Stephen Foster
| Stephen Foster | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Stephen Collins Foster 4. juli 1826[1][2][3][4]  Lawrenceville (Pennsylvania) | ||
| Død | 13. jan. 1864[1][2][3][4] (37 år) Manhattan (New York, USA) | ||
| Beskjeftigelse | Låtskriver, komponist, lyriker, sangtekstforfatter, chansonnier, sanger og låtskriver, skribent, musiker, sanger | ||
| Utdannet ved | Washington & Jefferson College | ||
| Ektefelle | Jane McDowell Foster Wiley | ||
| Far | William B. Foster | ||
| Mor | Eliza Clayland Tomlinson Foster | ||
| Søsken | Morrison Foster Anne Eliza Foster Buchanan | ||
| Barn | Marion Foster | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Allegheny Cemetery[5] | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Aktive år | 1844– | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Notable verk | |||
| Oh, Susannah, Old Folks at Home, Old Black Joe | |||
Stephen Collins Foster (født 4. juli 1826 i nåværende Pittsburgh, Pennsylvania, død 13. januar 1864)[6] var en USA-amerikansk komponist og tekstforfatter, ofte omtalt som «the father of American music»[7]. Mange av sangene hans blir fortsatt framført 150 år etter hans død. Blant de mest kjente er «Oh! Susanna», «Camptown Races», «My Old Kentucky Home», «Old Black Joe», «Beautiful Dreamer» og «Old Folks at Home» («Swanee River»).[6]
Bakgrunn og familie
[rediger | rediger kilde]Stephen Foster var sønn av William Barclay Foster (1779–1855) og Eliza Clayland Tomlinson (1788–1855). Faren var først forretningsmann, seinere offentlig tjenestemann og politiker (blant annet som medlem av delstatsforsamlinga i Pennsylvania). Ekteparet hadde ti barn, og Stephen var den nest yngste. William Foster hadde også en sønn fra før ekteskapet, William jr., som etter hvert blei en viktig del av familien. Familien var i utgangspunktet velstående, men kom i økonomiske vanskeligheter i 1826, omtrent da Stephen blei født. Etter dette måtte de flytte flere ganger, men de opprettholdt en viss livsstandard på grunn av støtte fra William jr., som arbeida med utbygging av jernbanenettet.[8]
Foster hadde ingen formell musikkutdannelse, men lærte seg å spille fløyte, klarinett, fiolin, piano og gitar. Som tenåring fikk han undervisning av musikkhandleren Henry Kleber (1816–1897), en tysk immigrant med klassisk skolering.[9]
I noen år hadde Foster arbeid med regnskapsoppgaver i firmaer som brødrene hadde tilknytning til, men han blei med åra mer og mer opptatt av musikken, og han fikk etter hvert dette som karriere.[8]
Han gifta seg i 1850 med Jane McDowell. De fikk ett barn, dattera Marion, året etter.[8]
Musikk-karriere
[rediger | rediger kilde]Foster-familien hadde i flere år svarte tjenere, og Stephens bror Morrison forteller i sine memoarer at Stephen tidvis var med en av tjenerne til hennes lokale kirke og der fikk kontakt med fikk kontakt med afrikansk-amerikansk sang. Andre kilder mener at denne kontakten mest sannsynlig skjedde gjennom hvite musikeres karikerte framføring av svart musikk. I 1835 skal noen av Foster-brødrene og venner ha danna ei sanggruppe som blant annet framførte det som den gang blei omtalt som «etiopiske sanger».[8]
På 1840-tallet fikk Stephen utgitt sine første sanger. Dette var i begynnelsen sentimentale ballader dedisert til kvinner han kurtiserte. Etter hvert lagde han også sanger i minstrel-tradisjonen, der hvite framstår som svarte («blackface»). I 1847 fikk han sin første slager, «Oh! Susanna», en sang som blei en slags nasjonalsang for gullrushet i California i 1848–1849.[8][9]
Foster kompenserte for manglende formell musikkutdanning med egne studier av ulike sangtradisjoner som møttes i Statene i første halvdel av 1800-tallet: minstrelsanger, tyske lieder, irske melodier, skotske og engelske ballader, italiensk opera og afro-amerikansk religiøs musikk. Han analyserte seg fram til fellestrekk, slik at han med sine sanger kunne nå et breiest mulig publikum gjennom noe som på samme tid virka både kjent og nytt (og dermed amerikansk).[10]
