Hopp til innhold

Roskilde domkirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Roskilde domkirke
OmrådeRoskilde kommune
PlasseringRoskilde
BispedømmeRoskilde Stift (før 1536) (–1536)
Sjællands stift (1536–1922)
Roskilde stift (1922–)
Byggeår1170-1250
Endringerved Lorenz van Steenwinckel, Hans van Steenwinckel den yngre, C.F. Harsdorff, C.F. Hansen, Andreas Clemmensen, Vilhelm Wohlert og Inger og Johannes Exner
Viet tiltidligere viet til Sankt Lucius
Arkitektur
Periodeteglstensgotikk
ArkitektAbsalon
ByggematerialeTeglsten på granittfundament
MålLengde 86 m, bredde 27 m, max høyde 83 m, spirene 114 m høye
Tårn2 tårn, dobbelttårnet fra ca. 1400
TakrytterMargretespiret fra 1400-tallet, fornyet i 1999
Skipmidtskip og to sideskip
Kirkerommet
PrekestolUtført av Hans Brockman i sandsten og alabast. 1609
DøpefontMalmstøpt fra 1602
AlterAltertavle fra ca. 1560
Plasser1500[1]
DiverseMargrete Is sarkofag fra 1423
Raphaëlisorgel (hovedorgel) og tre andre
Beliggenhet
Kart
Roskilde domkirke
55°38′34″N 12°04′49″Ø
Roskilde domkirke på Commons
Roskilde Domkirke
   UNESCOs verdensarv   
InnskrevetVed UNESCOs 19. sesjon i 1995 som det 695. verdensarvsted
ReferanseUNESCO nr. 695

Roskilde domkirke ligger i Roskilde i Danmark og er den mest sentrale kirken i Danmark fordi den er gravkirke for de danske regentene og har vært det siden 1400-tallet. Gjennom landets kristne historie har domkirken hatt en sentral plass som hovedkirke både politisk og religiøst selv om Danmarks og Nordens erkebispesete av politiske og geografiske årsaker ble lagt til Lund i 1103.[2]

Kirken inneholder gravene til 39 konger og dronninger.[3]

Domkirken er i dag en luthersk domkirke med tilknytning til Folkekirken, hovedkirke for Roskilde stift og blir betraktet som en nasjonalhelligdom.

I 1995 ble kirken tatt opp på UNESCOs verdensarvliste blant annet på grunn av sin utsøkte arkitektur, kunstneriske utsmykking og sin historiske betydning.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Dagens teglstenskirke har minst tre forgjengere. Den første kirken på stedet var en trekirke, antakelig oppført ca. 980 på initiativ av Harald Blåtann. Den andre var en kirke i sten fra ca. 1030 oppført av Knut den mektiges søster Estrid. Denne kirken omtales som Treenighedskirken. Den tredje kirken var en stenkirke av travertin bygget av Svend Normand, biskop av Roskilde 1074 - 1088.[4]

Biskop Absalon var fosterbror og alliert med Valdemar den store og kort etter at Absalon var blitt utnevnt til biskop i Roskilde i 1158 begynte han å bygge om Nordmands stenkirke. Det var vanlig at man bygget utenpå den opprinnelige bygningen og slik har det også blitt gjort i dette tilfellet. Først bygget man på kor og apsiden på østsiden av den gamle kirken. Den nye kirken var planlagt som en granittkirke, men ettersom teknikken med teglsten hadde blitt introdusert til Danmark i 1160, endret man på prosjektet og rundt 1170 begynte man å reise en teglstenskirke på granittfundamentene.[4]

Etter planen skulle byggverket bli en katedral med tre skip og med et tverrskip ved koret. Arbeidet skred fremover og da Absalon døde i 1201, sto apsiden og koret ferdig.

Tverrskipet ble aldri ferdigstilt slik det var planlagt. Man endret byggingen og tverrskipene ble i stedet til flate korsarmer. De endte i en spiss avsluttet gavl i gotisk stil. I perioden 1225–1250 gjorde man seg ferdig med kirken og den fremsto som en gotisk katedral med langhuskor og hvelv. Da man var kommet så langt, rev man ned den gamle travertinkirken.

