Hopp til innhold

Richard Baer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Richard Baer
Født9. sep. 1911[1]Rediger på Wikidata
Floß (Det tyske keiserrike, Neustadt an der Waldnaab, Oberpfalz, Kongeriket Bayern)
Død17. juni 1963Rediger på Wikidata (51 år)
Frankfurt
BeskjeftigelseKonditor Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1930–)[1]
NasjonalitetDet tyske keiserrike
Nazi-Tyskland
Vest-Tyskland
Medlem avSchutzstaffel

Richard Baer (født 9. september 1911 i Floß ved Neustadt an der Waldnaab i Bayern i Tyskland, død 17. juni 1963 i Frankfurt am Main) var en tysk SS-offiser som var kommandant ved utryddelsesleiren Auschwitz fra mai 1944 til januar 1945. Han var siste kommandant i Auschwitz og hadde ansvaret for evakuering av anlegget. Deretter var han kommandant ved Mittelbau Dora fra februar 1945 til april 1945.[2]

Fra 1933 til 1939 tjenestegjorde han i forskjellige konsentrasjonsleirer i Tyskland, og var til opplæring for slik tjeneste i Dachau. Han var deretter ved fronten til 1942 da han ble såret og gikk tilbake til tjeneste i konsentrasjonsleirer.[3]

Seleksjonsrampen 27. mai 1944 under Baers kommando. Foto fra Auschwitzalbumet

Etter andre verdenskrig levde Baer under navnet Karl Neumann og arbeidet som skogsarbeider i nærheten av Hamburg på eiendommen til Otto von Bismarck (barnebarnet til kansleren med samme navn). Han ble gjenkjent av en kollega da et foto av ham ble trykket i Bild-Zeitung og arrestert i 1960. Han innrømmet etter kort tid at han egentlig var Richard Baer. Arrestasjonen av Baer var en stor seier for påtalemakten i Frankfurt: Etter at to Auschwitz-kommandanter (Rudolf Höß og Arthur Liebehenschel) var henrettet i Polen etter krigen var Baer den høyest rangerte fortsatt i live. Han døde i varetekt sommeren 1963 to måneder etter at tiltalen var klar. Rettssaken i Frankfurt (kjente som Frankfurt-Auschwitz-prosessen) begynte i desember 1963.[4][5] Baer var ikke tiltalt for noen konkrete mordtilfeller. Han ble tiltalt for å ha medvirket til å iverksette nasjonalsosialistenes utryddelselsprogram herunder etablering og drift av drapsanlegg, anskaffelse av Zyklon B, organisering av mottaket av toglaster og organisering av seleksjon til gasskammeret. Baer overtok kommandoen av Auschwitz da drepingen der var på sitt mest intensive ved mottak av jødiske ungarere. Ifølge vitner var Baer selv på seleksjonsrampen for å sikre at alt gikk glatt og effektivt. Selv benektet han å ha deltatt i seleksjon.[6]

Höcker-albumet som dukket opp i 2007 viser offiserer og annet personell fra Auschwitz på feriestedet Solahütta. Der opptrer Baer på flere bilder. Noen av bildene viser Baer sammen med blant andre Josef Mengele, Otto Moll og Rudolf Höß[7][8][9][10]. Rudolf Höß mente Baer var doven og feig og stakk seg unna når det situasjonen ble tilspisset. Som kommandant fulgte Baer samme opplegg som Höß, men mindre energisk. Baer var strengere enn forgjengeren Arthur Liebehenschel og mindre likt blant vakter og fanger.[11]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b SS KL Auschwitz Garrison ID r419868767,BAER[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Rawson, A. (2015). Auschwitz: The Nazi Solution. Pen and Sword.
  3. ^ Höss, Rudolf (1959). Kommandant i Auschwitz: selvbiografiske opptegnelser. Oslo: Gyldendal. s. 200. 
  4. ^ Kellerhoff, Sven Felix (20. september 2007). «1944: Die entspannte Freizeit der Massenmörder». DIE WELT. Besøkt 7. mars 2020. «Zunächst erfolgreicher beim Untertauchen ist Richard Baer: Er nimmt den falschen Namen „Karl Neumann“ an und lebt bis 1960 unbehelligt bei Hamburg.» 
  5. ^ Pendas, D. O.(2006). The Frankfurt Auschwitz Trial, 1963-1965: Genocide, History, and the Limits of the Law. Cambridge University Press, s.49-51.
  6. ^ Wittmann, Rebecca Elizabeth (1. oktober 2003). «Indicting Auschwitz? The Paradox of the Frankfurt Auschwitz Trial». German History. 4 (på engelsk). 21: 505–532. ISSN 0266-3554. doi:10.1191/0266355403gh294oa. Besøkt 7. mars 2020. «Baer, Mulka, and Höcker faced no specific individual charges of murder, but were charged only with one offence that could be considered part of an ideological mentality and could therefore be construed as ‘base motives’, as defined in the German penal code.» 
  7. ^ «Nazis on retreat: the SS holiday camp near Auschwitz – in pictures». The Guardian (på engelsk). 22. november 2016. ISSN 0261-3077. Besøkt 7. mars 2020. «Left to right: Richard Baer, Josef Mengele, Josef Kramer, Rudolf Höss and Anton Thumann. Mengele, the Auschwitz doctor known for his horrific experiments on prisoners, was never brought to justice, while Baer escaped arrest until 1960.» 
  8. ^ «Close-up portrait of SS officer Richard Baer, Commandant of Auschwitz, at the table of a hunting lodge. - Collections Search - United States Holocaust Memorial Museum». collections.ushmm.org. Besøkt 7. mars 2020. «The Hoecker Album consists of 116 photographs taken during the last six months of Auschwitz, between June 1944 and January 1945. The album shows Auschwitz during its most lethal period, coinciding with the murder of 400,000 Hungarian Jews. However, these events are alluded to only indirectly. The album was compiled by Obersturmfuehrer Karl Hoecker, the adjutant to the last commandant of the Auschwitz concentration camp, Richard Baer.» 
  9. ^ Wilkinson, Alec (17. mars 2008). «Picturing Auschwitz». The New Yorker (på engelsk). Besøkt 7. mars 2020. «They include Rudolf Hoess; Richard Baer; Otto Moll, the head of the gas chambers at Auschwitz II; Josef Kramer, the commandant of Auschwitz II and later of Bergen-Belsen (these are the only photographs of him at Auschwitz); Franz Hoessler, the commandant of the women’s camp at Auschwitz II; Walter Schmidetzki, who was in charge of the area in Auschwitz II where prisoners’ belongings were rifled for anything valuable; and Josef Mengele.» 
  10. ^ Kellerhoff, Sven Felix (20. september 2007). «1944: Die entspannte Freizeit der Massenmörder». DIE WELT. Besøkt 7. mars 2020. «Höcker hat, wie oft in seiner Dienstzeit als engster Mitarbeiter von SS-Sturmbannführer Richard Baer in Auschwitz, seine private Kamera dabei – und macht Erinnerungsfotos.» 
  11. ^ Langbein, H. (2005). People in Auschwitz. University of North Carolina Press.