nyttig for arbeidsfolk. Velkjent var sydvesten som var vanlig hodeplagg for fiskere og sjøfolk som ble hemmet av hettearrangementer og trengte å slippe å bli våte nedover nakken.
For å begrense kondensdannelse på innsiden av plagget, ble det ofte utstyrt med sinnrikt lagede «lufteluker», uten at det hjalp særlig mye. Når en svettet inne i en regnhyre, ble en kald hver gang en var i ro. Det var derfor et framskritt da en tok i bruk nye tekstiler som slapp vanndamp, men ikke vann gjennom (mikroporøse tekstiler).
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Kjelsaas, Dag (1983). Utstyr for friluftsfolk. [Oslo]: Cappelen. s. 64–68. ISBN 8202090695.