I 1849 inngikk Foster kontrakt med musikkforlaget Firth, Pond & Co i New York. Året etter inngikk han samarbeid med sanggruppa Christy Minstrels, og flere av de mest kjente sangene hans er skrevet for dem. Edwin Christy betalte blant annet for å få førsteoppføre sanger, og i noen tilfeller også for å bli oppgitt som komponist. Åra 1850–1855 regnes som Fosters mest lønnsomme.[6][8]
I 1855 døde begge foreldra. Samtidig trakk Christy seg tilbake. De kommende åra var lite produktive for Foster, og han måtte ta ut forskudd fra musikkforlaget for å få endene til å møtes. I 1860 dro han til New York i håp om å finne et bedre marked. Han komponerte nå på høygir, og prøvde seg også på nye sjangrer: søndagsskolesanger, vaudeville-nummer og sanger om ulike sider ved borgerkrigen.[8]
I januar 1864 blei Foster sjuk. Et fall i baderommet på hotellet han bodde på i New York gav han så store skader at han døde etter få dager.[8]
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]Broren, Morrison Foster, gjorde i ettertid et stort arbeid med å samle Stephens verker, og han skreiv også en biografi.[11] Ved Universitetet i Pittsburgh er det et Foster-museum, kombinert med Center for American Music.[12]
Foster blei innvalgt i Songwriters' Hall of Fame i 1970.[7] «Old Folks at Home» er fra 1935 den offisielle statssangen til Florida.[13] «My Old Kentucky Home» er fra 1928 det tilsvarende for Kentucky.[14]
Atten av sangene hans blei i 2004 utgitt på plata Beautiful Dreamer: The Songs of Stephen Foster. Albumet fikk Grammy-prisen for Best Traditional Folk Album.[15] Blant artistene er John Prine, Alison Krauss, Yo-Yo Ma, Roger McGuinn, Mavis Staples og Suzy Bogguss.[16]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Stephen-Foster, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Stephen Collins Foster, Proleksis enciklopedija-ID 21889[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 18. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Artikkel om Foster av Adam Augustyn i Britannica; besøkt 30. juni 2024.
- ^ a b Om Foster på nettstedet til Songwriters Hall of Fame; besøkt 30. juni 2024.
- ^ a b c d e f g h Christopher Lynch: «The Life and Music of Stephen Collins Foster», på nettstedet til Stephen Foster Memorial Museum; besøkt 7. juli 2024.
- ^ a b Biografisk oversikt på «Guide to the Foster Hall Collection, 1800–1952 (CAM.FHC.2011.01), på nettstedet til University of Pittsburgh; besøkt 7. juli 2024.
- ^ Steven Saunders og Deane Root: The Music of Stephen C. Foster: A Critical Edition, Smithsonian Institution Press, Washington 1990; referert i Lynch: «The Life and Music of Stephen Collins Foster».
- ^ Morrison Foster: My brother Stephen, utgitt 1896, gjenutgitt av Foster Hall Library 1932, digitalisert på Internet Archive.
- ^ Christopher Lynch: «The Life and Music of Stephen Collins Foster», på nettstedet til Universitetet i Pittsburgh; besøkt 30. juni 2024.
- ^ «State Song» på staten Floridas nettsted; besøkt 30. juni 2024.
- ^ Alex Lubet og Steven Lubet: «The Complicated Legacy of ‘My Old Kentucky Home’», Smithsonian Magazine 3. september 2020; besøkt 30. juni 2024.
- ^ Liste over Grammy-vinnere i 2005 på CBS News; besøkt 30. juni 2024.
- ^ Sporliste på Allmusic.com; besøkt 30. juni 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Stephen Foster – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Stephen Foster på Internet Movie Database
- (en) Stephen Foster hos The Movie Database
- (en) Stephen Foster hos Internet Broadway Database
- (en) Stephen Foster på Discogs
- (en) Stephen Foster på MusicBrainz
- (en) Stephen Foster på Songkick
- (en) Stephen Foster på AllMusic
- Stephen Foster på Myspace
- Notesamling ved Johns Hopkins-universitetet Foster-sanger finnes i boks 67-70
- Faksimile av boka The Melodies of Stephen C. Foster fra 1908 med noter og tekst til mer enn 150 sanger
- Kronologisk oversikt over sangene, med lydfiler
- Stephen Foster Memorial
- Anbefalt litteratur
- Stephen Foster, The Musical
- Opptak av «Old Folks at Home» fra Florida Folk Festival i 1955