Hopp til innhold

Schelde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Schelde/Escaut
LandFrankrikes flagg Frankrike
LandNederland
Lengde hovedløp350 km
Lengde totalt350 km
Middelvannføring120 /s
Start
  – Høyde97 moh.
Kart
Schelde
49°59′11″N 3°15′59″Ø

Scheldes løp
Satellittfoto av Schelde ved Antwerpen

Schelde (fransk: l'Escaut, engelsk: Scheldt) er en 350 km lang elv i vest-Europa, med et fall på 95 meter fra kilde til utløp, hoveddelen av dette er i Frankrike (75 meter). Elvens nedbørfelt er på 21 860 km² og per sekund renner det 120 kubikkmeter vann gjennom den. Den har sin kilde i Nord-Frankrike ved Gouy-Le-CateletSaint-Quentinplatået, hvorfra den strømmer gjennom Belgia og inn i Nederland like ved Antwerpen. Etter Antwerpen strømmer Schelde mot vest, gjennom deltaet der den passerer Terneuzen i Nederland, før den går over i Nordsjøen mellom Cadzand i Zeeuws-Vlaanderen og VlissingenWalcheren.

Den er hovedelven i de belgiske byene Gent og Antwerpen. Fra Gouy til Gent heter elven Bovenschelde, fra Gent til den nederlandske grensen kalles den Zeeschelde, mens den i Nederland heter Westerschelde.

Opprinnelig delte Schelde seg i to ved Antwerpen, i Oosterschelde og Westerschelde med Oosterschelde som den viktigste armen. Westerschelde ble også kalt Honte. Dette ble forandret da Walcheren og Zuid-Beveland fikk landforbindelse med det Brabantske fastlandet. Etter dette kunne Oosterschelde ikke lenger brukes som gjennomfartsåre av skipsfarten. Rotterdam kan nås via Schelde-Rijnkanalen.

Westerschelde utgjør sammen med Zeeschelde et tidevannsdelta, og via Westerschelde blir det meget forurensede vannet fra Schelde ført langs Terneuzen, Breskens og Vlissingen til Nordsjøen.

Sideelver

[rediger | rediger kilde]
Scheldes løp i Antwerpen (1888)

Tidligere var elven kalt Scaldis eller Scalda, på et engelsk kart fra 1797 kalles den Scheldt og mennesker fra Antwerpen kaller den 't Scheld.

Schelde er fra gammelt av en viktig elv, både med hensyn til handel og strategi. Allerede i Romerrikets tid var den en viktig handelsrute til Britannia. På Walcheren var det et tempel der sjøfolkene kunne ofre for å få hjelp og beskyttelse av gudinnen Nehalennia. Romerrikets grense lå cirka 100 km lengre nord ved Rhinen, og i begynnelsen var området i romernes hender.

Rundt år 260 begynte frankerne å true romernes herredømme på elven, og 30 år senere var de herrer over elven. Som pirater overfalt de stadig den romerske skipsfarten, hvorpå blant annet Konstantin den store og Julian den frafalne prøvde å løse problemet ved hjelp av krigsmakt. Da dette ikke lyktes, overdro de hele dagens (2005) Flandern og Nederland under elvene Rhinen og Maas til frankerne, mot at de inngikk en allianse med romerne. Senere kom frankerne til å erobre Gallia med dette området som base.

I løpet av det 9. århundre ble inndelingen av frankernes rike forandret flere ganger, og til slutt ble Schelde grensen mellom det vestlige og østlige riket. Disse fikk senere navnene Frankrike og Det hellige romerske rike av tysk nasjon.

Denne inndelingen forble, i det minste på papiret, frem til 1528. I denne tiden lå det et titalls øyer i deltaet, og dessuten en del viker. Boekhout, Sluis og Aardenburg var i denne tiden små havnebyer som falt under grevskapet Flandern. I mellomtiden var både Flandern på den venstre bredden, og Zeeland og Brabant på den høyre underlagt Habsburgernes del av De sytten nederlandske provinsene.

Antwerpen var da den viktigste havnen i Vest-Europa, men etter at Spania tok kontroll over den i 1585, inntok De forente Nederlandene Zeeuws-Vlaanderen (et stykke land av strategisk viktighet på den venstre elvebredden), og stengte Schelde for skipsfart. Dette gjorde at handelen ble flyttet til Amsterdam.

Under den franske revolusjonen ble elven gjenåpnet (1792), og etter at Belgia hadde erklært sin uavhengighet av Nederland i 1830, slo Scheldeavtalen av 1839 fast at elven skulle forbli tilgjengelig for skip som skulle til belgiske havner.

Den andre verdenskrig slo på nytt fast at elven og deltaet er strategisk viktig. Selv om Antwerpen var i allierte hender, okkuperte tyske tropper fremdeles forsterkede posisjoner i deltaet i september 1944. Dermed forhindret de at allierte skip kunne seile til Antwerpen. Under slaget ved Schelde, i Ardenneroffensiven, greide den kanadiske 1. armé å rense området for tyske tropper, slik at konvoier kunne nå Antwerpens havn i november 1944. Under denne offensiven fant heftige kamper sted, blant annet ble dikene bombardert av de allierte, slik at Walcheren ble oversvømmet.

Verd å vite?

[rediger | rediger kilde]

Scheldes elvebredd er scenen for Richard Wagners romantiske opera Lohengrin.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]