Det skulle imidlertid gå lang tid før kirken sto ferdig med sine dobbelttårn slik man kjenner den i dag, men på begynnelsen av 1400-tallet var det meste på plass. Kirken har tre skip, sideskip i to etasjer og et hevet høykor.

De slanke vesttårnene ble reist på initiativ av Christian IV så sent som i 1635. Margretespiret ble reist av Erik av Pommern ca. 1420 og har vært utsatt for flere uhell. Det brant i forbindelse med en restaurering, men er senere blitt satt opp på nytt.

Det indre av kirken

[rediger | rediger kilde]

Innvendig er domkirken 83 meter lang, bredden over alle tre skipene er over 24 meter og hvelvingen over koret er 25 m over gulvet. Til tross for alle påbygg fra forskjellige perioder som man ser fra utsiden har interiøret et enkelt og åpent uttrykk når man kommer inn i domkirken. Lektoriene som tidligere skilte presteskapet og menigheten er borte. Kirken har et høyt midtskip og to lavere sideskip med hvelvede gallerier over, koret slutter seg til høykoret med et sirkelformet utbygg.

Altertavlen

[rediger | rediger kilde]
Altertavlen er en triptyk med fløyer som kan åpnes og lukkes avhengig av om det er helligdag eller hverdag. Den ble restaurert rundt 1970.
Foto: Nils Jepsen

Altertavlen i renessanse er et billedskjærerarbeide av høy kunstnerisk kvalitet. Den ble utført i Antwerpen ca. 1560 og skulle etter myten egentlig til Gdańsk. Da skipet den ble fraktet i passerte Øresund, ble en svært lav verdi oppgitt for å spare tollavgift. Tollerne tillot seg da å kjøpe den til prisen som ble oppgitt på kongens vegne.[5][6]

En annen variant av historien er at den var kjøpt inn direkte i Antwerpen av Herluf Trolle, som på dette tidspunkt var eier av Herlufsholm, det senere Frederiksborg.[6] Ingen av historiene kan bekreftes og må derfor anses som myter.

Altertavlen er omtalt første gang i en reisebeskrivelse skrevet av Christian av Anhalt i 1623.[6]

Flere steder på tavlen kan man se små merker brent inn; disse viser enten en enkelt arm eller hånd eller to hender over en bygning med tre tårn. Det siste er Antwerpens byvåpen og merkene er billedskjærerlaugets godkjennelsesstempel.[7]

Altertavlen er bygget som et skap med fløyer som kan åpnes og lukkes avhengig av om det er helligdag eller hverdag. Relieffene i første stand skildrer Jesu lidelseshistorie i midtskapet og fløyene, i predellaen sees scener fra Jesu barndom.[8] Altertavlen er utført i ek og nesten fullstendig dekket av bladgull.[9] Flere steder er det malt oppå gullet, eller skrapt ut små mønstre for å få frem detaljer i uttrykket.[9]

Altertavlens midtparti måler 435 x 300 cm.[8]

Korstoler, døpefont og prekestol

[rediger | rediger kilde]
Prekestolen i sandsten og alabast med detaljer av lys italiensk og sort belgisk marmor. Prekestolen er utført av den danske stenhuggeren Hans Brockman og ble ferdigstilt i 1609. Den var en gave fra Christian IV.
Foto: FaceMePLS
Korstolene med inskripsjonen øverst og deler av de utskårne motivene.
Foto: Zairon
Sankt Georg med dragen, Kirsten Kimers og Per Døver.
Foto: Chad Kainz

Domkirkens korstoler er fra begynnelsen av 1400-tallet og overdådig skåret ut ved et av Roskildes snekkerverksteder.[10] De var en gave fra biskop Jens Andersen Lodehat. Stolene har en inskripsjon hvor man kan lese at de er utført til minne om dronning Margrete og slektningen til biskopen, biskop Peder Jensen Lodehat.

