Slaget ved Tanga
Slaget ved Tanga | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Felttoget i Øst-Afrika | |||||||
Slaget ved Tanga november 1914 endte med tysk seier | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Det britiske imperiet | Det tyske keiserriket | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Arthur Aitken | Paul von Lettow-Vorbeck | ||||||
Styrker | |||||||
8 000 indiske soldater | 155 tysk befal 1 100 askari | ||||||
Tap | |||||||
360 drepte 487 skadet | 61 drepte 81 skadet |
Slaget ved Tanga også kalt bie-slaget, var i tiden 3. til 5. november 1914 og var det første slag under første verdenskrig mellom britiske og tyske styrker på det afrikanske kontinentet.
Slaget fant sted i det tidligere Tysk Øst-Afrika, i dag Tanzania, ved havnebyen Tanga.
De britiske styrker fra British Indian Army besto hovedsakelig av 8 000 dårlig trent indiske styrker, som fikk støtte fra krysseren HMS «Fox», mens den britiske øverstkommanderende, generalmajor Arthur Aiken, gjorde ikke bruk av den artilleristøtten han kunne ha fått fra HMS «Fox». De tyske styrkene besto av 155 tysk befal og 1 100 askari-soldater.
Slaget ble innledet ved at de britiske styrkene ble landsatt omkring 5 kilometer sør for Tanga. Da britene trodde havnen var minelagt, ønsket de ikke å angripe byen direkte. Dagen etter marsjerte de britiske styrkene mot byen, men unnlot å sende speidere i forveien, slik at de gikk inn i et tysk bakhold. Dette endte i mann-mot-mann kamp, noe de britiske styrkene ikke var trent til. Under kamphandlingene ble de britiske styrkene angrepet av en bisverm, som lot askariene være i fred. Man antar at dette skyldes forskjellig kroppslukt.
Den tyske øverstkommanderende, oberst Paul von Lettow-Vorbeck iverksatte da et motangrep som trengte britene tilbake til landingsstedet. Britene forsøkte dagen etter med en motoffensiv, men blir jaget tilbake i båtene og må evakuere området. Under evakuering etterlater britene en hel del materiell og ammunisjon.