Koret ble bygget om og utvidet med flere meter mot vest. Man ønsket å skape en særpreget ramme rundt graven til Margrete og korstolene ble plassert i høykoret i U-form som var lukket i vest og åpent mot høyalteret i øst. I tillegg til korstolene ble det plassert fire lesepulter på skrå overfor gravmonumentet.[11]

Selve korstolene er laget slik at de skulle gi mest mulig hvile under gudstjenesten som kunne pågå i flere timer og hvor kannikene måtte reise seg opp og ned, alt etter hva ritualet krevde. Over hver av stolene er det utskårne motiver fra Bibelen.[5] Opprinnelig var korstolene malt og man kan fremdeles finne enkelte rester av maling.

Oppstillingen av korstolene ble endret rundt 1690; koret ble åpnet opp og de 48 setene har siden da vært plassert med 24 på hver side.

Døpefonten er støpt av malm og selve kummen holdes oppe av evangelistene. Døpefonten er fra 1602 og var en gave fra Frederik Godske og Jacop Wind; årstallet og givernes våpen er påført fonten.[12] Rundt døpefonten er en latinsk innskrift hvor det står; Enhver som tror og bliver døbt, skal frelses, men den der ikke tror skal fordømmes. (Fra Markus 16, v.16)[12]

Også prekestolen er et verk fra renessansen. Den er laget av sandsten og alabast og har detaljer av lys italiensk og sort belgisk marmor. Prekestolen er et arbeide utført av den danske stenhuggeren Hans Brockman og ble ferdigstilt i 1609.[10][13] Prekestolen er en gave fra Christian IV.[5]

Uret

[rediger | rediger kilde]

Over inngangen henger et mekanisk urverk laget rundt 1500. Urskiven har 2 x 12 timer og har kun en viser med henholdsvis sol og måneprofil. På en hylle over selve urverket finnes figurer som beveger seg hver hele time. Man kan se Sankt Georg til hest med dragen, Kirsten Kimers og Per Døver. Hver time angriper Sankt Georg dragen som på sin side begynner å skrike. Kirsten slår deretter kvarterslag på klokken sin og Per Døver slår timeslag og Kirsten Kimers rister på hodet.[14]

Kirsten Kimers og Per Døver er fra tiden like før år 1500, skåret ut i tre og malt i gilde farver. Sankt Georg er noe eldre og kan ha vært en del av en tidigere altertavle, han har muligens blitt satt sammen med uret etter reformasjonen. Verket som driver uret er plassert i søndre tårn og har tre verk. Verket ble laget av urmaker Peter Mathiesen fra København i 1741.[14]

Johannesfiguren

[rediger | rediger kilde]
Evangelisten Johannes
Foto: Orf3us

I bueåpningen inn til Sankt Birgittes kapell står en 193 cm høy treskulptur i ek som fremstiller evangelisten Johannes. Han er uten skjegg og har langt hår med krøller, er kledd i en fotsid kjortel og er uten sko eller sandaler. I venstre hånd holder han en kalk og med den høyre velsigner han kalken. Ved fotenden på høyre side står en ørn på en bok; ørnen er Johannes` evangelistsymbol.

Figuren er fra ca. 1500 og er tilskrevet både Bernt Notke og Henning von der Heide. [15]

Hovedorgelet

[rediger | rediger kilde]
Pipeorgelet
Foto: Nils Jepsen

Orgelet i kirken omtales gjerne som Raphaëlisorgelet og de eldste delene er fra midten av 1400-tallet. Ryggpositivet er fra 1554 og er konstruert av orgelbyggeren Herman Raphaëlis Rottensten-Pock.[5] Orgelet har dekorasjoner i barokk som stammer fra en ombygging ved Gregor Mülisch i 1654.[16]

Orgelbyggeren Johan Lorentz d.e. sto muligens for en ombygging av orgelet frem mot 1650 da han døde. Oppgaven ble videreført av Gregor Mülisch og muligens Peter Karstensen. Det har en inskripsjon med årstallet 1654.[17][18]

Dagens barokkfasade stammer fra en ombygging som ble foretatt i 1654 ved treskjæreren Caspar Lubbekes verksted i Roskilde.[19] Fasaden omkranses av rike utskjæringer med engler, fantasifigurer og Peter og Paulus. Fasaden er kronet med Frederik IIIs monogram og våpenskjold.

Senere har orgelet gått gjennom flere ombygginger og utvidelser.; ved Marcussen & Søn i 1833 og 1991 og ved Th. Frobenius og Sønner Orgelbyggeri i 1926 og 1957. Orgelet har 33 stemmer.[20]

Øvrige orgler

[rediger | rediger kilde]

I tillegg til hovedorglet har domkirken tre andre orgeler; kororgel, korpositiv og øvingsorgel. Alle tre er bygget av Marcussen & Søn i 2000. Kororgelet har 15 stemmer, korpositivet 3 1/2 stemme og øvingsorgelet 7 stemmer.[20]

Kalkmalerier

[rediger | rediger kilde]
Kalkmalerier i Helligtrekongers kapell også kalt Christian Is kapell. Maleriene viser Jesus som bærer korset på Via Dolorosa.
Foto: KDLarsen

Roskilde domkirke er rikt utstyrt med kalkmalerier fra flere tidsperioder. Kalkmaleriene rundt pilarene ved høykoret er fra 1570-årene og markerer de eldste gravstedene i kirken.

I den nordre delen av sideskipene finnes malerier fra rundt 1225 som blant annet viser Jesus på himmeltronen.

Kalkmaleriene i Helligtrekongers kapell forestiller blant annet Sankt Olav, Knut den hellige, Sankt Antonius, Sankt Nikolai og Sankt Kristoffer. Bildene er fra 1460-tallet.

Kapellets skytshelgener er de hellige tre konger og sydveggen er viet fremstillingen av dem. På østsiden kan man se våpenskjoldene til grunnleggerne av kapellet, Christian I og hans dronning.

Sankt Birgittes kapell og Sankt Andreas kapell er begge fra middelalderen og her finnes flere kalkmalerier som er tidfestet til 1511.

Kongegravene

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Gravene i Roskilde domkirke

Christian IVs kapell. Foran til venstre Anna Kathrine, Christian IV og Christian, Den utvalgte prinsen. Bak:Sophie Amalie og Frederik III. På veggen Wilhelm Marstrands maleri «Christian 4. på Trefoldigheden».
Foto: Christian Bickel
Monumentet over kong Christian III og dronning Dorothea er utført av billedhuggeren Cornelis Floris i Antwerpen i årene 1574-1575.
Foto: Kaspar Damm Larsen
Sarkofagen til Frederik VIII, (1843–1912) og Lovisa, (1851–1926). Frederik var konge fra 1906 til sin død.
Foto: FaceMePLS

Siden reformasjonen i 1536 er samtlige danske konger og nesten alle dronninger, begravd i Roskilde domkirke. Men kirken inneholder også enkelte tidligere kongegraver. Etter som årene har gått har det blitt reist flere kapeller i kirken.

Helligtrekongers kapell ble oppført i 1460 og inneholder gravene til Christian I, Christian III og Frederik II. Kapellet blir holdt oppe av en kongesøyle hvor flere kongelige personers høyde er risset inn.

I Christian IVs kapell ligger Christian IV og Frederik III. Kapellet er i renessanse og er tegnet av arkitektene Lorentz og Hans van Steenwinckel den yngre.

Frederik Vs kapell ble opprinnelig tegnet i klassisistisk stil av arkitekt C.F. Harsdorff i 1774. Det ble ikke ferdig og ble fullført først i 1825 av C.F. Hansen.[21]

Christian IXs kapell ble reist i 1917-1924 ved arkitekt Andreas Clemmensen. Kirkens nyeste gravplass, Oktogonen eller Frederik IXs begravelsesplass, ble reist etter Frederik IXs død. Det er innredet for Frederik IX og hans etterkommere og er plassert utenfor kirkens nordvestre hjørne.

I tillegg til de kongelige gravene og epitafiene, finnes det et stort antall andre adelige og borgerlige gravminner. Tilsammen er det 16 epitafier og 180 gravstener, en stor del av disse er fra middelalderen.[13]

Ved søylene i koret er det antatt at gravene til Harald Blåtann, Svein Tjugeskjegg og Svein Estridsson er. Man er ikke helt sikker når det gjelder Svein Tjugeskjeggs grav, men de to andre skal ligge i søylene.[22] I selve koret var tidligere Kristoffer av Bayerns grav, men denne er forsvunnet. Margrete Is sarkofag er stilt opp i koret.

Danske og dansk-norske monarker begravet i Roskilde domkirke

Margrete Is sarkofag

[rediger | rediger kilde]
Inskripsjonen på Margretes blykiste

I Herrens år 1412 på de hellige apostles Simons og Judas`dag døde den højst navnkundige fyrstinde og frue, fru Margrete, fordum rigerne Danmarks, Sveriges og Norges dronning, og det følgende år den 4. juli blev hun begravet her. Da hele efterverdenen ikke evner at hædre hendes minde efter fortjeneste, er dette monument rejst til hendes minde på bekostning af den høje fyrste, den nu regerende konge Erik, år 1423.

Dronning Margretes sarkofag
Foto: Nils Jepsen
Den eldste fremstillingen av dronning Margretes sarkofag man kjenner til.[25] Tresnitt av Peder Hansen Resen fra ca. 1670. Sarkofagen er omgitt av et gitter som hviler på små løver.
Fra Det Kongelige Bibliotek

Margrete I døde i 1412 og ble gravlagt sammen med sin far Valdemar Atterdag og sønn Olav i Sorø klosterkirke. Under ledelse av Roskildebispen Peder Jensen Lodehat ble liket fjernet med makt og flyttet til Roskilde året etter.

Sarkofagen ble utført i 1423 og anses som Danmarks vakreste gravminne fra middelalderen.[13] Utsmykningene er av alabast. Den inneholder en blykiste med levningene hennes og en tumba av sort kalksten.[25] På dekkplaten er det en forgyllet innskrift som er gravert inn på vegne av hennes etterfølger, Erik av Pommern.

Margretes sarkofag har aldri blitt åpnet, men i forbindelse med en restaurering i 1950 ble det borret små hull i den og man kom da inn mot et blylag.[25]

Sarkofagen antas å være laget av Johannes Junge fra Lübeck,[26] men det er usikkert. Ifølge et bevart dokument fra 1446 fremgår det at Junge har utført et gravmæle i Danmark, men det finnes ikke bevis for at det var Margretes sarkofag.[27] Undersøkelser av den sorte kalkstenen som er benyttet i sarkofagen har vist at den kommer fra Skåne.[27] Det kan muligens tyde på at sarkofagen er utført i Danmark av et innkalt verksted. Gravstenen som er brukt til Peder Jensen Lodehats grav er utført i samme stensort.[27]

Tidligere var også det som man antar var festkjolen hennes stilt opp ved sarkofagen, men den ble stjålet av svenske soldater i 1659 og oppbevares nå i Uppsala.[10] En rekonstruksjon er stilt ut i Roskilde Domkirkemuseum.[11]

Sarkofagen har hatt en omtumlet tilværelse. Den led overlast på 1600-tallet og da man var kommet ut i midten av neste århundre var den så ødelagt at det meste av utsmykkingen ble fjernet.[28] Det eneste man lot være tilbake var selve gravfiguren.

Den første store restaureringen av monumentet ble satt i gang i 1862 ved billedhugger Frederik Hertzog.[29] I løpet av de neste 30 årene rakk han å sette i stand selve gravfiguren, utføre tre småfigurer og fullføre tumbaens arkitektoniske utsmykking.[27] Etter Hertzogs død overtok Carl Aarsleff oppdraget som ble ansett som ferdigstilt i 1912.[27]

Sankt Andreas kapell og Sankt Birgittes kapell

[rediger | rediger kilde]
Alteret i Sankt Andreas kapell av Peter Brandes
Foto: KDLarsen

Disse to kapellene ligger på nordsiden av domkirken. Sankt Andreas kapell ble bygget i 1396, Sankt Birgittes kapell er fra 1485.

Sankt Andreas ble fullstendig ominnredet og smykket ut av kunstneren Peter Brandes i 2010.[30] Kapellet fikk blant annet ny altertavle. Det er meningen at kapellet skal fungere som en mer intim setting for bryllup og dåp og benyttes til utstillinger. Kapellet har sitt eget lille orgel.

Helt siden reformasjonen har Sankt Birgittes kapell i hovedsak fungert som lagringsplass for kirkeinventar man ikke har benyttet. Kapellet inneholder også domkirkens eldste gravsten fra ca. 1250. Det ligger flere begravet i Sankt Birgittes kapell både i gulvet og i egne krypter. I en av kryptene ligger tre av barna til Christian IV og Kirsten Munk. To av disse barnekistene ble åpnet i 1980.[31]

Sankt Birgittes kapell er rikt dekorert med kalkmalerier som ble ferdigrestaurert i 2011/2012.[32]

Dronning Margrethe II har valgt Sankt Birgittes kapell som fremtidig gravplass for seg selv og prins Henrik med en dobbeltsarkofag skapt av kunstneren Bjørn Nørgaard.[33]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Kirkehistorie.dk[død lenke]
  2. ^ Niels Peter Stilling, side 295
  3. ^ 39 konger og dronninger er begravet i Domkirken Arkivert 29. januar 2011 hos Wayback Machine.
  4. ^ a b Niels Peter Stilling, side 296
  5. ^ a b c d Roskilde domkirkes historie Arkivert 27. september 2011 hos Wayback Machine. fra Roskildedomkirke.dk.dk
  6. ^ a b c Anette Kruse, side 113
  7. ^ Anette Kruse, side 112
  8. ^ a b Højaltertavlen i Roskilde Domkirke fra Altertavler.dk Registernr.: RO.01.03.01 under Roskilde Stift Arkivert 17. januar 2012 hos Wayback Machine.
  9. ^ a b Anette Kruse, side 111
  10. ^ a b c Niels Peter Stilling, side 299
  11. ^ a b Anette Kruse, side 86
  12. ^ a b Anette Kruse, side 119
  13. ^ a b c Niels Peter Stilling, side 300
  14. ^ a b Anette Kruse, side 100-102
  15. ^ Johannes Evangelist i Roskilde Domkirke fra Altertavler.dk Registernr.: RO.01.03.04 under Roskilde Stift Arkivert 17. januar 2012 hos Wayback Machine.
  16. ^ Roskilde domkirkes orgel Arkivert 2011-11-23, hos Wayback Machine. fra Organindex
  17. ^ Orglets historie i Danmark
  18. ^ Roskilde Cathedral organ in Denmark 1555 Hermann Raphaëlis / 1654 Johan Lorentz
  19. ^ Anette Kruse, side 121
  20. ^ a b «Domsognets orgler». Arkivert fra originalen 8. august 2014. Besøkt 18. august 2012. 
  21. ^ Niels Peter Stilling, side 297
  22. ^ Niels Peter Stilling, side 298
  23. ^ a b Harald Blåtann og Svein Tjugeskjegg ble begravet i den tidligere Treenighedskirken som lå på samme sted som den nåværende Domkirken
  24. ^ a b Disse sarkofagene er tomme, både Christian III og Frederik II og deres ektefeller er begravet i lave krypter under gulvet; jfr Roskilde Domkirke - Historie Arkivert 27. september 2011 hos Wayback Machine.
  25. ^ a b c Anette Kruse, side 80
  26. ^ Junge i Weilbachs kunstnerleksikon
  27. ^ a b c d e Anette Kruse, side 82
  28. ^ Anette Kruse, side 81
  29. ^ Frederik Hertzog fra Weilbachs kunstnerleksikon
  30. ^ Sankt Andreas kapell Arkivert 2. februar 2012 hos Wayback Machine. fra Roskilde domkirke
  31. ^ Anette Kruse, side 145
  32. ^ Kalkmalerierne i Sankt Birgittes Kapel Arkivert 2. februar 2012 hos Wayback Machine. fra Roskilde domkirke
  33. ^ Bjørn Nørgaard laver Dronningens gravmæle[død lenke] fra Kristeligt Dagblad

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Stilling, Niels Peter (2000), Danmarks kirker, København: Politikens Forlag, ISBN 87-5676-059-0 
  • Anette Kruse: Roskilde domkirke, Roskilde Domkirkes Salgsfond, 2003, ISBN 87-90043-13-8

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Roskilde_domkirke&oldid=24649100»